Spåing

[superfastjellyfish]

Taurean skrev (54 minutter siden):

Jeg tror ikke på horoskop. Men på mennesker og tegn og egenskaper.

Dette er litt forvirrende. Horoskopet er selve grunnstenen i astrologien; i hvertfall vestlig astrologi. Tar man bort den så forsvinner dyrekretsen (zodiaken), himmelkartet og husindelingen som er utgangspunktet til det en astrolog jobber med for å tolke omverden.

Hvis jeg forstår deg riktig: Er det slik at du tror at menneskers personlighet kan forstås ut ifra astrologi, men at ens fremtid ikke kan spås, eller er det misforstått?

[Taurean]

superfastjellyfish skrev (1 time siden):

Dette er litt forvirrende. Horoskopet er selve grunnstenen i astrologien; i hvertfall vestlig astrologi. Tar man bort den så forsvinner dyrekretsen (zodiaken), himmelkartet og husindelingen som er utgangspunktet til det en astrolog jobber med for å tolke omverden.

Hvis jeg forstår deg riktig: Er det slik at du tror at menneskers personlighet kan forstås ut ifra astrologi, men at ens fremtid ikke kan spås, eller er det misforstått?

Jeg tror ikke på spådom om fremtiden ut fra planetenes plassering. Astrologi er tolkningen av planters plassering og dems påståtte påvirkning av menneskers liv på jordkloden i sin helhet. Jeg har kun fulgt med på mennesker, psykologi og den delen der, og blitt overbevist i stor grad. Jeg er ikke som en religiøs fanatiker, men synes det er rart det stemmer så bra.

  

D0vendyret skrev (2 timer siden):

Beklager, men skjønte ikke helt hva du mener her nå. Kan du gi eksempel?

Eksempel på hva? Jeg synes tegnenes personlighet stemmer og har stemt bra så langt i livet. Forklarer svært mye av alt jeg har vært igjennom. Sammen med psykologi.

[afterall]

Hvem har bestemt eller først skrevet ned egenskapene til disse tegnene? Og hvordan fant de det ut? 

Endret 11. juli 2020 av afterall

[Taurean]

afterall skrev (9 minutter siden):

Hvem har bestemt eller først skrevet ned egenskapene til disse tegnene? Og hvordan fant de det ut? 

Det har jeg ikke undersøkt grundig. Så jeg skjønner at det virker søkt for meg å tro på noe så ... søkt, når jeg kritiserer andre for å blindt tro på noe som står i en bok skrevet for 2000 år siden om en brennende busk som fortalt om de ti bud. Men jeg kan bare si at etter mine erfaringer, så stemmer det. Det er ikke alt som kan forklares så enkelt heller. Jeg er en praktiker, som ser an nøye hvordan ting virker i praksis, før jeg tror på noe som helst. Og dette har vist seg å stemme.

[Gjest Slettet+9817234]

Jeg tror at alt tøys som dette kan ha en ekstremt sterk placeboeffekt på ukritiske og lite analytiske mennesker. 

[Taurean]

JØI skrev (25 minutter siden):

Jeg tror at alt tøys som dette kan ha en ekstremt sterk placeboeffekt på ukritiske og lite analytiske mennesker. 

Jeg er svært kritisk og analytisk, men ikke så mye at jeg lukker hodet for alt som er spirituelt. Sånne folk er sånne som trump og de er i hvert fall ikke noe bedre. Mangler evne til åpen tenking overhodet.

[superfastjellyfish]

Taurean skrev (6 timer siden):

Astrologi er tolkningen av planters plassering og dems påståtte påvirkning av menneskers liv på jordkloden i sin helhet. Jeg har kun fulgt med på mennesker, psykologi og den delen der, og blitt overbevist i stor grad.

Men denne tolkningen, gjøres ikke den gjennom et horoskop da? Jeg forstår ikke helt hvordan man kan skille determinisme (hvordan plasseringen av planetene påvirker mennesker) og spådommer. Hvis man påstår at man kan forstå mennesker ut i fra planetene plasseringer så burde man kunne forstå mennesker tilbake i tid og frem i tid siden man kan kalkulere planetenes posisjoner i fremtiden og i fortiden.

Kanskje det største problemet med astrologi er at selv astrologer er ikke enig om hva astrologi er og hva det kan brukes til. Hvordan kan man da ha en debatt om astrologi?

Sitat

"Testing the validity of astrology can be difficult because there is no consensus amongst astrologers as to what astrology is or what it can predict.Dean and Kelly documented 25 studies, which had found that the degree of agreement amongst astrologers' predictions was measured as a low 0.1"

https://en.wikipedia.org/wiki/Astrology_and_science#Lack_of_consistency

Tolkning av intra-rater reliability score:

Hvis vi skal begynne å snakke om nå etterprøve astrologiske resultater så viser de fleste analyser at astrologi ikke er mer nøyaktig enn tilfeldig gjetning og er langt mindre nøyaktig enn "kvalifisert gjetning".

https://en.wikipedia.org/wiki/Astrology_and_science#Tests_of_astrology

 

[Taurean]

superfastjellyfish skrev (47 minutter siden):

Men denne tolkningen, gjøres ikke den gjennom et horoskop da? Jeg forstår ikke helt hvordan man kan skille determinisme (hvordan plasseringen av planetene påvirker mennesker) og spådommer. Hvis man påstår at man kan forstå mennesker ut i fra planetene plasseringer så burde man kunne forstå mennesker tilbake i tid og frem i tid siden man kan kalkulere planetenes posisjoner i fremtiden og i fortiden.

