Statkraft setter inn svinghjul i kraftnettet i Storbritannia [Ekstra]

[Ellen Viseth]

Statkraft setter inn svinghjul i kraftnettet i Storbritannia [Ekstra]

[Simen1]

Fra tilsvarende anlegg andre plasser har skjønt at dette fysisk store og dyre konstruksjoner med relativt lav energikapasitet, sammenlignet med batterier. Så jeg stiller spørsmålet: Er dette en konkurransedyktig måte å stabilisere frekvensen på?

[dguzs]

  Simen1 skrev (På 17.7.2020 den 10.56):

Fra tilsvarende anlegg andre plasser har skjønt at dette fysisk store og dyre konstruksjoner med relativt lav energikapasitet, sammenlignet med batterier. Så jeg stiller spørsmålet: Er dette en konkurransedyktig måte å stabilisere frekvensen på?

Ekspander  

Fra andre åpne kilder om dette prosjektet, så blir det klart at det er snakk om en vanlig synkronkompensator.
Da er det nok både inertia og FCR (primærreserve) de skal selge på sikt, uten at de nevner inertia eksplisitt.

Og energikapasitet er ikke det eneste kriteriet for slike anlegg, effekt er viktigere da FCR støtten varer i bare opp til ca 30 sekunder.  Etter det overtar FRR. Batteriene har effektbegrensning selv pga kjemien og det har vekselrettere og. Så synkronkompensatorer er overlegne på effekt, spørsmålet er kostnader - og vi ser fremdeles at klassisk teknologi vinner fortsatt.

Endret 17. juli 2020 av dguzs

[rm84]

Nesten umulig å levere inertia og kortslutningsytelse med kraftelektronikk. Dessuten lager kraftelektronikk støy, så tradisjonelle roterende maskiner er fortsatt best på AC transmisjon.

[Simen1]

  rm84 skrev (På 17.7.2020 den 13.43):

Dessuten lager kraftelektronikk støy

Ekspander  

Høyfrekvent støy fra kraftelektronikk dempes jo fort utover nettet.

Endret 17. juli 2020 av Simen1

[UBWB96K9]

Underfokusert problemområde i forbindelse med innfasing av vindkraft i Norge.

Statnett har planer om å kompensere for problemet med å øke nettkapasiteten i Norge for 140 MRD NOK

Ingen forsøk på å kompensere for ulempen ved alternative løsninger til forbrukers gunst. i hjemmemarkedet Norge..

Asyynkron strøm inn på nettet redusererer nettkapasiteten og resulterer i at man må tilføre synkron strøm, såkalt ballansekraft for å sikre stabillitet i nettet..

Dette tror jeg ikke de politiske miljøene og stridende parter i vindkraftsaken har fått belyst, vurdert og forstått fult ut.

Dette bør bli gjenstand for en spesiell vurdering for det norske markedet, husholdningsmarkedet og industrimarkedet.

Manglende bruk av landes pumpekraftkapasitet og håpløse skatterregler med handikap for vannkraft har gitt fremtidsrettet bruk og drift av vannkraft et handikap til fordel for mer eksotisk og politisk korrekt vindkraft

Det er ingen grunn til å akseptere Statnetts dårlige argument for nye og dyre strømtarriffer i husholdningsmarkedet .uten at dette er vurdert og fått en politisk behandling og regningen plassert der den hører hjemme.

Nye skjemmende høyspentlinjer for overføring av strøm kan ikke betraktes som naturpleie og møter betydelig motstand.

Ikke minst i Bærum fra Granfoss til Uller.n

[Årevis]

Forsvarets radarstasjoner hadde store svinghjul som sørget for jevn spenning når el-nettet falt ut, og til dieselaggregater tok over. De gamle datamaskinene måtte ha kontinuerlig strømtilførsel. Omstendelig å kjøre opp igjen med programmer på bunker av hullkort.

[Sindre Zeiner-Gundersen]

Hva med å bygge kjernekraft istendenfor svinghjul/sol/vindparker?

