Nylig dårlig arbeidsforhold, hvordan slutte?

[Gjest 79b69...629]

Jeg har jobbet med en fast pasient i flere måneder, som har gått veldig fint, men i det siste har ting endret seg. Jeg skal ikke gå i detaljer, men det involverer blandt annet dårlig kommunikasjon (pasienten kan ikke snakke eller skrive lengre). Jeg har en middels sterk mistanke om at han har fått noe imot meg, og lar det gå utover meg på forskjellige måter. Det må jeg bare finne meg i, pga. jobbens art. Det fører til at jeg holder på å gå gal nesten hver nattevakt. Jeg prøver så godt jeg kan å holde det inni meg, men jeg merker at det holder på å eksplodere før eller siden. Med det mener jeg ikke fysisk vold, det ville jeg aldri gjort, men kan komme til å gjøre eller si noe som vil være bra for hverken han eller meg. Allerede har jeg fått beskjed fra påsatte om at han følte seg utrygg en natt da jeg holdt vakt. Kort sagt så tåler jeg rett og slett ikke denne jobben lengre, og jeg ble ikke forberedt på dette i opplæring, eller i løpet av de månedene jeg har jobbet frem til dette.

Hvilke muligheter har jeg? Jeg vil helst bare slutte på dagen, og bli ferdig med det, men oppsigelsestiden er 1 mnd fra første dag i neste måned, om jeg har forstått det rett. I tillegg ønsker jeg å beholde en god referanse, siden jeg har gjort en veldig god jobb frem til dette (uttrykt av både sjef og pasient og påsatte). Jeg har vurdert sykemelding, men føler meg ikke komfortabel med å ta sykepenger. 

Anonymous poster hash: 79b69...629

[Taurean]

Du må prate med sjefen om det. Jeg regner med det er en del av jobben dems å håndtere sånne situasjoner. Kanskje pasienten har en psykologisk diagnose som du ikke vet om. Kan være mye.

[Rawls]

Jeg syntes Taurean sitt råd er ganske bra. Du bør prate med sjefen din i tilfelle du har tolket situasjonen feil eller at han kan hjelpe deg med å håndtere situasjonen. Jeg tror også det er en fordel for deg med tanke på referanse at du er åpen med sjefen din (gitt at du bruker han som referanse) om problemene du har på jobben. 

 

Hvis du bestemmer deg for å slutte i jobben så ville jeg prøvd å tak i ny jobb før du slutter. Det er enklere å få deg ny jobb hvis du allerede har en jobb. En annen ting er at hvis du ikke har fått deg ny jobb og søker dagpenger så må du regne med å vente ganske lenge. Så hvis du ikke har penger til å klare deg 2-3 måneder (kanskje til og med lenger) så bør du sterkt vurdere å fortsette i jobben en stund til. 

Søker du dagpenger så er det viktig at du klarer å dokumentere at du har hatt problemer på jobb. Hvis det eneste du gjør er å skrive det i søknaden så vil du ikke få dagpenger de første 12 ukene (forlenget ventetid). Jeg tror du kan slippe forlenget ventetid med å få en legeerklæring på dette (som spesifikt sier at du har hatt problemer med jobben og som aller helst sier at du kan ta andre jobber), men jeg er ikke 100% sikker på at dette er nok så bør kanskje dobbeltsjekke dette hvis du skal søke dagpenger.

[Gjest 79b69...629]

Ja, har tenkt å ta det opp med sjefen. Ville bare finne ut av mulighetene mine først. Har tidligere tatt opp en annen sak med sjefen. Jeg er ikke den beste til å snakke for meg, og han er ikke den beste i norsk, så det endte med at jeg gikk med på noe jeg ikke helt forstod. Hadde vært best å tatt det skriftlig, men han ringer meg alltid når jeg skriver en e-post.

Ang. ny jobb og dagpenger, så vil ikke et problem. Kan få tak i jobb på kort tid, og trenger ikke dagpenger i mellomtiden. 

Anonymous poster hash: 79b69...629

[The Avatar]

Snakk med sjefen. Det er arbeidsgiver som skal sørge for at du kan utføre jobben, at du har fått ein vanskeleg pasient/kunde/kollega betyr ikkje at du må slutte i jobben, det betyr at sjefen må ta nødvendige grep for å rette opp i situasjonen. 

[Rawls]

Gjest 79b69...629 skrev (4 timer siden):

Ja, har tenkt å ta det opp med sjefen. Ville bare finne ut av mulighetene mine først. Har tidligere tatt opp en annen sak med sjefen. Jeg er ikke den beste til å snakke for meg, og han er ikke den beste i norsk, så det endte med at jeg gikk med på noe jeg ikke helt forstod. Hadde vært best å tatt det skriftlig, men han ringer meg alltid når jeg skriver en e-post.

Ang. ny jobb og dagpenger, så vil ikke et problem. Kan få tak i jobb på kort tid, og trenger ikke dagpenger i mellomtiden. 

Anonymous poster hash: 79b69...629

Hvis du må har lyst til å si opp jobben din før oppsigelsesfristen så tror jeg det er to relevante lover du kan se på: arbeidsmiljøloven og folketrygdloven kapittel 8. 

Jeg har sett litt i dag på disse to lovene og min konklusjon er at du kanskje kan forhandle ned oppsigelsestiden, at du ikke har rett på sykepenger og jeg vil tro at du kanskje kan ta ulønnet sykemelding hvis du klarer å få fastlegen til å gå med på det. Jeg vil påpeke at jeg ikke har erfaring med å saksbehandle sykepenger eller har lest noe særlig på verken arbeidsmiljøloven eller folketrygdloven kapittel 8 tidligere og har bare lest det i dag fordi jeg synes det var interessant å lese.

