Rasisme i Norge?

[jjkoggan]

Tåkefyrste skrev (34 minutter siden):

Jeg skjønner heller ikke problemstillingen. SELVFØLGELIG er noen som har levd generasjoner i ett land mer ressurssterke enn folk som nettopp har flyttet dit og ikke engang kan språket. 

Betyr det at vi må stjele fra de som har jobbet i generasjoner slik at vi kan utjevne forskjellene, eller er det helt greit og bare naturlig at det er slik?

Det viktigste i samfunnet er like muligheter. Et barn av fattige innvandrerforeldre har akkurat like stor sjanse til å komme inn på legestudie, eller andre attraktive studieretninger, som en milliardærarving her i Norge. Og slik skal det være.

Det er ikke like muligheter hvis de får ulike kvalitet utdannelser

[Tåkefyrste]

1 minute ago, jjkoggan said:

Det er ikke like muligheter hvis de får ulike kvalitet utdannelser

Det vil aldri bli helt likt da lærere er forskjellige.

Den ene parallellklassen på videregående hos oss hadde en mye bedre mattelærer enn vi hadde. Strukturell rasisme?

[jjkoggan]

Tåkefyrste skrev (12 minutter siden):

Det vil aldri bli helt likt da lærere er forskjellige.

Den ene parallellklassen på videregående hos oss hadde en mye bedre mattelærer enn vi hadde. Strukturell rasisme?

Konsentrering av studenter som strider tiltrekker ikke de beste lærere eller studenter.   Det er trenden som måles, ikke individuelle tilfeller som kan variere mye.  

[cuadro]

jjkoggan skrev (8 timer siden):

Uten statlig støtte og alle måtte til private skoler ville store deler av befolkningen få ingen utdannelse.  Jeg skal betale noe rundt $350.000 for å utdanne et barn på private high school `plus universitet på private skoler.

Jeg vet ikke hvor du tar det fra at jeg vil ha bort statlige skoler...

Det jeg ikke vil er at staten willy-vanilly utdeler enorme summer til enkeltskoler eller enkeltmiljøer basert på hvem som har det vanskeligst.

[jjkoggan]

cuadro skrev (13 minutter siden):

Jeg vet ikke hvor du tar det fra at jeg vil ha bort statlige skoler...

Det jeg ikke vil er at staten willy-vanilly utdeler enorme summer til enkeltskoler eller enkeltmiljøer basert på hvem som har det vanskeligst.

Jeg vet ikke hvor tar det fra at jeg vil at staten Willy nilly utdeler enorme summer til enkelt skoler.   Staten trenger bare å utjevne forskjellen slik at det ikke finnes «gode» og dårlige» skoler.  

[herzeleid]

jjkoggan skrev (23 minutter siden):

Jeg vet ikke hvor tar det fra at jeg vil at staten Willy nilly utdeler enorme summer til enkelt skoler.   Staten trenger bare å utjevne forskjellen slik at det ikke finnes «gode» og dårlige» skoler.  

Det høres ut som et ganske krevende "bare", om en mener elevmassen i seg selv sterkt påvirker om en skole er "god" eller ikke, ref. diskusjonen om fritt skolevalg tidligere. 

[Subara]

Man er både prisgitt gode lærere og gode skoler når man ikke kan få hjelp med lekser hjemme.

Det betyr i så fall at man må være ekstra skoleflink for å oppnå det samme som norske med norsk nettverk.

Endret 24. mai 2021 av Subara

[cuadro]

jjkoggan skrev (3 timer siden):

Jeg vet ikke hvor tar det fra at jeg vil at staten Willy nilly utdeler enorme summer til enkelt skoler.   Staten trenger bare å utjevne forskjellen slik at det ikke finnes «gode» og dårlige» skoler.  

