Dette med dating er jammen ikke lett. Hva vil dere menn egentlig?

[Gjest 8c139...224]

aomt skrev (3 minutter siden):

Det med sjalusi er veldig personlig. Du kan ikkje måle alle etter ditt målestokk. Når det gjelder sjalusi, så syns ein bør tilpasse sitt oppførsel etter kjæresten.

Du skjønner/vil ikkje skjønne kva eg meiner. La meg prøve igjen.

Du skriver at du liker å være ute i naturen. 3 uker i telt. Kva om kjæresten/det du dater vil ha minst 2 månad (3, 6 månader) i strekk i telt? Vil du syns fortsatt det er like artig?
Du liker åleine tid. La oss anta du trenger ca 3 timer/døgnet. Mens kjæresten/daten ønskjer å ha 22 timer/døgnet som åleine tid. Dere møtes kun for frokost/middag/kvelds og evt sex. Vil du syns det er like artig? Også sier han "men du sa jo du liker åleine tid, kva er det du klager over nå da?" Skjønner du poenget mitt?
Eg kjenner ikkje deg og det er vanskelig å gi råd basert kun på eit par poster her. For meg virker det som du ønskjer å gjøre null forandringer eller tilpassinger når du begynner å date noen/får deg kjæreste.
Du ønskjer fortsatt henge like mye (som før) med vennene dine, bruke like mye tid på barna, ha like mye åleine tid og kjæresten må nøye seg med det han får. Uansett om han har behov for meir tid samman. Så blir det konflikt og slutt. 

Du kan ikkje forvente at den du dater/kjæresten må gjøre alle tilpassingene (både i kvardagen og personlig), mens du skal fortsatt være deg selv og leve livet som før. I så fall må du satse på å finne ein som vil passe perfekt inn i ditt livsbildet og passer 100% med din personlegheit. Oddsen for det er tilnærma null.
Du må nok revurdere prioriteringer og gjøre vise forandringer om du ønskjer eit lykkelig og langvarig forhold. Som nevnt tidligere, eg mener forhold går ut på å finne kompromiss og sette andre foran seg selv. I alle fall av og til. Anyway, lykke til!

Jeg kunne selvsagt klart lengre tid i telt om han ville det. Jeg kunne tilpasset meg mye. Problemet er at menn påstår at de liker de sidene ved meg som de etter en stund med dating kan fortelle at de ikke liker likevel. Jeg mener at det bør være åpent for at begge parter kan leve nesten som før, bare sammen. Altså henge med venner sammen. Reise på turer sammen. 
 

Barne må en mann alltid tåle at kommer fora han og at jeg prioriterer tid med. 

Anonymous poster hash: 8c139...224

[Theo343]

Barn kommer alltid først, derfor datet jeg som regel kvinner med barn da de forstår hvordan det er å ha barn. Det var aldri noe surmuling om jeg måtte endre planer pga. dattern.

Endret 14. juni 2020 av Theo343

[Gjest 8c139...224]

Theo343 skrev (6 minutter siden):

1. Vi er alle individer med forskjellige behov. Slike lister er bare tull. Finn den som fungerer med deg.

Men det viktige er å ikke ha et ønske om å endre den man finner. Ofte er det slik at man finner en partner så tenker man at den personen er perfekt hvis man bare lærer dem litt bordskikk, får dem til å droppe fisketurene til fordel for vinkos i sofaen osv. Men det funker ikke å endre på folk.

Gammel vane er vond og vende.

tanken bak å skrive ned 5 kvaliteter tenkte jeg kunne vise til at de aller fleste menn ikke har et eneste punkt på listen sin som sier at kvinnen skal ikke kunne skifte hjul på bilen, ikke kunne sette opp en lettvegg, ikke kunne bygge seksjon fra ikea, skal ikke være selvstendig, osv. De tingene menn misliker ved meg er faktisk ting som ikke er viktig for dem i søken etter kjæreste. Det blir bare plutselig viktig når de oppdager at det de trodde de likte, ikke er noe de liker likevel. Og da må jeg tilpasse meg deres følelser 

Anonymous poster hash: 8c139...224

[Gjest 8c139...224]

Theo343 skrev (4 minutter siden):

Barn kommer alltid først, derfor datet jeg som regel kvinner med barn da de forstår hvordan det er å ha barn. Det var aldri noe surmuling om jeg måtte endre planer pga. dattern.

