Gå til innhold

Rasisme i Norge?


Gjest

Anbefalte innlegg

Ekspertkommentator skrev (1 time siden):

Harvard sier de strever for representasjon (av alle raser). I praksis foregår dette ved å velge ut studenter på basis av hudfarge. Dette er ikke forskjellsbehandling, men god gammeldags rasisme!

De strever også for kulturelle representasjon. Cowboyer fra Montana får ekstra poeng.  Er du imot kultur som en faktor?

Endret av jjkoggan
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
knutinh skrev (1 time siden):

Umiddelbare tanker:

1. I hvilken grad er vi selv ansvarlig for situasjonen vi til enhver tid er i? Hvis moren min bare fant en «passe smart» mann å formere seg med, og jeg arvet denne intelligensen, er det «min feil»? Eller burde vi innføre normalisering ut fra alles forutsetninger? Men hva hvis jeg er smart men lat, er det min feil eller skyldes det arv og miljø som jeg ikke kan lastes for? Vi ender fort opp med at alle fortjener å få gå på elite-univetsitetet på sin egen måte. Altså et samfunn fritt for karakterer og sortering. En pulverisering av den fri vilje. Som er en stor endring. Det er også noe skremmende ved at alle «fortjener» å få bli kirurg eller å styrke-beregne broer. All den tid dette er viktige jobber som samfunnet betaler godt fordi man gjerne vil at jobben utføres av den best egnede personen på en absolutt skala.

2. Å vokse opp med fattige, alkoholiserte, arbeidsledige og psykisk syke foreldre som står utenfor samfunnet er en vanskelig start på livet. Man kunne tenke seg å prøve å måle slike faktorer og å hjelpe folk ut av hengemyra (helst lenge før man søker på høyere utdanning). Men å anta at barna til Johan Golden eller Abid Raja et født inn i slike forutsetninger, men at barna til «Ronny-Johnny fra Grorud» nødvendigvis ikke er det, er dypt rasistisk (det finnes flotte foreldre på Grorud, også noen med uheldige navn) Jeg er helt sikker på at Abid Raja er en flott far (evt er han en imperfekt far som gjør sitt beste - som oss røkla). Å skulle gi barna hans krykker i livet basert på at foreldrene er brune byr meg voldsomt imot på flere plan.

3. Noe av det jeg respekterer mest med arbeiderbevegelsen er innsatsen for de svake. For meg virker det som om «identitetsgjengen» flytter fokuset fra «de svake» til «de brune - som alle er svake». Det er saklig feil, det er dehumaniserende og jeg tror at det fører til brennende biler.

-k

Jeg mener det gjøres mye for svake elever, men ikke mer enn det finnes ressurser til på den enkelte skole.

Jeg har møtt på norske med utfordringer. En av dem var alenemor med en datter på ungdomsskolen. Alenemoren hadde ikke gjort ferdig videregående skole og orket heller ikke å ta mer utdannelse, fordi hun var plaget med migrene. Datteren droppet senere ut av videregående skole selv om hun var flink nok.

En annen dame: Hun hadde fem barn, helseproblemer og lå i skilsmisse. Det var vanskelig å finne tid til skolegang med ansvaret for små barn, et vanskelig ekteskap og smerter.

Man må ha personlig styrke, helse og initiativ for å komme seg fram i livet. Det gjelder uavhengig av "hvit" og "brun", men "svak" er alltid en ulempe og vi har undersøkelser som viser at også "brune" er utsatte.

At det er kvotering i noen deler av arbeidslivet i stat og kommune(?) for minoriteter, er vi tjent med for ikke å skape for store forskjeller. Akkurat som kvinner tidligere ble kvotert inn i arbeidslivet for å oppnå likestilling, og det jobbes fortsatt for å få dem inn i styrene forbi det mannlige nettverket. Kvotering foregår mellom to likestilte personer. 

Når mange med mørk hudfarge og utenlandsk navn opplever å bli diskriminert på arbeidsmarkedet, også norske som er født her, er det et varsko. Den ofte underbevisste rasismen de møter på, gjør dem svakere i jobbsøkerprosessen på tross av kompetanse.

