Hva lærer en egentlig på skolen? [aldersgrense 25år nedad]

[tjavel]

Jeg er oppi midt i livet og har tenkt på hva jeg egentlig lærte så jeg husker fra de 20 årene på skole? Ikke en døyt. Hvor mye av kunnskapen har jeg bruk for? Nesten ingenting, og jeg var regnet som skoleflink.

Derav aldersgrensen, ønsker ikke å demotivere noen

Har brukbar hukommelse og klarte og motivere meg for å  dytte ting inn i knollen til prøvene slik at fikk bra karakterer, så rant det rett ut igjen.

Hva husker jeg? Meandersvinger fra O-fagen og at Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike.  Det husker man fordi dette med at han visstnok ikke ville klippe seg før han var ferdig.

Så det er noe helt feil med undervisningen, at man ikke klarer å henge det på noe som man husker. Jeg har lært mer om hvor forferdelig gamle-tidene var av "Bring out the dead" Monty Python sketsjen enn av noe jeg har lest i historiebøkene på ungdomsskolen. Siste er bare informasjon som trykkes inn i ene øret og ut det andre fordi det kan ikke relateres til noe og hjernen forkaster det som uinteressant. Det er ikke knyttet til noen emosjonell tilstand, om det var det og en kunne leve seg inn i det så var det noe er annet. Kinofilmer er for det meste lagd slik at man kan huske de og føle de selv om situasjonen er helt forskjellig fra noe man har opplevd selv.

Verre, de lærer ikke psykologi skolen, ihvertfall ikke da jeg var der.

Ikke noe om at folk kan være innadvendte eller utadvendte, at begge er helt vanlig. Hva er det som gjør en til menneske? Hva er basisfølelsene våre? De forskjellige personlighets-trekkene? Hvordan takler vi sorg? Forskjellen på viljestyrke og å bare bestemme seg for noe og så gjennomføre og utelukke andre muligheter. Viktigheten av å kunne legge ting bak seg. Dette er kunnskap en virkelig har nytte av i livet.

Annet man ikke lærer

Hvor har vi kulturen vår fra? Hvordan er styre og stell her i fohold til andre land? Hva er Norges plass i verden?

Rollespill der elevene er politikere for en dag og kan leve seg inn i hvordan det er å se landet fra det ståsted.

Å starte en bedrift, hva krever det? Hva om brreg lagde en forenklet demoside for skole-elever som man kunne prøvestarte en bedrift i ?

Hva går trygdeavgifta til en arbeidsgiver til? Dataspill der en er bedriftsleder eller sjef for teknisk etat i kommunen eller ordfører eller rådmann eller statsminister eller..

Hvorfor hjelper vi andre i verden? Forskjellen på kvoteflyktninger, asylsøkere og arbeidsinnvandrer. La noen innvandrere fortelle historien sin.

Lengre periode ute hos helt forskjellige arbeidsgivere så en kan se hva en passer til. Hva er poenget med 10års grunnskole om en ikke aner hva en vil bli etter det? Forsøk å oppleve hverdagen til en voksen så nærme som mulig for å se frem i tid.

Endret 8. juni 2020 av tjavel

[havregryn39]

Det er ingen hemmelighet at man glemmer kunnskap som man ikke bruker aktivt eller jobber for å opprettholde. Men man bestemmer  seg for et fagfelt etter videregående uansett, og jobber innenfor dette omtrent resten av livet. Det er ikke lenger sånn at man kan gjøre litt av hvert. F eks har vitenskapene blitt såpass avanserte, med mange forskjellige avgreininger, så du kan på en måte ikke bare jobbe med kjemi lenger. Altså velger man en retningen blant mange innen kjemi. 

Mange av tingen du etterlysere har man faktisk fag for på videregående, men mange av de er valgfrie, som f eks psykologi. Selv synes jeg psykologi egentlig er et ganske kjedelig fag, men får gå. Når det gjelder norsk kultur og historie osv, så har man om dette i... norsk. Generelt om menneskeheten og dens historie, i nettopp historie. Hvis du faktisk lærer det du skal, så får du et veldig sunt syn på livet/verden, selv om man kanskje ikke husker alle detaljene 2 år senere. Tror problemet ligger i at de fleste egentlig ikke lærer så mye på videregående (gjennomsnittelevene), fordi de på en måte bare er passive reisere. For å lære ting ordentlig må man investere tid og finlese det som står i bøkene, ikke bare komme på skolen og halvsove gjennom dagen. Her kan man kanskje snike inn en liten kritikk av dagens skolesystem. Personlig er jeg en stor tilhenger av selvstudium/hjemmeundervisning. 