Kanskje det største problemet med astrologi er at selv astrologer er ikke enig om hva astrologi er og hva det kan brukes til. Hvordan kan man da ha en debatt om astrologi?

Tolkning av intra-rater reliability score:

Hvis vi skal begynne å snakke om nå etterprøve astrologiske resultater så viser de fleste analyser at astrologi ikke er mer nøyaktig enn tilfeldig gjetning og er langt mindre nøyaktig enn "kvalifisert gjetning".

https://en.wikipedia.org/wiki/Astrology_and_science#Tests_of_astrology

 

Ja, men det jeg skriver om er menneskers personligheter og samspill. Dét mener jeg ikke er tilfeldig.

Når det kommer til horoskop, så skal jeg si en ting da .. en bekjent jeg har følger med på det. Jeg er ikke overbevist om det da. Men nå skal det fungere sånn at når visse planeter passérer gjennom ens stjernebilde, så skal dens "energi" påvirke de som er i det stjernetegnets liv. Som skrevet; Jeg er ikke overbevist, men dette har også stemt bra i mitt liv. I perioder jeg har hatt visse planeter gjennom mitt tegn, så har det skjedd livsendringer og generelle forandringer som passer til de "energiene". Og jeg prøver ikke å få det til å skje heller, jeg lever livet mitt normalt. Lar ikke dette påvirke meg psykologisk. Men tilfedige hendelser skjer på en sånn måte som gjør at det stemmer ganske bra. Store omveltninger, flaks, uflaks, vanskeligheter, god flyt. Men jeg tror nok heller mer på at det psykologiske samspillet og økonomiske krefter spiller en langt større rolle i alles liv. Men avskriver ikke at det er totalt bløff og tullball. For planetene -er- jo der ute, dét er et faktum. Om de påvirker oss eller ikke i vårt samspill på en generell og på et "energi-nivå", er jeg ikke overbevist om.

Har ikke fulgt det så nøye, så kan ikke si jeg er overbevist. Og forskjellige astrologer tolker det forskjellig; Noen mer generelt og populistisk, andre mer nøyaktig og spesifikt.

Men altså, menneskers tegn og deres personligheter mener jeg har noe for seg. Hvilke naturlige impulser vi har, hvilke mennesker vi "klikker" bedre med og hvem vi bare ikke kan utstå. Elementene: Jord, luft, ild og vannm og kvalitetene: Ledende, fast eller bevegelig, viser seg å stemme veldig bra.

Til de som vil ha eksempel: I min familie har jeg 3 lufttegn, 1 bevegelig jordtegn (jomfru) og meg selv (tyr, fast jord, tredje dekan, litt steinbukk-influens, som er ledende jord, altså den dype jorden). Alle de tre lufttegnene kommuniserer kvikt, raskt, mye raskere enn med meg. Det bevegelige jordtegnet kommuniserer også raskt og kvikt med dem, men på en mer solid og "jordet" måte. Lufttegnene svever litt mer med tanker og idéer, men det jordtegnet er mer fast og "låst" i idéene. Og svært intelligent. Jeg er liksom den "trege og dumme" i familien ^^ Siden jeg ikke jobber, er jeg en lat døgenikt som rett og slett ikke gidder å bidra, sånn er logikken deres. De ser ikke det totale bildet, som er at jeg er så sliten av å gå og tåle denne trangsynte logikken i alle år. De er svært flinke til å påpeke feil hos andre, men hvis jeg prøver å ta igjen, så har jeg ingen rett til å gjøre det. De gjør seg uangripelige, som luftspeil. Men jeg har alltid vært den som har besøkt alle i familien, ut av eget initiativ, for å prøve å bygge tillit og familiebånd. De har aldri giddi å besøkt meg overhodet, bare for å sitte og ta en prat og et vanlig besøk. Det må liksom alltid "skje noe stort", ellers er det ikke bra nok. For meg er det nok at ting går rundt, det må ikke være så stort. Og det er alltid dramatikk. Det blir svært fort kjedelig for dem. Hvis jeg prøver å prate om noe jeg synes er interessant hvis vi en sjelden gang -er- samlet, så går det ikke lang tid før én av dem tar ordet og flyr avgårde med samtalen i en helt uant retning. Jeg får aldri kommet frem til poenget eller skapt en fundamental samtale som alle kan være med på, som jeg prøver på. Samtalen går i tusen forskjellige retninger og det er bare så slitsomt, som å stå i en stiv kuling hele tiden ^^ Hver gang jeg prøver å vise tillit og gjør meg sårbar, sier noe som jeg prøver å bygge tillit med, så angriper de. De ser meg som et naivt fjols som ikke bryr meg om meg selv. Forsterker alt det negaitve.

Hvis jeg skal ta frem positive egenskaper de har, så er det at hvis jeg ber om råd innen noe, så har de mye kunnskap om ganske mye. Så hvis jeg trenger råd, så er de ikke lei å spørre. Akkurat som luft, så er vinden fin å ha i ryggen. Men som det tregeste jordtegnet, så er jeg opptatt av å samle og bygge over tid .. dette er forskjellige naturer som spiller mot hverandre hele tiden. Og dette er dét som har slitt meg ut gjennom alle år. For jeg er jo tillitsfull og bryr meg svært mye om familien. Så jeg ser ingen ende på dette, må bare prøve å være tillitsfull livet ut og ha empati.

