undersøkelse av hva ego er

[Gjest Slettet+4563tsdgf]

Jeg satt meg det mål å forstå hva ego er,
og jeg trodde å ha funnet det endelige svar.
Jeg hadde nemlig funnet ut at mennesker består av
- individuell vilje/følelse
- ego.
Den individuelle følelse/vilje er den eksistens man bevisst kan observere seg selv med,
mens ego er den erfarings-historikk man velger å identifisere seg med.

Jeg gikk ut i fra at ego var en fiende, nettopp fordi jeg tenkte at alltid så driver ego et menneske til å tenke hovmodig og narsisstisk.
Jeg fant det plausibelt at målet ble å fjernet ego og stå gjenværende med individuell følelse.
Tanken var at jeg skulle flyte inn i en kosmisk vilje hinsides mitt ego(hentet inspirasjon fra Friedrich schopenhauer).
Mitt ego var nemlig bare en stor illusjon og vrangforestilling, tenkte jeg.
Lenge tenkte jeg planen var god,
inntil jeg en dag fikk en åpenbaring i mine tanker;
«lidenskap er styrt av en jakt etter historie,
og historien er koblet direkte opp mot at ens ego husker en historikk,
ergo ego i seg selv er ingen fare,
så lenge man alltid kan korrigere sitt ego».

Jobben ble altså ikke å fjerne noe ego,
men snarer dempe de hovmodige tendenser.
Ens ego har nemlig alltid en tendens til å blåse seg opp vis man ikke er overvåken,
(og da kommer alle slags forsvars mekanismer og hovmodige tendenser).
meditasjon ble et nyttig verktøy her.

Absurd nok så forsto jeg det følgende;
alle mennesker har en individuell følelse,
som er selve roten til vår følelse av vilje.
Men så må man lage et erfarings-innhold også,
så da kommer ens ego og lidenskap inn.
Målet blir å dempe hovmodige tendenser i ens ego,
men samtidig bruke ens ego til å skape en minne-historikk som kan gi lidenskapelig motivasjon.

I tankene mine forestilte jeg meg at min individuelle følelse(og vilje) var selve min eksistens grunnlag.
Deretter kom mitt ego som selve motoren for lidenskapelig tenking(jakten etc).
Med disse ideer ovenfor så ble livet fornuftig å leve,
og all åndelige lærer ga en mening samt forklarings modell.
de mest tåkete åndelige setninger kunne erstattes med "hvordan forholder du deg til ditt ego i dette tilfellet?".

Tidligere på dette forum har jeg skrevet et innlegg om «ego-død»,
men nå gir det ingen hensikt å være død fra sitt ego,
da realistisk blir man aldri lykkelig på den måten,
kun bedøvet eller sopp-tippa over i en mental vrangforestilling.
En hver kan jo ta så mye sopp at oppløser sitt ego fra all jeg-erfaring,
men realistisk varer ikke tilstanden når kommer tilbake til det vanlige liv.

Endret 27. juni 2020 av Slettet+4563tsdgf

[Taurean]

Bra refleksjon.

[Emile the rat]

Du bruker mange store ord, men jeg ser ikke sammenhengen.

Ego har flere betydninger, men i konteksten her er det vel snakk om ordet egosentrisk, som ganske enkelt vil si at man mangler empati. Man mangler evnen til å sette seg inn i andre sin situasjon, eller evne til å se en annen synsvinkel enn sin egen. Jeg mener livet må bli ganske fattig dersom man mangler denne egenskapen.

Hvorfor det ikke skal være mulig å bli lykkelig uten et ego forstår jeg ikke. Det må være trist å være så selvsentrert og fastlåst i seg selv at man ikke klarer å se for seg et lykkelig liv uten et ego.

[Gjest Slettet+4563tsdgf]

Emile the rat skrev (58 minutter siden):

Du bruker mange store ord, men jeg ser ikke sammenhengen.

