Urolig for voksent barn

[Gjest 70ee9...e7e]

Min sønn på snart 21 er svært usosial og vil helst bare sitte hjemme og game. Han bor sammen med ei dame som jobber og står på, mens han bidrar lite. Han har tatt et fagbrev, men etter det har han gjort lite. Litt studering hjemmenifra. Har prøvd å snakke med ham om at han bør ta grep og enten få seg en jobb eller begynne å studere seriøst. Dette blir lite godt mottatt og han er veldig følsom og blir veldig lei seg. Hva kan jeg gjøre?

Anonymous poster hash: 70ee9...e7e

[Pallehysa]

Gjest 70ee9...e7e skrev (19 minutter siden):

Min sønn på snart 21 er svært usosial og vil helst bare sitte hjemme og game. Han bor sammen med ei dame som jobber og står på, mens han bidrar lite. Han har tatt et fagbrev, men etter det har han gjort lite. Litt studering hjemmenifra. Har prøvd å snakke med ham om at han bør ta grep og enten få seg en jobb eller begynne å studere seriøst. Dette blir lite godt mottatt og han er veldig følsom og blir veldig lei seg. Hva kan jeg gjøre?

Anonymous poster hash: 70ee9...e7e

"Du må/bør gjere x og y", fungerer normalt ikkje som eit godt argument. Om du har gode argument for kvifor han burde gjere x og y, fungerer ofte det mykje bedre.

Endret 2. august 2020 av Pallehysa

[Skandinav]

Det beste du kan gjøre, er å gi hjelp til selvhjelp gjennom å få ham å tenke selv. Gi gode velmenende råd og veiledning, gjerne med objektiv konsekvensanalyse, ikke formaninger eller kjefting.

Det er ikke usannsynlig at han må miste kjæresten og nå bunnen før han blir voksen..

[NoBo]

Har du spurt ham direkte om hva det er som gjør at han (tydeligvis) er ‘stuck’ og om han har noen forklaring på hvorfor ting er som de er? Spurt om det er noen måte du kan hjelpe ham (ikke økonomisk) til å komme seg (‘over kneika’ og) videre? Hva sier samboeren, har du snakket med henne og hørt hva hun tenker og tror?

Det kan være at han egentlig innser det selv men ikke vet hvordan han skal få til endringene som må til for å komme seg videre. Hvis det er tilfelle, vil nok det å bli fortalt (opplevd som ovenfra-og-ned) hva han burde gjøre noe som gjør at han lukker seg inne. Om han opplever å bli sett og akseptert for at han er der han er så kan det være enklere å ta imot råd og hjelp.

[Theo343]

Det som alltid fungerer er å måtte klare seg på egenhånd og ikke få puter sydd under armene av hverken foreldre eller samboere.

[Gouldfan]

Høres ut som en fase, mennesker forandrer seg. Arbeidsmarkedet er vel dødfødt nåpga Corona, så er værre ting enn tv spill man kan sløse tid på.

[Theo343]

Ellers kan man si at man er ikke voksen før man er i stand til å forsørge og klare seg selv. Er man avhengig av andre (med unntak av enkelte syke og skadde) så har man ikke blitt voksen ennå.

Voksne klarer å ta vare på seg selv og godt fungerende voksne tar også vare på andre (barn eller syke og gamle foreldre). Det er skremmende hvor mange som fortsatt lever på mamma og pappa i mange år etter at de har flyttet hjemmefra.

Endret 2. august 2020 av Theo343

[Gouldfan]

Theo343 skrev (49 minutter siden):

Ellers kan man si at man er ikke voksen før man er i stand til å forsørge og klare seg selv. Er man avhengig av andre (med unntak av enkelte syke og skadde) så har man ikke blitt voksen ennå.

Voksne klarer å ta vare på seg selv og godt fungerende voksne tar også vare på andre (barn eller syke og gamle foreldre). Det er skremmende hvor mange som fortsatt lever på mamma og pappa i mange år etter at de har flyttet hjemmefra.

Jeg ser ikke hvor det står han lever av mor? Kona jobber han er uten jobb, det er dødtid nå pga Corona?? Søke jobb nå liksom?

Er det normalt at voksne folk får penger av foreldrene?? Utenom bursdag og bryllup??

Jeg har fått lånt av foreldrene mine til husleie depositum som voksen.

[nonlocality]

Jeg var ca sånn da jeg var 21 år, satt mye inne på rommet, spilte dataspill heledagen og natten. Sov til kl 1900 oppe til 10-11 på morgenen, dag ut, dag inn. Dette var fordi jeg hadde ingen konkrete mål i livet, var ikke interessert i å finne jobb, bli rik, kjøpe hus, osv. Når jeg fikk min første ordentlig jobb par år senere og setter planer for min framtid, jobbet, sparte penger, kjøpe hus osv så ble ting annerledes. Jeg tror du må hjelpe din sønn med å sette konkrete planer for framtiden hans, hvis ikke vil han sløse bort tid på slik som du beskriver. Ikke mas, kjeft eller noe sånt, bare snak vanlig og vis at du er der for å støtte han så vil det nok gå bra.

