Rapport: Når oljeplattformene skal drives av strøm fra land, kommer strømprisene til å øke

[Roald Ramsdal]

Rapport: Når oljeplattformene skal drives av strøm fra land, kommer strømprisene til å øke

[Sturle S]

Eg har sagt i årevis at det som trengst er ein lang sjøkabel langs Nordsjøen og gjerne forbi norsk sokkel sørover. Eit sentralnett for Nordsjøen. Kabelen kan koplast til land der det er store kraftverk og nettannlegg frå før. På sjøen kan ein kople til både vindkraft og forbrukarar. Alt frå oljeplattformer til ladestasjonar for skip.

 

Ein slik kabel, om han er godt nok dimensjonert, vil effektivt fjerne alle flaskehalsar i nettet mellom nord og sør i landet. Det er mogeleg. Kina har ei UHVDC-linje med kapasitet på 13 TW (ca det same som gjennomsnittleg norsk effektforbruk) over ein avstand som tilsvarer Lindesnes til Svalbard. Vi må berre bruke subsea-kompetansen vår til å utforme ein kabel med undersjøiske koplingsboksar undervegs, der ny produksjon, forbruk og avstikkarar til Færøyene, Shetland, Skotland osb kan koplast til.

 

Ein "Autobahn" for kraft.

 

I tillegg meiner eg at staten bør slutte å ta utbyte frå Statnett.  Dei reduserte frå 50% til 25% av overskotet for eit par år sidan for å unngå auke i sentralnettleiga.  På tide å redusere til null.  Utbyte frå Statnett er berre ein ekstra skatt.

Endret 26. juni 2020 av Sturle S

[aanundo]

"– Olje- og energiminister Tina Bru bør derfor se nærmere på mulighetene for forsyne oljeplattformer og landanlegg med elektrisk kraft fra havvind, når hun skal legge frem virkemidler for bygging av havvind til høsten, legger han til"

Jeg har mistet troen på at Tina Bru og dagens regjering er i stand til å se mulighetene på havet.

NRK hadde en spørreundersøkelse, som ble publisert i Dagserevyen for noen dager siden, og denne undersøkelsen reflekterer tankegangen i Oslo miljøet.

"For eller mot vindkraft", hva skal jeg svare?

Jeg er sterkt mot vindkraft i norsk natur, men like sterk tilhenger av vindkraft på flytende anlegg på havet, så hva skal jeg svare?

Hvorfor blir debattene så ensporet som i tilfellet med vindkraft?

Vet ikke befolkningen i Oslo at vi har et areal som er minst 3 ganger så stort som fastlands Norge i Norsk Økonomisk Sone.

Er det journalistene sin feil at en ikke klarer å skille mellom flytende vindkraft på havet og vindturbiner i norsk natur?

Jeg er kommet til at makten i dette landet er så konsentrert rundt Oslo at meningene til folk ute i distriktene ikke når frem.

Endret 26. juni 2020 av aanundo

[Sturle S]

3 minutes ago, aanundo said:

"– Olje- og energiminister Tina Bru bør derfor se nærmere på mulighetene for forsyne oljeplattformer og landanlegg med elektrisk kraft fra havvind, når hun skal legge frem virkemidler for bygging av havvind til høsten, legger han til"

Jeg har mistet troen på at Tina Bru og dagens regjering er i stand til å se mulighetene på havet.

NRK hadde en spørreundersøkelse, som ble publisert i Dagserevyen for noen dager siden, og denne undersøkelsen reflekterer tankegangen i Oslo miljøet.

"For eller mot vindkraft", hva skal jeg svare?

Det er i alle fall heilt sikkert at vi treng meir vindkraft, anten det er til havs eller på land, for å kunne realisere ein slik auke i kraftforbruket gjennom heile året med eigenprodusert kraft.  Utviding av eksisterande vasskraft held ikkje, sidan det nesten berre vil gje auka produksjon om sommaren.  Denne krafta treng vi heile året, og det er vinteren som er utfordringa.  Vindkraft produserer mest om vinteren.