Å jevne ut diskrimineringen gjør det mindre relevant å snakke om at det var pga. mørk hudfarge eller fordi man var kvinne, at man ikke fikk jobben. Noen ønsker ikke å ha en jobb de blir kvotert inn i. Meningene er forskjellige. Menn som vil jobbe i helsevesenet og i barnehage har en fordel.

Samtidig vil det alltid være noen som faller mellom to stoler, fordi livet er ikke rettferdig.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Hjertet banket raskere idet han nærmet seg: På jobben ventet rasistisk hets

 

Sitat

En av fire personer med flerkulturell bakgrunn i Oslo har opplevd rasisme de to siste årene.

Det kommer frem i en undersøkelse Infact har gjort for NRK.De aller fleste svarer at de har opplevd rasisme på flere arenaer. På arbeidsplassen, boligmarkedet, i kollektivtrafikken, på byen og på åpen gate.

Her er fem av dem som har kjent det på kroppen.

Hvorfor spørsmålet "hvor kommer du egentlig fra" er slitsomt å svare på.

Sitat

Mange opplever nedsettende kommentarer

Over 60 prosent svarer at de har opplevd nedsettende kommentarer eller annen verbal diskriminering.

For Chi Ton er det et spørsmål som har dukket opp så mange ganger i livet, at det til slutt har blitt slitsomt å svare på.

For når Chi svarer at hun er norsk eller fra Bislett, opplever hun å ikke bli trodd.

– Man blir lei av å svare på de samme spørsmålene om og om igjen.

Om spørsmålet er problematisk i seg selv? Det mener Chi at det ikke er.

Det er et spørsmål som kan være basert på ren nysgjerrighet, tror hun.

– Det kan være en fin og hyggelige måte å åpne en samtale på.

Det er mangelen på aksept som er problematisk. Og det at spørsmålet: «Men hvor kommer du egentlig fra?» alltid følger.

Og det er det som får henne til å føle seg mistenkeliggjort.

– Det er en påminnelse om at man ikke ser ut som majoriteten. Og at man derfor ikke blir sett på som en «ekte» nordmann, selv om man er født og oppvokst her.

Men vi er i 2022. Og nordmenn er ikke bare hvite lenger. Nordmenn kommer i alle mulige farger.

- - - -

Psykolog Nyheim-Jomisko forteller at hun møter mange klienter som opplever mikroaggresjoner.

Det er subtile kommentarer eller spørsmål som tilsynelatende er helt uskyldige og nøytrale, men som oppleves som nedsettende for de som blir møtt med det.

– Ofte tror jeg folk utøver mikroaggresjoner uten å være bevisst på at det er det de faktisk gjør.

I beste fall, eller ignorante og selvopptatte.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Subara skrev (2 timer siden):

At det er kvotering i noen deler av arbeidslivet i stat og kommune(?) for minoriteter, er vi tjent med for ikke å skape for store forskjeller.

Hvis du mener at det er viktigere å unngå forskjeller mellom lyse og mørke enn å unngå forskjeller mellom Preben og Ronny-Johnny, så gir det en viss mening å gi fordeler til mørke mennesker med middelklasse-bakgrunn foran lyse mennesker fra problem-hjem.

Jeg bestrider at det er et fornuftig mål. Jeg tror at det vil gi oss et dårligere samfunn med mer urettferdighet, rasisme og vold. Verre for Ali og Ronny-Johnny.

Bare hvis man er opphengt i tellekanter og mener at en persons rase er den viktigste identiteten man kan ha gir det mening. Hvis man er opptatt av utjevning og sosial mobilitet så må man se på mekanismer som hjelper _alle_ som har fått en dårlig start?

-k

Endret av knutinh
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
knutinh skrev (1 time siden):

Hvis du mener at det er viktigere å unngå forskjeller mellom lyse og mørke enn å unngå forskjeller mellom Preben og Ronny-Johnny, så gir det en viss mening å gi fordeler til mørke mennesker med middelklasse-bakgrunn foran lyse mennesker fra problem-hjem.