Ego har flere betydninger, men i konteksten her er det vel snakk om ordet egosentrisk, som ganske enkelt vil si at man mangler empati. Man mangler evnen til å sette seg inn i andre sin situasjon, eller evne til å se en annen synsvinkel enn sin egen. Jeg mener livet må bli ganske fattig dersom man mangler denne egenskapen.

Hvorfor det ikke skal være mulig å bli lykkelig uten et ego forstår jeg ikke. Det må være trist å være så selvsentrert og fastlåst i seg selv at man ikke klarer å se for seg et lykkelig liv uten et ego.

er ikke snakk om egosentrisk.
jeg skriver om ego, som er jeg-følelsen alle bygger sin identitet på.
i begynnelsen av innlegget skrev jeg "ego er den erfarings-historikk man velger å identifisere seg med."
du må nok lese innlegget litt nøyere.enklere kan ikke innlegget bli skrevet.spesielt når kommer til eksistensiell filosofiske tekster.
 

Endret 28. juni 2020 av Slettet+4563tsdgf

[Emile the rat]

thomas_bom_bom_bom skrev (4 timer siden):

er ikke snakk om egosentrisk.
jeg skriver om ego, som er jeg-følelsen alle bygger sin identitet på.
i begynnelsen av innlegget skrev jeg "ego er den erfarings-historikk man velger å identifisere seg med."
du må nok lese innlegget litt nøyere.enklere kan ikke innlegget bli skrevet.spesielt når kommer til eksistensiell filosofiske tekster.
 

Men forklar meg, erfarings-historikk, er det et begrep du selv har funnet opp og konstruert? Det er ikke et begrep jeg kjenner igjen i psykoanalytisk terminologi, ikke med begrepet ego. Jeg unnskylder meg dersom jeg er uopplyst, men kan du si meg hvor denne tolkningen er hentet fra?  

Slik jeg leser refleksjonen din er ego det samme som minne eller hukommelse, det er iværtfall slik jeg leser det du har skrevet.
Du skriver selv at innlegget ditt ikke kan bli enklere skrevet, men jeg forstår fremdeles ikke hva du mener med erfarings-historikk når du omtaler begrepet ego. Du skriver: «ego er den erfarings-historikk man velger å identifisere seg med», men innenfor psykoanalytisk terminologi defineres ego som den delen av personligheten som prøver å forene id; egne lyster med superego; egne moralske verdier. I praksis vil det si at mennesker som alltid lar seg styre av ego, alltid til en viss grad vil rettferdiggjøre sine lyster eller tilbøyeligheter etter den samvittigheten eller moralen man har. Ego handler ikke- og skal ikke forveksles med identitetsbegrepet.

Forstår jeg deg rett mener du at ego er noe som bygger på erfarings-historikk, men i en slik tolkning tar man ikke høyde for id og superego, og hva Joan Riviere opprinnelig la i disse tre begrepene (id, ego, superego). Ingen av disse tre begrepene alene gir særlig mening, da alle tre begrepene bygger på- og forklarer hverandre .Derfor forstår jeg ikke helt din tolkning, eller hvorfor du drar inn erfarings-historikk som om egoet blir styrt av de opplevelser og erfaringer man gjør.

Det er mulig jeg har totalt misforstått ditt innlegg, men da utfordrer jeg deg på at innlegget ditt var enkelt skrevet (som du sier selv), og at det derfor ikke burde være rom for feiltolking. Jeg spør egentlig kun fordi jeg er nysgjerrig, og fordi åpningsinnlegget ikke ga særlig mening for meg. Det var mange fremmedord, men store ord i feil kontekst gjør ikke en refleksjon bedre. 

 

 

[Debattant]

Jeg skjønner ingenting, hva er «kosmisk vilje hinsides mitt eget ego»?

[Gjest Slettet+4563tsdgf]

Debattant skrev (2 timer siden):

Jeg skjønner ingenting, hva er «kosmisk vilje hinsides mitt eget ego»?

