Angst?

[Gjest 4efee...d7a]

Hei! 

Er en ung jente som er ganske sliten nå. Dagene blir mer begrenset og jeg gjør stadig mindre av ting jeg liker. Det startet opp for rundt ett år siden. Følte ofte at jeg ikke fikk puste, da jeg ble observant på dette fikk jeg panikk og var sikker på at noe var galt med meg. Kontaktet lege og dro dit for at dem skulle sjekke meg. Har fulgt nøye med på pulsen også i løpet av året som har vært. Det forverres dersom jeg er sliten, da kan jeg lett føle at jeg ikke får puste og er dårlig så det ender med at jeg ringer legen for jeg tror jeg får ett hjerteinfarkt. Ringt ambulanse sikkert 3 ganger, de har kommet til meg og sagt at det bare er panikk. Hver gang det skjer på nytt tenker jeg at "nå skjer det faktisk" så jeg nøler ikke. Det roer meg ned at dem sier til meg at alt er fint. Det er en så intens frykt som kommer. Alt knytes inni meg, mister følelse i kroppen, svimmel, får en gelefølelse i kroppen, klump i halsen, luft i halsen og det gjør vondt i venstre side av bryst. 

Det har dessverre utviklet seg at jeg får smerter i bryst når jeg trener. Det gjør at jeg blir redd siden den går vekk når jeg roer ned tempoet. Har sluttet å trene som jeg liker. Har også fått en sterk hodepine de siste ukene som har forverret seg under trening. Når disse anfallene kommer så må jeg legge meg ned å oppholde meg selv med noe. Kan ikke drikke noe alkohol, kaffe eller energidrikk da alt blir verre og får ikke søvn da jeg går rundt med frykt. Kan heller ikke sove på ett rom hvor det ikke er godt nok luft, kan ikke være alene hjemme da jeg blir redd, kan ikke være blant store folkemengder og er jeg litt sliten å gjør noe tror jeg bare at det er min siste time som foregår. Det er tungt være med vennene mine også, for jeg er redd for at om jeg får ett slikt anfall skal jeg skremme dem. Det har skjedd tidligere, de var veldig bekymret for meg. Er en så stor belastning dette og begrenser meg så mye. Tørr egentlig bare sitte hjemme. Ta buss, fly og dra på kjøpesenter er blitt en stor frykt. Alt som får pulsen opp vet jeg trigger at jeg kan få panikk. Familien min er nok også lei av at jeg skal stoppe oss fra å gjøre hyggelige ting ilag, for jeg blir så stressa og tror noe er galt med meg. Heldigvis er dem flink å roe meg og er forståelsesfull.

Er så sliten og lei meg av dette, blir ikke bedre. Har prøvd over lengre perioder trent ved å gå turer, meditere, lese bøker, spise sunt og være med dyr(som er noe av det beste jeg vet, men er dessverre blitt bare mer og mer allergisk..) Så etter at jeg har prøvd alt dette blir det ikke bedre. Det er ett tankekaos i hodet mitt. Er så nervøs hver en dag som går og er redd for at jeg skal få ett anfall eller at jeg skal bli syk. Jeg er en sykt sosial jente som elsker være med venner og familie, men dette stopper så mye for meg. 

 

Jeg håper noen der ute har noen gode råd til meg.. 

 

Hilsen en syykt slitsom jente

 

Anonymous poster hash: 4efee...d7a

[Gloria]

Det er sikkert ikke noe farlig, men vil anbefale deg å forklare til lege hvor mye dette plager deg og be om grundigere utredelser (hos spesialist, hvis mulig). Det vil gi deg ro til sinns samt klargjøring dersom det eventuelt skulle være noe.

Når du har tatt det valget er det bare ta det med ro, for hva mer kan man gjøre?

[Gjest Slettet+9817234]

Klassisk angst. 

Finn en god psykolog. Husk du må selv velge å gi slipp på det som gir deg angst. Ofte er dette skole, jobb, venner, fritidsaktiviteter som er kilden. Ut over det har en fysisk og psykisk misbruk. Dett sier jeg basert på å ha kjent mang som har gått på solide smeller opp gjennom lite. Ergo, jeg r ingn fagperson, derfor må du finne en fagperson som hjelper de videre. Om du ikke får kjemi med første psykologen så bytt til ny. Du skal tørre å være deg selv og kunne være sårbar samtidig som du føler de trygg.

