HAR VITENSKAPEN ført verdens befolkning bak lyset?

[superfastjellyfish]

debattklovn skrev (26 minutter siden):

Kvantifikasjonen spiller ingen rolle - temperaturen som beskrives av kvantifikasjonene er helt lik. 
Det spiller ingen rolle hva nullpunktet er, det er arbitrært. 

Rolf har en fotball som han sier veier 1 pund. Linda sier ballen veier 453.59 gram. Karl sier ballen veier 16 ounces. 
Hvem har rett? Alle har rett. 

Under ingen omstendigheter er temperaturen dobbelt så høy ved 4C som ved 2C. 
 

Du har fortsatt ikke svart på spørsmålet.

Det er tydelig at på dette tidspunktet at argumentet ditt er rent semantisk, og ikke interessert i hva som formidles. Dersom ordet temperatur betyr noe annet enn hva du selv påstår så faller hele argumentet bort. La oss sjekke hva ordboken faktisk sier hva temperatur er:

Sitat

Dictionary.com: Temperature (https://www.dictionary.com/browse/temperature)

1. a measure of the warmth or coldness of an object or substance with reference to some standard value. The temperature of two systems is the same when the systems are in thermal equilibrium.

Jeg har highlightet "standard value". Ikke en predifinert verdi, men en standardisert verdi. Denne standardiserte verdien er skalaens nullpunkt. Resten av definisjonen går på termisk likevekt, hvor for ordens skyld vil jeg nevne at "systems" betyr 2 systemer (som i to ulike legeme), ikke to forskjellige måleinstrumenter/måleskala.

Siden vi snakker norsk, så kan vi også ta med norsk definisjon. Ordboken er veldig lite hjelp i på dette ordet, men det store norske leksikonet utdyper:

Sitat

Snl.no: Temperatur (https://snl.no/temperatur)

Temperatur er et mål for hvor varmt og kaldt det er. Mer presist er temperatur en egenskap ved en gjenstand som forteller hvilken vei energi vil overføres når gjenstanden er i kontakt med en annen gjenstand. Energi overføres fra den gjenstanden som har høyest temperatur.

Temperatur måles med et termometer.

Det finnes flere temperaturskalaer. Vanligvis angir vi temperatur i grader Celsius (°C). Vann fryser ved 0 °C og koker ved 100 °C. En annen måleskala for temperatur er fahrenheit. I vitenskapelige arbeider brukes kelvin (K). På den skalaen er vannets trippelpunkt ved 273,16 K.

Her har jeg highligtet ordet mål. Det er en måling. Håper du er ferdig med å trolle om definisjonen av temperaturen er og bare svare på det forbaska spørsmålet jeg stilte deg og har ønsket svar på.

[debattklovn]

10 minutes ago, superfastjellyfish said:

La oss sjekke hva ordboken faktisk sier hva temperatur er:

La oss. Fra ditt eget sitat: 

Quote

Mer presist er temperatur en egenskap ved en gjenstand som forteller hvilken vei energi vil overføres når gjenstanden er i kontakt med en annen gjenstand.

Temperatur er altså egenskapen ved en substans som kan måles med en hel rekke ulike temperaturskalaer. 
Det spiller ingen rolle om du måler i Kelvin, Fahrenheit eller Celsius - temperaturen termometerne viser er den samme og beskriver de fysiske egenskapene ved substansen som måles. 

Quote

Jeg har highlightet "standard value". Ikke en predifinert verdi, men en standardisert verdi. Denne standardiserte verdien er skalaens nullpunkt. Resten av definisjonen går på termisk likevekt, hvor for ordens skyld vil jeg nevne at "systems" betyr 2 systemer (som i to ulike legeme), ikke to forskjellige måleinstrumenter/måleskala.

Ja, skalaens nullpunkt er frysepunktet fordi det er intuitivt å forstå som mennesker at minusgrader er kaldere enn frost og plussgrader er varmere. Dette har imidlertid ikke noe med saken å gjøre. 

2C er 275.15 Kelvin, dette er det samme. 
Dobbelt så høy temperatur, som det var snakk om i innlegget, av 275.15K er 550.3K, som tilsvarer 277.15C. 
277.15C er altså det eneste riktige svaret til hva som er dobbelt så høy temperatur som 2C. 

