Tråden for deg som liker hjemmeelektronikk og mikrokontrollere

[toreae]

Ok.....

[Bjerknez]

nightowl skrev (6 timer siden):

Jeg har alt dette, unntatt oscilloskop! 😁

Det er bra  

Mye morsommere og lære elektronikk med å prøve og feile, samt så klart søke på nett etc. å lese bøker og løse formler hadde vertfall gjort meg ganske uinterresert ganske fort. 

jeg startet jo helt på scratch for 3 år siden. Du har jo så vidt jeg har forstått basis kunnskapen inne allerede  

Endret 11. januar 2023 av Bjerknez

[Bjerknez]

Uansett, mens andre holder på med formler og utregnelser, så fikk jeg kretskortene som skal styre LED strips via en app i posten i går. Krets og design av disse ble gjort i EasyEda. 

Dette er tredje forsøket da jeg har funnet forbedringspotensialet samt rettet feil etc. det koster uansett lite og bestille slike. 

Her har jeg bestillt to forskjellige kretskort. Det ene er beregnet for 12-24V LED strips og det andre er beregnet til 5V LED strips. 

 

Hele cluet med dette kretskortet er at man putter feks. 12V inn i den ene enden for å gi strøm til 12V LED strip. 12V går rett igjennom kretskortet og ut på den andre siden hvor uttaket til LED stripen er. En spenningsregulator tar spenningen ned til 5V for å gi strøm til en mikrokontroller som styrer signalet til LED stripen. 

Siden jeg har brukt 12V og GND på egne lag så tipper jeg at man kan lett presse rundt 200-300 watt gjennom dette kretskortet. 

Eneste forskjellen på disse to kortene i praksis er at det som er beregnet for 5V ikke har en spenningsregulator for å gi strøm til mikrokontroller.

[Bjerknez]

Det har gått snart 3 år siden jeg så smått begynte og pusle litt med elektronikk. jeg begynte som en 100% total amatør og har jobber meg sagte men sikkert videre og frem til i dag. 

Jeg tenkte jeg kunne skrive litt om mine erfaringer med diverse multimetere i dag og komme med noen tips om hva man faktisk trenger til å starte med og hva man gjerne ønsker seg etter en stund når man har blitt varmere i trøya.

Sannheten er at de fleste multimetrne duger mer enn nok til hjemmebruk under 24V. Handler du fra AliExpress får du et godt nok multimeter å starte med til 150 kroner. Feks. Aneng 8009 eller AN870.

Trolig vil du aldri behøve noe mer to billige multimetere. 

Når det er sagt så har man enkelte fordeler med dyrere multimetere, men som oftest så har man ikke bruk for ekstrem nøyaktighet til hobbybruk og helt ærlig så er mitt inntrykk at billige multimetere kan være like nøyaktige som dyrere multimetere.

Men som alltid så vil man jo ofte koste på seg litt når man har en hobby. For det er ingen tvil om at et dyrere multimeter er som oftest bedre enn et som er superbillig. 

Så hva er forskjellen?

For det første så har man med et dyrere multimeter som oftest større oppløsning. "Oppløsning" sier ingenting om hvor nøyaktig multimeteret måler, men om hvor mange desimaler man har å rutte med. Met et superbillig multimeter til 50 kroner ser du som oftest feks. "12.3V" i displayet. Med et dyrere multimeter ser du ofte "12.311V" eller enda flere desimaler.

Som oftest holder det med to desimaler. De fleste multimetere over 50 kroner har dette, vertfall opp til 12V og trolig høyere også. Men hvis man vil sjekke om et batteri tar i mot lading feks. og sjekke hvor fort det lader, så er det greit med høyere oppløsning. 

Når det er sagt så spiller høy oppløsning liten trille når multimeteret ikke er nøyaktig. Det betyr bare at du stort sett ikke kan stole på tallene som dukker opp som desimaler og da er dem jo egentlig bare til pynt uansett. 

Så da kommer vi inn på det med nøyaktighet. Et premium håndholdt multimeter har en feilmargin på rundt 0.02% når det kommer til DC målinger. Billige multimetere kan ha opp til rundt 0.5% feilmargin. Fortsatt godt nok for dem fleste, men prisen man betaler for noe bedre er ofte ikke veldig stor. 