[tjavel]

10 hours ago, clintonbushobamatrump said:

Det er ingen hemmelighet at man glemmer kunnskap som man ikke bruker aktivt eller jobber for å opprettholde. Men man bestemmer  seg for et fagfelt etter videregående uansett, og jobber innenfor dette omtrent resten av livet. Det er ikke lenger sånn at man kan gjøre litt av hvert. F eks har vitenskapene blitt såpass avanserte, med mange forskjellige avgreininger, så du kan på en måte ikke bare jobbe med kjemi lenger. Altså velger man en retningen blant mange innen kjemi. 

Det er klart det er ingen hemmelighet, så da hvorfor bruker man tid på å lære en masse som man helt sikkert vil glemme? Det er ikke noe poeng i at man i grunnskolen lærer noe som man ikke har bruk for senere i livet med mindre en tilfeldigvis spesialiserer seg på det feltet. Skal en gi undervisning der alle har bruk for kun 5 % av det de lærer senere i livet der det vil kun være nyttig for de som spesialiserer seg for akkurat dette? Så det man nettopp brukte en time på er bortkasta for 95% av elevene, de hadde vært bedre om de var utplassert hos en arbeidsplass og fikk praktisk erfaring med faget og med arbeidslivet generelt.

Så vidt jeg har lest så kan man i alderen man virkelig spesialiserer seg ta inn igjen det man ville mistet med ikke å lære det tidligere, pga motivasjon og interesse bl.a men også et modnere sinn.

Målet bør være at elever lærer nok av alt til at de vet hva de kan ønske å gjøre mer av.

Klart språk bør alle lære som i dag og helt basis matematikk og almennkunnskap bør også alle lære.

 

All ordentlig læring krever innlevelse, learningby doing. Skal jeg lære et nytt programmerings-språk eller teknologi så kjøper jeg ikke en bok, jeg tenker ut et prosjekt og så søker jeg på "getting started with slik-og-slik" og så bare lager jeg noe. Trenger jeg kunnskapen senere så tenker jeg at "åja, det brukte jeg på det der prosjektet". Så jeg har en knagg i hodet å henge kunnskapen på.

 

Og hvorfor ikke benytte læremetoder hvor en faktisk husker noe? En dramatisert film om en historisk periode vil vare mye lengre i hukommelsen enn noe en pugger, fordi. Hva er poenget med å lese noe til en prøve og så glemme.

"Men skole skal ikke være gøy, her skal det pugges så det svir, ungdommen nå til dags!"

Det er nå slik en gang at hjernen husker det som er interessant så hva hjelper det med en bra karakter når man i stedet kan undervise på en måte som gjør at man faktisk lærer noe.

Trodde det var meningen, at man skulle lære noe, som i for resten av livet,  og at skolen ikke bare var et oppbevaringssted for unge:)

 

Quote

Mange av tingen du etterlysere har man faktisk fag for på videregående, men mange av de er valgfrie, som f eks psykologi. Selv synes jeg psykologi egentlig er et ganske kjedelig fag, men får gå. Når det gjelder norsk kultur og historie osv, så har man om dette i... norsk. Generelt om menneskeheten og dens historie, i nettopp historie. Hvis du faktisk lærer det du skal, så får du et veldig sunt syn på livet/verden, selv om man kanskje ikke husker alle detaljene 2 år senere. Tror problemet ligger i at de fleste egentlig ikke lærer så mye på videregående (gjennomsnittelevene), fordi de på en måte bare er passive reisere. For å lære ting ordentlig må man investere tid og finlese det som står i bøkene, ikke bare komme på skolen og halvsove gjennom dagen. Her kan man kanskje snike inn en liten kritikk av dagens skolesystem. Personlig er jeg en stor tilhenger av selvstudium/hjemmeundervisning. 

Jeg snakker ikke om psykologi som et teoretisk studium her men som det å lære livsvisdom og å tenkte rundt hvordan man tenker, det å være mere bevisst på seg selv, hvordan man takler motgang, hvor vidsynt er man, kan jeg  bli bedre på å se noe fra en annens ståsted osv.