Det er lurt. Partner som blir sjalu på den tiden man bruker på barna er rett ut

Anonymous poster hash: 8c139...224

[Gavekort]

Gjest 8c139...224 skrev (10 minutter siden):

de aller fleste menn ikke har et eneste punkt på listen sin som sier at kvinnen skal ikke kunne skifte hjul på bilen, ikke kunne sette opp en lettvegg, ikke kunne bygge seksjon fra ikea, skal ikke være selvstendig, osv.

Det står høyt på min fiktive liste i hvert fall. Jeg mistenker heller at dere har lett for å tråkke hverandre på tærne når begge skal sette opp lettveggen.

Poenget mitt går igjen her. Jeg tror ikke du som en sterk og selvstendig person er problemet, men magefølelsen min sier at du enten finner menn som du går dårlig overens med (Menn på Tinder med stort ego f.eks.), eller at du har en tendens til å søke etter konflikter selv. Jeg kjenner deg ikke, men jeg spekulerer i håp om å kunne bidra med noe konstruktivt.

[Larzen_91]

Du høres noe bitter ut med tanke på menn. Dette er noe menn legger merke til om det synes utad, nå kjenner ikke jeg deg så vet ikke hvordan det stiller seg. Men av personlig erfaring kan jeg si det er slitsomt og turnoff om man føler at man selv stilles til ansvar for det tidligere partnere har gjort.

[Theo343]

1 minute ago, Guest 8c139...224 said:

Gammel vane er vond og vende.

tanken bak å skrive ned 5 kvaliteter tenkte jeg kunne vise til at de aller fleste menn ikke har et eneste punkt på listen sin som sier at kvinnen skal ikke kunne skifte hjul på bilen, ikke kunne sette opp en lettvegg, ikke kunne bygge seksjon fra ikea, skal ikke være selvstendig, osv. De tingene menn misliker ved meg er faktisk ting som ikke er viktig for dem i søken etter kjæreste. Det blir bare plutselig viktig når de oppdager at det de trodde de likte, ikke er noe de liker likevel. Og da må jeg tilpasse meg deres følelser 

Anonymous poster hash: 8c139...224

Ofte er det slik at man fokuserer på det man ønsker og undervurderer kanskje effekten av de tingene man "ikke ønsker", som over tid kan vokse seg store og skape gnisninger.

La meg ta noen eksempler:

- Ikke spør meg etter du har lagt planer med svigermor om det passer. Spør meg gjerne først. Den søndagen hadde vi holdt av til oss.
  Dette er andre helgen på rad hvor du lar svigermor overstyre planene våre.
- Inolver meg i viktige beslutninger først og ikke sist. Vi hadde jo avtalt at vi skulle ha ferie sammen i sommer.
- Vi var enige om at alenetid er viktig for oss begge, vi trenger det for å lade batteriene. Men jeg føler vi får altfor lite tid med hverandre og at venner tilfredstiller det behovet vi har for sosial kontakt og at jeg nærmest bare er en del av interiøret.
- Jeg forstår at søsteren din har det leit nå, men kan du ikke heller invitere henne over på middag i kveld før vi drar på hytta i morgen enn at vi skal  droppe hele hytteturen?
- Vi var enig om at du skal få bestemme interiørdesign i stor grad men jeg får hodepine av rødt og for mye sort er deprimerende, kan vi ikke kompromisse litt her?

Altså litt satt på spissen. 

 

[Gjest 8c139...224]

Gavekort skrev (9 minutter siden):

Det står høyt på min fiktive liste i hvert fall. Jeg mistenker heller at dere har lett for å tråkke hverandre på tærne når begge skal sette opp lettveggen.