 

[superfastjellyfish]

debattklovn skrev (28 minutter siden):

La oss. Fra ditt eget sitat: 

Temperatur er altså egenskapen ved en substans som kan måles med en hel rekke ulike temperaturskalaer. 
Det spiller ingen rolle om du måler i Kelvin, Fahrenheit eller Celsius - temperaturen termometerne viser er den samme og beskriver de fysiske egenskapene ved substansen som måles.

Du har fullstendig misforstått hva det står i sitatet, og jeg antar med vilje. Jeg gjentar igjen:

Sitat

Snl.no: Temperatur (https://snl.no/temperatur)

Temperatur er et mål for hvor varmt og kaldt det er. Mer presist er temperatur en egenskap ved en gjenstand som forteller hvilken vei energi vil overføres når gjenstanden er i kontakt med en annen gjenstand. Energi overføres fra den gjenstanden som har høyest temperatur.

Temperatur måles med et termometer.

Det finnes flere temperaturskalaer. Vanligvis angir vi temperatur i grader Celsius (°C). Vann fryser ved 0 °C og koker ved 100 °C. En annen måleskala for temperatur er fahrenheit. I vitenskapelige arbeider brukes kelvin (K). På den skalaen er vannets trippelpunkt ved 273,16 K.

Egenskapen som beskrives er hvilken retning energien vil overføres, ikke hvor mye energi. Det betyr simpelthen at 2 °C har mer energi enn 1 °C, at 200K har mer energi enn 190K. Ikke at 0 °C er mer, mindre eller lik 0K. Beskrivelsen har med termisk likevekt og definisjonen av varme å gjøre. Temperaturen forklarer hvilken vei varmen vil gå!

debattklovn skrev (34 minutter siden):

Ja, skalaens nullpunkt er frysepunktet fordi det er intuitivt å forstå som mennesker at minusgrader er kaldere enn frost og plussgrader er varmere. Dette har imidlertid ikke noe med saken å gjøre. 

2C er 275.15 Kelvin, dette er det samme. 
Dobbelt så høy temperatur, som det var snakk om i innlegget, av 275.15K er 550.3K, som tilsvarer 277.15C. 
277.15C er altså det eneste riktige svaret til hva som er dobbelt så høy temperatur som 2C. 

Dette er bare svada. Det står: "a measure of the warmth or coldness of an object or substance with reference to some standard value.". Referansen er ulik for hver skala som benyttes. Dobling av °C og dobling av K er ikke det samme fordi de har ulike referanse verdier for null.

Jeg blir mer og mer overbevist over at du troller, for jeg fatter ikke hva som er så vanskelig å forstå.

[toreae]

debattklovn skrev (38 minutter siden):

La oss. Fra ditt eget sitat: 

Temperatur er altså egenskapen ved en substans som kan måles med en hel rekke ulike temperaturskalaer. 
Det spiller ingen rolle om du måler i Kelvin, Fahrenheit eller Celsius - temperaturen termometerne viser er den samme og beskriver de fysiske egenskapene ved substansen som måles. 

Ja, skalaens nullpunkt er frysepunktet fordi det er intuitivt å forstå som mennesker at minusgrader er kaldere enn frost og plussgrader er varmere. Dette har imidlertid ikke noe med saken å gjøre. 

2C er 275.15 Kelvin, dette er det samme. 
Dobbelt så høy temperatur, som det var snakk om i innlegget, av 275.15K er 550.3K, som tilsvarer 277.15C. 
277.15C er altså det eneste riktige svaret til hva som er dobbelt så høy temperatur som 2C. 

Er et hus som er 4 meter høyt, dobbelt så høyt som et som er 2 meter høyt?

 

Eller må vi måle fra jordens sentrum?

[debattklovn]

15 minutes ago, superfastjellyfish said:

Egenskapen som beskrives er hvilken retning energien vil overføres, ikke hvor mye energi. Det betyr simpelthen at 2 °C har mer energi enn 1 °C, at 200K har mer energi enn 190K. Ikke at 0 °C er mer, mindre eller lik 0K. Beskrivelsen har med termisk likevekt og definisjonen av varme å gjøre. Temperaturen forklarer hvilken vei varmen vil gå!