Man burde lære dette for alle fra og med starten av ungdoms-skolen, når det kan begynne å knote seg til for noen.

Noen vil si at man kan ikke lære livsvisdom men man kan lære metodene der man tilegner seg livsvisdom. Ala en oppgave som "forsøk å argumentere for og mot dette på så mange måter du kan". Eneste gangene gjorde dette var å skrive drøfting i norsk-undervisningen.

Så praktisk psykologi, det er sikkert en rekke morsomme og ufarlige psykoligiske eksperimenter en kunne gjøre i en skoleklasse for at man kan lære om menneskesinnet. Det er i ungommen en trenger det for det er da man er minst sikker på hvem man er og tror at alle andres liv er perfekte. 

Elevene er passive fordi undervisningen er passiviserende, det krever mye innlevelse og det er en egenskap de fleste ikke har om de synes faget ikke er så interessant. Man kan huske bedre og få et forhold til det ved å ha fremstille stoffet mere dramatisert eller interaktivt.

Trikset for de som trener opp hukommelsen til å huske store mengder informasjon eller huske mye på kort tid er nettop det å lage en tullete historie eller noe, det er derfor vi har huskeregler mm. Helt vanlig i hverdagen men i skolen er dette uvanlig.

Endret 9. juni 2020 av tjavel

[Taurean]

Kan ikke være mer enig.

Leste en artikkel for et par år siden som jeg glemte å lagre, en professor som mente at jeg tror det var opp mot 70% av det vi lærer i skolen ikke er nyttig for oss.

Min personlige mening er at det kun er der for å disiplinere og indoktrinere mennesker til å møte opp og gjøre en innsats. Ren hjernevasking, altså. Det er en perfekt oppskrift til å få psykologiske komplikasjoner og demens.

Burde vært mye mer aktualitetslærdom. Vi burde lære mer om økonomi, ikke bare privatøkonomi som staten får inn i dag, for å gjøre oss mer nyttige. Men mer visdomsbasert: Lære hvordan økonomi -virkelig- fungerer. Hva som skjer når noen får uføretrygd, hvilke implikasjoner det har for samfunnet. Lære hvordan globaløkonomi henger sammen. Lære om skatt, finans, investering, forberede oss til arbeidslivet. Vi lærer svært lite som er nyttig. Det er mange i samfunnet som jobber selvstendig som ikke bruker brøk, algebra og slik matematikk.

Og vi burde lære om visdom ja, psykologi. Livsvisdom. Hvorfor mobbing oppstår, hvorfor det er viktig å behandle andre med respekt selv om man er aldri så uenig. Stille genuine spørsmål fremfor å dømme. Gi andre god tid, ikke tvinge eller presse ting ut av folk. Og også å se livet i perspektiv, lage en livsplan, hele tiden jobbe med drømmer og hvordan å oppnå dem. Dette er jo ting som vanligvis endrer seg konstant og gjerne over tid. Om å søke mentorer og leder innen fag man er interessert i, tidlig i livet, for å unngå lediggang og bortkastet tid, som leder til meningsløshet og depresjon.

Mediepåvirkning og suggesjon er noe som burde vært innen dette også. Hvor mye mediene påvirker oss. Det er jo en milliardindustri, med reklamen. Det er en egen studieretning, finansiert av staten. Vi er som laboratoriemus som forskes på. For min del så er jeg veldig nøye med å skru av all reklame, skru ned lyden og ikke se på skjermen, scrolle ned eller sette på programoversikt. Jeg ville heller sett én kanal på tv'en hvor all reklame var samlet, eller ett eneste magasin eller blad i postkassa hver uke. Og da med svart, enkel, lettlest tekst på hvit bakgrunn. Ville vært mye lettere og mer vennlig å lese.

Blant annet. Det er mye vi burde lært som vi ikke lærer noe om.

Grunnen til dette mener jeg er fordi stat og regjering bruker det som makt- og dominansstrategi. Det er lettere å lede folk som ikke kan så mye som en selv, enn å lede et folk som er mer intelligent enn seg selv. Et folk som småkrangler litt seg imellom hele tiden har mindre risiko, energi og kollektiv ressurs for å samle seg og gjøre opprør enn et folk som er stort sett unisont om alt.

