Vindkraft-videoen som går viralt er full av feil

[Gjest Slettet+9817234]

Jens Kr. Kirkebø skrev (2 timer siden):

Solceller med 38% virkningsgrad er ikke kommersielt lønnsomme på noen som helst måte. De som brukes i dag ligger rundt 20%, kanskje opp mot 22% på de aller beste. Men omkring 20% får man flest watt per kroner ferdig montert. 

Det er bare hvis en ser fra nå og bakover. En skal alltid se fra nå og fremover

 

https://www.oxfordpv.com/news/oxford-pv-continues-prepare-volume-manufacturing

 

38% for privatpersoner er realistisk neste ti år.

[Gjest Slettet+9817234]

Jens Kr. Kirkebø skrev (3 timer siden):

Folk flest ønsker heller ikke at elver skal demmes opp for å lage vannkraftverk nær der de bor, at det skal trekkes kraftlinjer der de kan se det, at det skal bygges varmekraftverk med utslipp nær der de bor, at det skal bygges motorvei eller jernbane i nærheten osv. Hvis NIMBYene får bestemme får vi mao. ikke bygget noe som helst her i landet. 

Jeg har disse kraftverkene i min bakgård. De er _fantastiske_. Skulle veldig gjerne sett modernisering av flere av dem. De eldste er heldigvis tatt. 

 

Vannkraften integrerer seg i og blir ett med naturen. Eneste som kan måle seg er atomkraft og solceller på eksisterende tak.

[Comma Chameleon]

Sturle S skrev (21 timer siden):

Når sist såg du eit rasjonelt argument frå ein vindkraftmotstandar?

Tar du alle under en, eller skiller du på de som er imot vindkraft helt og holdent og de som kun er i mot vindkraft på land? Ganske vesentlig forskjell vil jeg påstå. Jeg synes vindkraft er fantastisk, men jeg synes det burde fokusere på vindkraft på havet foran land. Vi har en flott natur og dyreliv som det er synd å ødelegge. Jeg er heller ikke stor fan av hytteområdene som også ødelegger naturen både fysisk og estetisk.

Sturle S skrev (46 minutter siden):

For vindkraft gjeld det svært strenge reglar for dokumentasjon på at ingen artar vert truga og at viktige naturverdiar ikkje går tapt.  Vi kan difor vere ganske sikre på at det ikkje skjer. 

Det spørs hvor strenge kravene er og hvem som godkjenner denne dokumentasjonen. Jeg håper også at vindmøller ikke blir satt opp der det skader dyrelivet og andre naturverdier. Derimot har jeg ingen automatisk tro på at fordi noe dokumentasjon kreves så man man derfor være sikre på at det ikke skjer. Mye som dokumenteres i verden der konsekvensene dokumentasjonen skulle være med på å stoppe fortsatt inntreffer.

[Gjest Slettet+45613274]

Jens Kr. Kirkebø skrev (2 timer siden):

Nei, men alt av menneskelige inngrep er negativt for en eller annen art. Så får man vurdere hvor kritisk det er i det aktuelle tilfellet. 

Problemet er at et prosjekt i seg selv trenger ikke være så skadelig, men det er summen av alle inngrep som blir for mye. Vi kan vel være enig om at vi er på feil vei når det biologiske mangfoldet er truet?

[Jens Kr. Kirkebø]

JØI skrev (24 minutter siden):

Det er bare hvis en ser fra nå og bakover. En skal alltid se fra nå og fremover

 

https://www.oxfordpv.com/news/oxford-pv-continues-prepare-volume-manufacturing

 

38% for privatpersoner er realistisk neste ti år.

Jeg tror det når jeg får se det. Økonomisk gunstige solcellepaneler har gått fra 14% til 20% de siste 10 årene. At utviklingen plutselig skal akselerere kraftig de neste 10 årene har jeg ganske liten tro på. Men jeg blir glad om jeg tar feil. Når mine paneler på taket er 25 år gamle i 2038 bytter jeg de gjerne med paneler som klarer 38%. Da vil installert effekt gå fra ~15kW til over 40kW. Må nesten oppgradere inntaket til huset da, fra 3x63A til 3x100A...

