Kjæreste i forsvaret

[Gjest 774cb...a5f]

Kjæresten min dro for å ta førstegangstjenesten for en uke siden. Jeg vet at de ikke har mye tid til å snakke, og det går helt fint. Problemet er at han bare snakker om seg selv og hvordan det er å være der. Jeg har så klart lyst å vite hvordan han har det. Men hver gang jeg så mye som begynner å si noe om meg så skifter han tema.

Er det jeg som er teit eller har jeg rett i at det er kjipt?

Anonymous poster hash: 774cb...a5f

[Skandinav]

Det er en kjip situasjon. Men unge menn er relativt primitive allerede før de sluses inn i et system som også er til for å gjøre mennesker enda mer primitive.
Du må også huske at dette sannsynlig er en av de topp tre største hendelsene i hans liv hittil. Han har naturlig nok ekstremt mye inntrykk som han har behov for å ventilere til de menneskene han er mest glad i.
Du kan se det på den måten at du bør føle deg privilegert av at han ønsker å dele sine opplevelser med deg. Dette vil uansett dabbe av etterhvert. Men vær forberedt på at du i hele tiden av førstegangstjenesten vil  oppleve mye me-myself-and-I, særlig etter store øvelser. Også noen år etterpå (les; hele livet for noen), er menn glade i å snakke om førstegangstjenesten. 

[Mni013]

Tusen takk?

Endret 25. juli 2020 av Mni013

[nacario]

Generelt kan en nok si at i gj. snitt utvikler menn seg frontalt/mentalt litt tregere enn gj. snitts damer (kan være stor forskjell i alder 18-30 år), og dine refleksjoner nå har han kanskje ikke lett for å fange opp, spesielt nå som han står i dette store livsfokuset som nå er militærtjenesten. Hvis det ikke demper seg kan du alternativt formidle til han at du setter alltid pris på å høre hans opplevelser, samtidig som du også har lyst og behov å dele ditt. Det vil også få han til å se seg selv utad noe som kan virke positivt på forholdet, da det sikkert vil oppstå lignende i framtid hvis man ikke har kultur for å ta opp ting den andre opplever.