"kosmisk vilje hinsides mitt eget ego" er den vilje som ligger utenfor min egen kropp.
Friedrich schopenhauer har skrevet om dette , hvor generelt alt har sin egen vilje.
ego er enkelt og greit "en jeg følelse".

tanken var at det kunne være mulig å "bli ett" med denne kosmiske vilje, og få en ego-død tilstand,
men innlegget mitt viser til at et slikt ideal ikke er realistisk.

[Larzen_91]

Emile the rat skrev (11 timer siden):

Du bruker mange store ord, men jeg ser ikke sammenhengen.

Ego har flere betydninger, men i konteksten her er det vel snakk om ordet egosentrisk, som ganske enkelt vil si at man mangler empati. Man mangler evnen til å sette seg inn i andre sin situasjon, eller evne til å se en annen synsvinkel enn sin egen. Jeg mener livet må bli ganske fattig dersom man mangler denne egenskapen.

Hvorfor det ikke skal være mulig å bli lykkelig uten et ego forstår jeg ikke. Det må være trist å være så selvsentrert og fastlåst i seg selv at man ikke klarer å se for seg et lykkelig liv uten et ego.

Egosentrisme betyr ikke nødvendigvis fravær av empati. Vi er alle egosentriske på et visst nivå, men det er heldigvis et fåtall som er psykopater, altså en tilstand som tradisjonelt forbindes med fravær av empati. Man kan fint se og ha empati for andres problemer og lidelser, men fortsatt sette seg og sitt først. Bredt sett gjør vi alle det hver dag.

[Gjest Slettet+4563tsdgf]

Emile the rat skrev (5 timer siden):

Men forklar meg, erfarings-historikk, er det et begrep du selv har funnet opp og konstruert? Det er ikke et begrep jeg kjenner igjen i psykoanalytisk terminologi, ikke med begrepet ego. Jeg unnskylder meg dersom jeg er uopplyst, men kan du si meg hvor denne tolkningen er hentet fra?  

Slik jeg leser refleksjonen din er ego det samme som minne eller hukommelse, det er iværtfall slik jeg leser det du har skrevet.
Du skriver selv at innlegget ditt ikke kan bli enklere skrevet, men jeg forstår fremdeles ikke hva du mener med erfarings-historikk når du omtaler begrepet ego. Du skriver: «ego er den erfarings-historikk man velger å identifisere seg med», men innenfor psykoanalytisk terminologi defineres ego som den delen av personligheten som prøver å forene id; egne lyster med superego; egne moralske verdier. I praksis vil det si at mennesker som alltid lar seg styre av ego, alltid til en viss grad vil rettferdiggjøre sine lyster eller tilbøyeligheter etter den samvittigheten eller moralen man har. Ego handler ikke- og skal ikke forveksles med identitetsbegrepet.

Forstår jeg deg rett mener du at ego er noe som bygger på erfarings-historikk, men i en slik tolkning tar man ikke høyde for id og superego, og hva Joan Riviere opprinnelig la i disse tre begrepene (id, ego, superego). Ingen av disse tre begrepene alene gir særlig mening, da alle tre begrepene bygger på- og forklarer hverandre .Derfor forstår jeg ikke helt din tolkning, eller hvorfor du drar inn erfarings-historikk som om egoet blir styrt av de opplevelser og erfaringer man gjør.

Det er mulig jeg har totalt misforstått ditt innlegg, men da utfordrer jeg deg på at innlegget ditt var enkelt skrevet (som du sier selv), og at det derfor ikke burde være rom for feiltolking. Jeg spør egentlig kun fordi jeg er nysgjerrig, og fordi åpningsinnlegget ikke ga særlig mening for meg. Det var mange fremmedord, men store ord i feil kontekst gjør ikke en refleksjon bedre. 

