Rasisme i Norge?

[knutinh]

jjkoggan skrev (3 timer siden):

Det er nok en god del svarte som sliter med å komme seg noen vei i musikkbransjen. Men ikke alle selger dop for å få det til 

Så bra. Da er vi enige om at det finnes mennesker med lys ellet mørk hud som går den ærlige veien, og så finnes det noen som tar snarveier.

-k

[jjkoggan]

knutinh skrev (7 timer siden):

Så bra. Da er vi enige om at det finnes mennesker med lys ellet mørk hud som går den ærlige veien, og så finnes det noen som tar snarveier.

-k

Nei, det sier bare at noen solgte dop og andre ikke.  Årsakene vet vi ikke noe om annet enn kriminalitet korrelerer med fattigdom.  Vi vet også at mange færre hvite bor i konsentrerte fattigdom enn svarte som fører til at hvite har mange mer muligheter til å tjene penger, selv om de er like fattige 

Endret 8. juli 2021 av jjkoggan

[Theo343]

13 hours ago, jjkoggan said:

Det er nok en god del svarte som sliter med å komme seg noen vei i musikkbransjen. Men ikke alle selger dop for å få det til 

Flott, da er vi enige der da

[Atib Azzad]

11 hours ago, knutinh said:

Hvorfor dette skulle rettferdiggjøre at musikere blir stoff-dealere er meg et mysterium, men jeg kjenner ikke det Amerikanske samfunnet like godt som det Norske. Det virker på meg som om enkelte genre har en usunn kobling mellom musikk og kriminalitet. Det gir «creds» å ha skutt en mann, «bitches & hoes» er et gjennomgangstema og symbolikken går på lavpannet «jeg er rikere enn deg fordi jeg har gull i tenna». Kan det tenkes at noen av dagens artister skryter på seg en kriminell karriere for å fremstå som genuine?

Jeg mener fremdeles at det er moralske problemstillinger ved å selge dop, som ikke rettferdiggjøres selv om vedkommende bruker pengene til å komme seg ut av bransjen og bygge karriere.
Da jeg etterlyste årsaken bak hvorfor noen gikk denne veien, var det et forsøk på å belyse grunntematikken i de siste siders diskusjon, nemlig den iboende ulempen det er å være født svart-nord-amerikaner.
For Shawn Corey Carter (Jay Z) fremstod muligens crack-salg som en mulighet til å bryte fattigdomsspiralen som plasserte ham, hans mor og tre brødre i Brooklyns kommunale boliger.
Det er ikke nødvendigvis det mest noble livsvalget, men det bør også leses i kontekst av gjentagende marginalisering av afro-amerikanere, og et symptom på fattigdom, fremfor et kalkulert ondsinnet valg.
Desperate tider, leder som kjent til desperate valg.
Man kan jo dra det rett ut av hestemunnen, fra Jay-Z's Izzo (H.O.V.A):

Hov is back, life stories told through rap.
Niggas acting like I sold you crack.
Like I told you sell drugs, no, Hov did that,
so hopefully you won't have to go through that.
I was raised in the projects, roaches and rats,
smokers out back sellin' their mama's sofa.
Lookouts on the corner focused on the ave,
ladies in the window, focused on the kinfolk,
me under a lamppost, why I got my hand closed?
Crack's in my palm, watching the long arm of the law,
so you know I seen it all before;
I've seen Hoop Dreams deflate like a true fiend's weight.
To try and to fail: the two things I hate.
Succeed and this rap game: the two things that's great.

Koblingen mellom kriminalitet og Hip-Hop er klar, da sjangeren vokste ut av misnøye og desillusjon, det virket ikke lenger legitimt å tro at redningen var innen rekkevidde sålenge man spilte etter reglene.
Dermed ble rap etterhvert til en slags anti-tese til samfunnets etablerte normer og spilleregler, og egne opplevelser med kriminalitet, utenforskap og fattigdom/rikdom utgjorde et autentisk rammeverk for historiefortellingen i musikken.
Det er ganske unikt å besitte egenskaper som gjør deg til en god yrkeskriminell, og samtidig ha følsomheten som kreves for å bli en talentfull kunster, altså er det nok mer vanlig å overdrive egen fortid, evt. fabrikere den fullstendig, enn det motsatte.
At rappere tidligere solgte dop er langt mer situasjonsbetinget enn noe stort ønske, illustrert i hvordan rapperne satser på musikken så fort sjangsen byr seg.
Denne bakgrunnen er typisk for rappere som kom ut på 80'-90'-tallet, og da forholdene har endret seg noe, er det nok i større grad blitt en trope man gjerne perpetuerer, uten at den nødvendigvis gjenspeiler dagens samfunn eller er særlig sunn, eller nyskapende.
Samt at utstyret, som du sier, er blitt langt billigere og mer tilgjengelig.

