Ærlig spørsmål om IQ

[Gouldfan]

ism_InnleggNO skrev (5 minutter siden):

Ja psykologer bruker tester. Jeg har da aldri påstått noe annet. De bruker dem derimot ikke for å måle intelligens. De finnes som de sier mange tester og de har alle forskjellige formål. Ingen av disse er å finne "intelligensen" til et menneske.

Jo, de måler mange ulike deler av intelligens. Og det finnes mange ulike tester, ordforråd feks, hukommelse, og IQ tester... De folkene som driver med dette vet hva de gjør.

Jeg er enig dog at feks unge folk sør for Sahara, som aldri har sett en perfekt trekant, eller hatt geometri basic.. feks kan bli fascinert av et perfekt triangel.... Og misse helt..

De IQ tester er bra og avanserte, men de er ikke perfekte, de krever at du kan lese, at du har litt skole osv

Endret 28. juli 2020 av Gouldfan

[Gouldfan]

ism_InnleggNO skrev (5 minutter siden):

Og fra dette kaoset skal man liksom få ett nummer som sier noe om ens intelligens…

Si meg måler vi ikke ram og prosessor osv ganske greit på en datamaskin?

Legene tester oss på samme måte.

Eksakt intelligens måles vel ikke med test, men jo man kommer bra nært om Psykolog får lov til å teste deg på mange måter.

Tester er veldig avslørende, vi har ulike personligheter også, og trekk. De kan si veldig mye om en person, evner og trekk.

Endret 28. juli 2020 av Gouldfan

[ism_InnleggNO]

16 minutes ago, Gouldfan said:

Si meg måler vi ikke ram og prosessor osv ganske greit på en datamaskin?

Legene tester oss på samme måte.

Eksakt intelligens måles vel ikke med test, men jo man kommer bra nært om Psykolog får lov til å teste deg på mange måter.

Tester er veldig avslørende, vi har ulike personligheter også, og trekk. De kan si veldig mye om en person, evner og trekk.

Vi vet hva RAM og prosessor er og kan derfor måle dette. Vi vet derimot ikke hva intelligens er. Ergo er det faktisk ikke mulig å måle. Og det er heller ikke det psykologer prøver på.

I Norge bruker psykologen hovedsakelig WISC og WAIS. Når en psykolog bruker WISC (som er den testen jeg har mest kunnskap om) så er ikke sluttresultatet spesielt viktig. Det er hvordan barna gjør det på enkelte områder som som er interessant for psykologen i dennes utredning av barnet.

[Gouldfan]

ism_InnleggNO skrev (Akkurat nå):

Vi vet hva RAM og prosessor er og kan derfor måle dette. Vi vet derimot ikke hva intelligens er. Ergo er det faktisk ikke mulig å måle. Og det er heller ikke det psykologer prøver på.

I Norge bruker psykologen hovedsakelig WISC og WAIS. Når en psykolog bruker WISC (som er den testen jeg har mest kunnskap om) så er ikke sluttresultatet spesielt viktig. Det er hvordan barna gjør det på enkelte områder som som er interessant for psykologen i dennes utredning av barnet.

Vi vet hvordan vi måler kortids-minne som jeg bruker som eksempel på Ram.

Det så sant testpersonene svaret sant. Det finnes dobbelt tester og metoder for å utelukke juks, eller gjetting.

Vi kan på en normal vestlig person rimelig greit finne intelligens eller mangel på det. Å si at en IQ test ikke måler grader av intelligens er feil mener jeg, foraldel ingenting er perfekt, men det er nyttige verktøy.

[ism_InnleggNO]

3 minutes ago, Gouldfan said:

Vi vet hvordan vi måler kortids-minne som jeg bruker som eksempel på Ram.

Det så sant testpersonene svaret sant. Det finnes dobbelt tester og metoder for å utelukke juks, eller gjetting.

Vi kan på en normal vestlig person rimelig greit finne intelligens eller mangel på det. Å si at en IQ test ikke måler grader av intelligens er feil mener jeg, foraldel ingenting er perfekt, men det er nyttige verktøy.

Du kan ikke måle noe du ikke kan definere. Vi har ingen god definisjon på intelligens og har dermed ingen mulighet til å måle det. Vi kan måle enkelte egenskaper vi ofte forbinder med intelligens, men dette er meget begrensede resultater med veldig begrensede bruksområder.