Fabrikken det snakkes om i linken vil produsere paneler med 28% effektivitet (ikke 38%) og volumet er godt under en promille av verdensproduksjonen. 

[Jens Kr. Kirkebø]

JØI skrev (26 minutter siden):

Jeg har disse kraftverkene i min bakgård. De er _fantastiske_. Skulle veldig gjerne sett modernisering av flere av dem. De eldste er heldigvis tatt. 

Vannkraften integrerer seg i og blir ett med naturen. Eneste som kan måle seg er atomkraft og solceller på eksisterende tak.

Mange er uenige med det der, ref. f.eks Mardøla-aksjonen og svært mange andre aksjoner mot utbygging av vannkraft. 

Atomkraft er vel det med høyest NIMBY-faktor av alle typer kraftproduksjon. 

Modernisering av eksisterende vannkraftverk er generelt dårlig økonomi, både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk. Ekstra produksjon vil stort sett komme når produksjonen allerede er høy, og man bytter ut dyrt utstyr med stor restlevetid. Det er som jeg skulle byttet ut mine fullt funksjonelle 14% effektive solcellepaneler på taket hjemme med 20% effektive paner nå. Dyrt, ressurssløsende og kan på ingen måte forsvares økonomisk sett.

[Gjest Slettet+9817234]

Jens Kr. Kirkebø skrev (39 minutter siden):

Mange er uenige med det der, ref. f.eks Mardøla-aksjonen og svært mange andre aksjoner mot utbygging av vannkraft. 

Atomkraft er vel det med høyest NIMBY-faktor av alle typer kraftproduksjon. 

Modernisering av eksisterende vannkraftverk er generelt dårlig økonomi, både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk. Ekstra produksjon vil stort sett komme når produksjonen allerede er høy, og man bytter ut dyrt utstyr med stor restlevetid. Det er som jeg skulle byttet ut mine fullt funksjonelle 14% effektive solcellepaneler på taket hjemme med 20% effektive paner nå. Dyrt, ressurssløsende og kan på ingen måte forsvares økonomisk sett.

Atomkraft ja... Jeg tar heller et moderne atomkraftverk på nabolagets industriområde enn en eneste vindmølle i norsk natur. Og unødvendige kraftverk som Alta ser jeg heller ikke poenget med. 

[Sturle S]

1 minute ago, JØI said:

Atomkraft ja... Jeg tar heller et moderne atomkraftverk på nabolagets industriområde enn en eneste vindmølle i norsk natur. Og unødvendige kraftverk som Alta ser jeg heller ikke poenget med. 

No kjem 40% av kraftproduksjonen i Finnmark frå gasskraft.  Det kraftverket må vi kvitte oss med, for klimaendringane påverkar norsk natur mykje meir enn nokre få energililjer.  Korleis skal du klare å erstatte gasskraftverket utan vindkraft?  Setje opp eit kjernekraftverk i Alta?  Korleis har du då tenkt å få resten av krafta sørover utan den nett-utbygginga du er imot?  Kjernekraft er ikkje berre ekstremt dyrt – det er dyrare pr kWh dess mindre kraftverket er.

[Gjest Slettet+9817234]

Jens Kr. Kirkebø skrev (46 minutter siden):

Jeg tror det når jeg får se det. Økonomisk gunstige solcellepaneler har gått fra 14% til 20% de siste 10 årene. At utviklingen plutselig skal akselerere kraftig de neste 10 årene har jeg ganske liten tro på. Men jeg blir glad om jeg tar feil. Når mine paneler på taket er 25 år gamle i 2038 bytter jeg de gjerne med paneler som klarer 38%. Da vil installert effekt gå fra ~15kW til over 40kW. Må nesten oppgradere inntaket til huset da, fra 3x63A til 3x100A...