Den største fordelen med premium multimeter er sikkerheten. For der ligger de største forskjellene. Hjemme i kjelleren til bruk i kretser med 24V eller under spiller ikke dette stor rolle, men stikker du probene til en multimeter til 50 kroner rett inn i stikkontakten hjemme i stua vil jeg si du nesten leker med livet. 

Fluke fremstår for å være et absolutt premium merke når det kommer til multimetere og er vel en slags bransestandard, men for hobbybrukeren hjemme er det idiotisk mener jeg å kjøpe et Fluke multimeter. Kraftig overpriset og det man betaler for er andre ting enn nøyaktighet og funksjoner. Dessuten har de fleste  "low end" multimetere fra Fluke kun en oppløsning på 6.000 count. Man må opp i over ca. 5.000 kroner for å få større oppløsning. Nøyaktigheten er dog bra på de fleste Fluke multimetere.

Mitt råd som hobbymann er å satse på Brymen hvis du vil ha premium multimeter som er like nøyaktig som Fluke sine multimetere (også de aller dyreste). Brymen 869S er toppmodellen dems og Brymen BM786 som selges av EEVblog med EEVblog branding er et nesten like bra multimetere til en noe lavere pris. 

Jeg har dem begge og er strålende fornøyd. Brymen 869S har 50.000 count oppløsning med mulighet for utvidelse til 500.000(!!!) count i DC modus. BM869 koster rundt 2.500 kroner og BM786 rundt 2.000 kroner. 

Men som sagt, dette er kun for de ivrigste der ute. 

Er du Fluke fanboy og vil ha et multimeter som passer perfekt til finelektronikk så er det kun to håndholdte multimetere dem kan by på mener jeg. Det ene er Fluke 87V og det andre er Fluke 287/289. Begge disse koster fra 8-10.000 kroner en plass. 

For dere andre som ikke er så opphengt i elektronikk, men gjerne vil ha et godt multimeter for random bruk, vil jeg anbefale Brymen 857. Koster rundt 1.300 kroner. 

Hvis du derimot bare skal ha et for å sjekke batterispenningen på bilen i ny og ne så kan du dra på biltema og kjøpe det billigste dem har der.  

[nightowl]

Husker vi stappet noe jallameter i stikkontakten/veggen når jeg gikk elektro. Noen ganger kunne man føle en svak vibrasjon i meteret (eller kanskje det var målepinnene?), fordi man målte 230V vekselstrøm. 😮 Antagelig ikke særlig trygt eller smart. Dessverre var sterkstrømlæreren vår litt kokko og gnier.

Fikk aldri noen forklaring på hvordan spenningen+frekvensen kunne gi en slik håndfølt vibrasjon den gangen, når jeg tok opp problemstillingen. Noen som vet? Innmaten i meteret var utvilsomt simpel. Så sikkert dårlig isolasjon og høye feilmarginer på hver komponent. Men hvordan kan dette skape vibrasjoner?

[Bjerknez]

Slik jeg har forstått det så kan det oppstå "arcing" i billige multimetere ved høyere spenninger grunnet dårlig isolasjon. Om dette kan føles som en vibrasjon vet jeg ikke.

Men å bruke billige multimetere i kontakten hjemme mener jeg er galskap. En ting er lavspent DC kretser. Det er ganske ufarlig, men 220V kan gi deg en vesentlig overraskelse av det slaget man ikke ønsker. 

Spesielt hvis man setter multimeteret i A for å måle strøm og dyter en probe inn i hvert stikk i veggen. I beste fall ryker sikringen og du hører et "puff". I værste fall eksploderer multimeteret i hånden din. 

 

[nightowl]

Bjerknez skrev (9 minutter siden):

Men å bruke billige multimetere i kontakten hjemme mener jeg er galskap.

Vanskelig å være uenig i det.

Men amatørmessig eksperimentering eller lek er jo mindre gøyalt, hvis man tenker for mye på sikkerhet .. 😄 Det dreper noe av spenningen! (Pun intended.) Eksempel: Som liten knott 30 år siden var jeg nysgjerrig på om jeg ville få støt, hvis jeg stappet ei saks (med tynt plasthåndtak) inni stikkontakten .. Jeg lærte at, nei man får ikke støt, men at det gnistrer blått! .. Skulle jeg tenkt sikkerhet den gangen måtte jeg droppet hele eksperimentet ... 😆

[Bjerknez]

nightowl skrev (12 timer siden):

Vanskelig å være uenig i det.

