Gå til innhold

HAR VITENSKAPEN ført verdens befolkning bak lyset?


Anbefalte innlegg

Albert Einstein ga i 1905 en detaljert beskrivelse av brownske bevegelser. Etter den tid ble det allment akseptert at molekylene er i konstant bevegelse. I henhold til dagens lære er farten ca. 445 m/sek. i gjennomsnitt ved romtemperatur.

I fysikkboka står det at molekylenes translatoriske bevegelse er like sikker viten som at jorden er rund.

Etter personlige eksperimenter med fenomenet har jeg mistet troen på vitenskapen her. Dette på tross av at dette er en vesentlig del av fysikkens forståelse.

Jeg tror ikke at vibrerende og kolliderende molekyler er opphavet til trykk og varme etc. At kona til Einstein "blåkopierte" arbeidene til blant annet Boltzmann og Maxwell, og at disse utledninger siden ble verifiserte og godtatt som korrekte, beviser kun at regnestykkene var riktige ut fra troen på denne molekylteorien. Man har her regnet på noe som ikke eksisterer, selve grunnlaget for utledningen fantes ikke.

Jeg foretok for noen år siden en masse forsøk, både med vann og gasser, en av de enkleste var å dryppe en dråpe sukkerkulør i en termosflaske med vann. Som referanse ble det brukt en tilnærmet lik glassflaske (brusflaske) med vann og en dråpe sukkerkulør i denne og. Vannet i termosen og glassflasken hadde samme temperatur, som og var den temperaturen som var i det rommet som de ble bortsatt i. Etter 2 dager hadde sukkerkuløren spredt seg jevnt i hele glassflasken. I termosen derimot hadde kuløren kun jevnet seg ut på bunnen. Etter 3 uker i termosen lå sukkerkuløren fremdeles på bunnen, men med svak avtagende farging 2-3 cm. opp i termosen, resten av vannet var klart som vann.

Siden vannet i begge flaskene hadde samme temperatur og sto inntil hverandre i et rom med svak belysning og stabil temperatur ca 22 c. er jeg av den oppfatning at spredningen av kuløren burde vert tilnærmet lik i begge flaskene, som og ville vært i samsvar med den klassiske teori på området, men slik gikk det altså ikke.

En anen ting er at resultatet ble akkurat slik jeg hadde forventet det i henhold til min egen teori.

Det fines mange eksempler en kan legge frem i en så omfattende gren av fysikken. Her fra en trykkbeholder.

Borer en ett lite hull i en trykkbeholder og sier det kommer ut 1000 molekyler i sekundet da beholderen har trykket 3 bar. Hvor mange molekyler kommer da ut fra beholderen da trykket er 9 bar.

Etter gjeldende lov er det 3 gange så mange molekyler som vil treffe hullet om temperaturen er den samme da trykket er 9 i stedet for 3, tettheten øker med trykket.

Her burde det kommet tilnærmet 3 ganger så mange molekyler ut etter gjeldende naturlov, det gjør det ikke og indikerer att noe er alvorlig galt med den translatoriske tro.

Om det går 1000 molekyler ut i sekundet da trykket er 3 vil det også gå 1000 ut ved trykket 9. Farten molekylene kommer ut med øker kraftig men antallet molekyler blir det samme uansett trykk med mindre en endrer størrelsen på hullet.

Min teori indikerer at de fremste molekylene akselererer og påfører molekylene som kommer bakenfor mottrykk som holder dem igjen. Jo større trykk desto kraftigere akselerasjon, og rekylen holder de bakenfor tilbake.

Jeg mener at det ikke foregår noen koalisjoner mellom molekyler i gasstilstand eller veskeform og at molekylene bare har en elektrisk pol som skyver hverandre fra seg.

Den elektromagnetiske energien bygges opp rundt molekyler i gassform og skyver andre unna om den får tilgang på utenforstående energi ,varme eller påført arbeid, inntil temperaturutjevning fra andre molekyler setter trykket imellom dem noenlunde i likevekt om omgivelsestampereturen er stabil.

At Brown så pollenet beveget seg tviler jeg ikke på. Molekyler som bli oppvarmet vil innta større areal rundt seg og stige oppover mens de som blir nedkjølt krymper og siger nedover. Dette vil medføre at molekylene i både gass og veske nærmest konstant blir skubbet på og endrer posisjon.

I en fullstendig isolert beholder ville molekylene stå stille og skyve på hverandre og beholderveggen om de står under trykk i beholderen.