 

 

jeg skriver ikke ut i fra noe bestemt skole, men ut i fra erfaring av egne opplevelser,
nøye gått gjennom uten å logisk selvmotsige meg,utprøvning i praksis, sett fra et helhetlig system som påvirker hverandre.
du må derfor ikke gå ut i fra at jeg skriver fra en bestemt skolastisk retning.

enkelt forklart så er ego definert som "følelsen av et jeg".
du har din eksistensielle følelse som jeg kaller "individuell følelse/vilje".
du har alltid en individuell følelse av å eksistere,
så bygger du på innhold via et ego.
ditt ego til syvende og sist er et selektivt bilde av hva du velger å identifisere deg med.
(minner,krav,forventninger osv, samt hva du velger å fortrenge).

derfor har man i åndelige yoga retninger et behov for å slipe ned ens ego,
slik at ens ego "finner seg selv" i de enkleste nødvendige behov.
industrielle samfunn bygger opp et ego med hedonisme behov, og overkompliserer livet.

vis du leser mine ordene slik konteksten i innlegget er skrevet,
og unngår å sammenligne mine ord med skolastiske retninger,
så kan du lett se sammenhengen i teksten min.
teksten er nemlig formet som at forrige avsnitt påvirker neste avsnitt, som en historie.

[Emile the rat]

thomas_bom_bom_bom skrev (4 minutter siden):

jeg skriver ikke ut i fra noe bestemt skole, men ut i fra erfaring av egne opplevelser,
nøye gått gjennom uten å logisk selvmotsige meg,utprøvning i praksis, sett fra et helhetlig system som påvirker hverandre.
du må derfor ikke gå ut i fra at jeg skriver fra en bestemt skolastisk retning.

enkelt forklart så er ego definert som "følelsen av et jeg".
du har din eksistensielle følelse som jeg kaller "individuell følelse/vilje".
du har alltid en individuell følelse av å eksistere,
så bygger du på innhold via et ego.
ditt ego til syvende og sist er et selektivt bilde av hva du velger å identifisere deg med.
(minner,krav,forventninger osv, samt hva du velger å fortrenge).

derfor har man i åndelige yoga retninger et behov for å slipe ned ens ego,
slik at ens ego "finner seg selv" i de enkleste nødvendige behov.
industrielle samfunn bygger opp et ego med hedonisme behov, og overkompliserer livet.

vis du leser mine ordene slik konteksten i innlegget er skrevet,
og unngår å sammenligne mine ord med skolastiske retninger,
så kan du lett se sammenhengen i teksten min.
teksten er nemlig formet som at forrige avsnitt påvirker neste avsnitt, som en historie.

Du bruker begreper feil, du kan ikke bare tilorde begreper en annen betydning enn det de har. 

Innlegget ditt gir ikke mening. For meg virker det ut som du ikke forstår noen av fremmedordene du bruker, men at du kun putter de inn fordi det høres smart ut. Resultatet er at det du skriver gir null mening.

[Gjest Slettet+4563tsdgf]

Emile the rat skrev (Akkurat nå):

Du bruker begreper feil, du kan ikke bare tilorde begreper en annen betydning enn det de har. 

Innlegget ditt gir ikke mening. For meg virker det ut som du ikke forstår noen av fremmedordene du bruker, men at du kun putter de inn fordi det høres smart ut. Resultatet er at det du skriver gir null mening.

for meg fremstår det som du har en fiksering med å skolastisk koble alle ord til skoler du allerede kjenner, og nekter å akseptere at ord kan brukes i mange sammenhenger så lenge konteksten er vist.

du må tenke utenfor boksen av hva mennesker anser som "riktig bruk av ord".
innenfor eksistensiell filosofi så blir aldri kravet at noe skal være "riktig", kravet er snarere at det logiske system skal henvise til en erfaring.
vis du ikke er glad i mystikk og generell eksistensiell filosofi som man personlig trenger erfaring for å forstå, så får du lite ut av mitt innlegg.

har du erfaringen så forstår du.
er du intellektuell åpen så kan du abstrakt forstå referansene og sammenhengen.
har du ingen av delene så er ikke dette teksten for deg.

takk for kommentarene
 

[nonlocality]

min filosofi på ego: er minner lagret i hjernen vår. og minnene våre er ikke helt presis sammenlignet med virkeligheten derfor har vi alle falske egoer.

