Tenker mye på fortiden

[Gjest 01c6f...612]

Jeg er litt usikker på om dette hører hjemme under helse, men det er kanskje psykisk helse. Så da passer det kanskje likevel. 

Jeg tenker så mye på fortiden. Mennesker jeg har møtt. Ting jeg har opplevd. Et liv som har vært. 

Om kvelden kan jeg ligge og tenke tilbake til episoder fra studietiden. Jeg tenker på gamle jobber. Jeg tenker på flørter og forhold som gikk skeis. Jeg tenker på skoleavslutningen på ungdomsskolen. Jeg tenker på natt til 17. mai i russetiden. På episoder fra løkka der vi spilte fotball etter skolen. Jeg husker episoder fra barneskolen. 

Nå er det ikke sånn at jeg ligger og dveler ved dette på en slik måte at jeg ønsker å ha gjort noe annerledes. Jeg ligger ikke og tenker "skulle ønske jeg hadde sagt det og det i steden". Gjort er gjort, liksom. Det er mer som en slags film som spilles av. 

Noen ganger har jeg nevnt episoder til venner som også var til stede, men det er aldri noen som husker noe særlig. Det er for lenge siden. Så jeg har sluttet å ta det opp. Andre voksne mennesker går visst ikke rundt og tenker på det som skjedde på vgs. 

Noen ganger gjør det meg litt trist. Jeg savner sånn det som har vært. Jeg klarer liksom ikke å glede meg over det som er nå. Noen ganger tenker jeg det er fordi jeg ikke trives så godt med livssituasjonen slik den er nå, og den er ganske fastlåst så det er ikke bare å endre på det heller. Men, i realiteten så har jeg egentlig alltid vært slik jeg har tenkt bakover så lenge jeg kan huske. Så det har nok ikke så mye med dagens situasjon å gjøre, egentlig. 

Er det andre som har det sånn? Eller som har hatt det sånn? Jeg tror jeg hadde hatt det bedre hvis jeg ikke fokuserte så mye på fortiden, men det er ikke bare å bestemme seg for å ikke gjøre det ...

Lurer på om noen kanskje kjenner seg igjen og har noen tips?

 

Anonymous poster hash: 01c6f...612

[Taurean]

Det er normalt. Gjør det samme selv av og til. Egentlig for mye.

Så jeg har begynt å komme frem til at man er nødt til å leve i nuet, men man kan prøve å tenke litt på fremtiden også. Har begynt å prøve å få meg noen flere hobbyer, det er nøkkelen for å skape noe nytt og kanskje noen nye relasjoner. Psykisk helse er viktig. Å la gamle minner ødelegge for ens liv er ikke kompatibelt med god psykisk helse. Å bruke det til å finne ut ting man har gjort feil, kanskje hengt med feil mennesker og sånne ting, dét er intelligent. Men å angre på alt man har gjort galt, er ikke sunt.

Refleksjonsevne mener jeg er en bra egenskap. Det er mange som ikke har det, som er som en motor som går på full fart, men det er ingen bak rattet. For min del er jeg mer sånn at jeg -må- ha et 100% tydelig kart over hvor jeg skal før jeg i det hele tatt starter motoren.

Å få skrevet det ned i en bok eller notisblokk på pc'en kan være en fin måte å få det litt ut av hodet på.

Endret 12. juli 2020 av Taurean

[Gjest Slettet+981234]

Det er viktig å ikke overtenke/ overtolke ting som har skjedd eller kan skje i fremtiden. Du kaster bare bort tiden på ting du ikke kan kontrollere. Du risikere bare å bli gal, når du går rundt å kverner på de samme tankene hele tiden. 
Du bør heller fokusere på å skaffe deg relasjoner til andre mennesker, og du må øve deg på å leve i nuet. 