Nå har også mine foreldre hatt sine foreldre, og jeg har også sett det har vært masse friksjoner der også, fordi de har misforstått sine naturer. Min mor, fast lufttegn (vannmann), har hatt bevegelig jordtegn som mor (jomfru). Begge svært intelligente og skarpe. Men det er en veldig krass og spiss kommunikasjon. Man hopper rett til poenget og viser liten respekt. Luft er mer opptatt av å diskutere og løse idéer for moro skyld, objektivt, jord er mer opptatt av å komme til poenget og låse ting fast, noe som er motsatt av luft. Dette forholdet har sklidd helt ut og har såret mor gjennom oppvekst og mange voksne år. Det er så klart mye mer til dette enn denne lille teksten, men jeg beskriver bare min måte å se det på.

Kan nevne videre, så har jeg hatt svært få vanntegn rundt meg i mitt liv. Har én slektning som er det, og dét individet har vært omtrent den éneste som har vist meg ekte empati og som jeg virkelig føler forstår min posisjon i hele familien. Ønsker meg gratulasjoner på bursdagen (i hvert fall noen ganger) selv om vi ikke har kontakt ellers, alltid genuin og naturlig. Dét er noe jeg også har sett i noen få andre vanntegn jeg har hatt kontakt med i voksen alder. Vi var gode venner når vi var yngre, hadde en naturlig kontakt. Men har også vært borti noen vanntegn som har vært selvdestruktive og dermed ganske vanskelige å ha med å gjøre da, bare for å ha nevnt det.

Til sist kan jeg ta mitt første arbeidsforhold, en sjef som var løve, fast ild. Svært dyktig, vant til å jobbe aleine. Hadde såvidt jeg forstod en vanskelig oppvekst. Men la meg selvsagt ikke oppi det. Han så også meg som treg og sikkert dum. Men jeg holdt ut der i nesten 4 år, der jeg fikk bekreftet at andre lærlinger hadde gitt seg fordi han var for vanskelig å jobbe sammen med. Jeg fikk mye kjeft, latterliggjøring, mobbing, urettferdig dritt. Han lærte meg kun det mest grunnleggende og ikke noe ekstra, for han så meg som fremtidig konkurranse, ikke som en fremtidig ressurs for samfunnet. Etter alt slitet på hjemmebane (hobbypsykolog for mor blant annet), og 4 år med blodslit og tyning, så orket jeg ikke mer og måtte slutte. Ut-brent-, så og si ^^ av ilden. Hvis jeg skal ta frem noe positivt, så skal det være at han lærte meg å stå i vanskelige situasjoner og tåle det til det var over. Og sånn har jeg også tålt andre vanskelige hendelser i livet. Men det er egentlig ikke min naturlige måte å gjøre ting på. Min naturlige måte å jobbe på er konstruktivt, rolig, og systematisk. Det er her jeg har vært borti dette med en byggmester jeg jobbet med i bare noen få dager, som var steinbukk (ledende jord). Jeg husker de 2 dagene og de samtalene med han bedre enn mye annet gjennom de fire årene. Han sa ting på en måte som at det var pakket inn med visdom og kunnskap. Og han var respektfull. Han hadde hatt med seg mange lærlinger og alle hadde blitt byggmestere. Nå sier jeg ikke at noen er bedre enn andre, jeg kunne like godt ha fått en steinbukk som slem sjef og møtt en løve som var supersolid. Men det beviser for meg at energien og personlighetene ikke er tilfeldig på denne måten. Måten han jobba på var også i tråd med den personligheten: Han jobba ikke så fort, men så utrolig systematisk, slo to-fire fluer i én smekk hele tiden. Og likevel var han raskere enn alle andre rundt seg, selv om han var eldre. Man kunne lære av å se på han jobbe. Min sjef jobba mer som en eksplosjon ^^ en atombombe, alt skulle skje i en heidundrendes fart og han ble synlig irritert hvis man ikke jobbet minst like raskt. Men man får da liksom ikke tid til å jobbe systematisk, så alt blir et helsikes rot og man er totalt utslitt når dagen er over. Det er ikke bærekraftig. Og enden på visa ble såvidt jeg vet at han endra yrke. Men sånn kan det være med ild; De liker å ha mange talenter, å få prøvd seg i mange forskjellige arenaer. Få "mytifisert" seg, gjøre "store ting". Lufttegn kan også ta denne rollen.

I tidlig voksen alder traff jeg da en person som ble min beste venn, vi er venner enda ca 17 år senere .. vi er samme tegn, dog jeg er tredje dekan og den personen er første dekan. Jeg merker forskjellen på oss; H*n er mer direkte, solid, tøff og sterk, sier ting akkurat sånn som det er og det nytter ikke å få h*n til å vike. Jeg kan være mer åpen, men jeg ser an ting over tid før jeg bestemmer meg. Kan virke som jeg er tilbakeholden, forsiktig og vinglete, men egentlig bare observerer jeg og prøver å få tak i sannheten og kjernen av saken. Mobilisérer krefter og bruker lenger tid. Men når jeg har bestemt meg, så har jeg oftest bestemt meg for livet. På den måten er vi forskjellige. Det skal sies at noen av de slemmeste mennesker jeg har møtt er av mitt eget tegn. Mobbete, bøllete, slemme bare for moro skyld, penger og status betyr alt. Noe som er trist, men som beviser at mennesker i mitt tegn (og som er min svakhet) er at hvis vi lar korttenkt-heten ta overhånd, så blir vi ikke særlig hyggelige å være rundt. Men har også møtt noen få som har funnet den indre roen, og de har vært noen av de hyggeligste menneskene jeg har møtt. Man merker en ro som smitter og roer en ned, som får en til å reflektere og tenke klart. Sånne mennesker kan være medisin å ha rundt seg. Og på denne måten kan jordtegn være som fjell, som er også min forsvarsmetode mot de i min familie, jeg tier bare still og smiler og lar vinden passére rundt, (og kanskje venter til alt har roet seg ned, så kan jeg si noe om saken hvis det passer seg). Noe som igjen irritérer dem, fordi da vet de ikke hva jeg tenker ^^ Lufttegn elsker å vite hva andre tenker, de liker tankespill og å ligge "foran" andre mentalt. Men jordtegn mener at alle har en rett til å ha tankene sine for seg selv og de skal beskyttes. Privatlivets rett er også en rett som skal respekteres, ellers kan ikke liv oppstå. For mye åpenhet gjør at ingen får utviklet en egen identitet, noe som er viktig for psyken og ikke minst selvtilliten. Det er ikke sunt å ha andre gravende i hodet hele tiden. Åpenhet må komme naturlig, og ingen skal kapitalisere på andres idéer. Dét er ethverts individs rett til å dele når h*n er klar for det, til sin egen tid. Denne psykologiske naturen mellom jord og luft kan beskrives som tusen piler mot et fjell. Man kan bruke metaforer på denne måten til å beskrive de fleste menneskelige forhold, har jeg funnet ut.