Som herzeleid påpeker, så høres dette ut som en ganske krevende oppgave. Tidligere når du ble spurt hvordan dette kunne løses, gav du et eksempel med en rik filantrop spyttet penger inn for å løfte skolestandarden, som endte bra. Dette høres helt willy vanilly ut, spør du meg. Men la gå, du ønsker istedenfor at staten skal utligne forskjellene, slik at det ikke finnes gode og dårlige skoler. Jeg tror at det eneste du oppnår med dette, er å kun ha dårlige skoler. Gjennomsnittet, medianen, er dårlig. Elendig til og med. Det er en opplagt negativ utvikling for de som har arbeidet seg opp og ut av gjennomsnittet.

[jjkoggan]

cuadro skrev (2 timer siden):

Som herzeleid påpeker, så høres dette ut som en ganske krevende oppgave. Tidligere når du ble spurt hvordan dette kunne løses, gav du et eksempel med en rik filantrop spyttet penger inn for å løfte skolestandarden, som endte bra. Dette høres helt willy vanilly ut, spør du meg. Men la gå, du ønsker istedenfor at staten skal utligne forskjellene, slik at det ikke finnes gode og dårlige skoler. Jeg tror at det eneste du oppnår med dette, er å kun ha dårlige skoler. Gjennomsnittet, medianen, er dårlig. Elendig til og med. Det er en opplagt negativ utvikling for de som har arbeidet seg opp og ut av gjennomsnittet.

Gjennomsnittet trenger ikke å være dårlig, gjennomsnittet kan være høy slik det er i andre land 

[knutinh]

Subara skrev (9 timer siden):

Man er både prisgitt gode lærere og gode skoler når man ikke kan få hjelp med lekser hjemme.

Det betyr i så fall at man må være ekstra skoleflink for å oppnå det samme som norske med norsk nettverk.

Men hvorfor setter du dette i et rasistisk rammeverk? Utjevning av sosiale forskjeller har vært et prosjekt for sosial demokratiet til alle tider. Hvis mor har psykiske problemer, drikker, er arbeidsledig, bitter, var en skoletaper eller mindre intelligent så gir dette ofte utfordringer for barnet. I noen samfunn så er det akseptert at barnet da får en dårligere skolegang. Ikke i den Norske, her prøver vi å gi skolegang til alle. Systemet er ikke perfekt, men målet er tydelig. 

Men er det verre for Ali på 10 å slite hjemme enn for Kristin? Er det viktigere å utjevne forskjeller over «hudfarge-bruen» enn over «a-ending kontra en-ending-broen»? Selvsagt ikke. Det finnes rasisme, og den skal vi bekjempe. Men sosial og økonomisk armod bekjempes best ved å bekjempe den direkte og ikke by proxy.

-k

[jjkoggan]

knutinh skrev (4 timer siden):

Men hvorfor setter du dette i et rasistisk rammeverk? Utjevning av sosiale forskjeller har vært et prosjekt for sosial demokratiet til alle tider. Hvis mor har psykiske problemer, drikker, er arbeidsledig, bitter, var en skoletaper eller mindre intelligent så gir dette ofte utfordringer for barnet. I noen samfunn så er det akseptert at barnet da får en dårligere skolegang. Ikke i den Norske, her prøver vi å gi skolegang til alle. Systemet er ikke perfekt, men målet er tydelig. 

Men er det verre for Ali på 10 å slite hjemme enn for Kristin? Er det viktigere å utjevne forskjeller over «hudfarge-bruen» enn over «a-ending kontra en-ending-broen»? Selvsagt ikke. Det finnes rasisme, og den skal vi bekjempe. Men sosial og økonomisk armod bekjempes best ved å bekjempe den direkte og ikke by proxy.

-k

Bytter folk skoler fordi noe etniske norske elever ikke snakker norsk som morsmål og andre kulturelle forskjeller?

Problemene er forskjellige blant etniske grupper, det er ikke bare sosial status som må løses.  Uten fokuset på etnisitet  løser man aldri problemet.  Du risikerer ikke at etniske norske med sosiale problemer skal segregeres og utvikle en parallell kultur som aldri integrerer seg og skattebetalerne må støtte i evighet.  