[ism_InnleggNO]

For å si det på en annen måte. Hvem er mest intelligent av en som kan løse en Rubiks kube på 20 sekunder, en som kan løse ekstremt vanskelig sudoku, en som kan skru fra hverandre en bilmotor og sette den sammen igjen eller en som kan bygge et hus med en hammer, sag og noen spiker?

[Theo343]

8 hours ago, Gouldfan said:

Arv og miljø er nok politisk ladet.

 

Venstresiden som er for likestilling av kjønn og mennesker er indoktrinert med at alt er Miljø, selv legning... Ganske tåpelig.

Men forståelig.

Den andre siden er opptatt av Arv og hovedfokus på dette.

Men IQ og intelligens er ikke noe du trener, klart kryssord, sjakk og sudoku whatever er bra øvelse.... Men hvem som helst kan ikke vinne 3 km løping, eller skirenn. Det er dessverre mye gener, også i intelligens.

Harald Eia hadde vel hjernevask serien,han heller vel mot arv. Miljø forskerne bare dummet seg ut når man sammenlignet fakta og egenskaper både hva gjaldt legning, kjønns evner og arv.

De var også inne på dette vi debatterer, men blir teit å si alle sør for Sahara har lav IQ... Det stemmer ikke, akkurat som at det finnes noen nordmenn som kan løpe fort og langt, og på ski er vi best...

 

Det er så bra at nordmenn har lik rett til utdanning, men samtidig burde vi måle ferdigheter ut fra resultater, og rådgi bedre iallefall til karriere-valg.

Hvordan man scorer på IQ testenr er helt klart noe man trener og de aller fleste som scorer høyt på slike tester trener også på disse testene. Videre så har alt man gjør fra barnsben av stor betydning for hvordan man utvikler den intelligensen vi måler i testene.

Hvorvidt man har annlegg for å utvikle seg i riktig retning er en helt annen ting. Noen har et vesentlig bedre utgangspunkt enn andre og er predisponert for en vesentlig bedre utvikling. Hvordan man utvikler seg har dog også mye med miljøet man vokser opp i  å gjøre samt hvilken stimuli man får etc.

På samme måte som miljø og omstendigheter kan påvirke DNA (epigenetics) så vil det også påvirke hvordan du utvikler deg intellektuelt - selvsagt.

Selv i Norge kan det være store forskjeller på hvilke muligheter man har for å utvikle seg best mulig.

Endret 28. juli 2020 av Theo343

[lfm]

ism_InnleggNO skrev (14 minutter siden):

For å si det på en annen måte. Hvem er mest intelligent av en som kan løse en Rubiks kube på 20 sekunder, en som kan løse ekstremt vanskelig sudoku, en som kan skru fra hverandre en bilmotor og sette den sammen igjen eller en som kan bygge et hus med en hammer, sag og noen spiker?

Slik du formulerer det, er dette en søkt situasjon da dette er øvelser som kan trenes på.

Et mer interessant spørsmål er; Ta en rekke personer som aldri har sett en rubiks kube, en sudoku, en bil eller et hus, og utsett de for disse oppgavene. Da er det stor sannsynlighet for enkelte personer løser alle oppgavene på en god måte, og enkelte personer på en dårlig måte. De personene som løste disse oppgavene på en god måte, vil sannsynligvis også score høyt på en IQ test. Og de som løste disse oppgavene dårlig, vil sannsynligvis score lavt på en IQ test.

Det er også sannsynlig at de som løste oppgavene på en god måte vil ha lett for å lære matematikk og fysikk, ha "gode språkører", og resonnere godt rundt samfunnsspørsmål og historiske hendelser.

[lfm]

Theo343 skrev (6 minutter siden):

Hvordan man scorer på IQ testenr er helt klart noe man trener og de aller fleste som scorer høyt på slike tester trener også på disse testene. Videre så har alt man gjør fra barnsben av stor betydning for hvordan man utvikler den intelligensen vi måler i testene.