[Simen1]

  Sindre Zeiner-Gundersen skrev (På 18.7.2020 den 11.00):

Hva med å bygge kjernekraft istendenfor svinghjul/sol/vindparker?

Ekspander  

Vel, det løser ikke problemet med regulerbarhet. Kjernekraft produserer konstant effekt uansett hvordan forbruket endrer seg, så det forutsetter at vi har (raskere) regulerbar kraft i tillegg (vannkraft og fossilt). Per i dag er kullkraft det største problemet (ikke bare CO2, men også svovel, sporstoffer, konsekvenser av gruvedrift osv). Derfor bør hovedfokuset ligge på avvikling av kull. Da kommer både sol, vind og svinghjul godt med, men alt dette forutsetter ytterligere balansering i form av vannkraft eller fossilt (gass, og til nød litt diesel). ELLER regulering på forbrukssiden.

[Sindre Zeiner-Gundersen]

Krysse fingrene for at det blåser litt når man skrur på ovnen da....

[OlaML]

De gjør forskjellige jobber. Svinghjulet skal ikke tilføre noe særlige mengder energi, det skal bare holde frekvensen jevn mens andre energiprodusenter og -laster svitsjes inn og ut. Vi har jo masse svinghjul allerede i form av vannturbiner, men det kan vel bli et problem her og.

[Simen1]

  Sindre Zeiner-Gundersen skrev (På 18.7.2020 den 13.12):

Krysse fingrene for at det blåser litt når man skrur på ovnen da....

Ekspander  

Haha, feil! Du skrur på ovnen fordi det blåser! Regulerer forbruket etter produksjonen. Ikke sant? Vennligst ikke snu det jeg skriver på hodet. Prøv å forstå i stedet for å prøve å misforstå.

[2N1711]

Dette dreier seg om å unngå det de opplevde 9. august i fjor hvor de hadde en stor blackout. Da er ett sekund lang tid, så det må være tilgjengelig effekt umiddelbart.

Det er publisert minst to rapporter om hendelsen, hvor det er en interessant tidslinje i den første midlertidige utgaven. Det var flere ting som gikk galt, både feilkonfigurering og menneskelige feil bidro sterkt, men rapportene viser veldig godt hvor fort ting går galt i et synkront vekselstrømnett når man mister kontrollen.

Midlertidig rapport:

https://www.ashden.org/news/uk-power-outage-9-august-2019

Tidslinje på side 11 i denne pdf som er linket til fra forrige link.

https://www.ofgem.gov.uk/system/files/docs/2019/08/incident_report_lfdd_-_summary_-_final.pdf

I pdf-en er det nevnt "vector shift". Det betyr at det har blitt en liten faseforskjell mellom nettet og en generator. Det er kritisk, for da vil den generatoren gå fra å være kilde til å bli mer og mer forbruker, hvor den til slutt vil havarere. Det er svært små marginer når man har å gjøre med effekter i hundre-megawattsklassen.

Endelig rapport:

https://www.ofgem.gov.uk/publications-and-updates/investigation-9-august-2019-power-outage

[rm84]

Spørsmålet mitt er om ikke det snart er på tide å vurdere synkronmaskiner på høyt turtall med høy roterende masse (3000 rpm) back-to-back med likestrømsmaskiner på importkablene. Fraværet av roterende masse oppstår når man slår av vannkraftverkene og starter å importere strøm, eller om man får for høy andel vind+sol. Enten må maskinene ikke frakobles nettet (mulig med pelton-turbin) eller så må man innføre nye maskiner som dette. ELLER innse høyspent vekselstrøm sine begrensninger, og heller bygge transmisjonsnettet på likestrøm!

[Pål-Tore Storli]

Skulle tro det var store muligheter til å bygge om eksisterende termiske karftverk (de som må fases ut for at klimamålene skal nås) til å gjøre det samme? Der ligger jo mye av maskineriet til rette allerede, vil jeg tro?

