Rasisme i Norge?

[knutinh]

Atib Azzad skrev (45 minutter siden):

Jeg er helt enig at en del av terminologien, tankegodset, og retorikken er import fra USA, og at det er unyttig.
Samtidig er det jo nyttig å være åpne for en annerledes beskrivelse av virkeligheten når det gjelder noen med en annerledes opplevelse (enn den såkalte urnorske) av virkeligheten.
Jeg ser ikke hvordan tidligere syn på innvandring er noe slags argument mot poenget jkoggan gjør.

Noe av årsaken til denne amerikansieringen, utover amerikansk kulturimperialisme, kommer nok av at en del av de som opplever utenforskap ikke finner rammeverket for å beskrive sine opplevelser innen det etablerte norske synet på landet, borgerne, og innvandrerne.
Jeg tror det gjelder å holde tungen rett i munnen, som man sier, ta med seg det som er nyttig for å gi et beskrivelsesrom som gir mening for alle, og ungå de særamerikanske tendensene som delevis er bygget på en slaverihistorie vi ikke deler.

USA har hatt en kulturelle dominans her siden krigen, og spesielt etter facebook og memes.

Det virker som om vi importerer kulturen vår løpende fra USA. Kanskje i enda større grad nå når folk sitter uvanlig mye inne med skjermen sin.

På noen måter føles det som om vi kjenner dem bedre enn oss selv - på film, i musikk og så videre. På andre måter føles det som en annen planet (f.eks. Trump-fenomenet).

-k

Endret 14. april 2021 av knutinh

[Atib Azzad]

2 minutes ago, knutinh said:

Jeg tror at du her overser den kulturelle dominansen som USA har hatt siden krigen, og spesielt etter facebook og memes.

Det virker som om vi importerer kulturen vår løpende fra USA. Kanskje i enda større grad nå når folk sitter uvanlig mye inne med skjermen sin.

-k

Det fremstår kanskje slik, og kanskje er det slik, men jeg annerkjenner hvor omfattende denne dominansen ér, folk som ikke vet hvor hamar ligger, har inngående kunnskap om nyanseforskjellene mellom long beach, og compton i california.

Hensikten min med innlegget var bare å peke på at man ikke automatisk bør avvise det som tilsynelatende amerikanske forklaringsmodeller, -kun på bakgrunn av å tilsynelatende være amerikanske, dersom de oppleves som verdifulle måter å beskrive egen virkelighet på, for marginaliserte grupper.
For å gjenta meg selv, kan det være at det mangler noe godt rammeverk for å beskrive det spesifikke utenforskapet de som benytter seg av tilsynelatende amerikansk terminologi, føler på.
Og at man dermed kanskje ikke bør være så rask med å avfeie dette, selv om man samtidig selvsagt bør vokte seg for å importere problemer som kun blir konstruerte.

[knutinh]

Atib Azzad skrev (59 minutter siden):

Hensikten min med innlegget var bare å peke på at man ikke automatisk bør avvise det som tilsynelatende amerikanske forklaringsmodeller, -kun på bakgrunn av å tilsynelatende være amerikanske, dersom de oppleves som verdifulle måter å beskrive egen virkelighet på, for marginaliserte grupper.
For å gjenta meg selv, kan det være at det mangler noe godt rammeverk for å beskrive det spesifikke utenforskapet de som benytter seg av tilsynelatende amerikansk terminologi, føler på.
Og at man dermed kanskje ikke bør være så rask med å avfeie dette, selv om man samtidig selvsagt bør vokte seg for å importere problemer som kun blir konstruerte.

Finnes det noen som har hatt dårlige opplevelser i Norge? Kan det hende at de finner «knagger» å henge dem på i den Amerikanske diskursen? Helt sikkert.

Internett og sosiale medier later til å ha en iboende tendens til å «forsterke» og polarisere. Man finner alltids noen globalt som har sterke meninger og mange følgere.

Hvis jeg «kjenner veldig godt etter» så er det alltids noen som har forulempet meg eller såret meg opp igjennom årene. Kanskje det er uheldig å kjenne _for_ godt etter?

-k

[Atib Azzad]

8 minutes ago, knutinh said:

Finnes det noen som har hatt dårlige opplevelser i Norge? Kan det hende at de finner «knagger» å henge dem på i den Amerikanske diskursen? Helt sikkert.

Internett og sosiale medier later til å ha en iboende tendens til å «forsterke» og polarisere. Man finner alltids noen globalt som har sterke meninger og mange følgere.

Hvis jeg «kjenner veldig godt etter» så er det alltids noen som har forulempet meg eller såret meg opp igjennom årene. Kanskje det er uheldig å kjenne _for_ godt etter?

