Gå til innhold

Rasisme i Norge?


Gjest

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Snikpellik skrev (På 23.1.2023 den 21.25):

Vi trenger forskning på så godt som alt. Inkludert norsk industri og reklame på 20-tallet. Noen synes det er kjedelig, andre synes det er spennende med historie. Vi gir forskningsmidler til mye jeg ikke er interessert i også, og godt er det.

Forskere får midler fra staten. Forskere produserer publikasjoner. Disse publikasjonene blir brukt i offentlig debatt som argumenter.

Derfor er det ikke uinteressant om det får utvikle seg uheldige kulturer som polariserer eller nører opp under vrangforestillinger.

Jeg synes f.eks at det er interessant at forskeren kan skrive: "Whiteness is one of today’s key societal and political concerns."

Ikke krig? Sult? Pandemi? Men hvithet?

"a distinctively different battleground for politics of whiteness in art and architecture"

Ser hun dette som en politisk slagmark? Hvilken politisk side står forskeren på?

https://www.tio2project.com/norwhite

 

Jeg er for reell akademisk frihet. Men hvis vi skal stille helt åpne så burde vi vel også bevilge 12 millioner til de som ønsker å forske på om Covid var en hoax, om hodeskallens fasong gjør deg kriminell, og om Sjaman Durek kan kurere kreft?

Hvis ikke så synes det som om du er åpen for forskning med mindre du synes den er fjas, men at du ikke er imot forskning som jeg synes er fjas. Da ligger det an til en diskusjon om hva som er fjase-forskning.

-k

Endret av knutinh
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
knutinh skrev (2 timer siden):

om hodeskallens fasong gjør deg kriminell, og om Sjaman Durek kan kurere kreft?

Vel begge disse påstandene er vel debunka for ganske lenge siden, men da krevdes det vel forskning. Frenologi er ansett som pseudovitenskap, men det er faktisk ikke så lenge siden relativt sett at norske forskere målte samiske hodeskaller for å avsløre at de var av lavere status eller noe sånt noe. Samme med disse magiske kreftene, vi har til dags dato ikke kunne vitenskapelig dokumentere at det finnes mennesker med disse egenskapene, men det har vært forsøk. Tro det eller ei.  

https://www.nrk.no/sapmi/21-samiske-hodeskaller-i-oslo-kan-snart-sendes-til-pasvik-1.15053785

 

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
skaftetryne32 skrev (50 minutter siden):

Vel begge disse påstandene er vel debunka for ganske lenge siden

Ville du være motstander av å forske mer på dem? Synes du at 12 millioner er for mye for å lete etter noe som (i dine øyne) er bare tull, eller for å prøve å bekrefte det som (i dine øyne) bare er den herskende klasses trosretning?

Man kan si at relativitetsteorien utad "var bare tull", og at ingen burde ha gitt Einstein masse penger for å filosofere med sånt. Noe man vel heller ikke gjorde - han døste seg igjennom patent-jobben mens han tenkte tankene sine. Man kan tenke at streng-teori har en aura av fjas over seg (ikke vet jeg, jeg kan den ikke). Forskere (spesielt de som er fremragende) bør få stort handlingsrom til fri forskning, uten politiske eller økonomiske føringer.

Jeg er skeptisk til avgrenset oppdragsforskning hvor man får penger for å jatte med den herskende samfunnsånden, for å produsere et svar som er gitt på forhånd og produsere forskning som ikke gir meningsfyllte prediksjoner.

-k

Endret av knutinh
Lenke til kommentar
knutinh skrev (1 time siden):

Ville du være motstander av å forske mer på dem?

Vanlige idioter som meg selv skal ikke skal være den som tar avgjørelsene om hva som bør forskes på. Det er klart finner man et eller annet bevis for at durek faktisk er en magisk mann med magiske krefter og det viser seg at han ikke er en jævla svindler som er det jeg oppfatter ham som så er det naturlig at dette undersøkes nærmere. Det er nok veldig mye rart det forskes på som kan oppfattes som sløsing av penger, men det er vel liten tvil om at are søberg sin oppfatning av hva som er sløseri er farget av hans egen politiske synspunkter. 

https://no.wikipedia.org/wiki/Liberalistene

  • Liker 4
Lenke til kommentar
knutinh skrev (4 timer siden):

Ville du være motstander av å forske mer på dem? Synes du at 12 millioner er for mye for å lete etter noe som (i dine øyne) er bare tull, eller for å prøve å bekrefte det som (i dine øyne) bare er den herskende klasses trosretning?

