19 års fengsel for mord og langvarige trusler - Etisk riktig?

[Taurean]

https://www.nrk.no/norge/xl/ekskjaeresten-kom-for-a-drepe-henne-1.14910875?fbclid=IwAR2D2jE0NbsFJklt1RlQoIRyAUA-5ZokEUt1CmwUr8x8t1vbTM-N7yNg8u8

Bare lurer på hva folk synes om denne saken? Jeg lurer på hvilke moralske og etiske hensyn politiet og rettsvesenet tar, når de lar slike folk holde på i måneder og årevis. De bryr seg ikke om de havner på glattcelle. Dette er jo et dyprotet psykologisk kompleks og problem, som gjerningspersonen sannsynligvis aldri kommer til å få forløsning for før det blir en konfrontasjon.

Det skulle vært virkelig interessant å forstå hvilke hensyn som lå til bunn her. Samfunnet skal jo gå rundt. Men hvilke etiske hensyn tas når man forsvarer sånne gjerningspersoner? Problemer i oppvekst? Har all verdens sympati for mennesker som har vokst opp med vold, overgrep og neglisjering. (Jeg prøver å ikke dømme, men er genuint interessert.) Men dét forsvarer vel ikke at de skal få holde på og ødelegge ærlige og gode menneskers liv?

Når de som skriver lover og regler gjør det, så lytter de antageligvis til utdannede filosofer innen etikk og slike profesjoner og fag. Og Norge er jo et foregangsland når det kommer til kriminellomsorgen. Men likevel, jeg skulle likt å vite hvilke hensyn som ble tatt når det ble laget regler som tillater slik adferd. Og hvilke "vurderinger" politiet tar som lar dem få gå løs.

Endret 28. mai 2020 av Taurean

[Pliscin]

Det er vel noe med at man ikke har lov til tvangsinnleggelse av psykisk syke personer, med mindre dem har en oppførsel som tilsier at de er en fare for seg selv eller andre. Og da må det skrives legeerklæring om det, samt stilles et vedtak. Det kan være vanskelig siden man i første instans krever at pasienten melder seg frivillig og samtykker. Her er det mye gråsoner. Man kan i dette tilfellet f.eks stille seg kritisk til hennes fremstilling av alvorlighetsgraden.

Men etisk sett og i mine øyne er "alle" som er drapsmenn psykisk lidende personer som først og fremst behøver hjelp fremfor straff. Men konsensus vil ha straff for å lage et rettferdig samfunn og rettssamfunn, så hvis personen da skal være psykisk utilregnelig må diagnosen ha et navn som er gyldig.

Men selvfølgelig kan saken ha andre årsaker også, slik som ressurser i politiet/etterforskningen.

[The Avatar]

I slike saker så er det systemet som svikter.
Politiet har ikkje nok kompetanse på psykiatri og har begrensa med verkemiddel. Innbringning til arresten og utskriving dagen etter med ei bot er stort sett alt politiet kan gjere i slike tilfeller. Ofte er bevisa for svake for å kunne forsvare varetektsfengsling og rettsak.

Helsevesenet på sin side har psykiatrikompetanse og behandlingsalternativ, men dei er avhengige av at pasienten samarbeider eller at psykiatritilfellet er så opplagt akutt at ein kan forsvare at politiet henter pasienten ved tvang og at helsevesenet held på pasienten med tvang.
Terskelen for å bruke tvang er høg fordi det er frykteleg inngripande ovanfor pasienten, særleg dersom det skulle vise seg at pasienten var uskuldig og ikkje hadde behandlingsbehov.

Grunnen til at det er vanskeleg å slå ned på slike situasjonar er at det er ei uklar grense mellom det som er lov og det som ikkje er lov. I slike saker er det alle dei små episodene som danner grunnlaget for meir alvorleg tiltalel. I seg sjølv er det ikkje ulovleg å ringe på døra, sende SMS, stå på offentleg gate utanfor huset, osv. Det er heller ikkje i seg sjølv straffbart å kome med vage trusslar i sinne som ein ikkje meiner. Kor lett er det vell ikkje å ytre truslar om vold i ein krangel sjølv om ein ikkje har tenkt å gjere alvor av dei? Det er vanskeleg for utanforståande å skille det som er "vanleg" krangling og det som er straffbare trusslar.

Det hadde nok ikkje ført til eit betre samfunn om politiet konsekvent arresterte alle som har sagt eit eller anna som kan tolkast som ein trussel som om det var ein reell trussel med reell gjennomførings emne og vilje bak. Då hadde vi hatt mange fullbooka celler og sjukehusplassar, og mange som hadde havna på kant med samfunnet etter å ein gong ha vært litt for krass i ordbruken. Det er ikkje berre enkelt å skulle holde på jobb og sosial status om ein har eit rulleblad med volds/draps-trusslar eller ein sjukejournal med historikk på psykiatrisk sjukdom, særleg når det gir eit feilaktig bilete av deg som person.

[debattklovn]

Livstid uten mulighet for løslatelse er det eneste som er riktig i dette tilfellet. Hundrevis av trusler. Hvor er politiet og statsadvokaten? 
Hvorfor skal fyren etter 19 år (bare 12 år med god oppførsel) få slippe ut og ødelegge flere liv? Hull i hodet. 
 

[Vegard#]

debattklovn skrev (15 minutter siden):

Livstid uten mulighet for løslatelse er det eneste som er riktig i dette tilfellet. Hundrevis av trusler. Hvor er politiet og statsadvokaten? 
Hvorfor skal fyren etter 19 år (bare 12 år med god oppførsel) få slippe ut og ødelegge flere liv? Hull i hodet. 
 

Skråsikkerhet er en uting i slike saker. Det finnes historier om folk som reformeres og der finnes historier om folk der fengselsopphold gjør vondt verre. Det er ingen måte å vite i forkant hvilken historie dette er.

[debattklovn]

12 minutes ago, Vegard# said:

Skråsikkerhet er en uting i slike saker. Det finnes historier om folk som reformeres og der finnes historier om folk der fengselsopphold gjør vondt verre. Det er ingen måte å vite i forkant hvilken historie dette er.

Skråsikkerhet er nøyaktig hva som trengs i slike saker. Det er ingen måte å være sikker på om han kommer til å drepe igjen eller ikke. 
Alt vi kan gjøre er å handle utifra hva vi vet. Vi vet at han allerede har gjort disse forferdelige tingene, truet, vold, drap. Det er en for stor risiko for samfunnet å satse på at han ikke dreper igjen.