Endret 25. mai 2021 av jjkoggan

[knutinh]

jjkoggan skrev (1 time siden):

Bytter folk skoler fordi noe etniske norske elever ikke snakker norsk som morsmål og andre kulturelle forskjeller?

Jeg er ganske sikker på at et betydelig antall ressurssterke foreldre og barn vil bytte bort fra en skole hvor elevene er blenda-hvit, dersom de fleste foreldrene er arbeidsledige sosial-kasus med psykiske og økonomiske problemer, husbråk, kriminalitet og uro på skolen.

Jeg er enig med deg (?) i at det totalt sett vil være bedre for samfunnet dersom "de som sliter" (på alle mulige måter) ble smurt jevnt utover landet og byen, heller enn å akkumuleres i noen få problem-områder som alle som har muligheten flykter unna. 

Sitat

Problemene er forskjellige blant etniske grupper, det er ikke bare sosial status som må løses.

Hvordan vet du det? Hvis alle Nordmenn som har røtter fra Pakistan, Somalia og hvor enn som figurerer uheldig på statistikken fikk en solid utdanning, en solid jobb, flyttet til vanlige boligstrøk med nabolag som reflekterer befolkningen nasjonalt, deltok på dugnad og på fotballtrening, hvor store problemer hadde vært igjen for barna deres? Jeg ser primært ett problem: en og annen hatefull gammel dame som roper skjellsord på bussen.

Sitat

Uten fokuset på etnisitet  løser man aldri problemet.  

Ved å fokusere på etnisitet så bidrar du til å passivisere ofrene ("det er ikke min skyld") og å oppildne rasistene ("kom igjen, jenter, nå skal vi ordne krenkefest").

Sitat

Du risikerer ikke at etniske norske med sosiale problemer skal segregeres og utvikle en parallell kultur som aldri integrerer seg og skattebetalerne må støtte i evighet.  

Hvem er det som bor i husvogna sin i USA? Hvilke utsikter har barna deres? Har de mye sosial omgang med kyst-mennesker som har studert på Universitetet?

-k

Endret 25. mai 2021 av knutinh

[Subara]

knutinh skrev (6 timer siden):

Men er det verre for Ali på 10 å slite hjemme enn for Kristin? Er det viktigere å utjevne forskjeller over «hudfarge-bruen» enn over «a-ending kontra en-ending-broen»? Selvsagt ikke. Det finnes rasisme, og den skal vi bekjempe. Men sosial og økonomisk armod bekjempes best ved å bekjempe den direkte og ikke by proxy.

Når man avfeier at et problem eksisterer blir det i hvert fall ikke løst. I skolen er det tilpasset opplæring både for Ali og Kristin.

knutinh skrev (1 time siden):

Jeg ser primært ett problem: en og annen hatefull gammel dame som roper skjellsord på bussen.

Og det er svært lite hyggelig og kan traumatisere barn. De kan begynne å tro at mange flere voksne nordmenn er rasister enn det som er tilfelle.

En jente på 15 år ble utsatt for rasisme på åpen gate på Majorstua i Oslo.

 

Sitat

Jenta, som skulle på skitur med noen venner, var på vei til t-banen da en voksen mann skrek til henne fra andre siden av gaten. Hun beskriver hendelsen i et innlegg i Aftenposten:

“Jeg skulle på skitur med fullt skiantrekk på. Skiene i den ene hånden og staver i den andre. Jeg tenkte bare på hvor fin skitur jeg og en venninne skulle ha. Men så får jeg høre det, kanskje noe av det vondeste jeg har hørt. En mann som står på andre siden av fortauet, skriker til meg så høyt han kan. Han brøler: «Jævla svarting! Jævla neger, du har ingenting her å gjøre!». Han brøler det ikke bare én gang, men flere ganger, mens jeg går nedover gaten på Majorstuen. Flere mennesker hører hva han sier. De reagerer, men sier ingenting. Ingenting.”

 

[knutinh]

Subara skrev (7 minutter siden):

Når man avfeier at et problem eksisterer blir det i hvert fall ikke løst. I skolen er det tilpasset opplæring både for Ali og Kristin.