-k

Akkurat hva som kvalifiserer som reelle sårende opplevelser, eller relativt harmløse uheldigheter, er jo svært vanskelig å skulle kategorisere.
Uavhengig av denne problemstillingen vil jeg påstå det er viktig å i det minste lytte til opplevelsene, fremfor å avskrive dem på arbitrært grunnlag, som at tematikken høres amerikansiert ut, eller at en selv har hatt det man antar er en tilsvarende opplevelse, uten at den såret deg så dypt.
Jeg tror alle er enige om at man ikke skal bli helt hysterisk, men jeg tror samtidig at man bør lytte før man begynner å finne grunner til å avskrive fortellingene.
Det har dukket opp en stemme i den norske diskursen som ikke tidligere var tilstede, og den kvalifiserer kanskje ikke alltid til det man klinisk kan kalle rasisme, eller beskriver situasjoner som er helt åpenbare når det kommer til såkalte skyldsspørsmål eller alvorsgrad, men den fortjener like mye rom som de øvrige stemmene.

For ordens skyld annerkjenner jeg det du skriver, og er enig, jeg foreslår en nyansering, bare som et supplement til observasjonene til morromann og deg.

[Vaniman]

I sum blir vel kulturpåvirkningen fra USA både av positiv og negativ art. Men håper Norge i det minste kan holde seg unna en polariserende rase -og slaveri/koloni debatt. Vi trenger ikke å ta det oppgjøret, slik som USA eller Storbritannia føler at de må gjøre. Dessuten er amerikanske samfunnsvitenskapelige forklaringsmodeller til tider fullstendig malplassert i Norge. Vi trenger heller ikke den type krasse materialisme som finnes i USA. Det er ikke noe å samle på. Det beste USA har å by på er teknologi, innovasjon, optimisme og fremskrittstro. Heldigvis importerer vi også en del av dette, p g a kulturimpulser fra USA innen akademia og næringsliv. USA blir på sin side påvirket av Europa, en prosess som har foregått siden 1600-tallet, noe som bl a hjelper USA til å utvikle et rikere kunst -og kulturliv. Strømningene går begge veier. 

 

[Theo343]

Det går ann å ha flere tanker i hodet på en gang men jeg skulle ønske man først fokuserte på å løse problemet med mobbing og dårlig oppvekstvilkår i et land som Norge.Miljøet i skolen og hjemme for barna som skal lære på skolen. Her skapes mange tragedier som gjør at man også faller utenfor uavhangig av hva slags diskriminering man opplever senere i livet.

Livet er tøft og noen av oss møter vesentlig mer stygge ting i voksen alder. Men har man hatt det dårlig fra barnsben av så kommer man skjevt ut med en gang og er ikke nødvendigvis alltid "sterkere". Den beste måten å også bekjempe all form for diskriminering og rasisme på er å starte på barneskolen,.

Endret 14. april 2021 av Theo343

[Vaniman]

knutinh skrev (26 minutter siden):

Finnes det noen som har hatt dårlige opplevelser i Norge? Kan det hende at de finner «knagger» å henge dem på i den Amerikanske diskursen? Helt sikkert.

Internett og sosiale medier later til å ha en iboende tendens til å «forsterke» og polarisere. Man finner alltids noen globalt som har sterke meninger og mange følgere.

Hvis jeg «kjenner veldig godt etter» så er det alltids noen som har forulempet meg eller såret meg opp igjennom årene. Kanskje det er uheldig å kjenne _for_ godt etter?

-k

Dette med at Internett og sosiale medier polariserer, har nok en del med algoritmer å gjøre. Skriver du inn f eks "Biden" som søkeord på YouTube, får du senere opp pro Biden-videoer på skjermen. Hvis du så legger igjen en kommentar under en video, havner du sammen med likesinnede. Det er veldig enkelt å havne i et ekkokammer. 

[jjkoggan]

Morromann skrev (3 timer siden):

Jeg har bodd i Norge i hele mitt liv og vet utmerket godt hvordan vi som bor her oppfatter oss selv og verden.

Da jeg vokste opp var det ingen som snakket om "hvite" og "svarte" i Norge. Vi snakket om at folk var lys i huden eller mørke i huden og vi snakket også om "nordmenn" og "utlendinger". Andre skandinaver var ikke helt "utlendinger" men folk fra Øst-Europa, Middelahavslandene, Pakistan etc. var mer eller mindre i samme kategori som man kalte "utlendinger". Denne amerikaniseringen og rasisfiseringen man ser i nyere tid kommer fra sosiale medier.