[Simen1]

  rm84 skrev (På 18.7.2020 den 18.21):

Spørsmålet mitt er om ikke det snart er på tide å vurdere synkronmaskiner på høyt turtall med høy roterende masse (3000 rpm) back-to-back med likestrømsmaskiner på importkablene.

Ekspander  

Tja. Hvis du tenker på vekselrettere som passive komponenter i forhold til frekvens så ja, da burde vekselrettere kombineres med inertia, FCR og FRR. Men i store anlegg bør vel disse tingene være en integrert i vekselrettersystemet. Det være seg HVDC, DC sjøkabler, solkraftverk eller lignende.

Endret 19. juli 2020 av Simen1
Veksel, ikke like

[rm84]

  Simen1 skrev (På 19.7.2020 den 9.19):

Tja. Hvis du tenker på likerettere som passive komponenter i forhold til frekvens så ja, da burde likerettere kombineres med inertia, FCR og FRR. Men i store anlegg bør vel disse tingene være en integrert i likerettersystemet. Det være seg HVDC, DC sjøkabler, solkraftverk eller lignende.

Ekspander  

Jeg snakker om aktiv front-end, ikke passive likerettere. 

[Simen1]

Ups, mente selvsagt vekselrettere, ikke likerettere.

[dguzs]

  rm84 skrev (På 18.7.2020 den 18.21):

Spørsmålet mitt er om ikke det snart er på tide å vurdere synkronmaskiner på høyt turtall med høy roterende masse (3000 rpm) back-to-back med likestrømsmaskiner på importkablene. Fraværet av roterende masse oppstår når man slår av vannkraftverkene og starter å importere strøm, eller om man får for høy andel vind+sol. Enten må maskinene ikke frakobles nettet (mulig med pelton-turbin) eller så må man innføre nye maskiner som dette. ELLER innse høyspent vekselstrøm sine begrensninger, og heller bygge transmisjonsnettet på likestrøm!

Ekspander  

Mangel på inertia eller treghet som du viser til er i Norden kun aktuell på sommertiden når forbruket er lavt og mange synkrone maskiner/generatorer står eller er til vedlikehold.
Det du foreslår er å bygge synkrone kompensatorer, noe Statnett har gjort i mange år. Også felles i Norden pågår det arbeid for å danne en felles nordisk tilnærming til dette problemet, mest sannsynlig i form av et eget marked for inertia, slik det er marked for FCR og FRR og RR. Du kan lese mer om dette i Statnetts Systemdrifts- og markedsutviklingsplan 2017-21.

[rm84]

  dguzs skrev (På 20.7.2020 den 14.08):

Mangel på inertia eller treghet som du viser til er i Norden kun aktuell på sommertiden når forbruket er lavt og mange synkrone maskiner/generatorer står eller er til vedlikehold.
Det du foreslår er å bygge synkrone kompensatorer, noe Statnett har gjort i mange år. Også felles i Norden pågår det arbeid for å danne en felles nordisk tilnærming til dette problemet, mest sannsynlig i form av et eget marked for inertia, slik det er marked for FCR og FRR og RR. Du kan lese mer om dette i Statnetts Systemdrifts- og markedsutviklingsplan 2017-21.

Ekspander  

Såvidt jeg vet er synkronkompensatorene til Statnett under nedbygging. BaneNor Energi har enda roterende omformere men der brukes vel ikke AC delen til systemtjenester. Jeg bare nevner det - roterende batterianlegg er teknisk mulig, men det må eksistere et marked for det. Hvis de nå trenger å bygge synkronkompensatorer i GB så er det fullt mulig det er realiteten i Nordisk om kort tid. Markedet må på plass først. Gi BaneNor Energi eller andre med roterende et insentiv til å styre AC-delen mer aktivt. 
 

det er ikke sommerstid i seg selv som er problemet, men like gjerne tørrår eller fremtidige år der vind/sol bidrar for mye i energimixen her.