Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Fordeling av arv


Fearling

Anbefalte innlegg

Hvilken betydning har arveloven § 36 i henhold til ektefellens minstearv og barnas rett til pliktdelsarv? Vet at minstearven går foran pliktdelsarven, men går retten til forloddskrav etter § 36 foran disse?

Og er det slik at barnas arv kan være mer enn 1 million hver? Gjelder kun begrensningen på 1 million i § 29 dersom arvelater oppretter testament og begrenser arven til 2/3?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvordan forloddsrett etter § 36 stiller seg i relasjon til annen arv er regulert i arvelova § 37. Forloddsretten skal oppfyllast i buet "før annan arv", det vil si at den går foran ektefellens minstearv hvis det oppstår konflikt mellom disse reglene (dette er også uttalt eksplisitt i Ot.prp.nr. 36 (1968-1969) s. 165), men alle frie midler skal brukes før pliktdelsarv. Lødrup forutsetter at retten til uskifte går foran forloddsretten (TfR-1984-213).

Prioritetsmessig får man da altså: 

1) Forloddskrav
2) Ektefellearv
3) Pliktarv
4) Testamentsarv

Barna kan fint arve mer enn pliktdelsarven (og dette er hovedregelen - barna arver det ektefellen ikke arver hvis det ikke er skrevet noe testamente). Begrensningen til 2/3 er bare relevant hvis arven er mindre enn 1 million pr barn (200 000 pr fjernere livsarving). Er arven større enn 1 million (200k) pr barn kan testamentet begrense ned til 1 million. 

Lenke til kommentar
krikkert skrev (1 minutt siden):

Hvordan forloddsrett etter § 36 stiller seg i relasjon til annen arv er regulert i arvelova § 37. Forloddsretten skal oppfyllast i buet "før annan arv", det vil si at den går foran ektefellens minstearv hvis det oppstår konflikt mellom disse reglene (dette er også uttalt eksplisitt i Ot.prp.nr. 36 (1968-1969) s. 165), men alle frie midler skal brukes før pliktdelsarv. Lødrup forutsetter at retten til uskifte går foran forloddsretten (TfR-1984-213).

Prioritetsmessig får man da altså: 

1) Forloddskrav
2) Ektefellearv
3) Pliktarv
4) Testamentsarv

Barna kan fint arve mer enn pliktdelsarven (og dette er hovedregelen - barna arver det ektefellen ikke arver hvis det ikke er skrevet noe testamente). Begrensningen til 2/3 er bare relevant hvis arven er mindre enn 1 million pr barn (200 000 pr fjernere livsarving). Er arven større enn 1 million (200k) pr barn kan testamentet begrense ned til 1 million. 

Så barna kan etter lov arve mer enn 1 million?

Så hvis det er et fellesbarn, vil ektefellen kunne sitte i uskifte fremfor at barnet får forloddskrav? Og vil retten til forloddskrav falle bort ved skifte av uskifteboet?

Lurte også på noe annet angående fordeling av arv ved andre arvegangsklasse. Hvordan blir fordelingen dersom arvelater etterlater seg en mor og en far som begge er døde. Moren og faren har et felles barn (som er helbroren til arvelater). Men faren har også et særkullsbarn (halvsøsteren til arvelater). Hvordan blir fordelingen av arven da? Moren og faren skulle vel i utgangspunktet ha 1/2 hver, men hvordan blir brøken når helbroren arver av begge foreldrene, mens halvsøsteren bare arver av faren?

Lenke til kommentar

My 50 cent:

Pliktdelsarven på 1 million evt. 2/3 er en minimumsarv, ikke en maksimumsarv. Ja, barna kan arve mer enn 1 million etter arveloven.

Rett til forloddsarv faller ikke bort ved et skifte av uskiftebo i seg selv, men kan falle bort fordi det ikke lenger er behov for forlodd (forsørgerarv) f.eks barnet har fått god økonomi evt. blitt så gammel at forsørgerplikt har falt bort.

Halvsøsteren arver 1/4. Halvbroren Helbroren arver 3/4.

Endret av mobile999
Lenke til kommentar
mobile999 skrev (1 minutt siden):

My 50 cent:

Pliktdelsarven på 1 million evt. 2/3 er en minimumsarv, ikke en maksimumsarv. Ja, barna kan arve mer enn 1 million etter arveloven.

