Hvor kommer du fra? - kan man spørre om det?

[Disorder]

Gavekort skrev (24 minutter siden):

Du påstår selv at du anser deg selv som interessert og nysgjerrig. Jeg prøver bare å fortelle deg at det er en side til saken der man er lei av å være kronisk utlending/turist i et land. Dette er veldig individuelt, men jeg forteller deg dette på andrehåndsbasis.

Det handler ikke om å være støtet, eller å være rasistisk. Det handler om å føle seg hjemme og velkommen.

Jeg skal ikke bagatellisere dine opplevelser med dette. Forstår hva du mener, men personlig mener jeg at det er helt naturlig å være nysgjerrig rundt sånt. Så lenge det er uskyldig og ikke fiendtlig. 

Hadde jeg flytta til Vietnam, så hadde jeg skjønt at folk lurer på hvor jeg er fra, selv om jeg så hadde bodd der i 100 år. Det ser faktisk ikke ut som at jeg kommer fra Vietnam. Mennesker er nysgjerrige skapninger.

 

Endret 8. juli 2020 av Disorder

[Gavekort]

Disorder skrev (2 minutter siden):

Jeg skal ikke bagatellisere dine opplevelser med dette. Forstår hva du mener, men personlig mener jeg at det er helt naturlig å være nysgjerrig rundt sånt. Så lenge det er uskyldig og ikke fiendtlig. 

Hadde jeg flytta til Vietnam, så hadde jeg skjønt at folk lurer på hvor jeg er fra, selv om jeg så hadde bodd der i 100 år. Det ser faktisk ikke ut som at jeg kommer fra Vietnam. Mennesker er nysgjerrige skapninger.

 

Jeg har ikke opplevelser med dette, men jeg har venner som har uttrykket frustrasjon over det jeg beskriver. Som sagt så er det veldig invididuelt hvordan det vil oppfattes, men prøver bare å formidle at det kan slå ut i begge retninger, selv om det i de aller fleste tilfellene er en uskyldig misforståelse.

Jeg tror jeg hadde blitt ganske lei av turist-statusen etter noen år. Å måtte leve med den resten av livet, og føle seg som en utstikker hele tiden er neppe særlig gøy.

[Takk for meg]

Gavekort skrev (1 time siden):

Jeg tror jeg hadde blitt ganske lei av turist-statusen etter noen år. Å måtte leve med den resten av livet, og føle seg som en utstikker hele tiden er neppe særlig gøy.

Å leve med utseende må vi vel alle gjøre (hvis man ikke gjør helt dramatiske grep) - Det å se det på som "utstikker" er å se glasset er halvtomt istedet for halvfullt. Å være litt spesiell og ikke den (kjedlige?) normen kan være positivt. (nesten uansett hva som gjør deg spesiell)

 

[mandela]

djgudleif skrev (På 9.6.2020 den 14.26):

Hvis en person har greske foreldre er han av gresk opprinnelse, uansett om han er født i Norge. Ser man ut som en "greker" er det lov å spørre. Det må være åpenhet og ikke så jævlig tabu å spørre om. Folk har genetikk som stammer fra forskjellige steder. Det kalles vel å ha "aner" til et annet sted. De fleste er stolte av kulturen sin og vil gjerne snakke om det.

Er han født eller vokst opp i Norge, så er kulturen og morsmålet hans norsk. Den type spørsmål blir derfor fort oppfattet som en avvisning av personens forståelse av egen tilhørighet, og kan helt sikkert ha negativ effekt på personens forhold til sine etnisk norske landsmenn.

Man kan selvsagt spørre folk som snakker flytende norsk om hvor i verden de kommer fra, og da fremstå som ignorant, og potensielt såre et medmenneske. Den type spørsmål dukker ofte opp på arbeidsplassen, hvor en skulle forvente at folk kjente hverandre bedre, spesielt tror jeg at ledere er dårlige på dette.

Et poeng er at vi henger etter i Norge med å omdefinere for oss selv hvordan en nordmann kan se ut i dag, altså vår forutinntatthet / forventing, den blonde gutten og jenta er utdaterte stereotypier som ikke lenger gjenspeiler dagens samfunn.

Endret 8. juli 2020 av mandela

[Gavekort]

D0vendyret skrev (8 minutter siden):

Å leve med utseende må vi vel alle gjøre (hvis man ikke gjør helt dramatiske grep) - Det å se det på som "utstikker" er å se glasset er halvtomt istedet for halvfullt. Å være litt spesiell og ikke den (kjedlige?) normen kan være positivt. (nesten uansett hva som gjør deg spesiell

Deg om det.