[Taurean]

Mange som gjør verre ting.

Vær positiv og genuin. Ha ubegrenset tillit. Ikke bland deg borti livet hans. Han er voksen nå og må finne sin vei i livet. Og du må ha tillit til at han klarer det. Tillit til indre trygghet. Mas og kjas gir indre usikkerhet.

Hvordan har hjemme/familielivet vært i oppveksten? Har du/dere prøvd å gi han muligheter til å jobbe for penger, for å øke selvtilliten? Eller har dagene bare tikki og gått forbi uten så mye aktiv samhandling? Hvis dét er tilfelle, så er det urettferdig å plutselig begynne å kreve noe han ikke har forutsetning for å innfri sånn rett over natten.

Det hørtes kanskje litt hardt ut, men det er ment i beste mening. Har personlig sett forhold med barn gå dukken fordi svigerforeldre er ekstremt kritiske og uvennlige mot svigersønn. Hvorfor drepe folk innvendig når du har makten til å gjøre det motsatte?

[TheDarkSycamore - SCM]

Nå vet jeg ingen ting om livet hans. Så, jeg tar bare en vill hypotese, nå. Kanskje han sliter med noe han har opplevd i yngere alder? Hvis jeg har rett, så vet jeg hvordan han har det.

Egen liten biografi: Jeg selv har hatt tøff liv selv i min yngre alder. Bodde alene gjorde jeg også. Mye kjefting og krangling hele mitt liv. Jeg har hatt jobb, ble bare verre og verre de jobb årene, jeg personlig så ingen utvei med å si opp jobben min. Jeg følte meg oversett og kasteball. Og i dag bor jeg igjen alene. Har verken ikke jobb eller skole nå. Og sliter fremdeles ny og ned med fortiden min.

Endret 3. august 2020 av TheDarkSapling - SCM

[nonlocality]

Jeg tror det er helt vanlig fase de fleste 20 åringene går gjennom i livet. Noen ender opp greit mens andre ikke, Hva foreldrene velger å gjøre spiller også en rolle. Masing, kjefting, skriking osv gjør situasjonen bare verre;

 

Endret 3. august 2020 av nonlocality

[Theo343]

Blir det masing, kjefting og skriking så håper jeg 20-åringen har vett på å tenke at dette ikke er verdt det og på den måten setter riktig retning fremfor å bli på et sted hvor det foregår.

[Theo343]

On 8/3/2020 at 12:57 AM, Gouldfan said:

Jeg ser ikke hvor det står han lever av mor? Kona jobber han er uten jobb, det er dødtid nå pga Corona?? Søke jobb nå liksom?

Er det normalt at voksne folk får penger av foreldrene?? Utenom bursdag og bryllup??

Jeg har fått lånt av foreldrene mine til husleie depositum som voksen.

Det informeres om at han mer eller mindre lever på sin samboer, det er ikke bra over tid. Jeg sa ikke at han levde på sin mor og far men at ofte er den eneste løsningen for å få slutt på slikt at de må klare seg selv.

Å låne penger av familie (som man selvsagt betaler tilbake så fort man kan) i trange tider er ikke unormalt og er ikke å "leve på mor og far" med mindre det skjer stadig vekk og man ikke er i stand til å ha kontroll på egen økonomi. Alle kan ha det tøft økonomisk, men det betyr ikke at andre skal fikse det for deg.

Endret 5. august 2020 av Theo343

[Gouldfan]

Jeg tror det bare er en Periode i livet der dataspill er mer interessant enn hard jobbing...

Jeg vet for jeg var der selv engang.

La oss kalde denne perioden Corona Perioden med dataspill som rekreasjon fra arbeidsledighet og useriøse oppdragsgivere....

Min tvspill periode var Arbeidsledighet etter 11.September krisen. Passet veldig fint at jeg ble sykmeldt og mistet jobben da.... Var omtrent umulig å få jobb når jeg ble friskmeldt. Bare jalla vikarjobber..

Vet ikke hva jeg skulle gjort uten tv spill og filmkvelder....

Jeg ser fortsatt film, men eneste spilling er litt pussel, hjernetrim og Sim city på nettbrett..

 

 

[Pallehysa]

Gouldfan skrev (2 minutter siden):

Min tvspill periode var Arbeidsledighet etter 11.September krisen.

Bor du i statene?

[Gouldfan]

Pallehysa skrev (11 minutter siden):

Bor du i statene?

11.September i Norge og børskrakket og tiden etter dette var tungt preget av ledighet. Tror jeg gikk over et år uten jobb.

Søstrene mine mistet all arven også fordi de var investert i Morgan & Morgan fond og de hadde hovedkontor i WTC...

Endret 5. august 2020 av Gouldfan

[Theo343]

17 hours ago, Gouldfan said:

Jeg tror det bare er en Periode i livet der dataspill er mer interessant enn hard jobbing...

Jeg vet for jeg var der selv engang.

La oss kalde denne perioden Corona Perioden med dataspill som rekreasjon fra arbeidsledighet og useriøse oppdragsgivere....