Hvorvidt man har annlegg for å utvikle seg i riktig retning er en helt annen ting. Noen har et vesentlig bedre utgangspunkt enn andre og er predisponert for en vesentlig bedre utvikling. Hvordan man utvikler seg har dog mye med miljøet man vokser opp i  gjøre samt hvilken stimuli man får etc.

På samme måte som miljø og omstendigheter kan påvirke DNA (epigenetics) så vil det også påvirke hvordan du utvikler deg intellektuelt - selvsagt.

Selv i Norge kan det være store forskjeller på hvilke muligheter man har for å utvikle seg best mulig.

IQ tester hvor personer kan "trene" seg opp til gode resultater er ikke gode IQ tester, og vil neppe bli akseptert.

Det er et poeng at en person gjerne må ha vært utsatt for "noe liknende", f.eks tatt en test på et tidligere tidspunkt slik at vedkommende ikke misforstår testen. Dersom man derimot har løst et par IQ-tester tidligere, så skal det ikke være mulig å trene seg til et bedre resultat.

Edit for å utdype: IQ-en kan vel betraktes som fartsgrensen, men som du sier er det en rekke ting som kan forhindre deg i å nå den. Dårlig ernæring, sykdom, osv osv.

Endret 28. juli 2020 av lfm
Tilleggskommentar

[ism_InnleggNO]

6 minutes ago, lfm said:

Slik du formulerer det, er dette en søkt situasjon da dette er øvelser som kan trenes på.

Nei, det er ikke søkt. Alle IQ-tester er øvelser som kan trenes på, men det var heller ikke spørsmålet. Spørsmålet var, hvem er mest intelligent?

[ism_InnleggNO]

6 minutes ago, lfm said:

IQ tester hvor personer kan "trene" seg opp til gode resultater er ikke gode IQ tester, og vil neppe bli akseptert.

Det er et poeng at en person gjerne må ha vært utsatt for "noe liknende", f.eks tatt en test på et tidligere tidspunkt slik at vedkommende ikke misforstår testen. Dersom man derimot har løst et par IQ-tester tidligere, så skal det ikke være mulig å trene seg til et bedre resultat.

Edit for å utdype: IQ-en kan vel betraktes som fartsgrensen, men som du sier er det en rekke ting som kan forhindre deg i å nå den. Dårlig ernæring, sykdom, osv osv.

Alle blir bedre på IQ-tester ved å øve og det finnes ingen tester som måler intelligens.

[Gouldfan]

ism_InnleggNO skrev (4 timer siden):

For å si det på en annen måte. Hvem er mest intelligent av en som kan løse en Rubiks kube på 20 sekunder, en som kan løse ekstremt vanskelig sudoku, en som kan skru fra hverandre en bilmotor og sette den sammen igjen eller en som kan bygge et hus med en hammer, sag og noen spiker?

Du snakker jo her om intelligens kontra være praktisk anlagt???

Wiki er en venn.

https://no.m.wikipedia.org/wiki/IQ

Endret 29. juli 2020 av Gouldfan

[Gouldfan]

Theo343 skrev (3 timer siden):

Hvordan man scorer på IQ testenr er helt klart noe man trener og de aller fleste som scorer høyt på slike tester trener også på disse testene. Videre så har alt man gjør fra barnsben av stor betydning for hvordan man utvikler den intelligensen vi måler i testene.

Hvorvidt man har annlegg for å utvikle seg i riktig retning er en helt annen ting. Noen har et vesentlig bedre utgangspunkt enn andre og er predisponert for en vesentlig bedre utvikling. Hvordan man utvikler seg har dog også mye med miljøet man vokser opp i  å gjøre samt hvilken stimuli man får etc.

På samme måte som miljø og omstendigheter kan påvirke DNA (epigenetics) så vil det også påvirke hvordan du utvikler deg intellektuelt - selvsagt.

Selv i Norge kan det være store forskjeller på hvilke muligheter man har for å utvikle seg best mulig.

Nei, i Norge har de aller fleste et særskilt bra miljø, og for de som ikke har det så har vi barnevern, fosterforeldre og spesialundervisning.

Miljø er ikke uten betydning, men det er tull at miljø fikser alt.

En intelligent person blir ikke dum av å ha dårlig miljø, er mange eksempler på intelligente personer i dårlig miljø sol gjør det bra...