Jeg bestrider at det er et fornuftig mål. Jeg tror at det vil gi oss et dårligere samfunn med mer urettferdighet, rasisme og vold. Verre for Ali og Ronny-Johnny.

Bare hvis man er opphengt i tellekanter og mener at en persons rase er den viktigste identiteten man kan ha gir det mening. Hvis man er opptatt av utjevning og sosial mobilitet så må man se på mekanismer som hjelper _alle_ som har fått en dårlig start?

-k

Hvorfor må det være enten eller?  Hvorfor kan vi ikke hjelpe alle med deres sære urettferdige bakgrunner, enten det er et problem hjem, rasediskriminering som noen erfarer uansett økonomien deres, eller overvektige diskriminering?

Endret av jjkoggan
  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
knutinh skrev (2 timer siden):

Hvis du mener at det er viktigere å unngå forskjeller mellom lyse og mørke enn å unngå forskjeller mellom Preben og Ronny-Johnny, så gir det en viss mening å gi fordeler til mørke mennesker med middelklasse-bakgrunn foran lyse mennesker fra problem-hjem.

Jeg bestrider at det er et fornuftig mål. Jeg tror at det vil gi oss et dårligere samfunn med mer urettferdighet, rasisme og vold. Verre for Ali og Ronny-Johnny.

Bare hvis man er opphengt i tellekanter og mener at en persons rase er den viktigste identiteten man kan ha gir det mening. Hvis man er opptatt av utjevning og sosial mobilitet så må man se på mekanismer som hjelper _alle_ som har fått en dårlig start?

-k

Jeg synes ikke man skal gi innvandrere skylden for Ronny -Jonnys dårlige start og utvikling.

Det gir mening at vi har nok hender til å hjelpe til i helsevesenet. Vi hadde ikke klart det uten innnvandring.

Ved å hjelpe både Ronny-Johnny og Ali, jobbes det for at hele befolkningen skal få et så godt liv som mulig. Å støtte den ene gruppen fører ikke til at den andre utelukkes.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
7 hours ago, Subara said:

Det gir mening at vi har nok hender til å hjelpe til i helsevesenet. Vi hadde ikke klart det uten innnvandring.

Her kommer du med motsatt konklusjon av det som er realiteten! Helsevesent er under press p.g.a. ikke-vestlige innvandring. Bare se på den typiske situasjonen under korona hvor sykehusene var fulle av ikke-vestlige innvandrere (spiller ingen rolle hva grunnen er, dette er et faktum). At Norge nå trenger å hente inn andre vestlige innvandrere for å jobbe i helsevesenet er nettopp pga ikke-vestlig innvanding. Se fakta i lenken under fra Nettavisen.

Dårlig helse spesielt for ikke- vestlige innvandrere skyldes og at de omtrent ikke mosjonerer, har dårlige vaner mhp kosthold som resulterer i overvekt. Dette vil selvsagt medføre dårligere fysisk og mental helse og dermed belaste helsevesenet. See fakta i lenken under fra FHI hvor dette er forklart i detalj.

https://www.nettavisen.no/nyheter/reagerer-pa-nye-tall-fra-fhi-denne-innvandrergruppen-blir-17-ganger-oftere-innlagt-med-korona/s/12-95-3424086445

https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/helse-innvandrerbakgrunn/

Fra Nettavisen: "Ser man landet i sin helhet er det nært 17 ganger så ofte innvandrere fra Pakistan må legges inn, og de blir smittet åtte ganger så ofte som andre"!!

image.thumb.png.cbdb57f2fcd8ffc1eaa439cb5a875128.png

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Subara skrev (9 timer siden):

Jeg synes ikke man skal gi innvandrere skylden for Ronny -Jonnys dårlige start og utvikling.

Det gir mening at vi har nok hender til å hjelpe til i helsevesenet. Vi hadde ikke klart det uten innnvandring.