Fabrikken det snakkes om i linken vil produsere paneler med 28% effektivitet (ikke 38%) og volumet er godt under en promille av verdensproduksjonen. 

ja, fabrikken er for lavvolums nisjeløsninger. Men teknologien de leker med har et par relativt «enkle» problemstillinger som skal løses for å omme opp på 38%. (Huske aldri detaljer men det var noe om hvordan ting bl koblet sammen, avstander og farger). Når Oxford PV og andre har fått kontroll på produksjonsprosessen så er det jo «lett» å skalere opp. Litt som CPU-produksjon. Et helvete å gå ned i nm, men har en først fått det til så går det kort tid før en banker ut wafere. Samme med OLED o.l. Flatskjerm, hvem husker ikke flatskjerm og hvor uendelig lang tid det tok fra de var på markedet før det overtok markedet? Flere år, men så løsnet det. Samme skjer nå med SSD. Det er sære behov som gjør at en kjøper med spinnedisk som betyr at få år fra nå så havner også volulagring på SSD.

 

Dagens ramble. 

[Gjest Slettet+9817234]

Sturle S skrev (Akkurat nå):

No kjem 40% av kraftproduksjonen i Finnmark frå gasskraft.  Det kraftverket må vi kvitte oss med, for klimaendringane påverkar norsk natur mykje meir enn nokre få energililjer.  Korleis skal du klare å erstatte gasskraftverket utan vindkraft?  Setje opp eit kjernekraftverk i Alta?  Korleis har du då tenkt å få resten av krafta sørover utan den nett-utbygginga du er imot?  Kjernekraft er ikkje berre ekstremt dyrt – det er dyrare pr kWh dess mindre kraftverket er.

har _ingen_ ambisjon om å erstatte gasskraften i Finnmark med vindmøller. Er du splitter pine gal? Er vel neppe befolkningstetthet nok heller til et atomkraftverk. Om vi ikke får til et samarbeid med Russland der vi leverer energi til grensebyene fra vårt kraftverk. Elleer tredje løsningen. I stede for å sende strømmen til Tyskland, bruk den på eget folk og eget næringsliv. 

[Sturle S]

20 minutes ago, JØI said:

har _ingen_ ambisjon om å erstatte gasskraften i Finnmark med vindmøller. Er du splitter pine gal? Er vel neppe befolkningstetthet nok heller til et atomkraftverk. Om vi ikke får til et samarbeid med Russland der vi leverer energi til grensebyene fra vårt kraftverk. Elleer tredje løsningen. I stede for å sende strømmen til Tyskland, bruk den på eget folk og eget næringsliv. 

Hæ?  Det går ca null kraft frå Finnmark til Tyskland.  Mellom Finnmark og Tyskland er det minimum fire andre prisområde pga flaskehalsar i nettet.  (Snart fem, fordi NO4 truleg vert delt i to.)

 

Som dokumentert tidlegare kan vi ikkje seie nei til både vindkraft og kablar til utlandet.  Vi må takke ja til ein av delane, elles har vi ikkje meir kraft å bruke på folk eller næringsliv.  (Utanom midt på sommaren når folk har ferie, men du tenkjer kanskje å sende straumen med fly til ferierande nordmenn i Spania eller noko anna tull?  Eg er litt lei av desse fantasiane dine, for å vere ærleg.)

 

Levering av energi frå eit kjernekraftverk i Vest-Finnmark til Russland vil forresten krevje utbygging av mykje meir kraftnett enn om vi heller fraktar straumen sørover i Noreg eller mot Sverige og Finland, men geografi synest å vere nok eit felt du manglar grunnleggjande kjennskap til.  Frå Alta er det 270 km i luftline til Russland (går gjennom Finland), 100 km til Finland og 140 til Sverige.  170 km til Tromsø.  Til Tyskland er det ca 1800 km i luftlinje om du vel kortaste veg gjennom Finland, Sverige og Danmark.  Ein kabel via Bjørnøya til Svalbard må vere 770 km lang (950 for å komme heilt til Longyearbyen).

 

Korleis vil du erstatte gasskraftverket på Melkøya utan bruk av vindkraft og utan å byggje kraftliner?  Vi kan leggje ned LNG-produksjonen, sjølvsagt.  Eit subsidiesluk som taper pengar uansett, i tillegg til at det øydelegg miljøet.

Endret 24. juni 2020 av Sturle S

[Gjest Slettet+9817234]

Sturle S skrev (19 minutter siden):

Hæ?  Det går ca null kraft frå Finnmark til Tyskland.  Mellom Finnmark og Tyskland er det minimum fire andre prisområde pga flaskehalsar i nettet.  (Snart fem, fordi NO4 truleg vert delt i to.)