Man kan si at relativitetsteorien utad "var bare tull", og at ingen burde ha gitt Einstein masse penger for å filosofere med sånt. Noe man vel heller ikke gjorde - han døste seg igjennom patent-jobben mens han tenkte tankene sine. Man kan tenke at streng-teori har en aura av fjas over seg (ikke vet jeg, jeg kan den ikke). Forskere (spesielt de som er fremragende) bør få stort handlingsrom til fri forskning, uten politiske eller økonomiske føringer.

Jeg er skeptisk til avgrenset oppdragsforskning hvor man får penger for å jatte med den herskende samfunnsånden, for å produsere et svar som er gitt på forhånd og produsere forskning som ikke gir meningsfyllte prediksjoner.

-k

Forskning koster penger og derfor er det umulig å unngå politikk og krav fra de som donerer pengene.   Det gjelder særlig samfunnsvitenskap som brukes til å justifisere et eller annet politikk.

Hvis det hadde vært et naturvitenskapelig prosjekt som utdyper noe vitenskap som er velakseptert blant forskere er jeg sikkert på at det ville bli lite motstand (kanskje unntatt klimaforskning),  men når det gjelder samfunnsvitenskap som er velakseptert blant forskere men ikke blant mange vannlige statsborgere så får de mer motstand.

 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
skaftetryne32 skrev (På 26.1.2023 den 16.37):

Vanlige idioter som meg selv skal ikke skal være den som tar avgjørelsene om hva som bør forskes på. Det er klart finner man et eller annet bevis for at durek faktisk er en magisk mann med magiske krefter og det viser seg at han ikke er en jævla svindler som er det jeg oppfatter ham som så er det naturlig at dette undersøkes nærmere. Det er nok veldig mye rart det forskes på som kan oppfattes som sløsing av penger, men det er vel liten tvil om at are søberg sin oppfatning av hva som er sløseri er farget av hans egen politiske synspunkter. 

https://no.wikipedia.org/wiki/Liberalistene

I dette tilfellet så er konklusjonen nådd før forskningen er blitt gjort, og det er en feil måte å forske på. Konklusjonen skal alltid komme etter forskningen, dessuten så skal forskningen også kritiseres (per review).

Ang.  Søberg, det går ann å ha to tanker i hodet samtidig. Man kan være uenig i politikken hans, men samtidig finne noen punkter man er enig i, som denne "forskningen" til 12 milioner kroner er bortkastede penger.

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
jjkoggan skrev (På 26.1.2023 den 19.16):

Forskning koster penger og derfor er det umulig å unngå politikk og krav fra de som donerer pengene.   Det gjelder særlig samfunnsvitenskap som brukes til å justifisere et eller annet politikk.

Å ha reell grunnforskning med finansiering av "gode folk" løser kanskje endel av problemene. Å ha mange lag av byråkrati mellom politikerne og forskeren, å gi forskerene trygge stillinger hvor de kan si kontroversielle ting uten å frykte for karrieren synes som en bra ting. Og så må selvsagt vi velgere piske politikere som prøver å misbruke forskeres anseelse for å få skinnstøtte for sin overbevisning:

https://www.aftenposten.no/norge/i/weeQ4/staten-klipper-og-limer-i-forskning

 

Sitat

Hvis det hadde vært et naturvitenskapelig prosjekt som utdyper noe vitenskap som er velakseptert blant forskere er jeg sikkert på at det ville bli lite motstand (kanskje unntatt klimaforskning),  men når det gjelder samfunnsvitenskap som er velakseptert blant forskere men ikke blant mange vannlige statsborgere så får de mer motstand.