Hvis man sier at ett og samme problem blir verre hvis man har en hudfarge enn en annen hudfarge så har man antagelig en nedlatende holdning ovenfor folk med andre hudfarger som for alle gode formål gjør enn til rasist.

Sitat

Og det er svært lite hyggelig og kan traumatisere barn. 

Å bli fortalt at du ikke er verdt noe, at du er uønsket eller "skitten" fordi du har en annen etnisitet er fælt enten man er barn eller voksen. Jeg har snakket mye med mine barn om hva man bør gjøre hvis man noensinne overhører noen som gjør noe slikt. Jeg håper virkelig at jeg greier å leve opp til mine idealer.

-k

Endret 25. mai 2021 av knutinh

[Gouldfan]

Skoler må ha individuell hjelp etter sine behov. Det er bare greit og naturlig at noen skoler ligger foran, Istedenfor å fokusere på rase så er det forskjell på by og landet og regioner...

Men det er viktig at de skolene som har behov for hjelp enten de har for mange Einstein jr, eller språkvansker og ADHD får hjelp.

Litt forskjellig fordi feks utdannede og rikere foreldre oftere bor sentralt, og i andre deler av byen er demografi annerledes.

Vi er heldige tidligere fordi vi har satset lokalt feks registrer i Mo i Rana, etc Brønnøysundregisteret..

Bare håper at Høyre ikke raserer dette.

Det at alle skoler skal være helt like er jeg ikke enig i, det høres ut som en farlig og umulig utopisk kommunist-ide. Vi er forskjellige og skoler er forskjellige, la oss akseptere det og istedenfor hjelpe skolene individuelt utifra hva de trenger...

Jeg er heller ikke så fan av fritt skolevalg, men jeg er usikker på dette.

Endret 25. mai 2021 av Gouldfan

[jjkoggan]

knutinh skrev (11 timer siden):

Jeg er ganske sikker på at et betydelig antall ressurssterke foreldre og barn vil bytte bort fra en skole hvor elevene er blenda-hvit, dersom de fleste foreldrene er arbeidsledige sosial-kasus med psykiske og økonomiske problemer, husbråk, kriminalitet og uro på skolen.

 

Helt klart men hvis årsaken til at foreldre bytter skoler er forskjellige, så er det usannsynlig at løsningen ville vært det samme. 

 

Sitat

Hvordan vet du det? Hvis alle Nordmenn som har røtter fra Pakistan, Somalia og hvor enn som figurerer uheldig på statistikken fikk en solid utdanning, en solid jobb, flyttet til vanlige boligstrøk med nabolag som reflekterer befolkningen nasjonalt, deltok på dugnad og på fotballtrening, hvor store problemer hadde vært igjen for barna deres? Jeg ser primært ett problem: en og annen hatefull gammel dame som roper skjellsord på bussen.

Hvis Mohammed får mer jobbintervjuer enn Ola selv om de er like kvalifiserte, så blir det veldig usannsynlig at enkle deltagelse på dugnad og fotballtrening løser problemet.  Jobbintervju forskningen indikerer at solid utdanning er ikke nok,.

 

Sitat

Ved å fokusere på etnisitet så bidrar du til å passivisere ofrene ("det er ikke min skyld") og å oppildne rasistene ("kom igjen, jenter, nå skal vi ordne krenkefest").

En god del forskning indikerer at fargeblindhet øker rasisme pga manglende evne til å vite at det skjer når det ignores.  Jeg ville tro at en nordmann som bor i en stor velferdsstat ville tro at de fleste ville jobbe hardt hvis de får en del gratis goder til å forbedre seg, istedenfor  latskap.

 

Sitat

Hvem er det som bor i husvogna sin i USA? Hvilke utsikter har barna deres? Har de mye sosial omgang med kyst-mennesker som har studert på Universitetet?