Men amatørmessig eksperimentering eller lek er jo mindre gøyalt, hvis man tenker for mye på sikkerhet .. 😄 Det dreper noe av spenningen! (Pun intended.) Eksempel: Som liten knott 30 år siden var jeg nysgjerrig på om jeg ville få støt, hvis jeg stappet ei saks (med tynt plasthåndtak) inni stikkontakten .. Jeg lærte at, nei man får ikke støt, men at det gnistrer blått! .. Skulle jeg tenkt sikkerhet den gangen måtte jeg droppet hele eksperimentet ... 😆

Ja gjett ohm. Stemningen kan fort bli elektrisk hvis man putter probene til billige multimeteret i stokkontakten. Husker jeg gjorde det selv når jeg var liten. Det var et gammelt ABB multimeter som trolig var ganske dyrt. Skikkelig tung sak som min far røsket med seg fra jobben til låns men aldri leverte tilbake. 

husker jeg vrei rundt på hjulet og stappet dem inn i kontakten for å se om jeg fikk frem hvor mange volt det var ut fra stikkontakten. Jeg hadde ikke snøring hvilken innstilling den skulle stå i den gangen. 

jeg husker det gnistret til i kontakten og etter dette så fungerte ikke multimeteret. Trolig var det sikringen som gikk i multimeteret. Jeg la det pent tilbake i skuffen i kjelleren og jeg tror aldri det ble brukt etter dette. 

Jeg fant et bilde som ligner på nettet av multimeteret:

[nightowl]

Wow, ser robust ut! Synd det ikke ble brukt mer etter leken var over.

[Bjerknez]

Ja, dette var faktisk et meget robust multimeter. Trolig var det bare å bytte sikringen i det samt skifte batterier så hadde det funket igjen. Hadde jeg hatt det i dag hadde det vært minst 35 år gammelt!  

I tillegg hadde det vært et mye sikrere og mer robust multimeter enn de fleste multimetere i dag som selges over disk for 1000 kroner. Jeg tør påstå etter å ha holdt i både Fluke og andre multimetere at dette multimeteret overgår dem alle med tanke på hvor solid det var bygget. 

Derimot er det kun ratet med en nøyaktighet på 0.5% (DC). Så der vil nok mange multimetere i dag slå den. Det samme gjelder oppløsning muligens...?

Men ja, det hadde vært gøy og hatt et slikt i samlingen  

[Bjerknez]

Da har jeg laget meg et såkalt ProtoBoard beregnet for Wemos D1 Mini som jeg bruker mye til mine småprosjekter. 

Har dratt ut pinnene slik at disse er lettere tilgjengelige på en rad. Jeg har også brukt en 5V LDO regulator som gjør at man kan gi alt fra 5-12V via terminalen. Det er også en power LED øverst til høyre samt ekstra 5V og GND punkter oppe og nede.

[Bjerknez]

Bestemte meg for å gjøre en liten oppdatering av Protoboardet over og grunnen er at jeg mest trolig kommer til å montere det inni en koblingsboks på 85x85mm som man får kjøpt på den lokale sjappa til 30 kroner uansett. 

For dere som ikke vet hva et såkalt "protoboard" er så skal jeg forklare dette så godt jeg kan.

Når man driver og fikler med elektronikk hjemme og lager seg diverse kretser med mikrokontrollere så begynner man først med et såkalt breadboard. En slags plastdings med hull i som man putter komponenter og kabler nedi enkelt for å se om krestsen fungerer slik den skal, før man begynner å lodde delene permanent fast. 