Et intelligent drevet samfunn ville jo prøvd å gjøre andre flinkere, smartere og mer intelligent. Og prisene ville gått ned og alt ville blitt lettere, enklere og billigere for alle. Ikke mer og mer vanskelig, som det virker som alt gjøres i dag. Politiet får mindre ressurser, kriminaliteten øker, det er færre jobber man må jobbe mye hardere for, helsevesenet får mindre penger, man må reise lenger og vente lenger.

Derfor stemmer jeg Rødt, for å få innført planøkonomi fortest mulig, og helst borgerlønn. Fri utdannelse. Man må få lov til å gjøre noen feil her i livet uten at det skal koste så mye, prøve og feile. Hvis man velger feil utdannelse, så må man betale for den neste. Alt koster så mye. Det burde vært mye lettere å prøve og feile, for å finne ut hvor man skal være i livet. Da tror jeg alle hadde fått det bedre og samfunnet ville blitt drevet bedre. Dét er intelligent lederskap. Ikke diktaturbasert, som det stort sett er i dag. Det er i hvert fall mer intelligent enn at noen få skal jobbe helsa av seg, og resten må gå på uføretrygd og få diagnoser stemplet, og bli stigmatisert, fordi det er for dyrt og vanskelig å skifte jobb, og alt er basert på grådighet og press.

Vi tar mye fra USA, og vi ser hvordan det går der i dag. Alt kan kjøpes for penger. Vi får psykopater som Trump som ledere, som forvrenger og korrumperer alt som er godt til å passe sine egne formål. Kjøper seg fri fra alt mulig i stedet for å være ærlig.

Alt kommer ned til tilbakehold av informasjon. Det må være fri flyt av informasjon. Ingen skal holde noe tilbake for å få seg en fordél eller makt over andre. Alt må deles fritt. Da får alle det bedre.

Endret 9. juni 2020 av Taurean

[The Avatar]

Det du har lært er metoden for å innhente, sortere og nyttegjere deg av informasjon.

Det speler liten rolle at du ikkje går rundt og husker når slaget på Stiklestad stod eller kor mange grader det er i ein trekant, du har lært korleis du kan finne det ut og korleis du kan jobbe med kunnskapen slik at den sitter om du treng den.

Du har ikkje lært så mykje om mellommenneskleg kommunikasjon formelt sett, fordi dette har du fått indirekte gjennom å være i eit skulemiljø.

Mykje av det du lister opp som ting ein ikkje lærer er faktisk emner i grunnskuleopplæringa, men kanskje på eit litt enklare nivå. Det vil nok være håplaust og skulle undervise i trygdeavgift til 5 klassingar, men om dei får lære litt om staten og vellferdssystemet så er det enklare å kome tilbake til detaljane seinare.

Hadde du ikkje gått på skulen i det heile tatt så hadde det vært svært tungt som 19 åring å skulle prøve å orientere seg i samfunnet når du manglar alle byggeklossane som du treng for å kunne finne kunnskapen du treng.

[tjavel]

35 minutes ago, The Avatar said:

Det du har lært er metoden for å innhente, sortere og nyttegjere deg av informasjon.

Det speler liten rolle at du ikkje går rundt og husker når slaget på Stiklestad stod eller kor mange grader det er i ein trekant, du har lært korleis du kan finne det ut og korleis du kan jobbe med kunnskapen slik at den sitter om du treng den.

 

Nei, det er nettopp dette jeg mener jeg ikke har lært på grunnskolen. Informasjonen er lagt frem på slik måte at det er så vanskelig og sortere og nyttegjøre seg av den som mulig.

Når jeg nå som voksen skal lære noe så bruker jeg ikke noe jeg har lært i grunnskolen. I IT-faget er det vanlig å ha treningsvideoer på youtube, kurs er ihvertfall halvparten praktisk øving. Så i voksen alder har vi sett lyset men i skolen har en tykke lærebøker, såkalt pensum som en skal igjennom selv om knapt noe av det huskes etter et år.

 

Da jeg var på barneskolen og ungdomsskolen så klarte jeg meg bra for jeg skjønte at jeg kunne konkurrere med meg selv som en teknikk for å huske og klare motivere meg og true informasjonen inn. Det var ingen som fortalte meg noe om slikt så var heldig at det bare ble slik, for mange gjør det ikke det.