Ved å hjelpe både Ronny-Johnny og Ali, jobbes det for at hele befolkningen skal få et så godt liv som mulig. Å støtte den ene gruppen fører ikke til at den andre utelukkes.

Jeg legger ikke skyld på innvandrere for noe som helst. Jeg kritiserer et ståsted hvor man utformer politikken ut fra hudfarge.

Hvis man fokuserer på «de som er fattige» så inkluderer det lyse, mørke, kvinner, menn, kristne, muslimer, høye, lave, unge og eldre.

Hvis man fokuserer på «de som er mørke» så treffer man rett nok mange som også er fattige, men også mange som har gode liv. Og man går glipp av mange som er fattige men ikke mørke.

Derfor er jeg kritisk til å gi folk som har mørk hud enklere tilgang til elite-universitet. Barna til Abid Raja eller Johan Golden trenger ikke å bli holdt opp mot en lavere standard enn barna mine. Å insistere på å gjøre det er fornærmende mot ham som far og de genene han har reprodusert.

Jevnfør:

Sitat

Er du en afroamerikaner eller latinamerikaner med 1100 SAT poeng så velger Harvard deg fremfor en hvit med 1250 SAT poeng eller en asiater med 1300 SAT poeng.

-k

Endret av knutinh
V
  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
knutinh skrev (2 timer siden):

Jeg legger ikke skyld på innvandrere for noe som helst. Jeg kritiserer et ståsted hvor man utformer politikken ut fra hudfarge.

Hvis man fokuserer på «de som er fattige» så inkluderer det lyse, mørke, kvinner, menn, kristne, muslimer, høye, lave, unge og eldre.

Hvis man fokuserer på «de som er mørke» så treffer man rett nok mange som også er fattige, men også mange som har gode liv. Og man går glipp av mange som er fattige men ikke mørke.

Derfor er jeg kritisk til å gi folk som har mørk hud enklere tilgang til elite-universitet. Barna til Abid Raja eller Johan Golden trenger ikke å bli holdt opp mot en lavere standard enn barna mine. Å insistere på å gjøre det er fornærmende mot ham som far og de genene han har reprodusert.

Jevnfør:

-k

Harvards fokuset er ikke på hudfarge, deres hovedfokuset er på flinke, ambisiøse elever som linken viser

https://college.harvard.edu/admissions/apply/what-we-look

De ønsker også elever med diverse perspektiver og bakgrunner og kulturer (Pakistanske amerikanere og  hvite cowboyer fra Montana, for eksempel). Deres ønske for et flerkulturelt miljø er ikke fremst og først for å hjelpe de mørkhudete men heller å skape et berikende intellektuelt miljø. Middel klasse pakistanske amerikanere ville ha noe annerledes å bidra til Harvard enn datteren min uten et andregenerasjons innvandrer erfaring

Det Harvard ikke vill si noe om ekstra poengene barn av tidligere studenter  får uten å fortjene det (de fleste er hvite).   Det er noe jeg har aldri hørt noen som klager på affirmative action fordømme.   

Endret av jjkoggan
  • Liker 3
Lenke til kommentar
jjkoggan skrev (5 timer siden):

Det Harvard ikke vill si noe om ekstra poengene barn av tidligere studenter  får uten å fortjene det (de fleste er hvite).   Det er noe jeg har aldri hørt noen som klager på affirmative action fordømme.   

Jeg tror nok at du vil finne at de fleste Nordmenn er kritiske til nepotisme og ikke-meritokrati.

Ikke (i mitt tilfelle) fordi jeg går rundt med et "hudfarge-regnskap" (som du gir inntrykk av å gjøre), men fordi det gir oss noen andre enn de beste i de viktigste posisjonene. Så er også Norge bedre enn USA på sosial mobilitet.

Sitat

Harvards fokuset er ikke på hudfarge

Jeg henviste til en post av @Noxhaven :

https://www.diskusjon.no/topic/1876813-rasisme-i-norge/?do=findComment&comment=26553924

som linket til en påstand om:

"According to charts Hughes displayed, Harvard sends such recruiting letters to black, Hispanic, and Native American students with top grades who hit at least 1100 on the combined math and verbal SAT score (the top score is 1600). To receive such letters under similar circumstances, Asian American men must have a combined score of 1380, and Asian American women, a combined score of 1350."

https://edition.cnn.com/2018/10/15/politics/harvard-affirmative-action-opening-arguments/index.html

Bestrider du dette?