Poenget mitt går igjen her. Jeg tror ikke du som person en sterk og selvstendig person er problemet, men magefølelsen min sier at du enten finner menn som du går dårlig overens med (Menn på Tinder med stort ego f.eks.), eller at du har en tendens til å søke etter konflikter selv. Jeg kjenner deg ikke, men jeg spekulerer i håp om å kunne bidra med noe konstruktivt.

Jeg endte med å slette tinder.

Jeg søker ikke konflikter, men jeg retter på feil om jeg vet det er feil. For eksempel han som påstod at dødsstraff ble avskaffet i Norge mellom 1945 og 1950 (det var på 70-tallet). Jeg er også den første til å beklage om jeg tar feil. Jeg misliker veldig sterkt feilinformasjon, men de alle fleste tåler å ta feil av og til. 
 

 

Anonymous poster hash: 8c139...224

[aomt]

Gjest 8c139...224 skrev (12 minutter siden):

Jeg kunne selvsagt klart lengre tid i telt om han ville det. Jeg kunne tilpasset meg mye. Problemet er at menn påstår at de liker de sidene ved meg som de etter en stund med dating kan fortelle at de ikke liker likevel. Jeg mener at det bør være åpent for at begge parter kan leve nesten som før, bare sammen. Altså henge med venner sammen. Reise på turer sammen. 
 

Barne må en mann alltid tåle at kommer fora han og at jeg prioriterer tid med. 

Anonymous poster hash: 8c139...224

For å være ærlig, eg trur når det kjem til selve forholdet, så lever du som før, mens menn prøver å tilpasse seg. Som sagt, det er det som er normalt å gjøre. Så ser de at du gjør ingenting av tilpassinger (eg trur du har hørt noe som "du prøver ikkje ein gong"), så blir det slutt. 

Eg trur ytterst få menn ønskjer at du setter han foran barna. Men kva er problemet å kjøre barna til besteforeldre 1 helg i månad? Er det så grusomt for barna å være der? Eller overnatting med noen av venner? Menn vil ikkje alltid være nummer 1, men de fleste vil at du skal tenke på de óg. 

Om du ønskjer å leve livet nøyaktig som før, så må du snakke åpent om det på første date. "Du lever livet ditt, eg lever livet mitt. Vi møtes ein gong i blant om begge skulle ha eit par timer fri og begge ønskjer det." Men det blir vel meir som knullevenner... eller berre sex eit par gonger i månad og that's it. Er det noe du ville vert fornøyd med?

[Gjest 8c139...224]

Larzen_91 skrev (12 minutter siden):

Du høres noe bitter ut med tanke på menn. Dette er noe menn legger merke til om det synes utad, nå kjenner ikke jeg deg så vet ikke hvordan det stiller seg. Men av personlig erfaring kan jeg si det er slitsomt og turnoff om man føler at man selv stilles til ansvar for det tidligere partnere har gjort.

Jeg holder folk ansvarlige for egne handlinger. Altså det du gjør er ikke naboen din sin feil. 
Jeg har selv vært i et forhold hvor jeg ble mistenkt for å være utro fordi eksen hans var det. Sjalusidrama uten like hver gang en mann snakket til meg. 
Jeg er ikke bitter på noen måte. Jeg bare synes det er merkelig at menn plutselig skifter mening om hva de liker midt i datingen

Anonymous poster hash: 8c139...224

[Gjest 8c139...224]

Theo343 skrev (13 minutter siden):

Ofte er det slik at man fokuserer på det man ønsker og undervurderer kanskje effekten av de tingene man "ikke ønsker", som over tid kan vokse seg store og skape gnisninger.

