Norske kommuner investerer i sykkelskap som kan åpnes med en app

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Simen1 skrev (11 timer siden):

Internasjonale shipping-containere stammer tilbake til 1933 og på grunn av standardisering holdt seg til samme materialvalg, dimmensjonering og størrelse i 87 år..........

........................Selvkjørende containere ser jeg ikke for meg.

Kortet litt ned (tar meg friheter),...... einig i at skips-conteinere er fantastisk.

Som Du skriv, mesteparten må åpnes og fordeles (distrubueres), likeledes skriv Du at mykje av det vil (kan) bli automatisert.

 

Kor mykje av et lastebillass kjøper vi i året pr person, neppe mer en 2 000 kg kolonial og enda mindre med duppeditter. Under 1/5 dels lass med lastebil om vi seier det er en Tesla semi (ca 20 tonn lasteevne).

Kan man si:  1 000 kilometer med lastebil fordelt på 5 personer, ikke mye.

Den delen av tungtransporten betyr / er vel intet i forhold til vegbygging og betong kjøring, inklusive dei tunge bitene til enebolig (masseflytting og betongsåle) og industribygg. Men grus, sement og asfalt kan tas med båt om avstandene er lange.

 

Er det ikke slik at en høgre automatiseringsgrad på jernbane både hva angår av og pålessing fra lastebil til bane, og enda mer automatisert «distrubuering» fra conteiner til autonome kjøretøy for sluttlevering muligens er det eineste man kan klare å hente miljø gevinster på ?

Men sikkert vanskelig å få til i praksis. Dog er fundament utbedringer på jernbane vesentlig billigere enn veg vil eg tro. Og forstørrer frakt minimalt ved to spors. Tror det kunne lønne seg å gjøre vertfall de 3 distanser vi har mellom småbyene våre gratis for gods.

https://www.youtube.com/watch?v=tMXfU8blPMM

Dog forstår eg Deg Siemen 1 dit hen at Du også tror autonome kjøretøy / mindre flåtebiler (3 - 5 tonn) vil bringe (tvinge frem) en forskjell. At det blir en forskjelsbringende faktor (disruptiv).

 

Når eg bestiller varer (duppeditter) så er det slik at det er mange forskjellige firma der kjører det ut => hvor mykje unødvendig (som følge av konkuranse ulemper) tomkjøring er det.

 

Conteiner 87 år gammel, Citroën DS 65 år gammel, PC og mobiltelefon Ca 40 år gammelt. 

Endret 18. august 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[oophus]

sverreb skrev (20 minutter siden):

Autonome (-ish, de blir overvåket) tog har eksistert lenge. Noen undergrunnsbaner og flyplassbaner bruker automatiske tog. Se f.eks DLR i london. De har operert automatiserte tog helt siden oppstarten tror jeg. Det er imidlertid heller ikke først. London Post Office Railway var automatisk alt i 1927.

Forskjellen ville vært en platform som bruker dekk, og ikke en jernbane. På den måten kunne man kjørt dem innunder krana direkte der de legger dem ned, før dagens gaffeltrucker stacker dem. Man ville spart en haug av timer i transit bare ved å hoppe over dette steget. 

Idag:

1. Kran henter container og plasserer den på bakken. 

2. Gaffeltrucker henter og stacker dem, og tiden for stacking er begrenset siden flyt fra skipet må gå kjappest mulig for å få inn neste båt. 

3. Etter arbeidet er ferdig med lossing så starter man å fikse stacken for videre frakt. 

Autonomi:

Container-platform stiller seg direkte på tarmac og tar imot containeren fra krana. Den kjører så direkte til drstribusjonsenter eller lageret der innholdet distrubuteres eller lagres. 

 

[bojangles]

On 8/17/2020 at 4:59 PM, oophus3do said:

Nei. En elektrisk platform som kan kjøres autonomt innunder byene i tunneler og ut til distribusjon av seg selv. Altså et system som ikke er for persontransport, eller sjåfører. Men et ledd i å automatisere og gjøre ting mer effektivt inn og ut av byene. Et stort problem for de større byene er distribusjon fra havnene og inn til byene. Et slikt nettverk kunne blitt brukt til alt mulig rart. 

Boring Company tok jeg opp bare som et eksempel. Dog mindre tunneler kunne fungert om man droppet sikkerhetskravene for mennesker der nede. 

I de største metropolene så er det kanskje noe som vil svare seg, for oss så vel - vi klarer jo ikke engang vedlikeholde de veiene vi alt har og samferdsel er vel ikke det området der ting skjer fort eller hvor det blir prioritert til fordel for, det er vel heller slik at de forsøker å kutte i samferdsel. 