 

Arbeidsmiljøloven § 15-3 første ledd nevner noe om kortere oppsigelsesfrist.

"(1) Hvis ikke annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på én måned. Før oppsigelse har funnet sted, kan avtale om kortere oppsigelsesfrist bare inngås mellom arbeidsgiveren og tillitsvalgte ved virksomhet som er bundet av tariffavtale. Departementet kan gi forskrift om kortere oppsigelsesfrist for deltakere i arbeidsmarkedstiltak."

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62/KAPITTEL_17#KAPITTEL_17

Jeg fant ingenting om hvordan en sykemelding vil påvirke oppsigelsesfristen når en arbeidstaker har levert oppsigelsen.

 

Rundskrivet i folketrygdloven § 8-4 går gjennom konflikter på arbeidsplassen, som jeg tror er det nærmeste man kommer til ditt problem. Der står det blant annet (uthever de to viktigste setningene, men les gjerne hele) 

«I tilfeller der sykmelding kommer som en følge av en arbeidskonflikt, finner nemnda at vurderingen av hvorvidt arbeidsuførheten skyldes sosiale problemer eller arbeidsuførhet på grunn av sykdom må vurderes strengere enn ellers. Lovens krav er at man på grunn av sykdom skal være ute av stand til å utføre arbeid. Når det foreligger en konflikt på arbeidsplassen, er det vanligvis forbundet med sterkt ubehag å møte de personer som er motparter i konflikten. Det vil da være mye som taler for at et fravær i en slik situasjon skyldes dette ubehaget. Vedkommende kan i så fall være fullt ut i stand til å utføre et arbeid, og er således ikke «arbeidsufør på grunn av sykdom.» For at det skal kunne utbetales sykepenger, må det dokumenteres både at det omtalte ubehag har gått over i en tilstand som kan betegnes som sykdom, og at denne sykdommen setter vedkommende ut av stand til å utføre sitt arbeid. Allmenne problemer i forbindelse med konflikter på arbeidsplassen er ikke arbeidsuførhet i folketrygdlovens forstand.»

https://lovdata.no/nav/rundskriv/r08-00#KAPITTEL_3-3

Endret 6. juni 2020 av Rawls

[Gjest 79b69...629]

1 hour ago, The Avatar said:

Snakk med sjefen. Det er arbeidsgiver som skal sørge for at du kan utføre jobben, at du har fått ein vanskeleg pasient/kunde/kollega betyr ikkje at du må slutte i jobben, det betyr at sjefen må ta nødvendige grep for å rette opp i situasjonen. 

Nødvendige grep i min situasjon ville være å endre oppførselen til pasienten. Jeg vil ikke gi ham dårlig samvittighet eller gi unødig stress og konflikt. Han har mer enn nok å bry seg om i disse tider. Det beste hadde nok vært om jeg bare stille og rolig forsvant, og mine andre kolleger, som kommer bedre overens med pasienten tar over. Jeg har ingenting imot å miste jobben.

53 minutes ago, Rawls said:

...

Tusen takk! Kanskje jeg tar en tur til fastlegen. Ikke nødvendigvis for å få sykemelding, men først og fremst rådføring. På tide med en generell helsesjekk uansett.

Takk for linkene, nyttig informasjon.

Jeg føler meg ikke helt komfortabel med å ta det opp med sjefen helt enda. Er det noen organisasjoner eller enheter i kommunen jeg kan ringe å rådføre med først som er relevant til dette? Mener jeg har hørt om det, men vet ikke hva jeg skal søke på. Jeg jobber i helsesektoren i Stavanger Kommune (ikke verne/sykepleier/lege).

Anonymous poster hash: 79b69...629

[The Avatar]

Gjest 79b69...629 skrev (31 minutter siden):

Nødvendige grep i min situasjon ville være å endre oppførselen til pasienten. Jeg vil ikke gi ham dårlig samvittighet eller gi unødig stress og konflikt. Han har mer enn nok å bry seg om i disse tider. Det beste hadde nok vært om jeg bare stille og rolig forsvant, og mine andre kolleger, som kommer bedre overens med pasienten tar over. Jeg har ingenting imot å miste jobben.

Anonymous poster hash: 79b69...629

Poenget er at det er ikkje ditt problem at pasienten et vanskelig, kan du ikkje jobbe med pasiengen meir så er det ein ærlig sak det. Men løysninga er då å gi deg andre arbeidsoppgåver eller ny pasient. 

Det er ikkje du som skal bryte arbeidsavtalen ved å gå på dagen og bli arbeidsledig utan dagpengar ettersom du sjølv sa opp jobben. 

Det kan tenkast at det ikkje finnes anna jobb til deg slik at du blir oppsagt, men arbeidsgiver må prøve å omplassere deg. Dersom du likevel blir sagt opp på grunn av at det ikkje lenger er jobb til deg så får du både betalt ut oppsigelsestida, dagpengar frå fyrste dag, og attestar som stadfester at du blei sagt opp utan at du kan klandrast. 

 

Du er på veg til å gjere alt mykje vanskelegare for deg sjølv fordi du absolutt skal prøve å ordne opp sjølv. 

[Gjest 79b69...629]

21 hours ago, The Avatar said:

...

Jeg er enig med deg, og som sagt så har jeg tenkt å snakke med sjefen. Jeg vil bare være litt forberedt først, fordi jeg har dårlig erfaring med å snakke med sjefen fra tidligere (ang. en helt urelatert sak)

Jeg er litt ukomfortabel med å ta lønn/dagpenger uten å jobbe, siden jeg er i en sånn situasjon at jeg ikke trenger det, men om det er sånn systemet er satt opp, så får det gå som det vil gå.

Takk for innspill og info!

Anonymous poster hash: 79b69...629