 

Quote

Du har ikkje lært så mykje om mellommenneskleg kommunikasjon formelt sett, fordi dette har du fått indirekte gjennom å være i eit skulemiljø.

Ikke hvis en føler seg utenfor på grunn av en for en voksen ubetydelig detalj og ikke har noen til å fortelle en at det ikke betyr noe. Det er hva man kan gjøre bedre ved å trene ungdommen i praktisk tenkning om livet og å se litt større på det. Utvide horisonten som det heter med en klisje. Folkehøyskole er en fin ordning, noe av dette burde overføres.

Quote

Mykje av det du lister opp som ting ein ikkje lærer er faktisk emner i grunnskuleopplæringa, men kanskje på eit litt enklare nivå. Det vil nok være håplaust og skulle undervise i trygdeavgift til 5 klassingar, men om dei får lære litt om staten og vellferdssystemet så er det enklare å kome tilbake til detaljane seinare.

Hadde du ikkje gått på skulen i det heile tatt så hadde det vært svært tungt som 19 åring å skulle prøve å orientere seg i samfunnet når du manglar alle byggeklossane som du treng for å kunne finne kunnskapen du treng.

Enig i at trygdeavgift kan bli vel drøyt for 5 klassinger men 9-10 klassinger kan gjøre dette. Det bør være et slags interaktivt kurs i å kunne navigere i grunnleggene felleskaps-ordningene uten å skjønne detaljene. 

 

Endret 9. juni 2020 av tjavel

[havregryn39]

Det finnes ulike linjer på vgs. Hvis man vil gå rett på et yrke og jobb, så kan man velge yrkesfag. Hvis man tenker å videreutdanne seg, så velger man studiespesialiserende. Innenfor her har man også flere retninger og valgmuligheter mtp fag, avhengig av hva interessen er. Fagene man velger komplementerer også hverandre. 

Bare fordi man ikke husker alt senere, betyr det ikke at det er bortkastet å lære. Hvis du vil ha roboter som pumpes ut i arbeidslivet med kun et spesifikt formål, så er jo det greit, men ja...

Tror også du feilaktig antar at man ikke lærer noe hvis man kun "pugger" det som står i boka. Fagbøkene er jo skrevet av flinke folk. De skal dekke kompetansemålene samtidig som dem er skrevet på en pedagogisk måte. Ellers har man jo labber i realfagene, gjør oppgaver, skriver artikler i norsk og historie osv hvor man anvender teoretisk kunnskap, så det er nok av anvendelse. 

[tjavel]

25 minutes ago, clintonbushobamatrump said:

Det finnes ulike linjer på vgs. Hvis man vil gå rett på et yrke og jobb, så kan man velge yrkesfag. Hvis man tenker å videreutdanne seg, så velger man studiespesialiserende. Innenfor her har man også flere retninger og valgmuligheter mtp fag, avhengig av hva interessen er. Fagene man velger komplementerer også hverandre. 

Bare fordi man ikke husker alt senere, betyr det ikke at det er bortkastet å lære. Hvis du vil ha roboter som pumpes ut i arbeidslivet med kun et spesifikt formål, så er jo det greit, men ja...

Tror også du feilaktig antar at man ikke lærer noe hvis man kun "pugger" det som står i boka. Fagbøkene er jo skrevet av flinke folk. De skal dekke kompetansemålene samtidig som dem er skrevet på en pedagogisk måte. Ellers har man jo labber i realfagene, gjør oppgaver, skriver artikler i norsk og historie osv hvor man anvender teoretisk kunnskap, så det er nok av anvendelse. 

På VGS har man allerede begynt å spesialere seg og da er man over i der man skal være. De som er på maskin&mek eller elektro vil klart ha lettere for å ta til seg boklig kunnskap for det er om et emne de faktisk er interessert i og som er livsrettet.

Da er det langt lettere, og jeg husker at man var langt mere engasjert på VGS enn de første årene.

 

Det er de ikke så få årene frem til da som har lav nytteverdi i forhold til å forberede folk til det faktiske livet, og til å velge riktig spesialisering på VGS.

 

Det er det motsatte av roboter jeg vil ha, folk som er i stand til å tenke kreativt og fleksibelt ved at man tidlig lærer å være mere bevisst på hvordan menneskesinnet fungerer, skjønne hvordan samfunnet fungerer. Som i å faktisk skjønne det gjennom praksis i dataspill eller lignende.