Problemer med mat

[Gjest bec0c...374]

Hvorfor skal dette med mat være så vanskelig, når det ikke er matmangel?

Jeg er overvektig, men klarer ikke gå ned.

Syns det er et evig slit dette med mat.

Anonymous poster hash: bec0c...374

[iblazeqt]

Gjest bec0c...374 skrev (3 minutter siden):

Hvorfor skal dette med mat være så vanskelig, når det ikke er matmangel?

Jeg er overvektig, men klarer ikke gå ned.

Syns det er et evig slit dette med mat.

Anonymous poster hash: bec0c...374

Skjønner det kan være håpløst når det er så veldig mye forskjellige informasjon der ute. Men du kan også gjøre det veldig enkelt.

Du trenger kun å telle kalorier og sørge for at du spiser mindre kalorier enn kroppen din forbrenner.

 

Du kan få en viss pekepinn på hvor mye kalorier kroppen din forbrenner ved å benytte en TDEE-kalkulator (google det, så får du flere du kan plotte inn). Da vil du få en mengde kalorier kroppen din bruker per dag. Så trekker du ifra 500 kalorier fra denne summen. Nå vet du hvor mange kalorier du kan spise daglig for å gå ned roughly 0.5kg-1kg per uke.

Det er nå det er litt vanskelig (i praksis, ikke teoretisk). La oss si du havner på 1800 kcals daglig for å gå ned 0,5-1kg i uka. Du kan da velge å spise pizza/grandis, men da har du kun det ene måltidet, og du vil trolig hate livet og være sulten brorparten av dagen. 
Eller du kan velge suppe/kylling/karbonadedeig (taco for eks?) og være mett store deler av dagen avhengig av hva du har av tilbehør. 

 

Så du må finne ut hva som passer for deg i forhold til mat og prøve å endre kostholdsvanene og ikke kun gå på en "diett" for så å havne i det samme mønsteret etter endt diett. Da vil du kun komme tilbake til hvor du er nå. 

Det er svært mye som kan skrives om dette temaet, så om det er noe spesifikt du sliter med, eller trenger råd til, eller ikke forstår. Så bistår jeg gjerne så langt det lar seg gjøre. 

 

 

[nacario]

Gjest bec0c...374 skrev (21 minutter siden):

Hvorfor skal dette med mat være så vanskelig, når det ikke er matmangel?

Jeg er overvektig, men klarer ikke gå ned.

Syns det er et evig slit dette med mat.

Anonymous poster hash: bec0c...374

Hva er årsaken til at du ikke klarer å gå ned? Vær ærlig med deg selv når du svarer.

Småspiser du? Hva slags mat spiser du? Hvor mye spiser du per måltid og hvor mange per dag til klokken? Enkelte blir ikke like fort mett som andre, dermed viktig kutte ut mat som inneholder mye kal uten "mettende næring".

[Taurean]

Så langt jeg har forstått:

1) Markedsføring som påvirker oss. Altså reklame og produktplassering. Dette er milliardindustri. Det er skreddersydd for å fortelle oss hva vi skal kjøpe og ikke. Det krever mye fokus og disiplin å kun holde seg til en bestemt liste. Dette henger også direkte sammen med:

2) Personlig økonomi. Min erfaring er dette: I de tidene i livet jeg har hatt dårlig råd (10 000 - 12 000 per måned), så har jeg faktisk gått -opp- i vekt. Eller det har vært mer vanskelig å holde vekta. Grunnen til dette er at man hamstrer, man inntar en psykologisk tilstand hvor man tenker på å få maten til å vare lengst mulig. Jeg kan gå med på at, på en viss måte, så kan man holde en viss disiplin på denne måten, fordi man har rett og slett ikke råd til å kjøpe akkurat hva man vil når man vil. Men likevel, det er ingen problem å lage usunn mat selv med dårlig råd. Og selv om jeg klarte å holde en grei disiplin i lange perioder, så har livet sin måte å dreie det rundt på, så av og til så skeia jeg ut med usunn mat. Det hang jo også sammen med at jeg var flink og klarte å spare penger som jeg så brukte på å belønne meg selv senere ^^ Men så klart også på andre ting.

Så, hvis man har mye penger, man har nok til å leve lenge, la oss si man har 100 millioner, da blir dette et mindre problem. Da har man plutselig tid og råd til å tenke på helsa si. Det er nettopp dét som er tråden her: Tid og penger. Har man mye av det, så blir det lettere å fokusere på helsa. Da kan man i teorien ansette en personlig kokk og ernæringsfysiolog (som sikkert mange rike har) som lager sunn OG god mat hver eneste dag. Men 95% av oss har jo ikke den luksusen. Dette mener jeg er en stor faktor i at folk sliter.

3) Miljøarv. Familien man vokser opp i, om denne har en integrert disiplin av å lage sunn og god mat og ha noen hobbyer som innebærer fysisk aktivitet. Vokser man opp i en familie som ikke har disiplin, så er det mye lettere å bli sånn selv. Eller stikk motsatt; At man får aversjoner mot spising og mat.

4) Stabil livssituasjon: Det er lettere å holde fokus på helse når man har stabile og forutsigbare rutiner over lang tid. Er det mye avbrudd, som i flytting, familiekriser, personlige kriser og så videre, så er det ikke lett å holde fokus på mat og helse. Man spiser det man må når man må for å ikke gå sulten.