 

Som dokumentert tidlegare kan vi ikkje seie nei til både vindkraft og kablar til utlandet.  Vi må takke ja til ein av delane, elles har vi ikkje meir kraft å bruke på folk eller næringsliv.  (Utanom midt på sommaren når folk har ferie, men du tenkjer kanskje å sende straumen med fly til ferierande nordmenn i Spania eller noko anna tull?  Eg er litt lei av desse fantasiane dine, for å vere ærleg.)

 

Levering av energi frå eit kjernekraftverk i Vest-Finnmark til Russland vil forresten krevje utbygging av mykje meir kraftnett enn om vi heller fraktar straumen sørover i Noreg eller mot Sverige og Finland, men geografi synest å vere nok eit felt du manglar grunnleggjande kjennskap til.  Frå Alta er det 270 km i luftline til Russland (går gjennom Finland), 100 km til Finland og 140 til Sverige.  170 km til Tromsø.  Til Tyskland er det ca 1800 km i luftlinje om du vel kortaste veg gjennom Finland, Sverige og Danmark.  Ein kabel via Bjørnøya til Svalbard må vere 770 km lang (950 for å komme heilt til Longyearbyen).

 

Korleis vil du erstatte gasskraftverket på Melkøya utan bruk av vindkraft og utan å byggje kraftliner?  Vi kan leggje ned LNG-produksjonen, sjølvsagt.  Eit subsidiesluk som taper pengar uansett, i tillegg til at det øydelegg miljøet.

Du skjønte ikke at vi kunne legge kabler sørfra og nordover i stede for sørfra og til Tyskland? 

Norsk geografi har jeg stålkontroll på. Har sett hele Norge, flere ganger, i alle fire årstider. Med buss, tog, båt, bil, fly og helikopter. trenger du ferietips for norgesferien din? Jeg har en drøss. 

[Sturle S]

3 minutes ago, JØI said:

Du skjønte ikke at vi kunne legge kabler sørfra og nordover i stede for sørfra og til Tyskland? 

Eg trur eg var innom dei fleste alternativa.  Kablane er like lange uavhengig av kva retning du måler.

3 minutes ago, JØI said:

Norsk geografi har jeg stålkontroll på. Har sett hele Norge, flere ganger, i alle fire årstider. Med buss, tog, båt, bil, fly og helikopter. trenger du ferietips for norgesferien din? Jeg har en drøss. 

Då kan du gjerne prøve å engasjere ei hjernecelle før du skriv.

[Sveinulf Vagene]

FAKTISK.NO TABBER SEG UT MED DRITTPAKKE MOT NATURFILMKANALEN

Der er andre sider ved Faktisk.no sin såkalte faktasjekk av Naturfilmkanalens film "Økonomibløffen":

Nedenfor er link til Naturfilmkanalens foreløpige uttalelse til filmen. Saken til Faktisk.no er ingen ting annet enn en øvelse i vond vilje. De har vridd på våre påstander for å kunne bruke det mot oss og konkludert uten å ta hensyn til mye av vår dokumentasjon og forklaringer.

Vi anbefaler å lese deres sak først og så vårt fulle tilsvar og sammenligne den informasjonen vi gir med hva de sier. De har nesten ikke tatt hensyn til den forklaringen vi fremlegger, men de har tatt med en del sitater fra oss nederst i deres uvanlig lange artikkel. De har plassert det på et sted hvor få leser, i stedet for der hvor temaet ble kritisert av Faktisk og andre. Flere av disse sitatene er også gitt i feil kontekst mens andre viser at de ikke har forstått hva vi sa.

Denne saken illustrerer veldig godt hvor galt det kan gå når to journalister skal faktasjekke på komplekse fagområder hvor de ikke viser tegn til å ha kunnskap. Det vi har sett av deres arbeidsmetoder tyder på at de, i mangel på egen kunnskap, endte opp med å løpe att og fram mellom oss og NORWEA med tallene vi ga dem og til slutt valgte lobbyorganisasjonen NORWEA som sannhetsvitne.