[Gjest 4efee...d7a]

28 minutes ago, Relio said:

Det er sikkert ikke noe farlig, men vil anbefale deg å forklare til lege hvor mye dette plager deg og be om grundigere utredelser (hos spesialist, hvis mulig). Det vil gi deg ro til sinns samt klargjøring dersom det eventuelt skulle være noe.

Når du har tatt det valget er det bare ta det med ro, for hva mer kan man gjøre?

Ja har nok en aning om at dette er farlig, men uansett for mye jeg har sjekket så kommer det tilbake. Det som er problemet. Har tatt noen tester før, men finner "nye" problemer og tenker bare etter det har gått en stund at "nå skjer det virkelig".. 

Anonymous poster hash: 4efee...d7a

[Gjest Slettet+9817234]

Gjest 4efee...d7a skrev (8 minutter siden):

Ja har nok en aning om at dette er farlig, men uansett for mye jeg har sjekket så kommer det tilbake. Det som er problemet. Har tatt noen tester før, men finner "nye" problemer og tenker bare etter det har gått en stund at "nå skjer det virkelig".. 

Anonymous poster hash: 4efee...d7a

Begynn så smått her 

 

 

[Gloria]

3 hours ago, Guest 4efee...d7a said:

Ja har nok en aning om at dette er farlig, men uansett for mye jeg har sjekket så kommer det tilbake. Det som er problemet. Har tatt noen tester før, men finner "nye" problemer og tenker bare etter det har gått en stund at "nå skjer det virkelig".. 

Anonymous poster hash: 4efee...d7a

Hadde det vært noe alvorlig så hadde nok dette blitt oppdaget på legeundersøkelsene. Jeg foreslår at du går over til å adressere problemet på et emosjonelt plan, og drar til legen dersom det skulle virke fornuftig. Å besøke en god kinesiolog eller akupunktør kan nok også være en ide.

En måte å håndtere frykten på kan rett og slett være å snakke til den på medfølende vis slik man ville snakket til et lite barn. "Du er helt trygg. Jeg er glad i deg og tar vare på deg" etc. Det virker kanskje rart, men prøv å gjør det i ett minutt og se hvordan du føler deg. Frykten er egentlig som et lite barn og det skal som regel ikke så mye til for å roe den ned.

Det kan også være en ide å bare la frykten "løpe ut". Jeg hadde nylig en opplevelse der jeg stod på kjøkkenet og plutselig følte meg grepet av frykt. I stedet for å gjøre motstand mot den slik jeg vanligvis ville gjort så besluttet jeg å overgi meg til den 100%, noe som føltes helt forferdelig i ca ett minutt helt til den bare falt bort av seg selv. Dette var en redsel jeg hadde båret på i ukesvis, og som jeg ikke har hatt siden. Mye av det å håndtere frykt handler egentlig om det å bli komfortabel med frykt, og skjønne at det er en forbigående opplevelse som ikke utgjør noen trussel.

Skal forøvrig sies at jeg har hatt lignende opplevelser de siste månedene med ubehag i brystet, en følelse av at luften går ut av kroppen samt frykt for å dø, som regel på kvelden mens jeg ligger i senga. Mistenker at det stammer fra håpløshet og manglende livsgnist (som gjerne ikke er så uforståelig i disse tider). Setningen "rage, rage against the dying of the light" fra diktet til Dylan Thomas har ofte dukket opp i hodet mitt. Frykt kan man gjerne overgi seg til og la energien "løpe ut", men det funker ikke så bra på følelser som apati, manglende livsgnist osv. I slike tilfeller kan det nok være lurt å be om hjelp fra en høyere makt (hva enn det måtte bety for deg).

Endret 11. august 2020 av Relio

[Taurean]

Leit å lese at du har det sånn. Jeg tror jeg vet hva som er årsaken. Har hatt det litt sånn selv tidligere i livet, selv om jeg tror grunnene til at du og jeg fikk det er forskjellige.

Grunnen til at jeg fikk det var ekstrem psykologisk stress. Jeg hadde én forelder som bare prata om egne problemer med meg hele tiden, og en annen som bare angrep og stressa meg når det gjaldt jobb. Aldri noe positivt, overhodet, bortsett fra i svært små doser og veldig kortvarig. 2-3 år ut i yrkeslivet begynte jeg å få skikkelige stikk i venstre bryst, og kunne ikke puste inn mer enn 10-30% av dét som er vanlig. Så måtte jeg bare stå og puste forsiktig i 1-3 minutter før jeg kunne fortsette. Gjorde vondt i 5-10 minutter etterpå. Graden kunne variere,  på det verste var det som beskrevet der. Dette fortsatte fra 20-årene til slutten av 20-årene, igjen i større eller mindre grad. Fastlegen tok det ikke seriøst, nevnte det 2-3 ganger. Dette plager meg også den dag i dag. Kanskje fordi de vet at det er psykologisk, og at de vet at staten ikke gidder å bruke penger på sånt.