Fattige hvite er mye bedre integrert og sjelden bor i konsentrert fattigdom-kriminalitet områder i forhold til fattig svarte.   De går  på bedre skoler med andre hvite med høyere status og uten  navn som hindrer deres sjanse for jobbintervjuer.  Det er ikke et parallelt samfunn i forhold til typiske mennesker som bor i regionen.  Her på hjemmebyen min (40.000 mennesker) går barna som bor i husvogna på samme skolen som barn som bor i hus som koster $3.000.000.  Det finnes ingen fattige svarte som går på skolen.

[knutinh]

jjkoggan skrev (6 timer siden):

Helt klart men hvis årsaken til at foreldre bytter skoler er forskjellige, så er det usannsynlig at løsningen ville vært det samme. 

Og hvis årsaken er den samme, så vil løsningen antagelig være den samme? Er ikke det kjernen i det vi diskuterer her da? Jeg tror at de som har mørk hud og sosio-økonomiske problemer har mange av de samme utfordringene som de som har lys hud og sosio-økonomiske problemer, og dermed at en felles løsning ville bedre begge gruppers kår. Du legger mer vekt på hudfarge.

Sitat

Hvis Mohammed får mer jobbintervjuer enn Ola selv om de er like kvalifiserte, så blir det veldig usannsynlig at enkle deltagelse på dugnad og fotballtrening løser problemet.  Jobbintervju forskningen indikerer at solid utdanning er ikke nok,.

Du og flere har vist til kilder som underbygger at Mohammed i gitt bransjer blir innkalt i mindre grad enn Ola. Jeg har ikke sett noe som underbygger at dette er et generelt fenomen? En rekke arbeidsgivere går aktivt ut og ber spesielt minoriteter om å søke på stillinger, og min forståelse er at i kunnskapsjobber så diskriminerer man ofte positivt for minoriteter.

Sitat

En god del forskning indikerer at fargeblindhet øker rasisme pga manglende evne til å vite at det skjer når det ignores.  Jeg ville tro at en nordmann som bor i en stor velferdsstat ville tro at de fleste ville jobbe hardt hvis de får en del gratis goder til å forbedre seg, istedenfor  latskap.

Jeg er oppvokst med kritthvite mennesker rundt meg som gjerne tok seg en sykedag når de ville shoppe, eller hvis de trengte en fyllekule midt i uka. Latskap kjenner ingen hudfarge. Velferdsstaten har fordeler og ulemper. Dersom det skulle være slik at Mohammed tror at han ikke kan få en vanlig jobb, så vil han antagelig ikke putte inn innsatsen for å få en vanlig jobb. Han og alle andre kan få en gratis master-grad ved et godt Norsk universitet med statlig støtte til livets opphold som gjør at han ikke er avhengig av foreldrene fram til midten av 20-årene, eller gå videre med en lønnet doktor-grad med undervisningsplikt. Etter det så er det et kritisk punkt å få en relevant første-jobb. Hvis han gjør den jobben bra så er han antagelig "innenfor" og kan leve et fint og integrert middelklasseliv fram til 67 hvis han vil.

Det å få den første jobben er interessant fordi arbeidsgivere har lite historikk å gå på - de må vurdere f.eks. karakterer, personlig framtoning, evt ikke-faglige aktiviteter og anbefalinger/bekjentskap. Hvis Mohammed har topp-karakterer så tror jeg at veien videre er plankekjøring (med mindre han framstår som "vanskelig"). Hvis han - som de fleste - har middels karakterer og en nøytral framtoning og ikke var leder av studentrevyen, så er det potensiale for at små og mellomstore bedrifter rekrutterer barn til de som rekruttereren kjenner. En slags vennetjeneste hvor "du gir jobb til mine barn og jeg gir jobb til dine". Eller også "jeg ansetter dattera di, og hvis hun er håpløs på jobb så mister du ansikt ovenfor meg". Jeg ser at en slik mekanisme i noen grad kan favorisere en gruppe som tenderer til å ha ledende stillinger i samfunnet (f.eks. majoritets-Nordmenn), evt være ledere i "attraktive bransjer" (hvis det er lov å si at f.eks. bygg og restaurant er noe mindre attraktiv). Jeg tror ikke at dette er vanlig i større bedrifter, de har mer system og rigør på ting.