Det er også veldig underlig at ikke en eneste avis har tatt opp saken i filmen før nå trass i at den har vært ute i en måned og fått flere hundre tusen views - kanskje en halv million om visninger i grupper telles. Men nå, som på kommando, er Faktisk.no sin eventyrfortelling ute i "alle" aviser. Ikke en eneste av dem har kontaktet Magne Sleire eller meg for kommentar før de la ut saken!

Naturfilmkanalen er en liten bedrift som setter søkelys på naturødeleggelser. Den er å regne som en av samfunnets varslere; gravende, uredd og aldri til salgs i sitt forsvar for natur og miljø. Dette massive angrepet på dem fra medias «faktasjekkere» er skremmende.

Det jeg selv har sett og opplevd, ikke bare i denne saken, men også på Haramsøya og mange andre steder får meg til å stille noen sentrale spørsmål: Hva slags «maktmonster» er det vi kjemper imot, alle vi som ønsker å redde naturen og vår livskvalitet fra industrielle vindkraftødeleggelser? Hvor sterke er disse kreftene og hvor dypt inn i samfunnets toppskikt når de?

Vi gjennomgår nå systematisk Faktisk.no sine mange «krumspring» i saken og vil snart komme tilbake med en fullstendig beskrivelse over hvordan de har fått denne saken til å bli den oppkonstruerte, feilaktige og misvisende fortellingen dere leser på Faktisk.no.

Sveinulf Vågene

http://www.naturfilmkanalen.no/2020/06/24/faktisk-no-lager-drittpakke/

 

[Gjest Slettet+9817234]

Sturle S skrev (13 minutter siden):

Eg trur eg var innom dei fleste alternativa.  Kablane er like lange uavhengig av kva retning du måler.

Då kan du gjerne prøve å engasjere ei hjernecelle før du skriv.

Du la som premiss at jeg ikke ville ha kabel fra sør til nord, du tilla meg en mening jeg ikke er i nærheten av å ha. Så du kan lese din siste setning på repetisjon frem til leggetid. 

[Sturle S]

1 minute ago, JØI said:

Du la som premiss at jeg ikke ville ha kabel fra sør til nord, du tilla meg en mening jeg ikke er i nærheten av å ha. Så du kan lese din siste setning på repetisjon frem til leggetid. 

Vi som lever i den fysiske verda veit at det er naudsynt dersom det skal vere eit alternativ å sende straum til Tyskland.

[Gjest Slettet+9817234]

Sveinulf Vagene skrev (5 minutter siden):

 

Sveinulf Vågene

http://www.naturfilmkanalen.no/2020/06/24/faktisk-no-lager-drittpakke/

 

Hvor kan en støtte dere økonomisk?

[Gjest Slettet+9817234]

Sturle S skrev (3 minutter siden):

Vi som lever i den fysiske verda veit at det er naudsynt dersom det skal vere eit alternativ å sende straum til Tyskland.

Nei nå tøyser du! Tenk at du klarer å forstå såpass mens du fremdeles klarer å gi personer meninger de ikke har. Tror du at du er så ekstremt mer klarsynt enn alle andre at du er den eneste i hele verden som har forstått såpass?

 

Men nå må du gjøre leseleksen din. 

[Sturle S]

1 hour ago, Sveinulf Vagene said:

FAKTISK.NO TABBER SEG UT MED DRITTPAKKE MOT NATURFILMKANALEN

Der er andre sider ved Faktisk.no sin såkalte faktasjekk av Naturfilmkanalens film "Økonomibløffen":

Nedenfor er link til Naturfilmkanalens foreløpige uttalelse til filmen. Saken til Faktisk.no er ingen ting annet enn en øvelse i vond vilje. De har vridd på våre påstander for å kunne bruke det mot oss og konkludert uten å ta hensyn til mye av vår dokumentasjon og forklaringer.

Er du tilknytt denne produsenten av "alternative fakta?