For ordens skyld annerkjenner jeg også at det kan være problematisk å glorifisere vold, dop, kapitalisme, kriminalitet, misogyni, etc.i musikk. (eller et annet medie for den saks skyld.)
Men å skulle forklare afro-amerikaneres situasjon med rap, er å bruke symptomet for å forklare sykdommen.
Vi kan gjerne diskutere dagens rappere også, men vi er vel allerede på vei godt utenfor temaet.

 

Endret 8. juli 2021 av Atib Azzad
Et gjenglemt ord fra en abortert formulering.

[jjkoggan]

Theo343 skrev (6 timer siden):

Flott, da er vi enige der da

Nei, egentlig ikke.  

[knutinh]

Atib Azzad skrev (På 8.7.2021 den 16.58):

Det er ikke nødvendigvis det mest noble livsvalget, men det bør også leses i kontekst av gjentagende marginalisering av afro-amerikanere, og et symptom på fattigdom, fremfor et kalkulert ondsinnet valg.

Jeg vil tro at artisten kjent som Eminem følte seg nokså marginalisert som ungdom, uten rimelig tilgang på den Amerikanske drømmen.

Kanskje et klasse-system som nærmer seg Indiske kaster, utnyttelse av de fattige og et fraværende sikkerhetsnett som gjør at barna er låst i foreldrenes uflaks/feilgrep er en vel så relevant vinkling av «hva er galt med USA?» enn rasisme? At dårlige kår for Afro-Amerikanere er et utslag av et annet kjerne-problem: hvis foreldrene dine er fattige så er det svært vanskelig å få et godt liv.

-k

[Theo343]

On 7/8/2021 at 11:28 PM, jjkoggan said:

Nei, egentlig ikke.  

Ja for i din verden så sliter ikke hvite?

[jjkoggan]

Theo343 skrev (32 minutter siden):

Ja for i din verden så sliter ikke hvite?

Selvsagt, men ifølge din enkel overfladisk logikk er mer hvite late enn svarte, selv om fattigdom blant svarte er mye høyere.  Hvorfor velger hvite «snarveien» oftere?  Kan «latskap» forklarer forskjellen mellom hvite og svarte, eller kan det være flere kompliserte faktorer som bestemmer hvem som selger dop?

My own analysis of data from the 2012 National Survey on Drug Use and Health shows that 6.6 percent of white adolescents and young adults (aged 12 to 25) sold drugs, compared to just 5.0 percent of blacks (a 32 percent difference).

https://www.google.com/amp/s/www.washingtonpost.com/news/wonk/wp/2014/09/30/white-people-are-more-likely-to-deal-drugs-but-black-people-are-more-likely-to-get-arrested-for-it/%3foutputType=amp

Endret 10. juli 2021 av jjkoggan

[knutinh]

jjkoggan skrev (9 timer siden):

Kan «latskap» forklarer forskjellen mellom hvite og svarte, eller kan det være flere kompliserte faktorer som bestemmer hvem som selger dop?

Politiet forteller om mer problemer med mindreårige og alkohol, hjemme alenefester i Oslo vest enn i Oslo øst.

Dette kan skyldes at velstående Bærumsfolk har et mer løssluppent forhold til alkohol, at de har mye vin i kjelleren, at mor og far har en hytte å dra til, og at tenåringen har et eget rom (å sove ut rusen i).

-k

[Atib Azzad]

15 hours ago, knutinh said:

Jeg vil tro at artisten kjent som Eminem følte seg nokså marginalisert som ungdom, uten rimelig tilgang på den Amerikanske drømmen.

Kanskje et klasse-system som nærmer seg Indiske kaster, utnyttelse av de fattige og et fraværende sikkerhetsnett som gjør at barna er låst i foreldrenes uflaks/feilgrep er en vel så relevant vinkling av «hva er galt med USA?» enn rasisme? At dårlige kår for Afro-Amerikanere er et utslag av et annet kjerne-problem: hvis foreldrene dine er fattige så er det svært vanskelig å få et godt liv.