For vitenskaper som tilbyr meningsfulle prediksjoner som tilbyr falsifisering så finnes det alltid en håndfast virkelighet som korreks. Hvis strengteori viser seg å være bare mental masturbering blant fysikere (jeg kan ikke vurdere om det er sannsynlig) så kan man tenke seg at noen finner ut nettopp det ved at fysisk virkelighet ikke lar seg forene med modellen. Hvis klimavitenskap viser seg å være bare idealistiske surremikler med palestina-skjerf så vil vi se (etterhvert) at prediksjonene deres ikke slår til, og vi må revurdere kunnskapen.

Det var motstand mot Einstein. Eller indifferens kanskje. Men han kunne relatere teorien til et fysisk fenomen og legge hodet på blokka. Finnes noe slikt innen "kritisk teori"?

For samfunnsvitenskap så er mitt inntrykk at det finnes færre slike kontroll-mekanismer. Den som utlyser et forskningsprosjekt kan fritt hevde at "hvithet er et av de største problemene i samfunnet i dag". Til et publikum av andre samfunnsvitere. Som alle har studert under de samme professorene. Som blir publisert i journaler peer reviewet av en liten gruppe professorer. Som har et professorat og får prosjektmidler fra (stort sett) forskningsrådet som vurderer med ansatte med bakgrunn fra samme studie.

I seg selv er ikke dette fordømmende, men det åpner for "mote-vitenskap". I dette tiåret skal hvithet være problemet. Neste år er det noe annet. Avhengig av hva de styrende ser som fordelaktig for sin politikk (og i Norge har vi Frp som har en helt annen politikk enn SV, og som ikke er redd for å bruke makten når de har den).

-k

Lenke til kommentar
knutinh skrev (På 28.1.2023 den 4.02):

Å ha reell grunnforskning med finansiering av "gode folk" løser kanskje endel av problemene. Å ha mange lag av byråkrati mellom politikerne og forskeren, å gi forskerene trygge stillinger hvor de kan si kontroversielle ting uten å frykte for karrieren synes som en bra ting. Og så må selvsagt vi velgere piske politikere som prøver å misbruke forskeres anseelse for å få skinnstøtte for sin overbevisning:

https://www.aftenposten.no/norge/i/weeQ4/staten-klipper-og-limer-i-forskning

 

 

Helt enig

Sitat

For vitenskaper som tilbyr meningsfulle prediksjoner som tilbyr falsifisering så finnes det alltid en håndfast virkelighet som korreks. Hvis strengteori viser seg å være bare mental masturbering blant fysikere (jeg kan ikke vurdere om det er sannsynlig) så kan man tenke seg at noen finner ut nettopp det ved at fysisk virkelighet ikke lar seg forene med modellen. Hvis klimavitenskap viser seg å være bare idealistiske surremikler med palestina-skjerf så vil vi se (etterhvert) at prediksjonene deres ikke slår til, og vi må revurdere kunnskapen.

Problemet er at det finnes mye vitenskap i den gråsonen som ikke tilbyr klar falsifisering, selv i naturvitenskap.  Min erfaring er at mange forskere er veldig flinke til å vise hvorfor resultatene ikke helt falsiferer deres hypoteser,  hvis de bare får litt mer penger lover de å vise....

Sitat

Det var motstand mot Einstein. Eller indifferens kanskje. Men han kunne relatere teorien til et fysisk fenomen og legge hodet på blokka. Finnes noe slikt innen "kritisk teori"?

Nei, ikke helt det samme, det er sannt.

 

Sitat

For samfunnsvitenskap så er mitt inntrykk at det finnes færre slike kontroll-mekanismer. Den som utlyser et forskningsprosjekt kan fritt hevde at "hvithet er et av de største problemene i samfunnet i dag". Til et publikum av andre samfunnsvitere. Som alle har studert under de samme professorene. Som blir publisert i journaler peer reviewet av en liten gruppe professorer. Som har et professorat og får prosjektmidler fra (stort sett) forskningsrådet som vurderer med ansatte med bakgrunn fra samme studie.

Dette skjer også når det gjelder naturvitenskap.  Groupthink er normen i mange forskning områder.   Resultater som motsier normen kritiseres heftig men resultatene som bekrefter aksepteres mye lettere.  Det er det som skjedde med Einstein.  Det blir enda vanskeligere i samfunnsvitenskap fordi det gjelder menneskers oppførsel som påvirkes av mange faktorer som aldri kan helt isoleres.