-k

Endret av knutinh
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
knutinh skrev (8 timer siden):

Jeg tror nok at du vil finne at de fleste Nordmenn er kritiske til nepotisme og ikke-meritokrati.

Ikke (i mitt tilfelle) fordi jeg går rundt med et "hudfarge-regnskap" (som du gir inntrykk av å gjøre), men fordi det gir oss noen andre enn de beste i de viktigste posisjonene. Så er også Norge bedre enn USA på sosial mobilitet.

Jeg henviste til en post av @Noxhaven :

https://www.diskusjon.no/topic/1876813-rasisme-i-norge/?do=findComment&comment=26553924

som linket til en påstand om:

"According to charts Hughes displayed, Harvard sends such recruiting letters to black, Hispanic, and Native American students with top grades who hit at least 1100 on the combined math and verbal SAT score (the top score is 1600). To receive such letters under similar circumstances, Asian American men must have a combined score of 1380, and Asian American women, a combined score of 1350."

https://edition.cnn.com/2018/10/15/politics/harvard-affirmative-action-opening-arguments/index.html

Bestrider du dette?

-k

Gjennomsnittet på Harvard på SAT er 1520(1600 er maksimumet en kan få).  De fleste elever er topp 3-5% i landet, akademisk sett. 1520 er topp 2%,.   Flinke elever som er ambisiøse ledere og som har intellektuelle nysgjerrighet er fokuset, ikke hudfarge, selv om geografi og kultur/etnisitet kan bli en av flere andre mindre viktige faktorer de ser på enn de intellektuelle og lederskap verdiene.  Det er hovedgrunnen til at asiatiske amerikanere overrepresentertes(5X). Hadde det vært hudfarge som fokuset ville det blitt 5% asiatiske amerikanere på Harvard istedenfor 25%
 

Faktumet at nesten ingen klager på nepotisme på elite universiteter er et godt eksempel på Systemisk rasisme   Hensikten til legacy systemet er ikke til å utføre rasisme men slik var resultatet av systemet.  

 

 

Endret av jjkoggan
  • Liker 3
Lenke til kommentar
knutinh skrev (15 timer siden):

Jeg legger ikke skyld på innvandrere for noe som helst. Jeg kritiserer et ståsted hvor man utformer politikken ut fra hudfarge.

Hvis man fokuserer på «de som er fattige» så inkluderer det lyse, mørke, kvinner, menn, kristne, muslimer, høye, lave, unge og eldre.

Hvis man fokuserer på «de som er mørke» så treffer man rett nok mange som også er fattige, men også mange som har gode liv. Og man går glipp av mange som er fattige men ikke mørke.

Derfor er jeg kritisk til å gi folk som har mørk hud enklere tilgang til elite-universitet. Barna til Abid Raja eller Johan Golden trenger ikke å bli holdt opp mot en lavere standard enn barna mine. Å insistere på å gjøre det er fornærmende mot ham som far og de genene han har reprodusert.

Jevnfør:

-k

Hvis jeg oppfatter deg riktig denne gangen.

Når man plasserer folk i grupper, er det for å finne ut av de spesielle utfordringene de har for bedre å kunne tilrettelegge, ikke for å utelukke noen.

Noxhaven:"Det er altså en side som har en fordel og en side som har en ulempe". Det er forenklet tankegang og bidrar til å skape splid. Demokratiet gir oss muligheten til å si i fra hvis man mener at man er forbigått.

På jobbsøkerkurs hos NAV er det likebehandling, men innvandrere strever gjennomsnittlig mer med å få jobb. Kvotering er et redskap for å bidra til at samfunnet går i riktig retning. Vi er ikke tjent med useriøse aktører og sosial dumping blant arbeidssøkerne som ikke slipper til, eller mangel på forbilder for de som kommer etter.