Selvsagt er fattigdom og den tilhørende lave vertikale sosiale mobiliteten et problem i USA.
Da man opphevet slaveriet fikk ikke de tidligere gratisarbeiderne noen kompensasjon i form av land eller annet, og det ville kanskje vært mye å forlange, nå var de jo frie-ish, om ikke europeiske bønder fikk gratis land gjennom the homestead act.
Brorparten av velstand folk anmasser i sin levetid kommer fra arv og bolig, når man ikke får betalt for sitt arbeid, og deretter lever under Jim Crow segregering, og deretter en masse redlining-lover, blir det lite akkumulering av velstand eller bolig å snakke om.
Når man ikke kan arve fra generasjonen før deg (fordi de var slaver) og deretter nektes lån, nektes bolig, og i det hele tatt nektes anleding til å skape velstand, (først i 1977 ble det forbudt å nekte noen bolig basert på deres hudfarge e.l.) er da problemet blir systemisk.
Det er ikke slik at man må være svart for å være fattig, men det er særlig kritisk at systemet har motarbeidet afro-amerikanere som gruppe, uten at jeg dermed påstår det ikke finnes hvite som har det vanskelig, er fattige, opplever å bli motarbeidet etc.
Den nord-amerikanske forakten for fattigdom med tilhørende mangelfulle sikkerhetsnett er ikke hudfargebetinget, og rammer alle som er så uheldige å ikke være rike, men den systemiske komponenten som har vært mer spisset i sin diskriminering eksisterer parallelt med den øvrige tendensen.

Vi kan godt kalle det som har foregått en forfølgelse av fattige, men da risikerer man å overse en del avgjørende aspekter ved den svarte amerikaners situasjon.
Det er ikke det at jeg er særlig interessert i å kalle ting rasistisk bare fordi, men det ville ikke vært riktig å forklare afro-amerikanernes kamp, uten dette aspektet.

[jjkoggan]

knutinh skrev (6 timer siden):

Politiet forteller om mer problemer med mindreårige og alkohol, hjemme alenefester i Oslo vest enn i Oslo øst.

Dette kan skyldes at velstående Bærumsfolk har et mer løssluppent forhold til alkohol, at de har mye vin i kjelleren, at mor og far har en hytte å dra til, og at tenåringen har et eget rom (å sove ut rusen i).

-k

Du snakker om bruk av narkotika mens diskusjonen var hvis  årsaken til at noe Hip Hop artister solgte dop(og var fattige) var at svarte kulturen førte til høyere latskap.

Studiene indikerer at mer hvite selger dop(misbruk er et annet spørsmål) enn svarte og ifølge noe meddebattanters tidligere logikk må hvit kulturen føre til mer latskap enn svarte kulturen.  Det motsier argumentet at årsaken til at noe hip hop artister solgte dop er svarte kultur.   Tror du de skal si at hvit kultur er årsaken til at mer hvite selger dop? Jeg er sikkert de gjør som du har gjort med å forklare misbruk av narkotika 
 

Endret 11. juli 2021 av jjkoggan

[Theo343]

16 hours ago, jjkoggan said:

Selvsagt, men ifølge din enkel overfladisk logikk er mer hvite late enn svarte.

Ikke i følge min logikk. Kanskje din?
 

Quote

Hvorfor velger hvite «snarveien» oftere?

Dette er vel avhengig av land? Og hva defineres som white i utkastet ditt fra USA? Alle spansktalende også?
 

Quote

Kan «latskap» forklarer forskjellen mellom hvite og svarte, eller kan det være flere kompliserte faktorer som bestemmer hvem som selger dop?

Jeg har aldri definert at hudfarge har noe med hvorvidt man er "lat" eller ei. Jeg synes hele den disuksjonen er idiotisk og at hudfarge ikke har noe med det å gjøre.

Å projisere slike holdninger på dine meddebatanter fører ingen vei.

 

 

Endret 11. juli 2021 av Theo343

[jjkoggan]

Theo343 skrev (34 minutter siden):

Ikke i følge min logikk. Kanskje din?
 

Dette er vel avhengig av land? Og hva defineres som white i utkastet ditt fra USA? Alle spansktalende også?
 

Jeg har aldri definert at hudfarge har noe med hvorvidt man er "lat" eller ei. Jeg synes hele den disuksjonen er idiotisk og at hudfarge ikke har noe med det å gjøre.

Å projisere slike holdninger på dine meddebatanter fører ingen vei.