Jeg kjenner mange i min bransje som river seg i håret over at kvinner og minoriteter er underrepresentert blant jobbsøkerne. De vil gjerne ansette disse (enten det nå er for å få mer diversitet på jobben, for å gjøre verden til et bedre sted, eller for å gjøre det bedre i en eller annen ranking), men det er vanskelig å ansette noen som ikke melder sin interesse.

-k

Endret 26. mai 2021 av knutinh

[jjkoggan]

knutinh skrev (4 timer siden):

Og hvis årsaken er den samme, så vil løsningen antagelig være den samme? Er ikke det kjernen i det vi diskuterer her da? Jeg tror at de som har mørk hud og sosio-økonomiske problemer har mange av de samme utfordringene som de som har lys hud og sosio-økonomiske problemer, og dermed at en felles løsning ville bedre begge gruppers kår. Du legger mer vekt på hudfarge.

Du og flere har vist til kilder som underbygger at Mohammed i gitt bransjer blir innkalt i mindre grad enn Ola. Jeg har ikke sett noe som underbygger at dette er et generelt fenomen? En rekke arbeidsgivere går aktivt ut og ber spesielt minoriteter om å søke på stillinger, og min forståelse er at i kunnskapsjobber så diskriminerer man ofte positivt for minoriteter.

Jeg er oppvokst med kritthvite mennesker rundt meg som gjerne tok seg en sykedag når de ville shoppe, eller hvis de trengte en fyllekule midt i uka. Latskap kjenner ingen hudfarge. Velferdsstaten har fordeler og ulemper. Dersom det skulle være slik at Mohammed tror at han ikke kan få en vanlig jobb, så vil han antagelig ikke putte inn innsatsen for å få en vanlig jobb. Han og alle andre kan få en gratis master-grad ved et godt Norsk universitet med statlig støtte til livets opphold som gjør at han ikke er avhengig av foreldrene fram til midten av 20-årene, eller gå videre med en lønnet doktor-grad med undervisningsplikt. Etter det så er det et kritisk punkt å få en relevant første-jobb. Hvis han gjør den jobben bra så er han antagelig "innenfor" og kan leve et fint og integrert middelklasseliv fram til 67 hvis han vil.

Det å få den første jobben er interessant fordi arbeidsgivere har lite historikk å gå på - de må vurdere f.eks. karakterer, personlig framtoning, evt ikke-faglige aktiviteter og anbefalinger/bekjentskap. Hvis Mohammed har topp-karakterer så tror jeg at veien videre er plankekjøring (med mindre han framstår som "vanskelig"). Hvis han - som de fleste - har middels karakterer og en nøytral framtoning og ikke var leder av studentrevyen, så er det potensiale for at små og mellomstore bedrifter rekrutterer barn til de som rekruttereren kjenner. En slags vennetjeneste hvor "du gir jobb til mine barn og jeg gir jobb til dine". Eller også "jeg ansetter dattera di, og hvis hun er håpløs på jobb så mister du ansikt ovenfor meg". Jeg ser at en slik mekanisme i noen grad kan favorisere en gruppe som tenderer til å ha ledende stillinger i samfunnet (f.eks. majoritets-Nordmenn), evt være ledere i "attraktive bransjer" (hvis det er lov å si at f.eks. bygg og restaurant er noe mindre attraktiv). Jeg tror ikke at dette er vanlig i større bedrifter, de har mer system og rigør på ting.

Jeg kjenner mange i min bransje som river seg i håret over at kvinner og minoriteter er underrepresentert blant jobbsøkerne. De vil gjerne ansette disse (enten det nå er for å få mer diversitet på jobben, for å gjøre verden til et bedre sted, eller for å gjøre det bedre i en eller annen ranking), men det er vanskelig å ansette noen som ikke melder sin interesse.