Sitat

 

I seg selv er ikke dette fordømmende, men det åpner for "mote-vitenskap". I dette tiåret skal hvithet være problemet. Neste år er det noe annet. Avhengig av hva de styrende ser som fordelaktig for sin politikk (og i Norge har vi Frp som har en helt annen politikk enn SV, og som ikke er redd for å bruke makten når de har den).

-k

 

Det blir kanskje enda mer utfordrende med en kultur velkjent for sin konformitet, særlig i små land uten mange forskere.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...
jjkoggan skrev (På 2.2.2023 den 21.06):

Dette skjer også når det gjelder naturvitenskap.  Groupthink er normen i mange forskning områder.   Resultater som motsier normen kritiseres heftig men resultatene som bekrefter aksepteres mye lettere.  Det er det som skjedde med Einstein.  Det blir enda vanskeligere i samfunnsvitenskap fordi det gjelder menneskers oppførsel som påvirkes av mange faktorer som aldri kan helt isoleres.

Å vise at det syndes også innen naturvitenskap gjør lite fra eller til for min betenkning rundt samfunnsvitenskap.

-k

Lenke til kommentar
Subara skrev (6 timer siden):

Synes saken ble løst på en god måte, se forskjellen på denne og saken til Atle Antonsen. Helt fair å legge ut innlegget slik hun opplevde situasjonen, men jeg blir imponert av at de klarer å gå inn i en god dialog, og løse saken uten å involvere rettssystemet. 

Det er ganske drøyt det som Williamson ble utsatt for her, rett og slett lavmål, men jeg velger å tro det er en misforståelse, og ifølge artikkelen er begge parter i saken nå tilfreds og har fått dette ut av verden, med vesentlig færre konsekvenser enn i saken med Atle Antonsen. Bra jobba! 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Så hun overhørte en samtale mellom to ansatte hvor den ene siterte en tredjepart som brukte ordet "neger"  idet hun kom inn i butikken og klikka helt i vinkel over det? Det er ikke helt lett å tolke hva som faktisk skjedde utifra insta-posten hennes (til å være forfatter virker hun ikke spesielt god til å ordlegge seg) og artikkelen, men hvis det faktisk var slik stemmer det jo strengt tatt ikke at "hun fikk en rasistisk bemerkning av en ansatt."

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Olethros skrev (1 time siden):

Så hun overhørte en samtale mellom to ansatte hvor den ene siterte en tredjepart som brukte ordet "neger"  idet hun kom inn i butikken og klikka helt i vinkel over det? Det er ikke helt lett å tolke hva som faktisk skjedde utifra insta-posten hennes (til å være forfatter virker hun ikke spesielt god til å ordlegge seg) og artikkelen, men hvis det faktisk var slik stemmer det jo strengt tatt ikke at "hun fikk en rasistisk bemerkning av en ansatt."

Hvor har du siterte en tredjepart fra? Jeg fant ikke det i artikkelen som ble lagt ut, bare: 


"Hun ene ansatte en eldre dame: «Så sier hun, der kommer det en neger til», skriver hun blant annet på sin Instagram-profil."

Men ja, alltid vanskelig å vite hva som skjedde når man kun har forklaringen til èn part, men her ble det ihvertfall løst med en dialog kontra politianmeldelser. Kan ikke se at butikkarbeideren har fått noen konsekvenser, så da har vel historien noe mer til seg, enn det som ble hevdet i instagraminnlegget

 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Jeg tolker det hun postet på Insta til å bety dette, ja. Og dermed at hun selv forsto der og da at det var et sitat og ikke gjaldt henne.

Hvis det derimot er slik at den eldre ansatte så henne komme inn i butikken og sa "se, der kommer det en neger til" til sin kollega er det selvfølgelig ikke greit. Temmelig uhørt, faktisk. Men jeg har litt vanskelig for å tro at noen som jobber på utenlandsdelen av Norges hovedflyplass er så uvant med å se personer av afrikansk opprinnelse at de ville plumpet ut med noe slikt.

Lenke til kommentar
Olethros skrev (2 minutter siden):

Jeg tolker det hun postet på Insta til å bety dette, ja. Og dermed at hun selv forsto der og da at det var et sitat og ikke gjaldt henne.