Kunne skrevet videre i titusenvis av ord, dette er bare noen få eksempler. Så for meg er ikke dette spådom, det er visdom.

[afterall]

Hva tenker du om de gangene tegn/egenskaper ikke matcher eller passer? 

Mener jeg husker jeg har sett deg snakke om stjernetegn når du har gitt forholdsråd, og da virket det som en bra ting å være samme stjernetegn, men samtidig var det også en bra ting å være motsatt tegn? For min del høres det ut som å helgardere seg, altså slik at en får rett uansett. 

Du sier jo noe lignende nå også: du har møtt folk i ditt eget tegn som er noen av de slemmeste du har møtt, men også folk i ditt tegn som er noen av de hyggeligste. Jeg vil gjerne høre mer om hva du tenker rundt akkurat disse problemstillingene. 

Jeg kan jo gjerne si, for eksempel, at høye mennesker er både de slemmeste og hyggeligste. Men da tyder det jo på at snill/slem ikke har noen sammenheng med høyde likevel.

Endret 11. juli 2020 av afterall

[Pallehysa]

Taurean skrev (På 6.7.2020 den 22.43):

Dere kan tro på julenissen, så tror jeg på det jeg vil. Gidder ikke diskutere med så liten åpenhet. Jeg har gjort mine observasjoner, dere kan gjøre deres. God natt.

Åpenheit er fint det. Men i bunn og grunn burde det vi tror på, forankres i nåke, utover subjektiv synsing. Tipper du er einig når det gjelder statsledere og kva dei tror på eller ikkje. Folk med makt. Folk som kan sette oss i fengsel eller ikkje. Banker. Sjukehus. Leger. Piloter etc...

Visst ikkje kan vi ende opp med ledere som meiner ein pademi går bort av seg sjøl, i April, mirakuløst, når heten kjem..

Endret 11. juli 2020 av Pallehysa

[superfastjellyfish]

Taurean skrev (9 timer siden):

Spoiler

Ja, men det jeg skriver om er menneskers personligheter og samspill. Dét mener jeg ikke er tilfeldig.

Når det kommer til horoskop, så skal jeg si en ting da .. en bekjent jeg har følger med på det. Jeg er ikke overbevist om det da. Men nå skal det fungere sånn at når visse planeter passérer gjennom ens stjernebilde, så skal dens "energi" påvirke de som er i det stjernetegnets liv. Som skrevet; Jeg er ikke overbevist, men dette har også stemt bra i mitt liv. I perioder jeg har hatt visse planeter gjennom mitt tegn, så har det skjedd livsendringer og generelle forandringer som passer til de "energiene". Og jeg prøver ikke å få det til å skje heller, jeg lever livet mitt normalt. Lar ikke dette påvirke meg psykologisk. Men tilfedige hendelser skjer på en sånn måte som gjør at det stemmer ganske bra. Store omveltninger, flaks, uflaks, vanskeligheter, god flyt. Men jeg tror nok heller mer på at det psykologiske samspillet og økonomiske krefter spiller en langt større rolle i alles liv. Men avskriver ikke at det er totalt bløff og tullball. For planetene -er- jo der ute, dét er et faktum. Om de påvirker oss eller ikke i vårt samspill på en generell og på et "energi-nivå", er jeg ikke overbevist om.

Har ikke fulgt det så nøye, så kan ikke si jeg er overbevist. Og forskjellige astrologer tolker det forskjellig; Noen mer generelt og populistisk, andre mer nøyaktig og spesifikt.

Men altså, menneskers tegn og deres personligheter mener jeg har noe for seg. Hvilke naturlige impulser vi har, hvilke mennesker vi "klikker" bedre med og hvem vi bare ikke kan utstå. Elementene: Jord, luft, ild og vannm og kvalitetene: Ledende, fast eller bevegelig, viser seg å stemme veldig bra.