-k

Forskningen viser at pakistansk norsk utenlandske navn reduserer sjansen for et jobbintervju i snitt med 25%.  Ida og Ahmed har ikke helt de samme problemene og derfor ikke helt de samme løsningene vhttps://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/177445

Endret 26. mai 2021 av jjkoggan

[knutinh]

Fra den 10 år gamle rapporten: "likebehandling av de to kandidatene – enten i form av dobbelt avslag eller at begge kalles inn til jobbintervju – den desidert mest vanlige responsen fra arbeidsgivere."

Hvis "Ida Johansen" og "Andreas Hansen" må søke på 3 stillinger før de får komme på intervju mens "Saera Rashid" og "Kamran Ahmad" må søke på 4 stillinger før de får komme på intervju selv med samme kvalifikasjoner så er det en interessant forskjell.

Hvis jeg har regnet rett og sjansen for at en majoritetsnordmann blir ansatt er 0.5 mens en minoritetsnordmann med ellers lik bakgrunn har en sjanse på 0.75*0.5, så vil det ta 5 runder for majoritetsnordmannen med >96% sannsynlighet blir ansatt, mens det tar 7 runder for minoritetsnordmannen.

Det er dog ikke tilstrekkelig til å rettferdiggjøre at Kamran flytter til en Ghetto, gir beng i skolen og begynner å selge dop som levebrød. Når vi stundom kan lese om Nordmenn med minoritets-navm som har søkt på 100 eller 300 jobber uten å få komme på intervju så kan det skyldes ren uflaks, men det kan også skyldes at akkurat disse personene har noe på CV-en sin som trekker veldig ned. Det kan også være en selvforsterkende effekt - når man har fått 10 eller 50 avslag så blir man resignert og putter mindre energi inn i neste søknad. Jeg ser ikke at tallene fra rapporten du presenterer underbygger at noen skal få 300 avslag på grunn av navnet alene?

-k

Endret 26. mai 2021 av knutinh

[Subara]

Vi har ikke kommet dit av vi har blitt fargeblinde ennå. Med den urovekkende historien vi har i behandlingen av minoriteter, er det grunn nok til fortsatt å ha fokus. Å skyve noe under teppet vil føre til tilbakslag.

Man kan sammenligne kvotering av de med flerkulturell bakgrunn inn i arbeidslivet med samme ordning for kvinner i sin tid.

knutinh skrev (3 timer siden):

En slags vennetjeneste hvor "du gir jobb til mine barn og jeg gir jobb til dine". Eller også "jeg ansetter dattera di, og hvis hun er håpløs på jobb så mister du ansikt ovenfor meg".

Forfordeling av jobber er nok veldig vanlig. Også i stat og kommune. De kaller inn til intervju fordi de må følge regelverket, men vet godt hvem som står for tur. Det hjelper å ha en veldig god CV, men de fleste er midt på treet. Siden en veldig høy prosent av jobbene går gjennom bekjentskap, er det svært viktig med norsk nettverk. I helsesektoren skal det være lettere å få jobb, og mange innvandrere har fått muligheten der. Men tunge løft er ikke for alle.

knutinh skrev (3 timer siden):

Jeg kjenner mange i min bransje som river seg i håret over at kvinner og minoriteter er underrepresentert blant jobbsøkerne. De vil gjerne ansette disse (enten det nå er for å få mer diversitet på jobben, for å gjøre verden til et bedre sted, eller for å gjøre det bedre i en eller annen ranking), men det er vanskelig å ansette noen som ikke melder sin interesse.

-k

Miljøet blir også bedre på jobben hvis det ikke er altfor homogent.

Folk med hull i CV er også en gruppe norske arbeidsgivere ikke vil ansette. Selv etter anmodning i en nyttårstale fra Erna om å ta dem med. Dvs at det ikke bare handler om folks latskap men arbeidsgivers fordommer og konkurransesamfunnet.

Hvis man er sjeldnere på intervju med utenlandsk navn vil også hullet i CV-en vokse. En del gir vel kanskje bare opp? Også har vi dem som aldri gir opp, men resultatene lar vente på seg.