Hvis det derimot er slik at den eldre ansatte så henne komme inn i butikken og sa "se, der kommer det en neger til" til sin kollega er det selvfølgelig ikke greit. Temmelig uhørt, faktisk. Men jeg har litt vanskelig for å tro at noen som jobber på utenlandsdelen av Norges hovedflyplass er så uvant med å se personer av afrikansk opprinnelse at de ville plumpet ut med noe slikt.

Ja jøss, ser det nå, i instaposten så er det skrevet på en slik måte at det du sier er riktig tolkning.  Det er synd man ikke får vite hva den ansatte forklarte, men det er rimelig å anta at det er noen form for misforståelse her da saken har løst seg og "alle er fornøyde". 

Det er, uansett ganske dårlig timing å sitere den tredjeparten på akkurat det tidspunktet og når man står i butikken og ikke på bakrommet eller lignende, så litt kritikk må hun nok ta. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Godt gjort å bli rystet over at en enkeltperson bruker et ord som var innafor for 5-10 år siden. Et ord som aldri på noe tidspunkt har vært rasistisk i Norge. Hvorfor oppfører vi oss her på bjerget som om vi bor i USA og har USAs forhistorie?

Det lever fremdeles et par-tre generasjoner for hvis det ordet er en helt normal beskrivelse av folk fra sør for Sahara. I Latin-Amerika er det stikk motsatt. Du må ikke finne på å kalle noen for svart eller preto/preta. Der må du kalle dem neger.

Om noen år vil det ikke lengre være lov å kalle dem svarte heller, for da har de bestemt seg for at det er støtende.

Hvorfor? Ikke fordi det er rasisme, men fordi noen OPPFATTER det rasistisk, fordi de projiserer sin egen usikkerhet.

Legg merke til at det nærmest konsekvent er yngre kvinner som syter og klager og gjør seg selv til offer.

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Brother Ursus skrev (9 timer siden):

Godt gjort å bli rystet over at en enkeltperson bruker et ord som var innafor for 5-10 år siden.

"Neger" var ikke innafor for 5-10 år siden, det har vært sett på som et nedsettende ord i mange tiår. Da jeg gikk på barneskolen (90-tallet) lærte jeg at det ofte ikke var ok å kalle folk det. Rundt årtusenskiftet ble det mer oppmerksomhet rundt dette og hva de som ble kalt "negere" mente om dette ble mer hensyntatt. NRK begynte for eksempel å ta ordet ut av sine programmer på midten av tiåret. Om du kalte noen neger for 10 år siden tviler jeg svært sterkt på at mange ville synes at det var helt innafor - vi må nok litt lengre tilbake enn det. Og selv om mange flere mente det var innafor å si tidligere (2007), så er det uansett negativt ladet og er gjengs blitt sett på som rasistisk av mottaker i lang tid.

Et raskt Google-søk avslører også at flere er dømt for rasisme for å ha kalt folk "neger" her i Norge for lengre siden enn 10 år. For eksempel denne: 
https://www.aftenposten.no/norge/i/rAK68/doemt-i-hoeyesterett-for-aa-kalle-doervakt-jaevla-neger

Her en artikkel om en weirdo som tviholdt på ordet "neger" for 13 år siden:
https://www.tv2.no/underholdning/farmen/han-sier-fortsatt-neger/12621965/

Fra leksikon tidligere:

1980: «Neger, betegnelsen for den meget uensartede befolkning med svart eller svartbrun hudfarge som befolker Sentral-Afrika fra Sudan til Sør-Afrika. Også betegnelse for etterkommere av negerslaver overført til Amerika. I afrikanske land foretrekkes ord som afrikaner eller svart fremfor neger, som oppfattes som en rasistisk og nedsettende betegnelse. […]»

1998: «Neger, betegnelse for den meget uensartede befolkningen med svart eller svartbrun hudfarge som befolker Afrika sør for Sahara, og for etterkommerne av afrikanske slaver overført til Amerika. De fleste steder foretrekkes ord som svart, afrikaner eller afro-amerikaner (afrikansk-amerikaner) fremfor neger, som oppfattes som en rasistisk og nedsettende betegnelse.»

Endret av Snikpellik
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...