 

Naturinngrepa er minst like store med vindkraft på havet som på land.  På havet ser vi dei berre ikkje, og ute av syne ute av sinn.  Litt som utsleppa frå gasturbinane på sokkelen.  Mange meiner at elektrifisering ikkje trengst, for vi ser jo ikkje desse utsleppa.  Då må dei vere miljøvennlege.

 

Alternativet til vindkraft er å importere kraft frå andre land med mykje vindkraft.  Danmark har lågare straumpris enn Noreg om vinteren pga mykje vindkraft.  Tyskland og Storbritannia er nesten der.  Men det aller beste må vere å leggje ein solid kabel som gjer det mogeleg med:

1. Lik kraftpris over heile landet, fordi flaskehalsane i nettet er eliminert.
2. Tilkopling av både produksjon og forbruk på havet.
3. Tilknytning til vasskraftverk med store sesongmagasin på land for regulering og til store industrianlegg langs kysten.
4. Tilknytning til andre land for eksport av reguleringskapasitet og eliminasjon av fossil kraftproduksjon.
5. Færre monstermaster på land.

[Sturle S]

Dette må vere feil:

1. Yara Porsgrunn: Erstatning av fossile etan med elektrisitet og vann for produksjon av hydrogen som brukes til å lage ammoniak, som igjen brukes i kunstgjødsel. Det vil kunne redusere klimagassutslipp med 0,8 – 1 milliard tonn CO₂.

 

Dei totale årlege utsleppa i Noreg var 50,3 millionar tonn CO2-ekvivalentar i 2019.  0,8 til 1 millionar tonn i året kan stemme.

Endret 26. juni 2020 av Sturle S

[aanundo]

Sturle S skrev (4 timer siden):

Det er i alle fall heilt sikkert at vi treng meir vindkraft, anten det er til havs eller på land, for å kunne realisere ein slik auke i kraftforbruket gjennom heile året med eigenprodusert kraft.  Utviding av eksisterande vasskraft held ikkje, sidan det nesten berre vil gje auka produksjon om sommaren.  Denne krafta treng vi heile året, og det er vinteren som er utfordringa.  Vindkraft produserer mest om vinteren.

 

Naturinngrepa er minst like store med vindkraft på havet som på land.  På havet ser vi dei berre ikkje, og ute av syne ute av sinn.  Litt som utsleppa frå gasturbinane på sokkelen.  Mange meiner at elektrifisering ikkje trengst, for vi ser jo ikkje desse utsleppa.  Då må dei vere miljøvennlege.

 

Alternativet til vindkraft er å importere kraft frå andre land med mykje vindkraft.  Danmark har lågare straumpris enn Noreg om vinteren pga mykje vindkraft.  Tyskland og Storbritannia er nesten der.  Men det aller beste må vere å leggje ein solid kabel som gjer det mogeleg med:

1. Lik kraftpris over heile landet, fordi flaskehalsane i nettet er eliminert.
2. Tilkopling av både produksjon og forbruk på havet.
3. Tilknytning til vasskraftverk med store sesongmagasin på land for regulering og til store industrianlegg langs kysten.
4. Tilknytning til andre land for eksport av reguleringskapasitet og eliminasjon av fossil kraftproduksjon.
5. Færre monstermaster på land.

"Naturinngrepa er minst like store med vindkraft på havet som på land."

En påstand, men hvilke problemer knytter seg til flytende vindkraft på havet?

Dersom MDG får en hånd på rattet etter valget neste år, og skal realisere 100 TWh fornybar energi fra havet innen 2030 må det til en drastisk omlegging av politikken. Kanskje kommer vi i gang med å bygge hybride plattformer for fiskeoppdrett og energiopptak fra vind og bølger.

Dersom dette blir realisert er naturlig plassering i Norskerenna, og en bandlegger en korridor langs kysten på ca 3 km. F. eks mellom 67 og 70 km, som blir i ytterkanten av Norskerenna. Skulle tro fiskeriinteressene kunne godta et slikt inngrep, og kanskje ble det til fordel for fiskeriene også, ved at fisken fikk et fristed.

Dersom en får til avtale med fiskeriorganisasjonene, hvilke andre konflikter kan oppstå?