Til de som vil ha eksempel: I min familie har jeg 3 lufttegn, 1 bevegelig jordtegn (jomfru) og meg selv (tyr, fast jord, tredje dekan, litt steinbukk-influens, som er ledende jord, altså den dype jorden). Alle de tre lufttegnene kommuniserer kvikt, raskt, mye raskere enn med meg. Det bevegelige jordtegnet kommuniserer også raskt og kvikt med dem, men på en mer solid og "jordet" måte. Lufttegnene svever litt mer med tanker og idéer, men det jordtegnet er mer fast og "låst" i idéene. Og svært intelligent. Jeg er liksom den "trege og dumme" i familien ^^ Siden jeg ikke jobber, er jeg en lat døgenikt som rett og slett ikke gidder å bidra, sånn er logikken deres. De ser ikke det totale bildet, som er at jeg er så sliten av å gå og tåle denne trangsynte logikken i alle år. De er svært flinke til å påpeke feil hos andre, men hvis jeg prøver å ta igjen, så har jeg ingen rett til å gjøre det. De gjør seg uangripelige, som luftspeil. Men jeg har alltid vært den som har besøkt alle i familien, ut av eget initiativ, for å prøve å bygge tillit og familiebånd. De har aldri giddi å besøkt meg overhodet, bare for å sitte og ta en prat og et vanlig besøk. Det må liksom alltid "skje noe stort", ellers er det ikke bra nok. For meg er det nok at ting går rundt, det må ikke være så stort. Og det er alltid dramatikk. Det blir svært fort kjedelig for dem. Hvis jeg prøver å prate om noe jeg synes er interessant hvis vi en sjelden gang -er- samlet, så går det ikke lang tid før én av dem tar ordet og flyr avgårde med samtalen i en helt uant retning. Jeg får aldri kommet frem til poenget eller skapt en fundamental samtale som alle kan være med på, som jeg prøver på. Samtalen går i tusen forskjellige retninger og det er bare så slitsomt, som å stå i en stiv kuling hele tiden ^^ Hver gang jeg prøver å vise tillit og gjør meg sårbar, sier noe som jeg prøver å bygge tillit med, så angriper de. De ser meg som et naivt fjols som ikke bryr meg om meg selv. Forsterker alt det negaitve.

Hvis jeg skal ta frem positive egenskaper de har, så er det at hvis jeg ber om råd innen noe, så har de mye kunnskap om ganske mye. Så hvis jeg trenger råd, så er de ikke lei å spørre. Akkurat som luft, så er vinden fin å ha i ryggen. Men som det tregeste jordtegnet, så er jeg opptatt av å samle og bygge over tid .. dette er forskjellige naturer som spiller mot hverandre hele tiden. Og dette er dét som har slitt meg ut gjennom alle år. For jeg er jo tillitsfull og bryr meg svært mye om familien. Så jeg ser ingen ende på dette, må bare prøve å være tillitsfull livet ut og ha empati.

Nå har også mine foreldre hatt sine foreldre, og jeg har også sett det har vært masse friksjoner der også, fordi de har misforstått sine naturer. Min mor, fast lufttegn (vannmann), har hatt bevegelig jordtegn som mor (jomfru). Begge svært intelligente og skarpe. Men det er en veldig krass og spiss kommunikasjon. Man hopper rett til poenget og viser liten respekt. Luft er mer opptatt av å diskutere og løse idéer for moro skyld, objektivt, jord er mer opptatt av å komme til poenget og låse ting fast, noe som er motsatt av luft. Dette forholdet har sklidd helt ut og har såret mor gjennom oppvekst og mange voksne år. Det er så klart mye mer til dette enn denne lille teksten, men jeg beskriver bare min måte å se det på.

Kan nevne videre, så har jeg hatt svært få vanntegn rundt meg i mitt liv. Har én slektning som er det, og dét individet har vært omtrent den éneste som har vist meg ekte empati og som jeg virkelig føler forstår min posisjon i hele familien. Ønsker meg gratulasjoner på bursdagen (i hvert fall noen ganger) selv om vi ikke har kontakt ellers, alltid genuin og naturlig. Dét er noe jeg også har sett i noen få andre vanntegn jeg har hatt kontakt med i voksen alder. Vi var gode venner når vi var yngre, hadde en naturlig kontakt. Men har også vært borti noen vanntegn som har vært selvdestruktive og dermed ganske vanskelige å ha med å gjøre da, bare for å ha nevnt det.

Til sist kan jeg ta mitt første arbeidsforhold, en sjef som var løve, fast ild. Svært dyktig, vant til å jobbe aleine. Hadde såvidt jeg forstod en vanskelig oppvekst. Men la meg selvsagt ikke oppi det. Han så også meg som treg og sikkert dum. Men jeg holdt ut der i nesten 4 år, der jeg fikk bekreftet at andre lærlinger hadde gitt seg fordi han var for vanskelig å jobbe sammen med. Jeg fikk mye kjeft, latterliggjøring, mobbing, urettferdig dritt. Han lærte meg kun det mest grunnleggende og ikke noe ekstra, for han så meg som fremtidig konkurranse, ikke som en fremtidig ressurs for samfunnet. Etter alt slitet på hjemmebane (hobbypsykolog for mor blant annet), og 4 år med blodslit og tyning, så orket jeg ikke mer og måtte slutte. Ut-brent-, så og si ^^ av ilden. Hvis jeg skal ta frem noe positivt, så skal det være at han lærte meg å stå i vanskelige situasjoner og tåle det til det var over. Og sånn har jeg også tålt andre vanskelige hendelser i livet. Men det er egentlig ikke min naturlige måte å gjøre ting på. Min naturlige måte å jobbe på er konstruktivt, rolig, og systematisk. Det er her jeg har vært borti dette med en byggmester jeg jobbet med i bare noen få dager, som var steinbukk (ledende jord). Jeg husker de 2 dagene og de samtalene med han bedre enn mye annet gjennom de fire årene. Han sa ting på en måte som at det var pakket inn med visdom og kunnskap. Og han var respektfull. Han hadde hatt med seg mange lærlinger og alle hadde blitt byggmestere. Nå sier jeg ikke at noen er bedre enn andre, jeg kunne like godt ha fått en steinbukk som slem sjef og møtt en løve som var supersolid. Men det beviser for meg at energien og personlighetene ikke er tilfeldig på denne måten. Måten han jobba på var også i tråd med den personligheten: Han jobba ikke så fort, men så utrolig systematisk, slo to-fire fluer i én smekk hele tiden. Og likevel var han raskere enn alle andre rundt seg, selv om han var eldre. Man kunne lære av å se på han jobbe. Min sjef jobba mer som en eksplosjon ^^ en atombombe, alt skulle skje i en heidundrendes fart og han ble synlig irritert hvis man ikke jobbet minst like raskt. Men man får da liksom ikke tid til å jobbe systematisk, så alt blir et helsikes rot og man er totalt utslitt når dagen er over. Det er ikke bærekraftig. Og enden på visa ble såvidt jeg vet at han endra yrke. Men sånn kan det være med ild; De liker å ha mange talenter, å få prøvd seg i mange forskjellige arenaer. Få "mytifisert" seg, gjøre "store ting". Lufttegn kan også ta denne rollen.