Også 2. generasjons innvandrere som har all utdannelsen i fra Norge, opplever arbeidsgiveres fordommer. Det hjelper ikke å bli utsatt for hatytringer på sosiale medier eller på baren en lørdags kveld.Tillitten og psyken kan få en knekk, selv om det bare er noen få som driver med dette.

Jeg er glad for å komme fra et land som har som mål å behandle alle borgere likt, også våre nye landsmenn. Men hudfargen jobber mot dem, dvs. den er vesentlig. Fredrik Solvang som er adoptert i fra Korea og 100% norsk, opplevde rasisme som barn, utviklet selvforakt og måtte oppsøke psykolog.

Sitat

Ifølge Solvang utviklet det hele seg til selvforakt på et tidspunkt. Han mislikte alle områdene han skilte seg ut på, og så på det å være hvit som et ideal. Noe som ble helt uoppnåelig. https://www.nettavisen.no/livsstil/fredrik-solvang-bryter-ut-i-grat-i-brutalt-arlig-intervju-var-veldig-alene/s/12-95-3424180356

Helsevesenet vårt blir altså belastet pga. rasisme. Jeg tenker at det er god grunn til å ta den på alvor.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Subara skrev (4 timer siden):

Når man plasserer folk i grupper, er det for å finne ut av de spesielle utfordringene de har for bedre å kunne tilrettelegge, ikke for å utelukke noen.

Hvis man har høyere terskel for «gule» mennesker enn «hvite» (som igjen har høyere terskel enn «mellombrune») for å komme inn på Harvard så er det vel ikke for å «bedre kunne tilrettelegge»? Da handler det enkelt og greit om at man vil ha færre asiater der (og flere afro-amerikanere).

Jeg opplever at du i liten grad forholder deg til innholdet i post(-rekken) du quoter, og heller kommer med en «ferdiginnspilt» tale.

-k

Endret av knutinh
  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
jjkoggan skrev (8 timer siden):

Flinke elever som er ambisiøse ledere og som har intellektuelle nysgjerrighet er fokuset, ikke hudfarge,

Du får få lov til å fortsette å hevde det, selv om artikkelen fra cnn tilsier noe annet.

Sitat

Faktumet at nesten ingen klager på nepotisme på eliteuniversiteter er et godt eksempel på Systemisk rasisme

Sett med øynene til en Amerikaner som mener at rase er den mest definerende egenskapen ved et menneske og den mest relevante måten å vurdere utfall på så er det kanskje det.

For en sentrumsorientert sosial-demokrat så synes det heller som et samfunn som ikke setter spørsmål ved sin egen manglende sosiale mobilitet. «The American dream (tm)» er død og dere greier ikke å enes om det er sant, om det i så fall er et problem, og om dere i så fall skal fikse det?

-k

Endret av knutinh
  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
7 hours ago, Subara said:

Fredrik Solvang som er adoptert i fra Korea og 100% norsk, opplevde rasisme som barn, utviklet selvforakt og måtte oppsøke psykolog.

Bare for å dyrke gleden med å diskutere:

Jeg kjenner til en anekdote der et par (som hadde egne barn fra før) adopterte en jente (baby) fra Korea. Det gikk ikke så bra. Hun vokste opp med å være "annerledes" og følte at hun tilhørte et annet sted. Det mestret hun dårlig. Hun fikk psykologiske problemer som selvsagt kan føre til dårlige sosiale relasjoner (som kan oppfattes som rasisme av de som leter etter slike forklaringer). Jeg kjenner forresten til flere tilsvarende eksempler. Både gutter og jenter. Det virker som at adoptiv-jentene mestrer dårligst (?)

Jeg kjenner også til en ung kineser som gjør det veldig bra og er et sosialt midtpunkt blant "hvite". Denne kineseren vokste opp sammen med foreldrene sine (i Norge). 