Jeg mener bestemt i de aller fleste tilfeller dette er psykologisk stress av ett eller annet slag. Og som andre nevner her, i de tidene vi lever i nå, så er det mer gjeldende. På grunn av mediene, som alltid overdramatiserer og skal skape griller i hodet på folk. For det er lettere å selge til folk som lever i frykt. Derfor er det ekstremt viktig å bygge opp noen mentale skjold når man leser medier og ser på nyheter. Det er bare negativt hele tiden, og svært næringsfattig informasjon man får. Veldig vagt og stigmatiserende, ofte. Det er viktig å finne noe å se på som gir en noe, som en kan lære noe av, som kan gi en litt retning i livet. Det finnes mye nyttig og interessant å utforske på youtube når det kommer til utvikling av hobbyer.

Jeg lurer på om det for deg gjelder å finne noe du kan mestre, som du kan -stole- på at du kan gjøre fra dag til dag. Har du en jobb? Har du fremtidsplaner? Hvordan ser livet ditt ut, er du fornøyd? Hvis jeg ga deg 100 millioner kroner i dag, hva ville du gjort i morgen, om 1 år og om 10 år?

Å begynne å skrive ned tanker, å holde en retning på dét området, er heller ikke dumt. Å bli sin egen psykolog. Men det er viktig med balanse der også. Likevel, det er bedre å få tankene ned på papir eller notisblokk på pc, enn å ikke gjøre det, mener jeg. For da finner man ut hva som bor i en selv. Man kan bli positivt overraska over at en faktisk har innsikt, mål, drømmer og talenter, som man aldri har fått ned i ord.

[C_Buk]

Kontakt fastlegen din og kom i kontakt med en psykolog. Finn en psykolog som du har en god tone med, så er i hvert fall min erfaring fra venner med angst og angstanfall at dette er til god hjelp. I tillegg så hjelper det veldig på å ha gode venner eller kjæreste som kan støtte når det er som verst. Her er det viktig å være obs på at dette er mye å kreve av en venn da det er fryktelig krevende å være der for noen som sliter med angst og som trenger støtte under angstanfall. 

Det kan høres ut som du har angst, men for å være sikker er det bedre å få snakket ut om dette med lege/psykolog. Føler du at legen/psykologen ikke forstår deg eller ser deg, så bytt til en annen. 

[Gjest 4efee...d7a]

Setter pris på rådene dere har kommet med. Har ganske bra mennesker rundt meg heldigvis og sliter ikke med noe spesielt. Bruker ikke prate om det som plager meg som oftest og er alltid den som lytter. Kanskje ligger det noe her? Tar til rådet dere kommer med å skal prate med lege. 

Anonymous poster hash: 4efee...d7a

[Kazuo]

Gjest 4efee...d7a skrev (21 timer siden):

 

 

Jeg håper noen der ute har noen gode råd til meg.. 

 

Hilsen en syykt slitsom jente

 

Anonymous poster hash: 4efee...d7a

Virker som du har helseangst med generel angst.

Les boken Dare av Barry Mcdonald.

 

https://www.amazon.com/Dare-Anxiety-Stop-Panic-Attacks/dp/0956596258

[Shifu77]

Hmm, som med så mange andre så det du sier er jo i seg selv rimelig enkelt, dette er tegnet på sykdom, alle sykdommer...

Dette oppleves av de som har allergier, de som er skadet, de som har kreft, de som har fått alkoholforgiftning eller annen forgiftning osv osv.

Men å finne ut av hva som er problemet kan være litt mere kinkig, som sagt siden det kan tyde på hva som helst.

Men først og fremst, hvor er smertene??

Vet det også kan være litt forvirrende, da man også kan ha det slik at smertene starter andre plasser enn der problemet er, men i det minste, greit å vite hvor i kroppen problemet i hovedsak oppleves. Også må man bare ta det der ifra.

Ofte hvis det er konkrete smerter på konkrete plasser i kroppen så er det nok snakk om en konkret muskelskade og da er det stort sett en ting som gjelder, å trene riktig og ofte nok, hovedvekt på å tøye men også styrketrening.

Men det kan være andre ting - som allergier, forgiftninger av diverse osv osv, så må først finne den fysiske årsaken også ta det derifra.