I tidlig voksen alder traff jeg da en person som ble min beste venn, vi er venner enda ca 17 år senere .. vi er samme tegn, dog jeg er tredje dekan og den personen er første dekan. Jeg merker forskjellen på oss; H*n er mer direkte, solid, tøff og sterk, sier ting akkurat sånn som det er og det nytter ikke å få h*n til å vike. Jeg kan være mer åpen, men jeg ser an ting over tid før jeg bestemmer meg. Kan virke som jeg er tilbakeholden, forsiktig og vinglete, men egentlig bare observerer jeg og prøver å få tak i sannheten og kjernen av saken. Mobilisérer krefter og bruker lenger tid. Men når jeg har bestemt meg, så har jeg oftest bestemt meg for livet. På den måten er vi forskjellige. Det skal sies at noen av de slemmeste mennesker jeg har møtt er av mitt eget tegn. Mobbete, bøllete, slemme bare for moro skyld, penger og status betyr alt. Noe som er trist, men som beviser at mennesker i mitt tegn (og som er min svakhet) er at hvis vi lar korttenkt-heten ta overhånd, så blir vi ikke særlig hyggelige å være rundt. Men har også møtt noen få som har funnet den indre roen, og de har vært noen av de hyggeligste menneskene jeg har møtt. Man merker en ro som smitter og roer en ned, som får en til å reflektere og tenke klart. Sånne mennesker kan være medisin å ha rundt seg. Og på denne måten kan jordtegn være som fjell, som er også min forsvarsmetode mot de i min familie, jeg tier bare still og smiler og lar vinden passére rundt, (og kanskje venter til alt har roet seg ned, så kan jeg si noe om saken hvis det passer seg). Noe som igjen irritérer dem, fordi da vet de ikke hva jeg tenker ^^ Lufttegn elsker å vite hva andre tenker, de liker tankespill og å ligge "foran" andre mentalt. Men jordtegn mener at alle har en rett til å ha tankene sine for seg selv og de skal beskyttes. Privatlivets rett er også en rett som skal respekteres, ellers kan ikke liv oppstå. For mye åpenhet gjør at ingen får utviklet en egen identitet, noe som er viktig for psyken og ikke minst selvtilliten. Det er ikke sunt å ha andre gravende i hodet hele tiden. Åpenhet må komme naturlig, og ingen skal kapitalisere på andres idéer. Dét er ethverts individs rett til å dele når h*n er klar for det, til sin egen tid. Denne psykologiske naturen mellom jord og luft kan beskrives som tusen piler mot et fjell. Man kan bruke metaforer på denne måten til å beskrive de fleste menneskelige forhold, har jeg funnet ut.

Kunne skrevet videre i titusenvis av ord, dette er bare noen få eksempler. Så for meg er ikke dette spådom, det er visdom.

 

Det er trist å høre at du ikke har de beste relasjonene i familien og tidligere i arbeidslivet. Håper ikke du har noe i mot at jeg skriver dette, og det er godt mulig jeg misforstår ordleggingen din, men kan det være at du bruker stjernetegnene fra astrologien som en slags "mestringsrespons" for å forstå og tilpasse deg personene rundt deg? Jeg kan se stor nytte av å "tilgi" andre menneskers feil og væremåte, siden det da er utenfor deres egen kontroll, istedenfor å tillegge dem dårlige intensjoner når dem gjør noe galt. Man kan på mange måter være tjent med et slikt verdensbilde, men jeg er redd for at du leter etter årsakssammenhenger der det ikke finnes noen, ved å selektivt se etter mønstre som passer det verdensbildet.

[Debattant]

afterall skrev (På 11.7.2020 den 2.11):

Hvem har bestemt eller først skrevet ned egenskapene til disse tegnene? Og hvordan fant de det ut? 

Rus? Sopp og kaktus etc.

[Taurean]

afterall skrev (På 11.7.2020 den 17.20):

Hva tenker du om de gangene tegn/egenskaper ikke matcher eller passer? 

Mener jeg husker jeg har sett deg snakke om stjernetegn når du har gitt forholdsråd, og da virket det som en bra ting å være samme stjernetegn, men samtidig var det også en bra ting å være motsatt tegn? For min del høres det ut som å helgardere seg, altså slik at en får rett uansett. 

Du sier jo noe lignende nå også: du har møtt folk i ditt eget tegn som er noen av de slemmeste du har møtt, men også folk i ditt tegn som er noen av de hyggeligste. Jeg vil gjerne høre mer om hva du tenker rundt akkurat disse problemstillingene. 

Jeg kan jo gjerne si, for eksempel, at høye mennesker er både de slemmeste og hyggeligste. Men da tyder det jo på at snill/slem ikke har noen sammenheng med høyde likevel.

Først og fremst, takk for at du er objektiv.