 

[ism_InnleggNO]

7 hours ago, Gouldfan said:

Du snakker jo her om intelligens kontra være praktisk anlagt???

Wiki er en venn.

https://no.m.wikipedia.org/wiki/IQ

Og i dette tilfellet er ikke vennen spesielt god eller nøyaktig.

Nei, jeg snakker ikke om intelligens kontra praktisk anlagt. Det kreves intelligens for å se hvor tallene ikke skal gå i en sudoku. Det kreves intelligens for å lære seg de forskjellige mønstrene man må bruke for å løse en kube og for å forstå en bilmotor og alle dens intrikate deler, og det kreves også intelligens for å kunne bygge et hus. Vi er altså tilbake til utgangspunktet: hva er intelligens. Svaret på det er ganske enkelt "Vi vet ikke".

[Red Frostraven]

 

Gouldfan skrev (9 timer siden):

Du snakker jo her om intelligens kontra være praktisk anlagt???

Wiki er en venn.

https://no.m.wikipedia.org/wiki/IQ

"Å være praktisk anlagt" er en form for intelligens, helt spesifikt relatert til "spatial awareness" -- som lar folk være oppmerksomme på og forstå relasjonen mellom objekter og seg selv (og miljøet), og andre objekter.

Og du viser survivor bias når du henviser til intelligente mennesker som kom ut fra dårlige miljøer:
Stress og dårlige miljøer, selv dårlig ernæring og dårlig oppdragelse, dårlig skole og dårlig skolegang, mangel på motivasjon og psyksiske problemer, hemmer fremveksten av intelligens.

Altså -- folk blir dummere enn de kunne vært av å vokse opp i dårlige miljøer, med foreldre som ikke engasjerer seg eller som selv har utfordringer.

Noen mennesker blir sterkere av utfordringer, og blir mer intelligente av å måtte navigere seg gjennom trange tider og dårlige kår -- det å komme fra dårlige kår gir dem mer intelligens i søken etter suksess, fordi de blir mer utfordret enn mennesker som får alt i fanget.
De kan bli mer intelligente av motgangen, som en sløv øks som blir kvesset av å brynes mot steinene den møter på veien opp fra bunnen.

Men for de fleste, spesielt sosiale mennesker, er problemet motsatt. Stress fra motgangen fra et dårlig/håpløst utgangspunkt -- uløselige problemer; relativ fattigdom når man er barn, konflikter med foreldre eller mellom foreldre eller med andre i miljøet, eller konflikter mellom foreldre og andre i miljøet, konflikter med lærere eller medelever som de ikke kan unngå -- sliter dem ned, og reduserer intelligensen deres gjennom at de ikke lærer problemløsning fordi de bruker ressurser på å tenke på problemene og/eller er for stresset til å lære og huske.

Og da blir de mindre intelligente enn de ville blitt om de hadde bedre utgangspunkt.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4311068/

Sjekkliste for stressfaktorer:
-Fattige foreldre.
-Konflikter i familien
-Konflikter
-Relativ fattigdom.
-Diskriminering.
-Opplever eller lever med vold og/eller trusler
-Mangel på fritidstilbud
-Dårlig miljø
-Mangel på riktig ernæring
-Psykisk sykdom
-Dårlig fysisk helse

...som du ser så er problemene selvforsterkende om man ikke har ressurser.
Dårlig fysisk helse skaper pengeproblemer om man ikke allerede er velstående og har jobb som tar hensyn til skadene.
Å jobbe i et praktisk yrke, og så få ryggproblemer, kan bety et liv i smerte og relativ fattigdom, med medfølgende fare for at barna også forblir i samme klasse.

Tenk deg for eksempel hva som skjer når en person som er nyutdannet sykepleier må slutte i jobben tidlig i karrieren på grunn av ryggsmerter etter å ha hjulpet en eldre person som falt.
Personen faller, og sykepleieren stopper fallet -- men uten å ta seg tid til å sette beina i markløftposisjon og uten å bøye knærne. Rett og slett redder en eldre person fra å falle og slå seg.
Umiddelbart så kjenner sykepleieren at noe gikk galt, og har smerter mye av dagen og uken -- før smertene blir sterkere. Vedkommende sykemeldes, og får ikke / kan hjelpes. Sykemeldingen leder til arbeidsavklaringspenger, og så sosialstønad.
Barna må gjøre husarbeid i stedet for lekser, og må velge mellom lekser og normal fritid.
Miljøet til barnet kan hjelpe, eller hindre.
Barnet selv kan utvikle psykiske problemer om det arbeider for mye uten rekreasjon og lek;
Mennesker er ikke maskiner, og har behov -- behov som er forskjellige, og som påvirkes forskjellig av miljøer.