Quote

Vi anbefaler å lese deres sak først og så vårt fulle tilsvar og sammenligne den informasjonen vi gir med hva de sier. De har nesten ikke tatt hensyn til den forklaringen vi fremlegger, men de har tatt med en del sitater fra oss nederst i deres uvanlig lange artikkel. De har plassert det på et sted hvor få leser, i stedet for der hvor temaet ble kritisert av Faktisk og andre. Flere av disse sitatene er også gitt i feil kontekst mens andre viser at de ikke har forstått hva vi sa.

Eg har lese tilsvaret, og det er som å lese ei forklaring frå nokon som har teke ein overdose psykedelia og ikkje lenger lever i ei verd der fysiske lover eller økonomi er so mykje som eit abstrakt konsept. 

 

1. Fosen er det nest største kraftverket i landet.  For å frakte straum ut av eit kraftverk og fram til forbrukarane trengst leidningar.  Det gjeld uansett kva type kraftverk det er snakk om.  Behovet for kraftliner er ikkje ein spesiell eigenskap ved vindkraft.  I NO3, som har stort kraftunderskot frå før, og hadde dei høgaste straumprisane i landet før vindkraftverka no har auka tilbodet av kraft og dermed redusert prisen, trengst det ikkje all verda med nye kraftliner heller. 

 

2. Nettutbygginga i Finnmark trengst både for å gjere kraftforsyninga til Aust-Finnmark uavhengig av Finland og for å kunne elektrifisere Melkøya.  Eller meiner "Naturfilmkanalen" at det er greitt at 40% av kraftproduksjonen i Finnmark er gasskraft?  Det er fullstendig absurd å kalle dette ein kostnad med vindkraft.  Dei nye kraftlinene gjer det sjølvsagt økonomisk mogeleg å realisere ny vindkraft i området, men det er jo berre ein økonomisk bonus for forbrukarane når auka produksjon dreg ned straumprisen.  Den samla kostnaden for forbrukarane vert dermed lågare, når du reknar nettleige + kraftpris.

 

3. Påstanden om at nettleiga aukar på grunn av eksport til utlandet er fullstendig gjort til skamme av Faktisk.no.  Tvert imot utgjer kablane ei inntektskjelde.  Her kunne "Naturfilmkanalen" – eigt pussig namn på ein kanal som motarbeider naturvern – med fordel ha akseptert at de tok feil, i staden for å svare på noko heilt anna i staden (påstand om at straumprisen går opp).  Og eg kan eg leggje til litt.  Kablane hadde ikkje vore ei inntektskjelde dersom dei berre kunne brukast til eksport.  I 2019 hadde vi import 50% av tida og eksport 50% av tida.  Fleire kablar til utlandet gjer norsk vindkraft mindre lønsam.  Grunnen er veldig logisk.  Når eit lågtrykk passerer Nordsjøen, får både Storbritannia, Danmark og Nord-Tyskland ein stor overproduksjon av vindkraft.  Den krafta sel dei ofte gratis eller til og med til negativ pris.  Dvs at Statnett får pengar for å importere kraft.  Vindkraftverka i Sør- og Midt-Noreg produserer for fullt på same tid som vi importerer gratis kraft frå nabolanda.  Det reduserer kraftprisen når dei norske vindkraftverka produserer, og gjer dei mindre lønsame, samstundes som prisen går opp når dei ikkje produserer.  Den beste måten å motarbeide norsk vindkraft på, er difor å arbeide for fleire kablar til utlandet.  Vi må ha ein av delane for å kunne skifte frå fossil til fornybar elektrisk energi.  (Eg kjenner ikkje til "Naturfilmkanalen", men reknar med at han heller ikkje vedkjenner seg det faktum at klimaendringane er eit enormt mykje større problem enn nokre få vindturbinar.)

 

4. Elsertifikata har gjeve oss 35 TWh meir kraftproduksjon til no.  Det kan ikkje vere noko som helst tvil om at 35 TWh ekstra kraftproduksjon har gjeve oss lågare straumprisar.  I 2019 hadde vi ein liten netto-import av kraft.  Utan den ekstra produksjonen hadde vi vore ein stor importør av kraft.  Det hadde sjølvsagt medført mykje høgare straumprisar.  Vi har fått att 1-2 øret i elsertifikat mangedobbelt gjennom lågare kraftprisar. 