For å svare første avsnitt: Jeg er også i en læringsprosess i astrologi. Når jeg svarer folk fra et astrologisk perspektiv, så prøver jeg å være så konstruktiv som mulig, selv om tegnene og egenskapene ikke har de beste forutsetningene. Jeg -vil- jo ikke at folk skal bare bryte forhold basert på astrologi... selv om jeg "tror" på det, så er jeg også realistisk. Jeg kjenner til forhold som har de mest motsatte tegnene (f.eks vannmann og skorpion), de har vær sammen i maaaange år. Jeg la merke til kjemien, den var veldig spesiell ^^ men de var sammen. Så jeg skriver ikke sånn for å helgardere -meg-, men for å være mest mulig konstruktiv. Jeg tror på at alle tegn, selv de mest uheldige kombinasjoner med både tegn og stjernekart, -kan- finne genuin kjærlighet og tillit. Men de må kanskje jobbe mye hardere for det enn andre. Eller det vil kreve veldig mye personlig disiplin. Man sier kjærligheten overvinner alt. Og det kan det gjøre. Men det kan også føre til mange misforståtte og vanskelige forhold.

Det er et godt spørsmål da. For da kommer vi inn på det litt mer kompliserte: Jeg kategoriserer ikke folk -kun- ut fra astrologi. Jeg bruker også psykologi. Alle har en fortid, et nettverk av bekjentskaper, nære og fjerne, som har formet dem. Jeg tror nok at noen har tilbøyninger til å bli enten snille eller ... tja, ikke onde, men "bryske" og mer "kortluntede".. men jeg tror også på at energiene man har rundt seg fra starten, og som vennekrets, påvirker en. Både innen astrologi, og psykologisk. For å ta et kjapt eksempel: Den fyren jeg skriver om, som var i mitt eget tegn, var veldig aggressiv, egoistisk og tja, bare direkte vanskelig. Men, jeg merket at han hadde et bittelite snev av respekt for meg. Jeg var ikke inn i astrologi på dette tidspunktet, men jeg skjønner i ettertid at det var energiene våre som var like. Dette var i vk1 skolegang. Jeg måtte jo bare gjøre det jeg måtte for å ikke komme i bråk med'n, men samtidig, så viste jeg via min holdning at jeg ikke respekterte han når han oppførte seg som en idiot. Lo ikke av de tåpelige spøkene og gav han ikke oppmerksomhet når han latterliggjorde meg for klassen. Og jeg tror han hadde et snev av intelligens til å ta dette til seg. Så det var noen ganger han viste litt tillit til å ha en viss fortrolig samtale. Og det viste seg senere at han ikke gjorde det noe bra i faget .. bestod svenneprøven med et hårbredd osv. Så jeg skjønner jo at han hadde sikkert en del personlige problemer. Så alt henger sammen, med psykologi og astrologi (og økonomi), dét er de tre faktorene jeg mener former folk aller mest i våre liv. Motsatt: En som jeg jobbet med i ungdommen var skorpion (motsatt av tyren), han var ikke på den måten, han var -bare- slem ^^ kødda med meg bare fordi han kunne. Hadde ingen samvittighet. Hvis jeg prøvde å være konstruktiv, bare angrep han enda mer. Så det var, vil jeg si, en umoden skorpion. Du kan se på Gordon Ramsay, skorpion.

Så jeg synes bare det er interessant at mennesker i samme tegn kan ha så forskjellige personligheter, men likevel på det fundamentale nivået, så merker man en likhet. Det samme med en annen som gikk i den klassen, som hadde mobba meg mye tidligere, han var samme tegn som min første sjef, og de var veldig like i adferden. Svært aggressive, mobbete og gikk på de som var svakere enn seg. Men han også hadde en vanskelig fortid.

 

Pallehysa skrev (På 11.7.2020 den 17.47):

Åpenheit er fint det. Men i bunn og grunn burde det vi tror på, forankres i nåke, utover subjektiv synsing. Tipper du er einig når det gjelder statsledere og kva dei tror på eller ikkje. Folk med makt. Folk som kan sette oss i fengsel eller ikkje. Banker. Sjukehus. Leger. Piloter etc...

Visst ikkje kan vi ende opp med ledere som meiner ein pademi går bort av seg sjøl, i April, mirakuløst, når heten kjem..

Vel, joda. Det er en interessant ting du tar opp der også. For det er her jeg er mest usikker på troen. Ville jeg innført astrologi og lærdom om tegnenes egenskaper som fag i skolene hvis jeg hadde makt til det? Selv om jeg har en tro på dette, så vet jeg ikke om jeg har nok tro til å ta dét steget. Så noen grenser finnes det, selv om jeg har blitt bevist opp mot 99,99%.

Det er bra du nevner et konkret eksempel. Fordi jeg tror absolutt på vitenskap og forskning. Er ikke sånn overtroisk som for eksempel mener at så lenge mange av samme tegn er i samme rom i 24 timer, så utligner energiene ut viruset ^^ Er ikke sånn værballong-troende. Jeg har et realistisk syn på alt mulig. Hvis jeg skulle innført den lærdommen i skolen, så skulle det vært et alternativt fag, noe som folk kunne tro på hvis de følte det stemte. Ikke som en indoktrineringsprosess, som diktatorer gjør. Men ja, nå som du nevner det, så synes jeg det er søkt at vi lærer om kristendom, islam og andre religioner, men ikke om astrologi.