Fattigdom øker faren for vold, konflikter, og fører til mangel på fridtidstilbud fordi fritidstilbud koster penger med mindre man har kontakter. Relativ fattigdom øker faren for at barn befinner seg i eller havner i dårlige miljøer, og øker faren for konflikter, og konflikter i og med familien -- og reduserer familien sin mulighet til å løse problemene. Psykiske problemer blir ikke utredet. Konflikter vokser fordi de ikke kan løses uten ressurser.
Alt dette øker faren for psykiske problemer hos barnet, og foreldrene -- som igjen går ut over barna.

Psykisk sykdom hos foreldre skaper større relativ fattigdom, større problemer med miljø og øker konfliktnivået.
Psykiske problemer hos barna fører til stress for foreldrene, som igjen øker faren for at de gjør en dårlig jobb, som igjen fører til mer stress som skader menneskene i miljøet til foreldrene, inkludert barna -- og kan føre til konflikter mer arbeidsgiver, som kan føre til relativ fattigdom.

For ikke å nevne tannhelse. Både barn og voksne i arbeiderklassen og blant fattige kan måtte gå med uutholdelige smerter i dager, uker og måneder for å slippe å trekke tenner -- men må ofte velge å trekke tenner. Om det er en fortann går det ut over deres psykiske helse, da de ikke har råd til implantat.

---

Intelligens gjør heller ikke at intelligente mennesker gjør det riktige, selv om de vet hva det riktige er.
Selvdisiplin, empati, og intelligens henger ikke direkte sammen -- og behovene til mennesker er for kompliserte til at intelligens lar mennesker som er intelligente ignorere behovene sine.
Hvis tidshorisonten for forbedring er for lang og usikker vil selv ellers intelligente mennesker velge kortsiktig glede.
Så kan du gjette hvem som er minst motivert av en person som har langt igjen til målet og en person som er nær målet, og hvem som er lengst fra nærmest ethvert mål av en relativt velstående person og en relativ fattig person, når målet krever enten 150 000 kroner og/eller 200 arbeidstimer.

Ta så hensyn til at velstående mennesker må jobbe mindre enn relativt fattige og folk i arbeiderklassen utenom arbeidstiden.
Velstående kan betale andre for oppussing og vedlikehold, og har råd til å betale for bedre og mer permanente løsninger. De bor nærmere treningsstudio og barnas barnehage og aktivitetssenter.
De kan betale for barnepass mye oftere, og jobber betydelig sjeldnere.
De har rett og slett mer tid til å gjøre hva de vil, og forbedre seg selv.
https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0003122410396194

Det er lettere å oppnår resultater og suksess om man allerede har penger, og har oppsparte midler til å betale uforutsette utgifter, og slipper sosiale og økonomiske bekymringer.

Skole øker intelligens, og synker når man ikke går på skole eller utfordres -- trener hodet -- så intelligente mennesker som dropper universitet og høyskole ender opp 10-30 poeng lavere på IQ-tester enn om de gjennomførte universitet eller høyskole.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29911926/

Så kan du gjette hvilke barn som går på universitet og høyskole, av barn med relativt fattige foreldre, foreldre med psykiske problemer -- og mennesker med foreldre som er friske.

---

Og miljøet i Norge er ikke "godt". Norge er tusenvis av miljøer -- flere dusin eller hundrevis miljøer for hver skole.
Noen er gode, de fleste er middelmådige, og mange er dårlige.
Mange av dem er ekskluderende -- altså kan være gode for noen, men negative for andre fordi de ikke inkluderes.
Hvilke barn ekskluderes..?
Barn i relativ fattigdom, barn med psykiske problemer, barn med andre hudfarger og handicap, og med foreldre som er dårlige på grensesetting -- som i de fleste tilfeller er foreldre som har dårlige jobber, foreldre som lever med for mye stress til å gjøre en god jobb med oppdragelsen, og så videre.