Rett til forloddsarv faller ikke bort ved et skifte av uskiftebo i seg selv, men kan falle bort fordi det ikke lenger er behov for forlodd (forsørgerarv) f.eks barnet har fått god økonomi evt. blitt så gammel at forsørgerplikt har falt bort.

Halvsøsteren arver 1/4. Halvbroren arver 3/4.

Okei!

Du mener helbroren arver 3/4? Kan du forklare hvorfor brøkene blir slik?

Lenke til kommentar
mobile999 skrev (3 minutter siden):

Det er lagt føringer i arveloven som gjør at arven skal fordeles med lik part på hver gren. Se Arveloven pgf 2.

https://lovdata.no/lov/1972-03-03-5/§2

Så da blir farens 1/2 delt mellom helbroren og halvsøsteren slik at halvsøsteren får 1/4, mens helbroren får 1/4 pluss moren sin andel på 1/2?

Et annet spørsmål: Når avdøde har etterlatt seg særkullsbarn og ektefelle, vil avdødes eiendeler som han hadde i eneeie eller sameie ha noe betydning for skiftet? Eller er det kun formuesordningen om felleseie og særeie som har noe å si? For eksempel dersom særkullsbarna krever eiendelene utlagt til seg, kan de ha en rett til det, eller er det ektefellen? Når det gjelder felles bolig, vanlig innbo og andre eiendeler.

Lenke til kommentar
Fearling skrev (5 timer siden):

Du mener helbroren arver 3/4?

Ja, mente selvfølgelig helbroren ovenfor.

 

Fearling skrev (5 timer siden):

Så da blir farens 1/2 delt mellom helbroren og halvsøsteren slik at halvsøsteren får 1/4, mens helbroren får 1/4 pluss moren sin andel på 1/2?

Ja.

Fearling skrev (5 timer siden):

Når avdøde har etterlatt seg særkullsbarn og ektefelle, vil avdødes eiendeler som han hadde i eneeie eller sameie ha noe betydning for skiftet?

Nei (min vurdering).

Fearling skrev (5 timer siden):

Eller er det kun formuesordningen om felleseie og særeie som har noe å si? For eksempel dersom særkullsbarna krever eiendelene utlagt til seg, kan de ha en rett til det, eller er det ektefellen? Når det gjelder felles bolig, vanlig innbo og andre eiendeler.

Særkullsbarn har ikke rett til å få eiendeler/eiendelene utlagt til seg (min vurdering), men kan likevel få det "dersom gode grunner taler for det, og det ikke er noen rimelig grunn for de andre loddeiere til å sette seg mot det". Se skifteloven pgf 61.

Ektefellen har rett til å få visse eiendeler utlagt til seg. Se skifteloven pgf 63. 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1930-02-21/KAPITTEL_3-1-2#KAPITTEL_3-1-2

 

Har du kontroll på begrepene eneeie/sameie og felleseie/særeie?

 

Endret av mobile999
Lenke til kommentar
Fearling skrev (7 timer siden):

Et annet spørsmål: Når avdøde har etterlatt seg særkullsbarn og ektefelle, vil avdødes eiendeler som han hadde i eneeie eller sameie ha noe betydning for skiftet? Eller er det kun formuesordningen om felleseie og særeie som har noe å si? For eksempel dersom særkullsbarna krever eiendelene utlagt til seg, kan de ha en rett til det, eller er det ektefellen? Når det gjelder felles bolig, vanlig innbo og andre eiendeler.

Begge deler får noe å si. Arven består av hva avdøde eide, tross alt, selv om det må foretas et ekteskapsoppgjør etter ekteskapsloven kapittel 15 for å komme frem til avdødes formue. Legg særlig merke til at avdødes arvinger har innskrenkede rettigheter sammenholdt med hva avdøde selv ville hatt, ekteskapsloven § 77 annet ledd. 

Reglene om naturalutlegg i ekteskapsloven gjelder ikke når ekteskapet oppløses ved død, i stedet gjelder reglene i skifteloven kapittel 10. 