[Gjest Slettet+9817234]

Det som før var en greie innfallsvinkel for å bli kjent med andre har jeg å sluttet helt å bruke. Jeg spør ikke hvor folk, eller deres foreldre kommer fra. Jeg kommenterer aldri aksenter. Heller ike dialekter bruker jeg som en start. Jeg er aldri alene med kvinnelige kollegaer (ikke uten godt med innsyn mot rommet der vi i så fall er).  Jeg har sluttet å se på og smile til fremmede. Bruker nå solbriller så mye som mulig for å unngå øyekontakt. Uansett hvor jeg er går jeg alltid i gode buer rundt all for å vise at jeg ikke skal smitte dem med noe. 

Strengt tatt så er all min kommunikasjon med andre nå digital. Eneste unntaket er de få gangene jeg kjøper noe ed aldersgrense på i butikken. Ut over det så er faren for å tråkke one på tærne såpass stor at det er ikke verdt risikoen. 

 

Verden går fremover. 

[mandela]

Hadde du brukt like mye energi for å øve på empati og kulturell forståelse, hadde du trolig sluppet å ekskludere deg selv og bli bitter.

Endret 8. juli 2020 av mandela

[djgudleif]

13 hours ago, mandela said:

Er han født eller vokst opp i Norge, så er kulturen og morsmålet hans norsk.

Hvis foreldrene er muslimer så er det ikke mye norsk kultur vedkommede har fått trøkt ned i halsen. Det blir en blanda kultur uansett

[Gavekort]

djgudleif skrev (1 minutt siden):

Hvis foreldrene er muslimer så er det ikke mye norsk kultur vedkommede har fått trøkt ned i halsen. Det blir en blanda kultur uansett

Har du noen gang møtt en norsk sekulær muslim? Det tror ikke jeg.

[Gjest Slettet+9817234]

Gavekort skrev (3 timer siden):

Har du noen gang møtt en norsk sekulær muslim? Det tror ikke jeg.

Det er jo som å møte en sekulær kristen. Det finnes ikke. Du er ikke bare litt gravid. 

[Takk for meg]

JØI skrev (Akkurat nå):

Du er ikke bare litt gravid.

Innbilt svangerskap?

[Gjest Slettet+9817234]

mandela skrev (16 timer siden):

Hadde du brukt like mye energi for å øve på empati og kulturell forståelse, hadde du trolig sluppet å ekskludere deg selv og bli bitter.

Var den til meg? Jeg er ikke bitter, jeg er bare lei av hårsåre narsissister på jakt etter noe nytt de kan bli fornærmet over.  Som du selv nevner, å øve på empati og kulturell forståelse hadde nok hjulpet på de fleste som velger å bli fornærmet bare fordi noen har interesse av deres genetiske opprinnelse. 

[Gjest Slettet+9817234]

D0vendyret skrev (2 minutter siden):

Innbilt svangerskap?

He he he. ?

[Atib Azzad]

2 minutes ago, JØI said:

Det er jo som å møte en sekulær kristen. Det finnes ikke. Du er ikke bare litt gravid. 

Jeg opplever å møte mange sekulære kristne, de drar frem barnetroen om du presser dem på det, men kan egentlig ingen verdens ting om troen de mener å tilhøre, utover hva de fortelles når de besøker kirken på julaften.
Men jeg skjønner hva du mener, man bør kanskje definere det annerledes.

[Gavekort]

JØI skrev (6 minutter siden):

Det er jo som å møte en sekulær kristen. Det finnes ikke. Du er ikke bare litt gravid. 

Ingen tjener på slik flisespikking. En sekulær kristen er en som identifiserer seg som kristen, men som ikke aktivt følger bibelen.

[mandela]

JØI skrev (14 minutter siden):

Var den til meg? Jeg er ikke bitter, jeg er bare lei av hårsåre narsissister på jakt etter noe nytt de kan bli fornærmet over.  Som du selv nevner, å øve på empati og kulturell forståelse hadde nok hjulpet på de fleste som velger å bli fornærmet bare fordi noen har interesse av deres genetiske opprinnelse. 

Det blir for dumt, du er bare sint fordi dine fordommer eksponeres og konfronteres, og i stedet for å ta det innover deg, gjør du det vanskeligere for deg selv å imøtegå endring.

Endret 9. juli 2020 av mandela

[Gjest Slettet+9817234]

mandela skrev (5 minutter siden):

Det blir for dumt, du er bare sint fordi dine fordommer eksponeres og konfronteres, og i stedet for å ta det innover deg, gjør du det vanskeligere for deg selv å imøtegå endring.