I store norske leksikonet mitt som jeg kjøpte på avbetaling på jærdagen for over 40 år siden betegnes dette som et fenomen. Vitenskapen kunne ikke da eler nå forklare hvordan dette hang sammen.

Av: Torstein Surdal 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 Etter dagens lære på området skulle spredningen av sukkerkuløren som er varmebehandlet sukke oppløst i vann som er ørlite tyngre en vann jevnet seg ut omtrent like fort i begge glassene siden temperaturen var lik på vannet og der de sto. 
En kunne hjerne tro at det er lyset på kjøkkenbenken som medvirker her på det udekkede glasset, men slik er det ikke siden jeg også satte ett glass i kjøkkenskapet udekket der det er mørkt. Dette glasset oppførte seg tilnærmet likt med det udekkede glasset som sto i lyset fra overlyset på benken.
Hva jeg mener er årsaken til dette er delvis allerede forklart men jeg vil forsøke og komme med en nærmer beskrivelse av det jeg mener er opphavet til det en ser her.

Har noen en oppegående forklaring eller teorier på dette, så ville det være fint?

Nå har jeg ikke bilder av eksperimentet fra forrige innlegg på termos, men vedlegger disse som er enda enklere. 

Endret av PUK
Lenke til kommentar

Jeg mener det er elektromagnetisme, elektrisitet som bombarderer oss i alle valører av spenning, strøm og frekvenser, som kommer fra verdensrommet. 
En test med mobiltelefoner viser at aluminium reduserer elektrisk stråling, noe forrige innlegg også viser at porselen gjør.
Det er det store verdensrommet som bombarderer oss. Derfra får de ubeskyttede molekylene sin energi som lagres rundt molekylet i en form for elektromagnetisme og inntar større volum slik at de kan stige opp. Og glem ikke at molekyler bare har en pol slik at alle molekyler skyver på hverandre. De kommer nesten ikke i nærkontakt med hverandre før energien i stoffet er så liten at de går over til fast stoff.
Filmen viser at en ikke får kontakt med en mobiltelefon som er pakket i aluminium.

Endret av PUK
  • Liker 1
Lenke til kommentar
grovetussen skrev (10 timer siden):

I disse "eksperimentene" dine, du har ikke tatt varmere vann i den som ikke er tildekket? 

Dette er så enkelt at du burde heller testet det selv før du beskylder meg for juks!

Endret av PUK
Lenke til kommentar

Neste gang jeg er på butikken skal jeg kjøpe litt sukkerkulør og så kan jeg gjenta forsøket ditt. I mellomtiden har jeg et spørsmål til deg: Hvorfor trekker du konklusjonen at vitenskapen har ført oss baklyset på bakgrunn av dette eksperimentet? Kan det ikke være en litt mer logisk og enklere forklaring?

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Flin skrev (7 timer siden):

Hvorfor trekker du konklusjonen at vitenskapen har ført oss baklyset på bakgrunn av dette

Jeg har til vane og bruke noe sterk lut i hedningen. Men siden jeg ikke tror det minste på den translatoriske molekyl lov er det vel ikke mer en en må tåle. Lykke til med forsøket! ? 

Lenke til kommentar

Men hvorfor gjør du ikke det? Hvorfor går du rett til at molekyler ikke beveger seg? Hvorfor er det den mest logiske slutningen? Dette med molekyler som beveger seg har vært teste og etterprøvd mange ganger og på mange forskjellige måter. 

  • Liker 4
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Comma Chameleon skrev (3 minutter siden):

2. En samlet gruppe eksperter og forskere over mange tiår tar feil.

?. Det er vel ingen fysiker i Trondheim som tør stille opp i ett sterkt trafikkert rundkjøring i byen i dag og uttale det en fysiker sa for noen tiår siden om svevestøv fra biltrafikken. Han sa han ikke forsto hvordan dett hang sammen at små partikler svevet rundt i luften. Etter de fysiske lover vi går etter skulle de dette ned nesten momentant. 

Endret av PUK
Lenke til kommentar
Flin skrev (På 14.7.2020 den 8.51):

Dette med molekyler som beveger seg har vært teste og etterprøvd mange ganger og på mange forskjellige måter. 

Det er bare i ett fullstendig isolert system de ikke vil bevege seg, men de kolliderer ikke med hverandre, de frastøter hverandre.
 

Lenke til kommentar

Da har jeg gjennomført forsøket. Det var som forventet, basert på forsøket til PUK, sukkerkuløren i glasset glasset som var pakket inn i folie lå på bunn. I glasset uten folie lå det også en del på bunn, men vannet var brunt. Det er helt klart at mer av sukkerkuløren hadde blandet seg med vannet i glasset ute folie. Temperaturen i glasset uten folie var to grader høyere enn det andre. Neste skritt er to glass i skapet, slik at de begge står mørkt og to glass i kjøleskapet slik at de står kaldt og mørkt. 