 

 

Beklager hvis jeg misforsto deg.  Kan du utdype hva du mente med dette innlegget?

Sitat

Det er nok en god del hvite som sliter med å komme seg noen vei i musikkbransen. Men ikke alle selger dop for å få det til.

Fattige hvite i musikkbransjen ikke selger dop og det viser hva?

•  

[cuadro]

Sikkert ikke latskap i alle fall....

[knutinh]

jjkoggan skrev (22 timer siden):

Studiene indikerer at mer hvite selger dop(misbruk er et annet spørsmål) enn svarte og ifølge noe meddebattanters tidligere logikk må hvit kulturen føre til mer latskap enn svarte kulturen.

Jeg antar at genene til «hvite» og «svarte» nominelt gjør dem «like» i de fleste spørsmål (altså er jeg ikke en rasist). Det er mulig at «jøder» (grunnet helt spesiell seleksjon) genetisk disponerer for litt mer intelligens enn meg, og at folk fra deler av Afrika tåler malaria bedre enn meg men i det store bildet så er genetikken i folkegrupper lite relevant for å plassere et individ.

Det kan finnes subkulturer i forskjellige etniske grupper som forklarer det du nevner (på samme måte som at enkelte Asiatiske foreldre motiverer barna sine sterkt til å gjøre det bra på skolen).

Eller det kan finnes sosio-økonomiske årsaker som ikke så mye er en del av individets kultur, men som regulerer måten og mulighetene noen grupper interakterer med samfunnet rundt seg.

Til slutt så vil man hvis man deler samfunnet opp i grupper basert på 100 forskjellige kriterier alltid finne en måte å dele opp på som gir en gruppe uforholdsmessig mye kreft, kriminalitet eller noe annet. Uten at det nødvendigvis er noe annet enn en statistisk abnormalitet. Derfor bør man aller helst presentere studien før man gjennomfører den og en statistisk analyse etterpå. 

-k

Endret 12. juli 2021 av knutinh

[Fustasjeopphengsforkobling]

knutinh skrev (På 8.7.2021 den 5.39):

Å bli musikk-artist på 50/60-tallet var utrolig kapital-krevende. Først og fremst fordi studio-teknologi krevde million-investering for å gi godt resultat. Dermed hadde man plateselskap som investerte i studioer som valgte hvilke artister de skulle satse videre på.  Da kunne man diskutere om bransjen satset på Elvis fordi han var lys i huden på tross av at musikken hans var tungt påvirket av artister med mørk hud (som potensielt hadde mer talent).

I dag kan man produsere veldig bra musikk med en laptop til 5000,-, en mikrofon på soverommet og gratis/pirat software. I tillegg finnes sosiale medier som lar deg nå ut til et (potensielt) enormt publikum. Justin Bieber slo vel igjennom på youtube?

Har ikke fulgt diskusjonen her, men en liten sidenote til dette.. 

Jeg har registrert flere svarte som trodde Elvis var rasist. Det hadde de hørt/sett/lest om i en eller annen sammenheng (noen på skolen), og da funnet ut at han "stjal" musikken til de svarte. At han banet seg veg og profiterte på de svartes bekostning. Såkalt appropriasjon (som er brukt en del blandt disse identitets-hysterikerne, wokerne, eller hva man vil kalle dem). Dette er ikke annet enn nok et eksempel på hvor galt avsted man kan havne når man beveger seg inn i kritisk raseteori-land, hvor alt handler om rasisme og det å grave den ut med pinsett. Brillene setter seg så langt inn på nesen at man får totalt tunnelsyn. 

Jeg skriver dette fordi det er et svært trist syn å beskue. Som livslang Elvis-idiot helt fra barndommen av vet jeg at dette er det stikk motsatte av hva Elvis stod for. Jeg har sett alt av videoklipp jeg har kommet over med Elvis. Intervjuer, lest biografier, dokumentarer, you name it. Graceland er min største drømme-destinasjon for reise. Så når en mann som (høflig) motsatte seg rasistene på den tiden blir kalt rasist reagerer jeg.

