Hvor vanlig er det at partneres familie har relasjon til hverandre?

[djgudleif]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 2-3 år, og hatt dårlig samvittighet for at jeg ikke har "spleisa" familiene våre så de får møttes skikkelig. F.eks middag eller noe selskapeligheter. Men når jeg tenker meg er jo dette høyst uvanlig. Det kanskje føles naturlig siden vi begge har sterke familiebånd.

Hva er deres erfaring? Omgås familien til partneren din med din familie? Skal man være proaktiv eller skal det skje av seg selv?

[plankeby]

Så lenge begge begge i et forhold har grei relasjon til sin familie, er det naturlig at dere spleiser hver deres familie noe. 

Det vil si inviterer til felles middag eller lignende noen ganger i året. 

At hver sin familie møter hverandre og er sosiale med hverandre uten dere er tilstede, det er nok ikke så vanlig. 

Kort sagt er det naturlig at dere er litt proaktive på at begge familier får møtt hverandre noen ganger. Slik at dem på eget grunnlag kan bli kjent og deretter velge selv kontakt med hverandre. 

Endret 7. august 2020 av plankeby

[Skandinav]

djgudleif skrev (3 timer siden):

Skal man være proaktiv eller skal det skje av seg selv?

Det skal skje av seg selv.

[Taurean]

Etter min erfaring så må man se an familienes natur, om det er nok naturlig samspill til at det lar seg gjøre. At det ikke er for mange kranglefanter som bare skal lage bråk, ha sterke meninger om alle andre, ikke klarer å ha nøytrale samtaler, være overbærende, og så videre. Dette er jo svært individuelt.

Men har man et samspill der det viser seg å være mulig, så er det aldri galt. Bra for barna å ha en familie og større slekt som klarer å kommunisere og fungere på et bredere nivå.

[Sharpings]

Min bror er gift med ei dame som har en gigantisk og veldig sammensveiset familie. De er omtrent festet til hverandre via navlestreng. De gjør alt sammen og det gjelder bestemødre, onkler og tanter og ellers alle i slekta. Vår familie er ikke så sammensveiset, og de få gangene vi har kommet på typiske sammenkomster som bryllup, bursdager og lignende, så blir vi sittende helt for oss selv borti et hjørne, for den andre familien har såååå mye å snakke med hverandre om. Alle våre forsøk på å komme litt «med i gjengen» er blitt ignorert i mer eller mindre grad. Så vi har bare droppet hele grei etter hvert. For oss funker det best.

Endret 7. august 2020 av Sharpings

[Gjest afb21...f93]

Broren til pappa giftet seg med søsteren til mamma, så vår familie var veldig sammensveiset i mange år. Så ved min eller fettere sine bursdager, så var alltid begge sider av familie til stede med alt av onkler, tanter, besteforeldre, fettere og kusiner.

Anonymous poster hash: afb21...f93

[Corp Por]

Et forhold på 2-3 år uten at familiene har møttes over middag eller kaffe høres veldig uvanlig ut i mine ører.

Det vanlige er vel å invitere alle på en middag, kaffe eller reker på sommerstid. I det minste la dem møtes i en av deres fødselsdagsfeiring eller noe slikt passende.