Endret 29. juli 2020 av Red Frostraven

[DjSlayer]

G skrev (19 timer siden):

Blir vel fort noen som må i gapestokken uansett, f.eks. sosiopater.

I det minste autister vil få stå i gapestokken

[Vaniman]

DarkwingDuck666 skrev (På 26. juli 2020 den 17.48):

IQ er jo et av fy-temaene i våre dager. I Danmark har folk til og med blitt straffeforfulgt for å snakke om dette (so much for free speech). Det er visst ingen intelligensforskjeller mellom folkeslag, får vi høre. "Det skyldes sikkert malaria eller utdannelse eller no."

Men er det egentlig helt ærlig for real noen av dere som tror at somaliere og sigøynere har like høy gjennomsnittlig IQ som japanere? Når du ser på verden rundt deg?

Tenk for argumentets skyld at de fikk nøyaktig like god skolegang, og mat.

Det finnes fysiske forskjeller mellom menneskeraser, og da finnes det nok også psykiske forskjeller. F. eks. virker det som en del afrikanske folkeslag er musikalske, noe som tyder på en forskjell fra europeere, hvor bare en del av befolkningen er musikalske. Kanskje er også andel ekstroverte og introverte ulikt fordelt mellom raser? 

Vi får nok ikke forskning på dette i vår levetid, siden det er politisk ukorrekt å hevde at det finnes betydelige genetiske forskjeller. Men kanskje i fremtiden? Det kan f. eks. være av interesse for legevitenskapen. 

Jeg er skeptisk til å dra sammenheng mellom nasjoners samfunnsutvikling og intelligens. Historien viser at ulike folkeslag har vært førende til ulike tider. Europeere ble f. eks. sivilisert fra Midtøsten og Nord-Afrika, og jeg kjøper ikke argumentet at europeere er smartere fordi sivilisasjonen i dag er høyere utviklet. På den annen side er det rimelig å anta at raser som har møtt motgang av en viss art over lengre tid, og som har vært relativt isolert, har utviklet seg til å bli enten smartere, raskere eller sterkere, alt etter hvilke utfordringer som har gjort seg gjeldende. Når de fysiske forskjellene er der, så er det også sannsynlig med psykiske forskjeller. 

Den europeiske befolkningen er delt mellom ekstroverte og introverte, mellom dem som domineres av venstre og høyre hjernehalvdel, mellom logisk og abstrakt tenkning. Det ville vært interessant å vite om dette er universelt og gjelder alle menneskeraser, eller om det er spesielt for europeere. Kanskje det allerede finnes forskning som kan gi svar? 

 

[ism_InnleggNO]

21 minutes ago, Vaniman said:

Jeg er skeptisk til å dra sammenheng mellom nasjoners samfunnsutvikling og intelligens. Historien viser at ulike folkeslag har vært førende til ulike tider. Europeere ble f. eks. sivilisert fra Midtøsten og Nord-Afrika, og jeg kjøper ikke argumentet at europeere er smartere fordi sivilisasjonen i dag er høyere utviklet. På den annen side er det rimelig å anta at raser som har møtt motgang av en viss art over lengre tid, og som har vært relativt isolert, har utviklet seg til å bli enten smartere, raskere eller sterkere, alt etter hvilke utfordringer som har gjort seg gjeldende. Når de fysiske forskjellene er der, så er det også sannsynlig med psykiske forskjeller. 

Den europeiske befolkningen er delt mellom ekstroverte og introverte, mellom dem som domineres av venstre og høyre hjernehalvdel, mellom logisk og abstrakt tenkning. Det ville vært interessant å vite om dette er universelt og gjelder alle menneskeraser, eller om det er spesielt for europeere. Kanskje det allerede finnes forskning som kan gi svar? 

 

Det finnes ikke menneskeraser.

[Vaniman]

ism_InnleggNO skrev (15 minutter siden):

Det finnes ikke menneskeraser.

Jo, det gjør det. Det finnes ikke menneskearter. Men det finnes menneskeraser. 

[Gouldfan]

Red Frostraven skrev (2 timer siden):

 

"Å være praktisk anlagt" er en form for intelligens, helt spesifikt relatert til "spatial awareness" -- som lar folk være oppmerksomme på og forstå relasjonen mellom objekter og seg selv (og miljøet), og andre objekter.