Elvis vokste selv opp i fattigdom blandt mange svarte, og ble helt fra tidlig barndom influert av "svarte" kirker (gospel) og annen "svart" musikk, noe som satte sitt preg på hans egen musikksmak. Når han selv slo igjennom (som ikke hadde noe med at han var hvit, men hans ekstreme talent) så var det helt naturlig for ham at alt som influerte ham som barn, og ble en del av ham, også fulgte ham inn i hans musikkarriære. Han nektet å gjøre som musikkprodusenter kanskje ville. Han ville gjøre det på sin måte, take it or leave it. Svarte musikere og sangere som var rundt ham opplevde at han brydde seg om dem (som han gjorde med alle han møtte), på lik linje med hvite. Dvs Elvis så ikke på farge, men på mennesket, og han glemte aldri sin oppvekst. Det finnes historier fra gaten hvor Elvis f.eks. ser en fattig dame stirre på en bil i et butikkvindu, hvorpå Elvis går inn å kjøper bilen til henne, uten andre baktanker enn at han husket sin egen oppvekst i fattigdom. Han ble bedt om å la sine svarte med-artister holde seg unna når han skulle opptre, men Elvis nektet og fortalte dem at om de ikke fikk komme, så kom ikke han heller. Elvis' bruk av såkalt "svart musikk" hjalp svarte artister, noe Elvis var bevisst på.

Jeg oppfordrer alle til å sette seg inn i Elvis, både som person og artist. Han stod ikke på barrikadene og brukte skjellsord eller vold. Han ville ikke blande rollene som musiker med politikk (..I'm just an entertainer..), men forandret menneskers hjerter ved å bære være seg selv i en tid hvor rasisme var utbredt, og det faktisk eksisterte systemisk rasisme. Musikken skal samle, ikke splitte. 

Without a song, the day would never end; Without a song, a man ain’t got a friend; Without a song, the road would never bend; Without a song... So I keep singing a song. - Elvis

Det florerer med svarte som poster reaksjonsvideoer av Elvis på Youtube nå (mange i sjokk), etter å ha sett Elvis Presley & The Black Community - That Echo Will Never Die. Den gir et godt innblikk i hvordan Elvis var som person og medmenneske i møte med rasismen på den tiden. 

Dette hjertesukket fra Elvis i 1968 forteller mye. Det samme gjør "In the ghetto" (lytt til teksten):

 

Endret 12. juli 2021 av Fustasjeopphengsforkobling

[knutinh]

Fustasjeopphengsforkobling skrev (1 minutt siden):

Jeg har registrert flere svarte som trodde Elvis var rasist. Det hadde de hørt/sett/lest om i en eller annen sammenheng (noen på skolen), og da funnet ut at han "stjal" musikken til de svarte. At han banet seg veg og profiterte på de svartes bekostning. Såkalt appropriasjon (som er brukt en del blandt disse identitets-hysterikerne, wokerne, eller hva man vil kalle dem). Dette er ikke annet enn nok et eksempel på hvor galt avsted man kan havne når man beveger seg inn i kritisk raseteori-land, hvor alt handler om rasisme og det å grave den ut med pinsett. Brillene setter seg så langt inn på nesen at man får totalt tunnelsyn. 

Logikken med kulturell appropriasjon er vel en delvis segregering. Dvs at uansett hvor mye jeg liker jazz så er det uetisk av meg å utøve jazz fordi det er et «afro-amerikansk» kultur-uttrykk, og jeg ser ikke ut som en afro-amerikaner.

At all kultur «stjeler» i hytt og gevær og at jazz lånte fra Afrikansk stammemusikk, slavenes sang på bomullsmarken og europeisk salmetradisjon går visst hus forbi. Så også at det fantes en rekke markante jazzmusikere opp igjennom årene med lys hud.

-k

[Theo343]

15 minutes ago, Fustasjeopphengsforkobling said:

Har ikke fulgt diskusjonen her, men en liten sidenote til dette.. 

Jeg har registrert flere svarte som trodde Elvis var rasist. Det hadde de hørt/sett/lest om i en eller annen sammenheng (noen på skolen), og da funnet ut at han "stjal" musikken til de svarte. At han banet seg veg og profiterte på de svartes bekostning. Såkalt appropriasjon (som er brukt en del blandt disse identitets-hysterikerne, wokerne, eller hva man vil kalle dem). Dette er ikke annet enn nok et eksempel på hvor galt avsted man kan havne når man beveger seg inn i kritisk raseteori-land, hvor alt handler om rasisme og det å grave den ut med pinsett. Brillene setter seg så langt inn på nesen at man får totalt tunnelsyn. 