Hevder du at nordmenn aldri ser på ens utseende og tenker- dette er en utlending, kanskje fra Pakistan?  Det gjorde nordmennene jeg kjente når jeg bodde i Norge.  En del spurte meg hvis jeg var amerikaner før de kjente meg eller sa et ord pga måten jeg kledde meg og kroppsspråket mitt 

Endret 14. april 2021 av jjkoggan

[knutinh]

jjkoggan skrev (14 minutter siden):

Hevder du at nordmenn aldri ser på ens utseende og tenker- dette er en utlending, kanskje fra Pakistan?  Det gjorde nordmennene jeg kjente når jeg bodde i Norge.  

Man ser på noen og registrerer at «dette er sannsynligvis en Norsk-Pakistaner eller noe deromkring». Jeg tenker ikke «Norsk-Pakistaner == utlending»

På samme måte som man ser noen og tenker «dette er antageligvis noen som liker tyngre rock enn meg». Eller «denne personen er gammel». Eller «her er noen som har spist grøten sin». 

-k

[Theo343]

22 minutes ago, jjkoggan said:

Hevder du at nordmenn aldri ser på ens utseende og tenker- dette er en utlending, kanskje fra Pakistan?  Det gjorde nordmennene jeg kjente når jeg bodde i Norge.  En del spurte meg hvis jeg var amerikaner før de kjente meg eller sa et ord pga måten jeg kledde meg og kroppsspråket mitt 

Jeg hører stadig folk i utlandet spørre hvor jeg er fra så hvorfor er det galt å lure på hvor noen er fra? Jeg ble heller ikke alltid behandlet fint, men tok det ikke som rasisme.

Endret 14. april 2021 av Theo343

[Morromann]

jjkoggan skrev (36 minutter siden):

Hevder du at nordmenn aldri ser på ens utseende og tenker- dette er en utlending, kanskje fra Pakistan?  Det gjorde nordmennene jeg kjente når jeg bodde i Norge.  En del spurte meg hvis jeg var amerikaner før de kjente meg eller sa et ord pga måten jeg kledde meg og kroppsspråket mitt 

Når var det du bodde i Norge og hvor lenge?

[jjkoggan]

Theo343 skrev (9 minutter siden):

Jeg hører stadig folk i utlandet spørre hvor jeg er fra så hvorfor er det galt å lure på hvor noen er fra? Jeg ble heller ikke alltid behandlet fint, men tok det ikke som rasisme.

Slik jeg forstår Morromam så hevder han at nordmenn bruker aldri hudfarge som en faktor  til å gjette hvor en kommer fra.  Det er mulig jeg misforstår.   
 

[Morromann]

Theo343 skrev (14 minutter siden):

Jeg hører stadig folk i utlandet spørre hvor jeg er fra så hvorfor er det galt å lure på hvor noen er fra? Jeg ble heller ikke alltid behandlet fint, men tok det ikke som rasisme.

Leter man etter konflikt så finner man det; leter man etter godvilje og medmenneskelighet finner man det også.

[jjkoggan]

Morromann skrev (Akkurat nå):

Når var det du bodde i Norge og hvor lenge?

1975.   Kan du svare spørsmålet?

[Theo343]

Just now, jjkoggan said:

Slik jeg forstår Morromam så hevder han at nordmenn bruker aldri hudfarge som en faktor  til å gjette hvor en kommer fra.  Det er mulig jeg misforstår.   
 

Selv om det ikke alltid er det første man spør om så er det en naturlig del av å bli kjent med folk i eks. jobb.

[knutinh]

Atib Azzad skrev (1 time siden):

Akkurat hva som kvalifiserer som reelle sårende opplevelser, eller relativt harmløse uheldigheter, er jo svært vanskelig å skulle kategorisere.

Enig. Jeg savner en diskusjon hvor man bringer inn opplevelser, og så prøver å bli enige om at noen ting er uakseptabelt, mens andre ting må man bare tåle.

Jeg opplever ikke at det er en reell slik debatt. Det virker som om noen vil forby (evt sosialt tabu-belegge) alt som noen noensinne har blitt såret av. Det tror jeg ikke helt de innser konsekvensen av.

Sitat

Det har dukket opp en stemme i den norske diskursen som ikke tidligere var tilstede, og den kvalifiserer kanskje ikke alltid til det man klinisk kan kalle rasisme, eller beskriver situasjoner som er helt åpenbare når det kommer til såkalte skyldsspørsmål eller alvorsgrad, men den fortjener like mye rom som de øvrige stemmene.

Jeg synes da at «si det» spalten i Aftenposten til «alle tider» har hatt vitnesbyrd om fra unge personer som har opplevd utrivelige ting forbundet med sin etnisitet (eller legning)?

Forskjellen er kanskje intensiteten dette har antatt i senere tid.