Og du viser survivor bias når du henviser til intelligente mennesker som kom ut fra dårlige miljøer:
Stress og dårlige miljøer, selv dårlig ernæring og dårlig oppdragelse, dårlig skole og dårlig skolegang, mangel på motivasjon og psyksiske problemer, hemmer fremveksten av intelligens.

Altså -- folk blir dummere enn de kunne vært av å vokse opp i dårlige miljøer, med foreldre som ikke engasjerer seg eller som selv har utfordringer.

Noen mennesker blir sterkere av utfordringer, og blir mer intelligente av å måtte navigere seg gjennom trange tider og dårlige kår -- det å komme fra dårlige kår gir dem mer intelligens i søken etter suksess, fordi de blir mer utfordret enn mennesker som får alt i fanget.
De kan bli mer intelligente av motgangen, som en sløv øks som blir kvesset av å brynes mot steinene den møter på veien opp fra bunnen.

Men for de fleste, spesielt sosiale mennesker, er problemet motsatt. Stress fra motgangen fra et dårlig/håpløst utgangspunkt -- uløselige problemer; relativ fattigdom når man er barn, konflikter med foreldre eller mellom foreldre eller med andre i miljøet, eller konflikter mellom foreldre og andre i miljøet, konflikter med lærere eller medelever som de ikke kan unngå -- sliter dem ned, og reduserer intelligensen deres gjennom at de ikke lærer problemløsning fordi de bruker ressurser på å tenke på problemene og/eller er for stresset til å lære og huske.

Og da blir de mindre intelligente enn de ville blitt om de hadde bedre utgangspunkt.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4311068/

Sjekkliste for stressfaktorer:
-Fattige foreldre.
-Konflikter i familien
-Konflikter
-Relativ fattigdom.
-Diskriminering.
-Opplever eller lever med vold og/eller trusler
-Mangel på fritidstilbud
-Dårlig miljø
-Mangel på riktig ernæring
-Psykisk sykdom
-Dårlig fysisk helse

...som du ser så er problemene selvforsterkende om man ikke har ressurser.
Dårlig fysisk helse skaper pengeproblemer om man ikke allerede er velstående og har jobb som tar hensyn til skadene.
Å jobbe i et praktisk yrke, og så få ryggproblemer, kan bety et liv i smerte og relativ fattigdom, med medfølgende fare for at barna også forblir i samme klasse.

Tenk deg for eksempel hva som skjer når en person som er nyutdannet sykepleier må slutte i jobben tidlig i karrieren på grunn av ryggsmerter etter å ha hjulpet en eldre person som falt.
Personen faller, og sykepleieren stopper fallet -- men uten å ta seg tid til å sette beina i markløftposisjon og uten å bøye knærne. Rett og slett redder en eldre person fra å falle og slå seg.
Umiddelbart så kjenner sykepleieren at noe gikk galt, og har smerter mye av dagen og uken -- før smertene blir sterkere. Vedkommende sykemeldes, og får ikke / kan hjelpes. Sykemeldingen leder til arbeidsavklaringspenger, og så sosialstønad.
Barna må gjøre husarbeid i stedet for lekser, og må velge mellom lekser og normal fritid.
Miljøet til barnet kan hjelpe, eller hindre.
Barnet selv kan utvikle psykiske problemer om det arbeider for mye uten rekreasjon og lek;
Mennesker er ikke maskiner, og har behov -- behov som er forskjellige, og som påvirkes forskjellig av miljøer.

Fattigdom øker faren for vold, konflikter, og fører til mangel på fridtidstilbud fordi fritidstilbud koster penger med mindre man har kontakter. Relativ fattigdom øker faren for at barn befinner seg i eller havner i dårlige miljøer, og øker faren for konflikter, og konflikter i og med familien -- og reduserer familien sin mulighet til å løse problemene. Psykiske problemer blir ikke utredet. Konflikter vokser fordi de ikke kan løses uten ressurser.
Alt dette øker faren for psykiske problemer hos barnet, og foreldrene -- som igjen går ut over barna.