Konklusjon (basert på veldig tynne data): adopterte barn (slik som Solvang) kan lett overdrive betydningen av rasisme i omgivelsene. Flere adoptivbarn har utfordringer som ikke er anerkjent og dysset ned (og som ikke kan tilskrives rasisme). Nå er det flere av dem som bryter isen og diskuterer dette og deres utfordringer bør ikke oppfattes/avledes som "rasisme". Det tjener dem neppe. Det er gjerne litt ubehagelige spørsmål de tar opp. Noen av dem har hevdet at det er umoralskt/feil å adoptere barn fra fjerne land. *Det* standpunktet kan lett bli kontroversielt når man har drevet fjern-adoptering i lang tid - og noen ganger kan beskyldes for kidnapping.

Endret av lada1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
knutinh skrev (2 timer siden):

Du får få lov til å fortsette å hevde det, selv om artikkelen fra cnn tilsier noe annet.

Hvert år prøver 40.000 elever å bli akseptert av Harvard.  Harvard kan velge hvem som helst for de 2000 studenter som aksepteres.  De velger bare flinke ambisiøse studenter, det er fokuset.  Det er studentene som aksepteres av universitetet som viser hva de ønsker, ikke brevene de sender til high School studenter men ikke aksepterer
 

Sitat

Sett med øynene til en Amerikaner som mener at rase er den mest definerende egenskapen ved et menneske og den mest relevante måten å vurdere utfall på så er det kanskje det

Du er glad i å tale på andres vegne med påstander som ikke holder vann.  Hvorfor lyver du?.

Sitat

For en sentrumsorientert sosial-demokrat så synes det heller som et samfunn som ikke setter spørsmål ved sin egen manglende sosiale mobilitet. «The American dream (tm)» er død og dere greier ikke å enes om det er sant, om det i så fall er et problem, og om dere i så fall skal fikse det?

Du kan ikke fikse sosial mobilitet for alle hvis du ignorer det som hindrer noe grupper mer enn andre

  • Liker 3
Lenke til kommentar
On 12/15/2022 at 12:33 PM, knutinh said:

"According to charts Hughes displayed, Harvard sends such recruiting letters to black, Hispanic, and Native American students with top grades who hit at least 1100 on the combined math and verbal SAT score (the top score is 1600). To receive such letters under similar circumstances, Asian American men must have a combined score of 1380, and Asian American women, a combined score of 1350."

Kan det tenkes at det er vanskeligere å prestere godt faglig 1 2 3, når samfunnet motarbeider visse grupper tilsynelatende basert på etniske skillelinjer, og dette fører til lavere inntekt 1 2 , dårligere helse 1 *, kortere liv 1 *, lengre/strengere straffer 1 2, sammenlignet med folk med europeisk opphav.
*Sør-Amerikanere har høyere gjennomsnittsalder og bedre helse enn såkalte hvite, til tross for lavere inntekt, lavre utdannelse, og lavere sosioekonomisk status, som nesten alltid fører til lavere forventet levealder, det er så selvsagt at tendensen blir omtalt som paradoksal.

Er det egentlig en dårlig ting at akademia ønsker å motarbeide denne tendensen?
Illustrerer ikke dette problemet med en fargeblind lesning, hvis det er først når samfunnet ønsker å justere for disse iboende ujevn-hetene at man oppdager en urettferdig forskjellsbehandling?

Endret av Atib Azzad
estetikk
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Atib Azzad skrev (7 minutter siden):

Kan det tenkes at det er vanskeligere å prestere godt faglig 1 2 3, når samfunnet motarbeider visse grupper tilsynelatende basert på etniske skillelinjer, og dette fører til lavere inntekt 1 2 , dårligere helse 1 *, kortere liv 1 *, lengre/strengere straffer 1 2, sammenlignet med folk med europeisk opphav.
*Sør-Amerikanere har høyere gjennomsnittsalder og bedre helse enn såkalte hvite, til tross for lavere inntekt, lavre utdannelse, og lavere sosioekonomisk status, som nesten alltid fører til lavere forventet levealder, det er så selvsagt at tendensen blir omtalt som paradoksal.