Det er et stort spenn i triangelet rasisme, mobbing og uhøflighet. Det er vanskelig å se at vi tar skade av at noen forteller hva de føler.

-k

[Theo343]

Det jeg har hørt fra HR rundt om kring nå her til lands er at det er den som føler seg såret sine følelser og opplevelse av situasjonen som skal ligge til grunn for om noe er riktig eller ei. Det er jo litt galskap. Jeg kan selv misforstå hensikten med noe som man sier i mitt nærvær. Selv om mange eks. hetses for det samme trenger det ikke være hets ovenfor meg.

Så hvis jeg sier "nå har jeg lagt på meg i jula gitt" og Trond et par seter borte føler seg såret eller hetset fordi han er overvektig så skal det altså gjelde som trakassering og det samme når det gjelder lignende saker?

Endret 14. april 2021 av Theo343

[Toxilo]

3 hours ago, Atib Azzad said:

Nja..
Jeg har ikke uttalt meg om verst/best, ei heller latt som om noe er ok, eller motsatt.
Koranen baserer seg ikke på sharialover, sharialover baserer seg på koranen og hadith-ene.
Uten å skulle komplisere dette ytterligere, var det eneste jeg ville kommunisere til deg at sharia-lover er et ganske innholdsløst uttrykk i seg selv, da det kan innebære hva som helst, avhengig av hvem/hvor/når/hvorfor/hvordan tolkningen er gjort.
Søndag som fridag, er en slags sharia-lov, da den er basert på bibelen
Jeg kan ikke uttale meg om dette jeg må lenger ut på landet med,
da det er du som har gjort en eller annen antagelse om hva jeg mente, som jeg ikke er kjent med.
 

Så det går fint at sharia-lovene får folk til å steine homofile siden lovene sier det er fri på søndager? Skjønner ikke helt poenget ditt. Du bare velger ut noen lover som ikke er onde for å fremstille sharia-lovene som gode?

Endret 14. april 2021 av Toxilo

[Morromann]

jjkoggan skrev (12 minutter siden):

1975.   Kan du svare spørsmålet?

Jøss. 46 år siden. Man må kunne si at det ikke akkurat gir det beste grunnlaget for å uttale om hvordan samme land er nesten et halvt århundre senere.

Nei; hva jeg tenker? Ingenting egentlig. Og ihvertfall ikke den tiden vi er inne i nå, hvor jeg har mer enn nok med meg selv og mitt enn å gå rundt og gjette hvor folk som går forbi meg på gata er født; regner med at de fleste har nok med seg selv og problemer man er oppe i i disse dager.

I 1975 var det veldig oppsiktsvekkende om man så noen som åpenbart kom fra et annet kontinent i Norge, selvfølgelig tenkte folk at det var en som ikke var her fra; og det var det nok ikke heller. Nå nesten et halvt århundre senere er det mer vanlig enn uvanlig å se folk fra alle verdenshjørner selv i de minste småbyer i landet. Det er så vanlig at jeg ihvertfall ikke tenker over det; men så er ikke jeg en som går rundt og er så opptatt av absolutt alle nært meg heller. Og jeg vet at det er tusenvis av adopterte i landet også så jeg antar ingenting om noen med typisk øst-asiatisk utseende, jeg vokste opp med flere, norske som noen. Men jeg kan ikke svare for alle i samfunnet rundt meg; jeg har ikke vært inne i hjernene deres for å vite hva de tenker.

I 1975 ville det vært helt naturlig å anta at en med ikke-nordisk utseende(og ikke en gang nødvendigvis mørkhudet)kom fra et annet sted i verden. Nå i 2021 er det hundretusenvis som er født og oppvokst her så det er helt annerledes nå. Men i 1975 var ikke jeg født; det er lenge siden.

Endret 14. april 2021 av Morromann

[knutinh]

jjkoggan skrev (3 minutter siden):

Slik jeg forstår Morromam så hevder han at nordmenn bruker aldri hudfarge som en faktor  til å gjette hvor en kommer fra.  Det er mulig jeg misforstår.   

Jeg bruker nok hudfarge sammen med klær, språk, etc til å (mer eller mindre ubevisst) gjette hvor man «er fra», «har foreldre fra». Som jeg bruker dialekter til en slags mental lek til å gjette hvor i Norge du er oppvokst.

På fødestedet mitt så er åpningsreplikken når man møter fremmede sambygdinger som er eldre enn deg «hvem er du etter?». Oversatt: «hvem er foreldrene dine». Det gamle testamente bruker utrolig mye spalteplass på å forklare hvem som var faren til faren til moren til hver enkelt. Slektskap og bakgrunn er både relevant og small-talk i litt tradisjonelle kulturer.

-k