Når vi måler temperaturen, først da vet vi hvor høy temperaturen er. 
Som ditt eget sitat forteller. 

Quote

Temperatur måles med et termometer.

 

Quote

Dette er bare svada. Det står: "a measure of the warmth or coldness of an object or substance with reference to some standard value.". Referansen er ulik for hver skala som benyttes. Dobling av °C og dobling av K er ikke det samme fordi de har ulike referanse verdier for null.

De har ulike referanser for null, men det spiller ingen rolle når man kan konvertere mellom dem uten tap av presisjon, som jeg viser av regnestykket. 
Det er derfor helt likt, og regnestykket er helt riktig som det står. 
 

[debattklovn]

16 minutes ago, toreae said:

Er et hus som er 4 meter høyt, dobbelt så høyt som et som er 2 meter høyt?

Eller må vi måle fra jordens sentrum?

Substans X har temperaturen 0C. Substans Y har dobbelt så høy temperatur som substans X. 
Hva er temperaturen til substans Y? 

[toreae]

debattklovn skrev (3 minutter siden):

toreae skrev (20 minutter siden):

Er et hus som er 4 meter høyt, dobbelt så høyt som et som er 2 meter høyt?

Eller må vi måle fra jordens sentrum?

Substans X har temperaturen 0C. Substans Y har dobbelt så høy temperatur som substans X. 
Hva er temperaturen til substans Y? 

Kommer an på. Er substans Y øl, er den ganske snart 36,5℃, får så å falle igjen om noen timer.

[PUK]

Siden alle nå forstår termometeret går vi tilbake til start og spør hvorfor temperaturen i en sylinder teoretisk dobles og trykket tredobles ( her bruker vi kelvin skalaen ? ) når du presser stempelet halvveis ned. Og hvorfor blir trykket doblet da gassen får omgivelse temperatur? For meg er det et eventyr hvordan vitenskapen kan tro på den translatoriske teori her. 

[grovetussen]

PUK skrev (1 time siden):

Siden alle nå forstår termometeret går vi tilbake til start og spør hvorfor temperaturen i en sylinder teoretisk dobles og trykket tredobles ( her bruker vi kelvin skalaen ? ) når du presser stempelet halvveis ned. Og hvorfor blir trykket doblet da gassen får omgivelse temperatur? For meg er det et eventyr hvordan vitenskapen kan tro på den translatoriske teori her. 

Her kan du vel bruke en av tilstandsligningene for gasser (og væsker) https://no.m.wikipedia.org/wiki/Tilstandsligning

Her er jo en dieselmotor et fint praktisk eksempel, da luft utenfra og diesel med rundt  0-15 grader celcius blir sprøytet inn i sylinderen ved et trykk på ca 1 atmosfære. Stempelet komprimerer det sammen, trykket øker og dermed også temperaturen. Temperaturen blir så høy at dieselen selvantenner (diesel har vel tenntemperatur rundt 220 grader) og gassen antenner og utvides, skyver stempelet motsatt retning, eksosventil åpner og avgassene får forsvinne ut eksosrøret, der vi er rundt 1 atmosfære trykk igjen, og gassen blir raskt kald. 

[PUK]

grovetussen skrev (42 minutter siden):

Her er jo en dieselmotor et fint praktisk eksempel

Dette var en fin og sannferdig historie, men forsto du noe av spørsmålet mitt?

[nomore]

PUK skrev (3 timer siden):

Dette var en fin og sannferdig historie, men forsto du noe av spørsmålet mitt?

Forstod du spørsmålet ditt? ?

[grovetussen]

PUK skrev (3 timer siden):

Dette var en fin og sannferdig historie, men forsto du noe av spørsmålet mitt?

Du spurte hvorfor, og øverst i innlegget lenket jeg til en del ulike ligninger som du kan bruke til å finne ut hva som skjer, og dermed hvordan temperaturen, trykket og volumet henger sammen.

Er barnehageeksempel: om du har på deg klær som er altfor trange og begrenser ditt volum, så blir du varm.