La meg ta noen eksempler:

- Ikke spør meg etter du har lagt planer med svigermor om det passer. Spør meg gjerne først. Den søndagen hadde vi holdt av til oss.
  Dette er andre helgen på rad hvor du lar svigermor overstyre planene våre.
- Inolver meg i viktige beslutninger først og ikke sist. Vi hadde jo avtalt at vi skulle ha ferie sammen i sommer.
- Vi var enige om at alenetid er viktig for oss begge, vi trenger det for å lade batteriene. Men jeg føler vi får altfor lite tid med hverandre og at venner tilfredstiller det behovet vi har for sosial kontakt og at jeg nærmest bare er en del av interiøret.
- Jeg forstår at søsteren din har det leit nå, men kan du ikke heller invitere henne over på middag i kveld før vi drar på hytta i morgen enn at vi skal  droppe hele hytteturen?
- Vi var enig om at du skal få bestemme interiørdesign i stor grad men jeg får hodepine av rødt og for mye sort er deprimerende, kan vi ikke kompromisse litt her?

Altså litt satt på spissen. 

 

Det er null stress. Søsteren min får snakke med venner om problemer, ikke meg?? verre med sånne ting som personlighet. Hvis man undertrykker den, så blir man jo ulykkelig til slutt

Anonymous poster hash: 8c139...224

[Theo343]

2 minutes ago, Guest 8c139...224 said:

Det er null stress. Søsteren min får snakke med venner om problemer, ikke meg?? verre med sånne ting som personlighet. Hvis man undertrykker den, så blir man jo ulykkelig til slutt

Anonymous poster hash: 8c139...224

Enig og veldig riktig  (selv om jeg tåler å være uenig)

Endret 14. juni 2020 av Theo343

[Gavekort]

Gjest 8c139...224 skrev (10 minutter siden):

Jeg endte med å slette tinder.

Jeg søker ikke konflikter, men jeg retter på feil om jeg vet det er feil. For eksempel han som påstod at dødsstraff ble avskaffet i Norge mellom 1945 og 1950 (det var på 70-tallet). Jeg er også den første til å beklage om jeg tar feil. Jeg misliker veldig sterkt feilinformasjon, men de alle fleste tåler å ta feil av og til. 

Jeg tror ikke du søker konflikter med vilje, men kan det hende at du f.eks. eskalerer en situasjon når partneren din kommenterer på hjulskiftet ditt? Du har full rett til å synes at det er nedverdigende. Derimot så er det stor forskjell på å eskalere slikt til en krangel om hvem som er flinkest til å bytte hjul, i motsetning til å starte en dialog der du forteller at du synes du klarer å bytte hjul helt fint selv og at kritisering føles unødvendig og nedverdigende.

Jeg tipper at du har en tendens til å true maskuliniteten demmes, som kanskje gjør handywoman-egenskapene dine "negative", noe de på ingen måter burde være.

[Gjest 8c139...224]

aomt skrev (5 minutter siden):

For å være ærlig, eg trur når det kjem til selve forholdet, så lever du som før, mens menn prøver å tilpasse seg. Som sagt, det er det som er normalt å gjøre. Så ser de at du gjør ingenting av tilpassinger (eg trur du har hørt noe som "du prøver ikkje ein gong"), så blir det slutt. 

Eg trur ytterst få menn ønskjer at du setter han foran barna. Men kva er problemet å kjøre barna til besteforeldre 1 helg i månad? Er det så grusomt for barna å være der? Eller overnatting med noen av venner? Menn vil ikkje alltid være nummer 1, men de fleste vil at du skal tenke på de óg. 

Om du ønskjer å leve livet nøyaktig som før, så må du snakke åpent om det på første date. "Du lever livet ditt, eg lever livet mitt. Vi møtes ein gong i blant om begge skulle ha eit par timer fri og begge ønskjer det." Men det blir vel meir som knullevenner... eller berre sex eit par gonger i månad og that's it. Er det noe du ville vert fornøyd med?

Et sett besteforeldre som er mindre tilstedeværende enn far og et sett som er gamle og syke. Hvorfor man ikke kjører de til besteforeldre er egentlig irrelevant. Hvis man sier at det ikke er mulig, så er drt ikke det. Har et barn som overnatter hos venner og et som ikke er klar for det enda. 
 

som sagt: leve som før, men sammen. Vi kan samme. Treffe hans venner, samme treffe mine venner. Altså vi kan være sammen og fortsatt være sammen med venner. Samtidig.