 

5. Her er nok ei svært skeiv framstilling frå "Naturfilmkanalen" si side.  Alt vert rekna som ei utgift.  Dersom dei grøne sertifikata har gjeve ein auke i kraftproduksjonen so mykje at kraftprisen har gått ned med berre 1 øre pr kWh, får vi reduserte straumutgifter med 28 milliardar i same periode som vi har betalt inn 11.  Truleg er prisnedgangen mykje større.  Prissmessig er det veldig stor skilnad på 1-2% kraftoverskot og 1-2% kraftunderskot.  Prisnedgang på straum som fylgje av auka produksjon ser ikkje ut til å eksistere for "Naturfilmkanalen", medan absolutt alle utgifter som gjev denne prisnedgangen er ein rein kostnad som skal tilleggjast vindkraft.

 

6. Her demonstrerer jo berre "Naturfilmkanalen" at dei framleis ikkje forstår (ikkje vil forstå) korleis systemet med reguleringskraft fungerer og kven som betaler.  Her òg latar "Naturvernkanalen" til å tru at dette gjeld spesielt for vindkraft, men det kunne jo ikkje vere fjernare frå sanninga.  Det er den ustabile vasskrafta som gjer at vi må ha enorme naturøydeleggjande kraftmagasin i fjella.  Om sommaren når snøen i fjellet smeltar, produserer vi store mengder i elvekraftverka.  Om vinteren er den produksjonen svært liten.  Difor må vi ha store lager i fjella.  Sjå grafen eg har lagt inn her tidlegare.  Vindkraft gjev størst produksjon om vinteren når tilsiget er lite.  Difor treng vi mindre av dei store kraftmagasina når vi får meir vindkraft i miksen.  I staden kan vi anten auke forbruket av straum, som er naudsynt for å avkarbonisere transport og industri, eller vi kan bruke magasina som batteri for europeisk vindkraft.  Kablane til Tyskland og Storbritannia (og NorthConnect) vert lagt direkte til slike store batteri.

 

7. Dersom "Naturfimkanalen" ynskjer eit opplyst ordskifte om vindkraft, må dei i alle fall ta med dei positive økomiske effektane av at auka kraftproduksjon pressar ned prisen på straum.  Og samanlikn gjerne naturpåverknaden av eit lite vaskraftverk mot ein vindturbin.  4 av 5 norske vasskraftverk produserer mindre enn ein ny vindturbin på 4,2 MW.  Fotavtrykket til ein slik vindturbin er veldig mykje mindre, uansett korleis ein reknar.  Spesielt når ein set opp fleire i ein park, og dermed får færre km anleggsveg pr vindturbin.

Quote

Denne saken illustrerer veldig godt hvor galt det kan gå når to journalister skal faktasjekke på komplekse fagområder hvor de ikke viser tegn til å ha kunnskap.

Quote

Naturfilmkanalen er en liten bedrift som setter søkelys på naturødeleggelser. Den er å regne som en av samfunnets varslere; gravende, uredd og aldri til salgs i sitt forsvar for natur og miljø. Dette massive angrepet på dem fra medias «faktasjekkere» er skremmende

Ta ein tur til Melkøya, som de ikkje vil elektrifisere fordi de meiner elektrifisering er det same som subsidiering av vindkraft.  Eit massivt industrianlegg som òg er det største punktutsleppet av CO2 i Noreg.  Dokumenter gjerne både miljøskadane av anlegget sjølv, miljøskadane av drivhuseffekta, den vanvittige energibruken LNG-produksjon fører med seg og dei enorme subsidiane Melkøya fekk av staten for å kunne byggjast.  I tillegg til dei til no 100 milliardane i netto utgifter staten har hatt på å ikkje finne større drivverdige oljeførekomstar i Barentshavet.  Eg rekna nettopp ut at dei 100 milliardane kunne gjeve oss tre gonger meir energi (korrigert for verknadsgrad) i form av havvind enn den totale energimengda som Goliat-feltet inneheld.

Endret 24. juni 2020 av Sturle S

[oophus]

Hvor langt inn i svaret leser man av et post som starter med å beskylde fyren for å gå på LSD egentlig?