Jeg vet ikke hva mer du er ute etter, men hvis det er for vanskelig bør det finnes tilbud i kommunen for de med lærevansker, men det er nok for sent, alderen tatt i betraktning. Det første steg mot å bli opplyst er å innse sine egne kognitive begrensinger. Det ble lagt ut en fin video med et lite foredrag i går kveld der fødeår og IQ blir filosofisk drøftet. 

https://youtu.be/9vpqilhW9uI

[Flin]

debattklovn skrev (11 timer siden):

Substans X har temperaturen 0C. Substans Y har dobbelt så høy temperatur som substans X. 
Hva er temperaturen til substans Y? 

Svar på det spørsmålet du blir stilt av toreae. La oss si et hus er 6371 km og 2 m høyt, målt fra jordens sentrum. Hvor høyt er et hus som er dobbelt så høyt? Jordas radius er ca 6371 km forresten. Alle ville være enige om at et hus som er 4 meter er dobbelt så høyt som et hus som er 2 meter høyt. En dobling målt fra jordas sentrum tilsvarer derimot 12742 km og 4 m. Skjønner du greia? Hvor du setter referansepunktet og hvordan du definerer skalaen er viktig. Uttrykket å doble betyr å gange med to, uansett hvilken skala du bruker.

@PUK Hvorfor øker tempraturen til en gass når man komprimerer (altså dytter stemplet ned) den? Det er fordi man ved å dytte stemplet ned yter et arbeid på gassen. Du overfører energi fra dine muskler, over til stemplet og over til gassen. Du ut fører et arbeid på gassen som øker dens indre energi, som gjennom tilstandsligningen kan knyttes til temperaturen til gassen.  På et mikroskopisk nivå, kan du tenke deg det følgende. Gass molekylene kolliderer til stadighet med sylinderens vegger, når du dytter stemplet ned så beveger du den ene veggen mot molekylene som kolliderer med den. Det overfører bevegelsesmengde og energi til molekylene, og sidene disse to størrelsen alltid er bevart, øker det hastigheten til molekylene. Har du noen gang spilt slåball? I hvilken situasjon vil ballen bevege seg fortest: Hvis du bare holder opp balltreet og lar ballen sprette av det eller hvis du aktivt slår ballen?

 

OK, så var det dette med energioverføring. Det skjer på tre måter. 

1. Molekyler kolliderer med hverandre og over føre energi, det er det som skjer når et metallstykke leder varme.
2. Et materiale sender ut termiskstrålign, som kan bli absorbert av andre materialer og de varmes opp. Et eksempel på dette er sola
   og huden din når du soler deg.
3. Strømninger i fluider, som konveksjon. Alle har vel kokt vann? Vi vet også at varm luft stiger og kald luft synker.

[Capitan Fracassa]

PUK skrev (8 timer siden):

Siden alle nå forstår termometeret går vi tilbake til start og spør hvorfor temperaturen i en sylinder teoretisk dobles og trykket tredobles ( her bruker vi kelvin skalaen ? ) når du presser stempelet halvveis ned. 

Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner godt nok til lovene for volum/trykk/temperatur til å kunne si at temperaturen dobles og trykket tredobles, men at de øker i forhold til reduksjon av volumet (når massen er den samme), framstår som åpenbart, slik Flin beskriver i posten over min.

Har du svar selv, lurer du på det, eller er dette et retorisk spørsmål (jeg tror det siste)?

 

PUK skrev (8 timer siden):

Og hvorfor blir trykket doblet da gassen får omgivelse temperatur? 

Denne er da svært enkel å finne svaret på ved å lese bittelitt om gasslovene, men jeg antar spørsmålet ditt er retorisk her også. Men når du har et visst antall molekyler med en fast bevegelseenergi (samme temperatur), så vil jo disse krasje dobbelt så ofte i beholderen hvis volumet deres halveres - forenklet forklart.

 

PUK skrev (8 timer siden):

 For meg er det et eventyr hvordan vitenskapen kan tro på den translatoriske teori her. 