5) Manglende lærdom i skolen. Hadde lærdom om økonomi, psykisk helse/psykologi være en del av skolegangen, hadde flere hatt det lettere.

[Gjest bec0c...374]

Må kanskje begynne å telle kalorier ja... har klart å gå ned noe av overvekten tidligere uten telle, men har gått opp igjen. Så om jeg legger det presist 500 under liksom. Finnes vel apper og.

Men problemet er egentlig trøstespising, ikke at jeg ikke vet at jeg om jeg har spist riktig mengde.

Skal ikke være enkelt.

Anonymous poster hash: bec0c...374

[Alkan]

Eneste som fungerer er å telle kalorierer. Gjør du det og ikke jukser er det tilbærmet umulig å ikke gå ned i vekt.

Ellers kan en ernæringsfysiolog være til hjelp.

[Taurean]

Gjest bec0c...374 skrev (6 timer siden):

Må kanskje begynne å telle kalorier ja... har klart å gå ned noe av overvekten tidligere uten telle, men har gått opp igjen. Så om jeg legger det presist 500 under liksom. Finnes vel apper og.

Men problemet er egentlig trøstespising, ikke at jeg ikke vet at jeg om jeg har spist riktig mengde.

Skal ikke være enkelt.

Anonymous poster hash: bec0c...374

Psykologi kan være en stor grunn. Er man en del av et nettverk som finner på ting, så er det lettere å være i aktivitet og ikke tenke så mye på spising, og som du skriver, trøstespising. Det kan være en del av en depresjon. Så å blir mer generelt aktiv, bli med på aktiviteter, og aktivisére psyken, er første omgang. Så kan man bli mer fysisk aktiv etter hvert som man føler mer livsglede.

[Dubious]

Går fint an å gå ned i vekt uten å telle kalorier
 

Har spist litt mer enn jeg skullle ha gjort i det siste, men går ikke opp i vekt
Hadde jeg vært mer aktiv så hadde jeg gått ned

[nacario]

Gjest bec0c...374 skrev (På 27.7.2020 den 18.24):

Må kanskje begynne å telle kalorier ja... har klart å gå ned noe av overvekten tidligere uten telle, men har gått opp igjen. Så om jeg legger det presist 500 under liksom. Finnes vel apper og.

Men problemet er egentlig trøstespising, ikke at jeg ikke vet at jeg om jeg har spist riktig mengde.

Skal ikke være enkelt.

Anonymous poster hash: bec0c...374

Men det er enkelt. Beklager hvis jeg kommer frem som hard, men det er nettopp det å ikke være fokusert og holde stø kurs som gjør at du bikker over. Du har fått flere gode svar, men jeg føler det er litt ubeslutsomhet og føle synd på seg selv vibber ute å går. Det skal ikke mer til enn at du spiser greit seks dager i uka, bare for å bikke over på den syvende ved å spise noe usunt og da er du rett tilbake i gamle tokter. Hvis du virkelig vil gå ned så les min første post.

I en ideell hverdag hadde du fått 7-8t regelmessig søvn, holdt deg til ca fire faste måltider (hovedfokus på proteiner fra magert kjøtt som fisk/kylling/egg, og grønnsaker, minske brød/karbohydrater som ris/pasta, minske sukker), rom for småmåltid med frukt, gjøre en noe intensiv aktivitet som du liker nesten daglig og hold oversikt for gradvis progresjon, være sosial eller gjøre noe kreativt som supplerer mental oppbygging/strukturering. Gjerne vurder styrketrening, vel verdt en personlig trener time for å lage deg et program, eller som meg; selvlært via youtube. 

Vi har alle forskjellige utgangspunkt til å mestre noe, men uavhengig av dette må en slutten allerede nå å synde synd på seg selv og vimse frem og tilbake for da kommer man ingensteds. Harde ord ment i beste hensikt!

[Shifu77]

Hihi, ja den evige onde sirkel 🐵

Ja det kan du si, men i grunnen så er det enklere enn du tror, har du forsøkt å faste? Og ja jeg vet, det høres sikkert horribelt ut, men saken er at som du jo skisserer, så trenger du ikke å spise så mye sånn rent ernæringsmessig, men hvor mye og hvor ofte, og ikke minst hva og når?

Kan ikke si helst sikker hva angår deg, det er en personlig greie og er forskjellig fra fe til fe.

Det finnes mye bra litteratur på området på nett, men ingen som helt kan si helt sikkert hvordan du skal gjøre dette. Men i allefall, mye bra info på tuben (you), mest populært nå dag sies å være 100% intermittent faste også å plusse på en eller 2 ganger i måneden med lengre vannfaste og gjerne litt tørrfaste her og der. Må liksom bli en livsstil dette.

Noen kjører fast 5:2 dietten, dog får man da aldri oppleve autofagi så de lærde strides om dette. Andre kjøre omad og noen 2mad hele tiden ( one meal pr day) ( two meals pr day), men hva som er best for deg, og akkurat hvordan og i hvilken rekkefølge du skal gjøre det er ikke så lett å si. Noen sier at det betyr ingenting hva du spiser i disse diettene, andre mener noe annet..

Så hva er det som gir minst smerter?? For deg?? Ikke så lett å si, men prøv.