Psykisk sykdom hos foreldre skaper større relativ fattigdom, større problemer med miljø og øker konfliktnivået.
Psykiske problemer hos barna fører til stress for foreldrene, som igjen øker faren for at de gjør en dårlig jobb, som igjen fører til mer stress som skader menneskene i miljøet til foreldrene, inkludert barna -- og kan føre til konflikter mer arbeidsgiver, som kan føre til relativ fattigdom.

For ikke å nevne tannhelse. Både barn og voksne i arbeiderklassen og blant fattige kan måtte gå med uutholdelige smerter i dager, uker og måneder for å slippe å trekke tenner -- men må ofte velge å trekke tenner. Om det er en fortann går det ut over deres psykiske helse, da de ikke har råd til implantat.

---

Intelligens gjør heller ikke at intelligente mennesker gjør det riktige, selv om de vet hva det riktige er.
Selvdisiplin, empati, og intelligens henger ikke direkte sammen -- og behovene til mennesker er for kompliserte til at intelligens lar mennesker som er intelligente ignorere behovene sine.
Hvis tidshorisonten for forbedring er for lang og usikker vil selv ellers intelligente mennesker velge kortsiktig glede.
Så kan du gjette hvem som er minst motivert av en person som har langt igjen til målet og en person som er nær målet, og hvem som er lengst fra nærmest ethvert mål av en relativt velstående person og en relativ fattig person, når målet krever enten 150 000 kroner og/eller 200 arbeidstimer.

Det er lettere å oppnår resultater og suksess om man allerede har penger, og har oppsparte midler til å betale uforutsette utgifter, og slipper sosiale og økonomiske bekymringer.

Skole øker intelligens, og synker når man ikke går på skole eller utfordres -- trener hodet -- så intelligente mennesker som dropper universitet og høyskole ender opp 10-30 poeng lavere på IQ-tester enn om de gjennomførte universitet eller høyskole.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29911926/

Så kan du gjette hvilke barn som går på universitet og høyskole, av barn med relativt fattige foreldre, foreldre med psykiske problemer -- og mennesker med foreldre som er friske.

---

Og miljøet i Norge er ikke "godt". Norge er tusenvis av miljøer -- flere dusin eller hundrevis miljøer for hver skole.
Noen er gode, de fleste er middelmådige, og mange er dårlige.
Mange av dem er ekskluderende -- altså kan være gode for noen, men negative for andre fordi de ikke inkluderes.
Hvilke barn ekskluderes..?
Barn i relativ fattigdom, barn med psykiske problemer, barn med andre hudfarger og handicap, og med foreldre som er dårlige på grensesetting -- som i de fleste tilfeller er foreldre som har dårlige jobber, foreldre som lever med for mye stress til å gjøre en god jobb med oppdragelsen, og så videre.

Stress og angst er genetiske fordeler faktisk som vi har utviklet i hjernen nettopp for å motstå motgang og farer..

Når vi er stresset får vi bla adrenalin og oppkvikkende hormoner for å yte bedre.

Angst er for farlige situasjoner, men det som før var kamp, og villdyr er nå kanskje helt normale forhold som vi anser som farlige. Feks en heis, eller folkegrupper.

Hun dama som var hjelpepleier hadde garantert enten blitt omskolert eller fått trygd. Man klarer seg bra på trygd, spesielt om partner har jobb. Omskoleres man så får man sannsynligvis høyere stilling og bedre lønn. Søstera til kameraten min vasket på sykehus, fikk vondt i ryggen og fikk omskolering med støtte og siden AAP, idag er hun fast ansatt som Sosionom og hjelper flyktninger med prat og sosial kontakt.

Er man enslig med barn vanker det bidrag og diverse støtteordninger.

At fattigdom i seg selv er dårlig for miljø og intelligens er relativt. Det er faktisk mulig at Afrikanske barn sør for Sahara som løper leende bak biler, er infakto er lykkeligere enn rike barn i Norge som spiller roblox og fortnite...

Norge har en alarmerende høy gruppe både barn og voksne som er depressive. Og det i alle samfunnslag.

Jeg bor i Sverige, her koster tannlegen 200kr og det er tilogmed dekket av frikort.

Medisiner og lege for barn er her helt gratis.

 

Endret 29. juli 2020 av Gouldfan