[Gjest Slettet+4563tsdgf]

nonlocality skrev (3 timer siden):

min filosofi på ego: er minner lagret i hjernen vår. og minnene våre er ikke helt presis sammenlignet med virkeligheten derfor har vi alle falske egoer.

ja jeg deler tanken på at vårt ego er våre minner og erfaringer om hva vi vil identifisere oss med.
beviset er jo at ens ego føler seg tom vis slutter å fylle seg med innhold.
på samme måte så blir vi litt "tomme" når vår Jeg-følelse ikke får noe innhold å rette lidenskap mot.

slik jeg forstår det så er Vilje og ego ulike, da vilje er en evne til å bestemme over sitt liv,
mens ego er mer den skuffen/beholderen man lagrer all vår identifiserbart innhold.
men likevel er vår Jeg-følelse ekte, da jeg-følelsen kom når vi forsto å være individer med en vilje.
ens egentlige individualitet er derfor bare viljen, mens ens ego er den beholder som minner/innhold identifiseres med(godt hjulpet av underbevisste temperamenter).

det interessante er at et liv uten et ego er forferdelig trist. lidenskapen for livet forsvinner, og viljen har ikke noe innhold å lidenskapelig drives av.

nylig i dag morges fikk jeg en tanke som sa noe ca
"vis du vil deg selv godt, hvorfor trenger du å krangle med ditt ego?du er ditt ego og ego er deg, så de krav ditt ego krever av deg er dine krav til deg selv.derfor er det er nytteløst å flykte fra ditt ego".
det slo meg at det er altfor lite praktisk lære rundt ego, annet enn svart-hvitt tenking som enten er venstre-vridd eller høyre-vridd,
eller en rekke religiøse forestillinger om atruisme.

hadde en diskusjon med en kristen venn om "ubetinget kjærlighet" eksisterte, og etter en stund så tok jeg opp eksemplet "vis ubetinget kjærlighet finnes, så kan du gi støtte til satanister eller?".





 

[carenevo]

Ego, tenker jeg, er flytende og forekommer i grader.  Ego, tenker jeg, er er linser vi kan se verden gjennom. Grunnleggende, tenker jeg ego kan forekomme i 2 typer.  Akkurat som at linser enten kan være konkav eller konveks, så kan ego enten bøyes innover eller utover. Når det gjelder innover og utover er det viktig å holde tungen rett i munnen for det viser seg at om en vender blikket innover, så utvides ego, så det omfatter mer og mer. Jeg tenker at disse 2 typene ego kan forekomme på alle nivåer av gradene.  Jeg tenker at i dette emnet, som i andre emner, at det er 2 retninger. Ut og inn.
Vi skal se at det største er det minste og at det minste er det største.

Vi kan starte med enkeltmenneske. Enkeltmenneske forekommer i alle gradene, men utvides til å forvandle seg til et mer bærekraftig vesen.

Alt som er, kan man tegne en sirkel rundt. 

Det sirkelen er rundt er tingens kjerne. Her finnes kjerne på alle nivåer. Enkeltmenneske har en kjerne. Familien har en kjerne. Alt har en kjerne. En blir overrasket over at den sanne kjerne som er det innerste vesen også er kjernen til menneskene og alt liv. Menneskehetens kjerne er så langt jeg kan se FN. Dette er menneskehetens sentral.

Jeg vil nå innføre begrepet zentral. 

Sirklene representerer forestillingen og punktet representerer tingen selv. 

Universet består av kjerner og forbindelser og forhold mellom dem.

Jo lenger ut man kommer på disse sirklene, jo lenger unna kommer man seg selv og når man mister seg selv, så finner man seg selv.
 

 

se Eckhart Tolle