Hvorfor? Har du noen grunn ut over Dunning-Kruger-effekten for ikke å tro på dette? Jeg har fulgt denne tråden, og utover et dårlig eksperiment med sukkerkulør i vann som egentlig ikke sier noen ting om trådens tema, kan jeg ikke se at du har kommet med noen begrunnelse for hvorfor vitenskapen tar feil her. 

Forklar gjerne, men fint om du forklarer med litt mer enn vage spørsmål, slik du ser ut til å like å føre diskusjoner, både her og i tråden om colaflasken.

[Flin]

Jeg har renga på det. Hvis vi antar at sylinderen er fylt med luft (som er en ideell gass) og at prosessen er adiabatisk (den foregår uten varme tap til omgivelsene) får jeg ikke at temperaturen dobles. Det er mulig jeg har regna feil eller satt inn feil tall, men kan du vise til noen beviser for det du sier @PUK? Har du noen kilder? Utregninger? Eksperimenter? 

[debattklovn]

1 hour ago, Flin said:

Svar på det spørsmålet du blir stilt av toreae. La oss si et hus er 6371 km og 2 m høyt, målt fra jordens sentrum. Hvor høyt er et hus som er dobbelt så høyt? Jordas radius er ca 6371 km forresten. Alle ville være enige om at et hus som er 4 meter er dobbelt så høyt som et hus som er 2 meter høyt. En dobling målt fra jordas sentrum tilsvarer derimot 12742 km og 4 m. Skjønner du greia? Hvor du setter referansepunktet og hvordan du definerer skalaen er viktig. Uttrykket å doble betyr å gange med to, uansett hvilken skala du bruker.

Det var å doble temperaturen som du refererte til med svaret ditt. 
Hvilken skala man bruker når du snakker om å doble temperaturen, spiller ingen rolle. Svaret blir det samme. 
Her er en meteorolog som besvarer spørsmålet. 
Her er spørsmålet besvart på en spørsmålsside av folk som vet. 

[Capitan Fracassa]

debattklovn skrev (54 minutter siden):

Det var å doble temperaturen som du refererte til med svaret ditt. 
Hvilken skala man bruker når du snakker om å doble temperaturen, spiller ingen rolle. Svaret blir det samme. 
Her er en meteorolog som besvarer spørsmålet. 
Her er spørsmålet besvart på en spørsmålsside av folk som vet. 

Kan dere ikke droppe denne greia nå. Vi skjønner alle forskjellen mellom Celsius og Kelvin, og krangelen deres er totalt irrelevant for temaet i tråden her. Start din egen tråd som TS, jeg og andre kan ignorere i stedet.

[debattklovn]

7 minutes ago, theNiceOne said:

 Vi skjønner alle forskjellen mellom Celsius og Kelvin, 

Tydeligvis ikke. 
Jeg vil bare informere og avlive uvitenskapelige og feilaktige tankemøstre. Ingenting annet. 

[Capitan Fracassa]

debattklovn skrev (Akkurat nå):

Tydeligvis ikke. 

Jo. Men man er uenig om den semantiske betydningen av å doble. De som er uenige med deg skjønner helt utmerket forskjellen mellom Celsius og Kelvin.

debattklovn skrev (1 minutt siden):

Jeg vil bare informere og avlive uvitenskapelige og feilaktige tankemøstre. Ingenting annet. 

Og det har du nå gjort mange ganger i en tråd hvor det er helt irrelevant for temaet. At du gjentar dette gang på gang i svært uhøflige former bidrar ikke til annet enn å få deg til å virke slitsom. Så vennligst start en egen tråd hvis du føler så sterkt for det.

Til TS og andre som er interessert i det faktiske temaet: beklager, men dette er mitt siste innlegg som er off-topic her. Jeg svarer ikke på videre diskusjon om dette hvis ikke debattklovn eller andre starter en egen tråd for det.

[debattklovn]

5 minutes ago, theNiceOne said:

Og det har du nå gjort mange ganger i en tråd hvor det er helt irrelevant for temaet. At du gjentar dette gang på gang i svært uhøflige former bidrar ikke til annet enn å få deg til å virke slitsom.

Jeg måtte repetere en del fordi noen personer ikke forstod den vitenskapelige forklaringen som jeg postet. 
Hvis jeg har vært uhøflig så beklager jeg, det var ikke meningen.