Jeg skriver dette fordi det er et svært trist syn å beskue. Som livslang Elvis-idiot helt fra barndommen av vet jeg at dette er det stikk motsatte av hva Elvis stod for. Jeg har sett alt av videoklipp jeg har kommet over med Elvis. Intervjuer, lest biografier, dokumentarer, you name it. Graceland er min største drømme-destinasjon for reise. Så når en mann som (høflig) motsatte seg rasistene på den tiden blir kalt rasist reagerer jeg.

Elvis vokste selv opp i fattigdom blandt mange svarte, og ble helt fra tidlig barndom influert av "svarte" kirker (gospel) og annen "svart" musikk, noe som satte sitt preg på hans egen musikksmak. Når han selv slo igjennom (som ikke hadde noe med at han var hvit, men hans ekstreme talent) så var det helt naturlig for ham at alt som influerte ham som barn, og ble en del av ham, også fulgte ham inn i hans musikkarriære. Han nektet å gjøre som musikkprodusenter kanskje ville. Han ville gjøre det på sin måte, take it or leave it. Svarte musikere og sangere som var rundt ham opplevde at han brydde seg om dem (som han gjorde med alle han møtte), på lik linje med hvite. Dvs Elvis så ikke på farge, men på mennesket, og han glemte aldri sin oppvekst. Det finnes historier fra gaten hvor Elvis f.eks. ser en fattig dame stirre på en bil i et butikkvindu, hvorpå Elvis går inn å kjøper bilen til henne, uten andre baktanker enn at han husket sin egen oppvekst i fattigdom. Han ble bedt om å la sine svarte med-artister holde seg unna når han skulle opptre, men Elvis nektet og fortalte dem at om de ikke fikk komme, så kom ikke han heller. Elvis' bruk av såkalt "svart musikk" hjalp svarte artister, noe Elvis var bevisst på.

Jeg oppfordrer alle til å sette seg inn i Elvis, både som person og artist. Han stod ikke på barrikadene og brukte skjellsord eller vold. Han ville ikke blande rollene som musiker med politikk, men forandret menneskers hjerter ved å bære være seg selv i en tid hvor rasisme var utbredt, og det faktisk eksisterte systemisk rasisme. Musikken skal samle, ikke splitte. 

Without a song, the day would never end; Without a song, a man ain’t got a friend; Without a song, the road would never bend; Without a song... So I keep singing a song. - Elvis

Det florerer med svarte som poster reaksjonsvideoer av Elvis på Youtube nå (mange i sjokk), etter å ha sett Elvis Presley & The Black Community - That Echo Will Never Die. Den gir et godt innblikk i hvordan Elvis var som person og medmenneske i møte med rasismen på den tiden. 

Dette hjertesukket fra Elvis i 1968 forteller mye. Det samme gjør "In the ghetto" (lytt til teksten):

 

Veldig godt eksempel. Jeg var stor fan i barneårene selv og hovedsaklig pga. bakgrunnen og oppveksten hans. Og det samme av Little Richard og de andre store.
Den samme "bevegelsen" du nevner forsøker å diskreditere Elvis ved å nå i senere tid fremstille ham som pedofil. Det er slik de går frem.

Endret 12. juli 2021 av Theo343

[Fustasjeopphengsforkobling]

knutinh skrev (5 minutter siden):

Logikken med kulturell appropriasjon er vel en delvis segregering. Dvs at uansett hvor mye jeg liker jazz så er det uetisk av meg å utøve jazz fordi det er et «afro-amerikansk» kultur-uttrykk, og jeg ser ikke ut som en afro-amerikaner.

At all kultur «stjeler» i hytt og gevær og at jazz lånte fra Afrikansk stammemusikk, slavenes sang på bomullsmarken og europeisk salmetradisjon går visst hus forbi. Så også at det fantes en rekke markante jazzmusikere opp igjennom årene med lys hud.

-k

Ja.. det er mye rart. Musikk er musikk i mine ører. Jeg bryr meg ikke om hudfargen, hvem som spiller den, hvor den ble spilt, først komponert eller lignende. Det er interessant og greit å kunne gi kreditt til opphaver, men la musikk være musikk så vi kan ha glede av den i fellesskap.

[Fustasjeopphengsforkobling]

Theo343 skrev (5 minutter siden):

Den samme "bevegelsen" du nevner forsøker å diskreditere Elvis ved å nå i senere tid fremstille ham som pedoifl. Det er slik de går frem.

Det har jeg ikke fått med meg, men galskapen vil ingen ende ta ser det ut til..