Særkullsbarn har rett til naturalutlegg når ingen andre motsetter seg utlegget, se skifteloven § 61 annet ledd. Hvis noen motsetter seg utlegget må det være gode grunner til at vedkommende skal få utlegg, og ingen rimelig grunn til å motsette seg utlegget, for at vedkommende likevel skal få utlegg. Årsaken til dette er at man ikke skal undergrave hovedregelen om rett til å kreve boets eiendeler solgt. 

Ektefellen har en særlig gunstig rett til naturalutlegg i § 63, som er gunstigere enn ved skilsmisse. I tillegg har ektefellen forkjøpsrett til alle eiendeler ved salg (hypotetisk sett bare til salg til andre enn loddeierne, men dette er den praktisk hyppigste situasjonen uansett). 

Lenke til kommentar
krikkert skrev (13 timer siden):

Begge deler får noe å si. Arven består av hva avdøde eide, tross alt, selv om det må foretas et ekteskapsoppgjør etter ekteskapsloven kapittel 15 for å komme frem til avdødes formue. Legg særlig merke til at avdødes arvinger har innskrenkede rettigheter sammenholdt med hva avdøde selv ville hatt, ekteskapsloven § 77 annet ledd. 

Reglene om naturalutlegg i ekteskapsloven gjelder ikke når ekteskapet oppløses ved død, i stedet gjelder reglene i skifteloven kapittel 10. 

Særkullsbarn har rett til naturalutlegg når ingen andre motsetter seg utlegget, se skifteloven § 61 annet ledd. Hvis noen motsetter seg utlegget må det være gode grunner til at vedkommende skal få utlegg, og ingen rimelig grunn til å motsette seg utlegget, for at vedkommende likevel skal få utlegg. Årsaken til dette er at man ikke skal undergrave hovedregelen om rett til å kreve boets eiendeler solgt. 

Ektefellen har en særlig gunstig rett til naturalutlegg i § 63, som er gunstigere enn ved skilsmisse. I tillegg har ektefellen forkjøpsrett til alle eiendeler ved salg (hypotetisk sett bare til salg til andre enn loddeierne, men dette er den praktisk hyppigste situasjonen uansett). 

Men når det gjelder rett til naturalutlegg etter skifteloven §§ 61 og 63, har ikke eierforholdet noe å si for vurderingen da? 

Lenke til kommentar

Etter § 63 første ledd har eierforholdet alt å si, ettersom gjenlevende ektefelle gis rett til å ta ut kun de eiendeler vedkommende har brakt inn i boet fullt ut eller for det vesentligste (i praksis: det vedkommende selv eier). Dette var en innskrenkning av de tidligere regler som gjaldt før 1972, hvor gjenlevende ektefelle hadde full rett til naturalutlegg av alle felleseiets eiendeler mot takst. 

Lenke til kommentar
krikkert skrev (1 time siden):

Etter § 63 første ledd har eierforholdet alt å si, ettersom gjenlevende ektefelle gis rett til å ta ut kun de eiendeler vedkommende har brakt inn i boet fullt ut eller for det vesentligste (i praksis: det vedkommende selv eier). Dette var en innskrenkning av de tidligere regler som gjaldt før 1972, hvor gjenlevende ektefelle hadde full rett til naturalutlegg av alle felleseiets eiendeler mot takst. 

Enn om den felles bolig er i sameie, kan ektefellen kreve den utlagt til seg da etter § 63?

Lenke til kommentar
krikkert skrev (11 minutter siden):

Felles bolig kan kreves utlagt "uten hensyn til hvem som har brakt eiendelene inn i boet", jf. esl. § 63 annet ledd, altså uavhengig av eierskap, men hvis boligen var avdødes særeie kreves særlige grunner. 

Da forstår jeg!

Hvordan fordeles forresten arven i praksis? Det er greit å se på tallene og hvor stor forholdsmessig del av arven arvingene får hver. Men dersom det eneste som inngår i dødsboet er verdien av den felles bolig, og ektefellen får denne boligen utlagt til seg, hvordan får resten av arvingene sin del av arven fra verdien av boligen da, dersom den ikke blir solgt?

Lenke til kommentar

Det følger av ekteskapsloven § 65 første ledd at tar man over større verdier enn man har lodd skal man kjøpe ut differansen kontant. 

Ved fast eiendom må man nøye seg med skifteutlegg (pant) i eiendommen, jf. annet ledd, som kan sies opp med seks måneders varsel. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...