Anonymous poster hash: 8c139...224

[Gjest 8c139...224]

Gavekort skrev (2 minutter siden):

Jeg tror ikke du søker konflikter med vilje, men kan det hende at du f.eks. eskalerer en situasjon når partneren din kommenterer på hjulskiftet ditt? Du har full rett til å synes at det er nedverdigende. Derimot så er det stor forskjell på å eskalere slikt til en krangel om hvem som er flinkest til å bytte hjul, i motsetning til å starte en dialog der du forteller at du synes du klarer å bytte hjul helt fint selv og at kritisering føles unødvendig og nedverdigende.

For å ta samme eksempel: hadde Nonen kommentert hjulskiftet mitt, så hadde jeg begynt å le. Det har jeg gjort k så mange år at jeg er godt dreven. Men sånne kommentarer, så ville jeg tolket det slik at han kanskje føler at manndommen hans blir litt krenket? For jeg tror det veldig lett på påføre menn en liten forstuing av manndommen.

Anonymous poster hash: 8c139...224

[Gjest 87a4b...c58]

35 minutes ago, Guest 8c139...224 said:

Jeg mener at det bør være åpent for at begge parter kan leve nesten som før, bare sammen. Altså henge med venner sammen. Reise på turer sammen. 

Anonymous poster hash: 8c139...224

Det er avhengig av at du finner en mann som vil akkurat det samme. I de aller fleste parforhold må man forandre seg litt for å tilpasse seg hverandre til en viss grad. Det betyr ikke at man skal gi avkall på alt man liker, men det må være rom for begge. Hvis ikke må du lete veldig lenge for å finne en som vil nøyaktig det samme som deg.

Anonymous poster hash: 87a4b...c58

[Gjest 8c139...224]

Theo343 skrev (6 minutter siden):

Enig og veldig riktig  (selv om jeg tåler å være uenig)

Jaja. Jeg får bare kjøre på og være Bonni i stedet for Clyde da....??

Anonymous poster hash: 8c139...224

[Gavekort]

Gjest 8c139...224 skrev (1 minutt siden):

For å ta samme eksempel: hadde Nonen kommentert hjulskiftet mitt, så hadde jeg begynt å le. Det har jeg gjort k så mange år at jeg er godt dreven. Men sånne kommentarer, så ville jeg tolket det slik at han kanskje føler at manndommen hans blir litt krenket? For jeg tror det veldig lett på påføre menn en liten forstuing av manndommen.

Anonymous poster hash: 8c139...224

Men er det dette som skjer? Han kommenterer på arbeidet ditt, og du ler? Det er nemlig svært eskalerende.

[Gjest 8c139...224]

Gjest 87a4b...c58 skrev (1 minutt siden):

Det er avhengig av at du finner en mann som vil akkurat det samme. I de aller fleste parforhold må man forandre seg litt for å tilpasse seg hverandre til en viss grad. Det betyr ikke at man skal gi avkall på alt man liker, men det må være rom for begge. Hvis ikke må du lete veldig lenge for å finne en som vil nøyaktig det samme som deg.

Anonymous poster hash: 87a4b...c58

I et forhold er det viktig med noen felles interesser. Minimum er hva, hvor og hvordan man ferierer.

Anonymous poster hash: 8c139...224

[Gjest 8c139...224]

Gavekort skrev (Akkurat nå):

Men er det dette som skjer? Han kommenterer på arbeidet ditt, og du ler? Det er nemlig svært eskalerende.

Bare inni meg. Jeg har ikke vært i situasjonen. Men når noen sier noe morsomt, så er det vanlig å le. Uansett hva jeg sier i den situasjonen, så vil det være eskalerende. Sier jeg «gjør det du da» eksalterer det. Sier jeg «kanskje du vil gjøre det» eskalerer det. Ler jeg eskalerer det. 

Anonymous poster hash: 8c139...224