Basert på dataen jeg har samlet inn så langt kommer jeg med følgene hypotese: Det blander seg bedre i glasset uten folie fordi vannet varmes opp. Jeg vil gjette på konveksjon, men det kan være andre effekter også. Jeg spår at glassen i skapet og kjøleskapet vil oppfører seg annerledes. Min hypotese er at når vi fjerner forskjellen i temperatur, altså når de ikke varmes av lys (min sto i solen). Vil sukkerkuløren ligge på bunn i begge glass. 

@PUK Jeg inviterer deg til å komme med en lignende hypotese. Hva tror du vil skje i det nye forsøket? Hvis du klarer å hold deg kort og konsis er det en fordel. Så kan vi se hva som skjer.

PS: Bilder og data kommer så fort jeg får gjort de to andre forsøkene.

Endret av Flin
  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar
Flin skrev (10 timer siden):

Jeg spår at glassen i skapet og kjøleskapet vil oppfører seg annerledes

Jeg var noe skeptisk til kjøleskapet men telefonen jeg la der fikk jeg kontakt med. Generelt tror jeg ikke du vil finne nevneverdig forskjell på diverse temperaturer, men den med glasset i sollys var ekstrem. En bør her huske at temperatur måles etter kelvin som vil gi omtrent 290 grader ved romtemperatur. 2 eller 5 grader opp eller ned på ett av glassene vil vel neppe merkes her.
 

Endret av PUK
Lenke til kommentar
4 hours ago, PUK said:

2 eller 5 grader opp eller ned på ett av glassene vil vel neppe merkes her.

Da får du teste det da og se hva som faktisk skjer.
Ta tre glass med det samme i, milliliter til milliliter, og test de tre gradene. Standard temp (hva enn du bestemmer deg for), 2 grader høyere, og en på 5 grader høyere. Sørg for at du har konstant temp rundt glassene slik at du eliminerer forurensning i eksperimentet.

Lykke til. ;)

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
PUK skrev (8 timer siden):

Jeg var noe skeptisk til kjøleskapet men telefonen jeg la der fikk jeg kontakt med. Generelt tror jeg ikke du vil finne nevneverdig forskjell på diverse temperaturer, men den med glasset i sollys var ekstrem. En bør her huske at temperatur måles etter kelvin som vil gi omtrent 290 grader ved romtemperatur. 2 eller 5 grader opp eller ned på ett av glassene vil vel neppe merkes her.
 

Nei temperatur måles ikke etter kelvin. Det vil si man kan måle temperatur i kelvin, men man må ikke det. Celsius er en kurant temperatur enhet. To grader er ingen ting fordi det er lite i forhold til 290? Det utsagnet faller på sin egen urimelighet. To grader kan være forskjellen på vann og is. Man kunne klar se fordampning i det ene glasset. Det er åpenbart at temperatur økningen har påvirket vannet. 

Endret av Flin
Typo
  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
PUK skrev (8 timer siden):

En bør her huske at temperatur måles etter kelvin som vil gi omtrent 290 grader ved romtemperatur. 2 eller 5 grader opp eller ned på ett av glassene vil vel neppe merkes her.

Kor stor skalaen er utgjer ingen forskjell. Det er stor forskjell på om du har innetemperatur på 20 grader celsius kontra 15 grader celsius, om du oppgjer temperaturforskjellen til fordkjellen på 293 K og 288 K ender ikkje det faktum at 20 C eller 293 K er behageleg innetemperatur medand 15 C eller 288 K betyr at du må ta på deg ein genser,også når 5 grader av 293 høyres ut som eit lite hopp. 

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
The Avatar skrev (1 time siden):

293 K er behageleg innetemperatur

Vi snakker her om molekyler sin kinetiske energi, ikke behagelig innetemperatur. 
For gasser er gjennomsnittlig hastighet etter de mer kondisjonerte sine vrangforestillinger omtrent 480 meter i sekundet ved 20 c. og 540 m/s ved 100 C. 
Jeg tror resultatet i glassene blir noenlunde likt om temperaturen endres, men tiden det tar forlenges ved lavere temperatur en ved høy temperatur. 
En annen ting er at molekylene ikke har noe fart og kolliderer ikke med hverandre slik de mer kondisjonert på området hevder. 
 

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...