Tror også på psykologi. Jeg tror vel mest på at relasjoner former oss, kanskje 90-95%. Såvidt jeg har forstått, er den gående teorien at mye av vår personlighet formes i egg-stadiet... at ekte psykopater er født til å bli det, så og si. Så jeg tror nok at noen kan være sånn. Det er klart, jeg påstår ikke å ha alle svarene. Samtidig er det vanskelig å vite sannheten om alle .. mye av det vi ser på tv-programmer er tatt ut av kontekst. Det kan være mange fakta man ikke får opplyst om, kanskje fordi de som lagde programmene ikke visste om det engang.

 

superfastjellyfish skrev (På 11.7.2020 den 19.44):

Det er trist å høre at du ikke har de beste relasjonene i familien og tidligere i arbeidslivet. Håper ikke du har noe i mot at jeg skriver dette, og det er godt mulig jeg misforstår ordleggingen din, men kan det være at du bruker stjernetegnene fra astrologien som en slags "mestringsrespons" for å forstå og tilpasse deg personene rundt deg? Jeg kan se stor nytte av å "tilgi" andre menneskers feil og væremåte, siden det da er utenfor deres egen kontroll, istedenfor å tillegge dem dårlige intensjoner når dem gjør noe galt. Man kan på mange måter være tjent med et slikt verdensbilde, men jeg er redd for at du leter etter årsakssammenhenger der det ikke finnes noen, ved å selektivt se etter mønstre som passer det verdensbildet.

Det får bli din og kanskje alle andre på dette forumets synspunkt ^^ Men jeg kan se forbi min uheldige oppvekst. Har også skrevet mange ganger at jeg vet jeg er heldig som er født i norge og derfor velger jeg å gjøre det jeg kan for å ikke bli en byrde på samfunnet på flere måter enn jeg må. Astrologi er bare noe jeg tilfeldig fikk lagt foran meg... og det har stemt på alt.

Så din psykologisk analyse er ikke feil. Jeg bruker det kanskje som en måte å kategorisere folks handlinger, for å lettere leve med det. Likevel: Jeg er svært ulik mine foreldre. Veldig tålmodig og ettergivende. Det er ikke noe jeg har tatt etter dem. De er veldig motsatt. Og kanskje nettopp derfor har jeg blitt så troende på astrologien, fordi forskjellene er så tydelige at det blir veldig lett å se egenskapene.. både de positive og negative. Også mine egne: Min trege natur kombinert med manglende evne til å bryte ut av gamle og/eller destruktive mønster holder meg fast i det negative. Selv om, utenfor denne diskusjonen, livet mitt nå er i nettopp en slik prosess .. å bryte litt med familien og begynne å leve som jeg vil. Ikke på en destruktiv måte, men på en "helende" måte, så og si. Det får bli som det blir. Kan ikke leve i en barnehage hele livet.

For å svare litt til: Hvis jeg ikke hadde møtt den personen jeg gjorde da jeg var ca 20 år, og lært det jeg gjorde om astrologi, så er jeg 90-95% sikker på at jeg enten hadde drukket eller rusa meg ihjel i dag. Så ille var det. Følte at alle skulle prøve å styre meg på alle måter, ingen hørte på noe av det jeg sa. Ingen positivitet, bare negativitet, uansett hvor tillitsfull jeg prøvde å være. Den personen var den eneste som gadd å være tillitsfull og konstruktiv, og har alltid vært det. Selv de jeg har gått i rusterapi hos, og psykologer jeg har snakka med, har ikke vært i nærheten av å ha samme empatiske nivå. Det har vært veldig objektivt og lite forståelse, så langt jeg har forstått. Hvis jeg har prøvd å snakke om detaljer fra fortiden, har de dreid samtalen fort over på andre og mer overfladiske temaer. Dét er kanskje en strategi de bruker, men jeg har følt det var svært ukonstruktivt og bare slitsomt. Føler jeg har kasta bort mye tid på det der. Selv om det har vært -litt- visdom der.. så har astrologien gitt meg mange flere svar. Men har gitt det mange sjanser, for det er sånn jeg er. Gir ikke opp så lett.

Takker igjen for objektivitet. Da blir det mer interessant å gidde å svare.

Endret 13. juli 2020 av Taurean

[grovetussen]

Til en viss grad hender det jo at tiden på året man er født gjør at man har forskjellige fortrinn og ulemper i oppvekst, som kan gi utslag i senere oppførsel og egenskaper.

Barn som er født tidlig på året er ofte mer utviklet i skoleklassen enn gjennomsnittet, og dermed flinkere og kan få en bedre start i livet. Og de som er født sent på året kan bli hengende etter, og kan som en følge av det bli mobbet, utagere, sloss eller på andre måter utvise negativ oppførsel/personlighet, som de kan ta med seg videre i voksen alder. 

Er dette noe som sammenfaller med sternetegnene? 

[superfastjellyfish]

@Taurean Takk for at du deler erfaringene dine. Det høres i hvert fall ut som at astrologien har en positiv innvirkning på deg. Det er vel det viktigste.

[Taurean]

grovetussen skrev (19 timer siden):

Til en viss grad hender det jo at tiden på året man er født gjør at man har forskjellige fortrinn og ulemper i oppvekst, som kan gi utslag i senere oppførsel og egenskaper.

Barn som er født tidlig på året er ofte mer utviklet i skoleklassen enn gjennomsnittet, og dermed flinkere og kan få en bedre start i livet. Og de som er født sent på året kan bli hengende etter, og kan som en følge av det bli mobbet, utagere, sloss eller på andre måter utvise negativ oppførsel/personlighet, som de kan ta med seg videre i voksen alder. 

Er dette noe som sammenfaller med sternetegnene? 

Til det vil jeg svare nei. Har møtt folk av alle tegn som har vært både bråkmakere og empatiske flinke folk, unge som voksne.