Min tvspill periode var Arbeidsledighet etter 11.September krisen. Passet veldig fint at jeg ble sykmeldt og mistet jobben da.... Var omtrent umulig å få jobb når jeg ble friskmeldt. Bare jalla vikarjobber..

Vet ikke hva jeg skulle gjort uten tv spill og filmkvelder....

Jeg ser fortsatt film, men eneste spilling er litt pussel, hjernetrim og Sim city på nettbrett..

 

 

Ikke uenig i at det kan være en periode, og jeg forstår veldig godt behovet for pauser fra useriøse arbeidsgivere da jeg har hatt brorparten av de selv (ikke pauser men arbg.)

Å ikke ville studere videre etter videregående fordi man er lei er eks. ganske vanlig. Det de fleste da gjør er å jobbe noen år for å kunne gjøre noe annet og la det summe litt i bakhodet mens de tar en pause og kanskje forbedrer noen karakterer. Det er heller ingenting galt med å prøve seg litt i flere skoler og i flere yrker før man til slutt havner der man vil være. Mange tenker i dag at "livet er ødelagt" om ikke utdannelse og jobb  fra A-Z går på skinner, slik er det ikke. Det er nesten viktigere å ikke skynde seg inn i en retning man er usikker på.

Men å ikke ville gjøre noen ting er litt farlig. Slike pauser bør ikke vare særlig lenge.

Jeg hadde selv en "periode" i midten av tyveårene rmen det var pga. noen ganske alvorlige private ting (ble nesten lam som passasjer i en ulykke) kombinert med en ekstremt useriøs arbeidsgiver. Oppe i dette skjedde også andre svært belastende ting og ga mening til "en ulykke kommer sjelden alene". Jeg tok tid for å få orden på det private samt tok en "resett" ift. arbeidslivet, men maks 3-6 måneder før jeg begynte å ta "jallajobber" via vikarbyråer. Dette var en ganske dyp livskrise som kom altfor tidlig, ikke bare at man var litt kjei. Det er ikke noe galt med "jallajobber", jeg har i stor grad levd på det før karrieren min startet igjen. Det er viktig å kunne vise at du ville jobbe og fikk deg jobber.

Å bare ikke ville jobbe, selv etter eks. en 3-5 uker sommerferie kan være noe ganske annet. Det farlige med det er at desto lenger man går uten å ha en plan for hvor lenge pausen skal vare eller hvordan man skal komme tilbake i salen igjen er at 6 mnd. går veldig fort og 12 mnd går nesten like fort. Kombinert med at jo lenger man er borte fra arbeidslivet jo fortere blir man sortert ut i CV bunker, kan det være en oppskrift på en fremtid man kanskje ikke så for seg når man satt der og spilte dataspill.

Arbeidsgivere vil spørre hva man gjorde de månedene eller worst case årene man ikke har noe i CVen men å lyve rundt dette er ikke særlig lurt. Det er eks. ikke uvanlig i dag å spare noen år for å reise et 3-6 mnd. rundt i verden (de få som kan ta seg råd til slikt),  men da har man ofte noe man kan vise arbeidsgivere. Få arbeidsgivere vil like å høre at man drev dank hjemme et år eller to.

Det er ikke verdens undergang, men for at dette ikke skal dra seg ut i en 2-3 års "pause" som gjør det veldig vanskelig å få seg jobb igjen bør man tenke på å lage en plan nå og når man skal begynne å iverksette.

EDIT:

Mitt helt konkrete råd er at mor og sønn, evt. sambo og 21-åring tar seg en tur til NAV hvor de spør om å få bli henvist til  "Senter for arbeidsmestring". Her har de gode folk som er satt til å hjelpe folk som havner i alle mulige slags situasjoner ift. arbeidslivet og sørger for at de ikke havner i en dårlig spiral eller statistikk man helst ikke vil være i.

Og når det er sagt er absolutt dataspill, bøker og film en bra måte å unngå å havne i dårlige tankespiraler men det bør ikke være bare dette.

Jeg hadde selv en mor som var litt nervøs for meg i tenårene for jeg kunne sitte oppe sene kvelder for å programmere. Hun så for det meste spillingen jeg brukte som rekreasjon innimellom og ikke at jeg slukte alt av kommunikasjonsprotokoller, database, operativsystemer, scripting, programmering osv. Jeg var typen som var på fotballtrening og heller droppet festen etterpå for å finne ut av et problem jeg hadde i assembly.

Det var riktig av mor å bli bekymret for lite søvn og sene kvelder som skled ut i nattetimer men til syvende og siste førte det meg også ut i karrieren jeg har vært i siden.

Endret 6. august 2020 av Theo343

[Gouldfan]

Nei ser ikke bra ut på CV jeg vet, dumt at mange sjefer er opphengt i sånt...

[aomt]

Kan hende han er utbrent etter studiet? Gi ham skikkelig ferie (gå samman på fjellet i 1 uke?). Snakk samman, kos dere. Så får han nye krefter til å jobbe videre.