Hvilke fordommer? Og hva i alle dager skal jeg endre på? Jeg har jo endret for å ta hensyn, resultatet er å være mindre omgjengelig. Men da slipper en i alle fall å tråkke på sarte sjeler som tolker alt i verste mening alltid. 

[Leiferen]

Selvsagt kan man spørre om det, om det faller seg naturlig.

Heldigvis tar de færreste seg nær av dette, selv om den hvite antirasist-mafiaen åpenbart mener at dette bør det reageres mot.

Konsekvensen av denne McCarthyisme-aktige jakten på «rasisme» overalt er at man gjør den reelle bevegelsen en bjørnetjeneste. Folk blir lei og tar ikke reelle problemer på alvor. Det blir «ulv, ulv», og når ulven faktisk kommer er det mange som ikke bryr seg. Dessverre.

[C_Buk]

Som en norsk person med eksotisk hudfarge kan jeg vel uttale meg litt om saken. Først litt om meg. Jeg er født og oppvokst i Oslo. Faren min var fra et afrikansk land, mens moren min er norsk. De ble skilt da jeg var ung og moren min har vært den eneste vergen min i nesten hele livet mitt. Jeg har kun hatt omgang med den norske delen av familien min og har kun norske kulturelle referanser. Alt fra juletradisjoner til mattradisjoner. Med andre ord, i mitt eget hodet så vil en annen identitet enn norsk være helt fjern for meg. Jeg har ingen annen alternativ identitet å trekke meg tilbake til.

 

Blant utfordringene å være brun nordmann er overraskede eldre som er sjokkert over at jeg prater flytende norsk, antakelser om at jeg er muslim og alt det innebærer (selv om jeg er vokst opp "kristen" og er ateist selv), at jeg skal flytte tilbake til dit jeg kom fra og skryt for at jeg er så godt integrert. Det går egentlig helt greit. Jeg tåler det og de aller aller fleste dagene for meg er helt like som for andre norske. Spørsmålet "hvor kommer du fra" oppleves som en stadig påminnelse om at man ikke oppfattes som norsk utenfra. Definitivt et irriterende spørsmål å måtte forholde seg til hele tiden, men det er ikke et rasistisk spørsmål isolert sett. Dog, har det spørsmålet utviklet seg til å bli en situasjon preget av rasistiske holdninger. Det betyr ikke at alle som stiller det spørsmålet er rasistiske. 

 

Det er også verdt å nevne at det også er situasjoner hvor dette spørsmålet er helt naturlig. For eksempel er det naturlig å snakke om hvor i landet man er fra når man møter nye mennesker (kollegaer, medstudent osv.). I slike situasjoner har jeg valgt å tolke spørsmålet i beste mening og svart at jeg er født i Oslo, men hadde en afrikansk far. Det er sjeldent det svaret ukjente på trikken er ute etter. 

 

For å være helt ærlig så er jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes om spørsmålet. Det at spørsmålet kan oppleves belastende for noen er vel neppe noen god standard for å regulere hva som er greit å si? Å spørre noen om hvor mange barn dem har kan jo være belastende for vedkommende dersom vedkommende for eksempel har opplevd krybbedød. Nå mener jeg ikke at man skal spørre alle man møter hvor mange barn dem har, men det kan være situasjoner hvor det greit. Det samme tror jeg bør gjelde for spørsmålet "hvor kommer du fra". Føles det rett i situasjonen så er det åpenbart et greit spørsmål. Spesielt om det er i en setting hvor man er i prat både før og etter spørsmålet. Da vil det jo være en naturlig del av en samtale. Dersom spørsmålet er sårt for vedkommende så må jo vedkommende selv ha noe ansvar for hvordan slike situasjoner skal håndteres. Jeg ser derimot ingen grunn til å bruke spørsmålet som det første man sier i møtet med nye mennesker. Da mener jeg det er bedre å prøve å bli kjent med mennesket bak hudfargen, før fødestedet og den genetiske sammensetningen. 

 

?

Edit: Skulle stå "beklager for langt innlegg" før latteremojien

Endret 9. juli 2020 av C_Buk
Tekst som forsvant

[Gjest Slettet+9817234]

Det kan jeg skrive under på. Antirasisme og kvinnekamp er gått over i noe som er både parodisk og ekstremistisk. Jeg velger å bare snu ryggen til alt og alle. Har ikke tid til å gå på eggeskall.