[Agentspoon]

Å leve i nåtiden er noe av det vanskeligste vi mennesker gjør. Vi tenker at det å reflektere, gjør oss smartere til å takle det som kommer i fremtiden. Det å tenke over ting som har skjedd i fortiden, er en naturlig greie, da det er tanker vi kan knytte til noe konkret og direkte. Det som imidlertid fort kan skje, er at grubling forblir nettopp det. Vi grubler så mye at vi glemmer at erfaringene vi gjorde, tankene vi har om disse, har oppstått fordi vi faktisk var der. For å motvirke endeløs grubling over det samme, er vi derfor naturligvis nødt til å oppleve nye ting. 

For de av oss som grubler mye, er det viktig å ha en plan. Begynn med det langsiktige. Hvor ønsker du å være om 10 år? Hvilken jobb vil du ha, hvilken utdannelse, samboerskap? Så korter du ned på de enkelte. Hvor gode karakterer må jeg ha for å oppnå snittet jeg ønsker for utdannelsen eller drømmejobben min? Enda kortere, hvor mange timer må jeg da dedikere om dagen for å oppnå disse karakterene? Ok, greit, da må jeg kanskje jobbe 8 timer om dagen. Sett det inn i timeplanen. Samme med det sosiale. Hvor vil du være om 10 år? Ha en håndfull gode venner du har nære relasjoner til? Ok, hvor mange har jeg i dag? Hvilke areaner møter jeg venner på? Via jobben, fritidsaktiviteter, fester? Hva gjør jeg for å involvere meg i disse arenaene? 

Alt handler om å ha oversikt over hva tiden går til i dag, og hva den egentlig burde gå til for å nå målene dine på lang sikt. For jobber du med å nå målene, da gjør du noe aktivt, og da skaper du nye opplevelser. 

Eks:

Jeg ønsker om:

10 år:

• Ha en jobb med karrierestige der jeg føler jeg kan gå gradene med tanke på ansvar og lønn.
• Ha flyttet ut av Oslo, til en triveligere by som Stavanger og Bergen, der det er mulig å få seg enebolig i idylliske omgivelser.
• Ha god helse og være i god fysisk form.

1 år:

• Få meg ny jobb i fast stilling.
• Pusse opp nåværende leilighet.
• Ha nærmere relasjoner til de jeg bryr meg om.
• Ha løpt et halvmarathon, og løfte mer enn egen kroppsvekt.

Nå:

• Lage jobbsøknader.
• Lage plan for å pusse opp leilighet.
• Sette av tre økter i uken til trening.
• Sette av to dager i uken til å møte bekjente. 

Konkretiser hva du vil fremover, og så lag en faktisk plan for hvordan du skal gjennomføre, og iverksett den umiddelbart.

[Gjest 01c6f...612]

Dagens. For 10-15 år siden datet jeg en jente. Vi prøvde oss vel frem i et halvt års tid før hun fant ut at det ikke føltes rett og gikk videre med en annen i stedet. 

Jeg var så forelsket og tok det ganske tungt. Men det var innmari fint å være rundt henne den tiden det varte. 

Jeg glemmer jo ingenting, så jeg har vært inne på Facebooken hennes nå og da i ettertid. Ikke noe voldsomt ofte, og jeg tar ikke kontakt eller "liker" eller noe. Bare nysgjerrig.

Jeg liker ikke valgene hun har gjort siden den gang. Jeg liker ikke engang frisyren hennes. Jeg liker henne egentlig ikke noe spesielt i det hele tatt nå. Hun bare er. Lever sitt liv og det er helt greit for meg. 

Men, meg og fortiden. Jeg tenker på det fine som var. Jeg burde glemme henne (og sikkert noen til...). Men det går jo ikke. 

Takk for tipset med å skrive målsettinger. Jeg finnes ikke ambisiøs for fem øre, så jeg tror det kan bli vanskelig. Men jeg skal prøve. 

Noen skrev et sted "ikke vær en kork i livets elv". Det syns jeg var ganske fint beskrevet. Jeg føler meg kanskje sånn. Livet flyter avgårde og jeg bare "er". 

 

Anonymous poster hash: 01c6f...612