[Simen1]

De siste 50 er det en hel del avsidesliggende bygder som har fått fast veiforbindelse. Men den tida er vel i ferd med å ta slutt. Dvs. det blir neppe så mange flere bygder som ikke allerede har det, som vil få det. Sånne bygder er jo omtrent utryddet allerede og dermed ikke kostnadssvarende å bygge vei til de siste 2-3 pensjonistene som bor der fortsatt. Det er også en del bygder som har fått fast veiforbindelse som er i ferd med å dø ut av ulike grunner. Hittil har det vært ganske tabu å ta opp spørsmålet om nedleggelse av eksisterende veier til slike bygder. Selv om det har vært behov for mange millioner i rassikring og vedlikehold. Det har resultert i at vi har en del veier som absolutt ikke lever opp til de standardene vi skulle ønske å ha veiene i. Det har også vært tabu å ta opp ekspropriering av eiendommene til de få gjenboende på slike steder, eller rettere sagt, erstatning og startkapital til de sånn at de flytter frivillig og det offentlige kan legge ned veien og flytte veimidlene til andre bygder der det ikke er et alternativ å legge ned veien. F.eks steder med >10 innbyggere og kanskje en bedrift eller to. Å betale de siste gjenboende 2-3 pensjonistene for å flytte fra bygda er dessverre tabu selv om det kan sikre de mye bedre tilgang på nødetater og andre offentlige tilbud som hjemmehjelp etc.

Vi burde ha en større debatt rundt slike veldig små bygder uten barn, barnefamilier, bedrifter og med kostbar veiforbindelse.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Simen1 skrev (14 timer siden):

Vi burde ha en større debatt rundt slike veldig små bygder uten barn, barnefamilier, bedrifter og med kostbar veiforbindelse.

Obs ! Nedkortet ref.

 

Her eg bor var en kløft i fjellet med 3 husstander og noen sauer. Bølgene fra Hornindalsvatnet øydela vegforbindelsen så den måtte «plastres» for en 7 millioner pr husstand, og ja steinsprang er der nok av.

 

Slik eg forstod det fikk dei tilbud om penger for å avstå fra vegforbindelsen, da kunne dei hatt det som hytter med båttilgang og 7 mill til å kjøpe seg noe helt greit nytt på en 250 m^2 i «sentrum».

Vansklig å få jordeigere til å snu, er ikke som ved vanlige leigetakere eller samfunsnyttig ekspropriasjon.

Endret 19. august 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Simen1]

Halvor Sølvberg- the MOV skrev (7 timer siden):

Vansklig å få jordeigere til å snu

Ja, det har jeg skjønt. Selv penger og rasjonelle argumenter om sikkerhet, nærmere nødetater etc så er det vanskelig pga følelsesmessig tilknytning, generasjons"ansvar" og "plikt" til å drive jorda videre. Det er derfor jeg mener det bør bli en større debatt om det. Altså legge opp til at folk som bor sånn får bearbeidet følelsene rundt flytting. Hvem skal ta over gården etter dem? Vil man egentlig utsette noen man er glad i for livsøkonomien som sauehold innebærer? Vil man utsette barnefamilier for rasfaren det innebærer å bo der etc. Eller fra et annet økonomisk perspektiv: Hva koster det f.eks hjørnesteinsbedriften i Hornhindal i skatter og avgifter for å subsidiere sauehold og veianlegg for disse tre husstandene? (ikke at skatten øremerkes, men det går an å sette ting på spissen) Klart, mater man sauene og sitter i kjøkkenvinduet dagen lang og venter på at livet skal seile forbi så tenker man kanskje ikke så analytisk rundt det, men starter det en debatt om det så vil de sikkert bli engasjerte og bearbeide tankene rundt fraflytting, overtakelse osv. Vi skal ikke se bort i fra et og annet lørdagsintervju i lokalavisene rundt i landet der noen forteller at de valgte å flytte av hensyn til samfunnskostnader, for å unngå at noen tar over etter de, bedre tilgang på helsetjenester i siste fase av livet og lettere kontakt med yngre i familien.

[Snowleopard]

Er overrasket over hvordan det er mulig å spore av debatten så fullstendig som det er mulig å komme. Fantastisk!

Her er årsak til problemet forflytning av mennesker, fordi vi skal bo ett sted og jobbe ett annet, og foretrukket transportmetode for svært mange er en sykkel, uavhengig om den er elektrisk eller manuelt drevet. Dette fordrer at man kan trygt oppbevare sykkelen når man ikke er på vei til og fra jobb, og gjerne slik at det ikke spiser opp unødvendig mye areal.

Likevel havner diskusjonen inn i et spor om frakt av gods, fra havn og til sluttbruker, via en form for distribusjonspunkter som en butikk er. Det er jo ikke dette artikkelen handler om, så dere skal tydeligvis løse et helt annet problem. Det løser IKKE problemet som artikkelen handler om i det hele tatt.

Men det er vel greit når dere får dratt inn for eller mot Tesla og Elon Musk en gang til?