Det er her Protoboardet kommer inn. Proto står for "prototyping" som gjør at man vertfall til privat bruk kan bruke et protoboard permanent, hvis man da ikke vil bestille et proft laget kretskort. Sistnevnte er egentlig ikke nødvendig i det hele tatt, men det er gøy  

Protoboardet jeg har laget her er ganske simpelt og det synes jeg det må være. Det skal være et kretskort som jeg kan bruke til alle prosjekter så derfor har jeg ikke laget noe spesifikt utover å tilgjengeligjøre pinnene fra mikrokontrolleren litt lettere samt lagt til ekstra 3.3V/5V/GND pinner, noe som er kjekt når man skal begynne å lodde på komponenter etc. 

Protoboardet har også en såkalt 5V LDO input volt regulator som takler opp til 500mA. Dette er mer enn nok til de aller fleste prosjekter. Så her kan man bare plugge inn alt fra 5V til 16V. Regulatoren fikser 5V til mikrokontrolleren. 

Så har jeg lagt inn en liten LED indikator som lyser når man kobler strøm til protoboardet.

Dette protoboardet er veldig allsidig, men det skal sies at det kun er beregnet for Wemos D1 Mini mikrokontrolleren. Grunnen er fordi  at det er denne jeg bruker mest. Den er akkurat passe liten, har nok med IO pins til det meste og har Wifi etc.

[Kahuna]

Mulig jeg har spurt om dette før men hvordan kobler du punkter sammen? Har du komponenter på den ene siden og ledninger fra punkt til punkt på den andre?

 

[Bjerknez]

Kahuna skrev (3 minutter siden):

Mulig jeg har spurt om dette før men hvordan kobler du punkter sammen? Har du komponenter på den ene siden og ledninger fra punkt til punkt på den andre?

 

På den høyre siden, så setter du ned komponenter også lodder du dem fast på undersiden. I mellom komponentene (eller punktene) under så bruker jeg 22AWG silikon ledning og eller vanlig kobbertråd. Man kan også lage loddebruer, men det er sløsing med loddetinn mener jeg.  

[nightowl]

Er det vanskelig å lodde fast LCD-display og chipper på et sånt brett, hvis man er rimelig nybegynner, men veldig bevisst på å være forsiktig med varmen?

[Bjerknez]

Mener du et kretskort generelt, eller det jeg har laget her?

Tipper du mener kretskort generelt og da kan jeg si at det og lodde fast chip'er etc krever litt trening. Kommer selvsagt ann på hvor liten chip det er snakk om og hvor mange bein det er etc. mange chip'er har jo kun loddepunkter under seg og har dermed ikke bein. Disse krever varmluft ja. Man kan varme opp både på overside og underside for å lodde fast chip'er. Hva man velger kommer ann på ganske mye. 

Men du trenger riktig verktøy og en veldig stø hånd. Det er også must med et mikroskop når du skal holde på med slikt. 

[nightowl]

Damn

[Bjerknez]

Hvis chip'ene har bein så kan du lodde dem med loddebolt, men du må ha en veldig tynn spiss. Hvis chip'ene har veldig mange tettsittende bein, så er det nesten umulig å få godt resultat med loddebolt. 

Hold deg til thorugh hole komponenter og evt. 1206 SMD komponenter til å begynne med. Det er det jeg bruker og det holder i bøtter og spenn til mitt bruk.  

[Kahuna]

Alternativt så går det an å bruke et testbrett ala dette: https://www.kjell.com/no/produkter/elektro-og-verktoy/elektronikk/kretskort/testkort/eksperimentkort-fr2-100x160-mm-baner-p89416

Det har sammenhengende baner så du får bruke dremelen flittig for å bryte banene der det trengs. Derimot slipper du 'stable' kablene oppå hverandre.

 

[sverreb]

Det er ikke så vanskelig å lodde QFP og SOT for hånd, men en loddemaske tilpasset chippen er så avgjort nødvendig. Trikset er å bruke en loddespiss med en flate så du lett kan dra den over pinnene og naturligvis rikelig med flussmiddel (Søk etter drag soldering for å se hvordan det gjøres). Loddespissen må ikke være veldig liten. Det beste er ofte en litt stor spiss med en konkav uthuling på den flate siden siden du da får med deg greit med loddetinn. Det er loddemasken som gjør at du ikke får kortslutninger, ikke presis plassering av tinnet.

QFN og BGA må imidlertid ha varmluft, og strengt tatt synes jeg det gjerne er greiere å lodde både passive SMD og QFP med varmluft og loddepasta.