Er det egentlig en dårlig ting at akademia ønsker å motarbeide denne tendensen?
Illustrerer ikke dette problemet med en fargeblind lesning, hvis det er først når samfunnet ønsker å justere for disse iboende ujevn-hetene at man oppdager en urettferdig forskjellsbehandling?

Jeg kan ikke kommentere noe ytterligere på utsagnet ditt over her, da jeg ikke helt forstår hva du mener, hvordan konkret legger samfunnet opp til forskjellsbehandling, av hvem? ;) 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
2 minutes ago, Noxhaven said:

Jeg kan ikke kommentere noe ytterligere på utsagnet ditt over her, da jeg ikke helt forstår hva du mener, hvordan konkret legger samfunnet opp til forskjellsbehandling, av hvem? ;) 

Det er spesifikt det Nord-Amerikanske samfunnet sågar USA jeg sikter til, jeg tror desverre ikke det er en almenn akseptert årsak å peke til, men heller summen av en haug tilsiktede og utilsiktede tiltak.
Diskriminering i boligmarkedet fks. gir ringvirkninger gjennom generasjoner, da eierskap av hus er en av de viktigste aspektene for å bygge velstand over generasjoner.
Straff som løsning på effektene av sosioøkonomiske forhold, fungerer dessverre ofte motsatt, og forsterker isteden forskjellene, samt gir ytterligere ringvirkninger i mulighet for arbeid, familieforhold, helse, psykologiske plan, osv.

Jeg forsøker ikke å male et komplett bilde på alle måtene disse fenomenene utspiller seg, bare foreslå et par eksempler, som forhåpentligvis vil illustrere hvor sammensatt og komplekst dette maskineriet hvis utfall er ulik-het, ér.
 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Atib Azzad skrev (30 minutter siden):

Kan det tenkes at det er vanskeligere å prestere godt faglig 1 2 3, når samfunnet motarbeider visse grupper tilsynelatende basert på etniske skillelinjer, og dette fører til lavere inntekt 1 2 , dårligere helse 1 *, kortere liv 1 *, lengre/strengere straffer 1 2, sammenlignet med folk med europeisk opphav.
*Sør-Amerikanere har høyere gjennomsnittsalder og bedre helse enn såkalte hvite, til tross for lavere inntekt, lavre utdannelse, og lavere sosioekonomisk status, som nesten alltid fører til lavere forventet levealder, det er så selvsagt at tendensen blir omtalt som paradoksal.

Er det egentlig en dårlig ting at akademia ønsker å motarbeide denne tendensen?
Illustrerer ikke dette problemet med en fargeblind lesning, hvis det er først når samfunnet ønsker å justere for disse iboende ujevn-hetene at man oppdager en urettferdig forskjellsbehandling?

Jeg får bare lest sammendraget av https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/10511482.1992.9521099 og jeg kjenner ikke journalen "Housing policy debate". Er essensen at de ved publikasjon (for 12-13 år siden) så på husleiedata for 1989 (33 år siden) så eide 20 prosent-poeng flere lyse mennesker sitt eget hus enn mørke og latinske mennesker? Og at ca 80% av denne forskjellen kan forklares med "endowment" (indirekte årsaker så som økonomi), mens ca 20% skyldes "direkte årsaker" som potensielt inkluderer rasisme men også "kulturell disponering for det å eie selv"?

Jeg har ikke klikket på alle de andre linkene dine, men det hadde vært fint om du kunne notere kort hva du mener at leseren skal få ut av å klikke på dem. Dermed trenger ikke alle lesere å bruke 10 minutter på å f.eks. finne ut at linken argumenterer for et syn som de uansett er enige i.

 

Hvis ståstedet ditt er at grupper i samfunnet som har vokst opp uten at mor og far eide huset de bodde i har fått en svak start på livet og trenger "ekstra-poeng" (evt at samfunnet trenger deres evner mer enn hva deres resultater så langt i livet har bevist) så lurer jeg på hvorfor dette skal gjelde bare mørke mennesker fra slike hjem. Hvorfor ikke alle mennesker fra slike hjem?

-k

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...