Kraftleveranse – hvordan blir elektrisitet egentlig levert?

[Lynxman]

"Strømmen din kommer ikke fra noe spesifikt kraftverk fordi det er ingen direkte elektrisk forbindelse mellom bilen din og noe kraftverk."

Men den kommer fra en europeisk miks med kullkraftverk og kjernekraftverk? Kan energi overføres gjennom induksjon selv om det ikke er direkte kontakt?
 

Moderatormelding: Denne tråden er splittet ut av en annen diskusjon, derfor kan starten på den virke noget usammenhengende. Den opprinnelige tråden kan finnes her:

 

Endret 27. mai 2020 av henrikwl
Forklaring på trådens opprinnelse

[BippeStankelbein]

15 minutes ago, Lynxman said:

"Strømmen din kommer ikke fra noe spesifikt kraftverk fordi det er ingen direkte elektrisk forbindelse mellom bilen din og noe kraftverk."

Men den kommer fra en europeisk miks med kullkraftverk og kjernekraftverk? Kan energi overføres gjennom induksjon selv om det ikke er direkte kontakt?
 

Bare følg varedeklarasjonen til NVE. Med mindre du har tenkt å dra inn en konspirasjon om at myndighetene lyver.

Effektflyten over en transformator skjer via induksjon, det er helt riktig.

[Bengt Who]

BippeStankelbein skrev (20 timer siden):

Ja, ref. europeisk restmiks. Vi er del av et større kraftmarked. Vi utveksler også strøm med russland i nordlige deler av landet, og de dundrer fortsatt med Chernobyl-type kraftverk den dag i dag.

Ganske utrolig hvordan du stadig skriver deg ut av debattene. Det er ingen overføringskapasitet fra de anleggene som kan gi noe som helst indikasjon på at raffinering av drivstoffet ditt har brukt strøm fra de kraftverkene du ramser opp. Det er stor forskjell på kraftmarkedet og de fysiske forhold. Når du også drar inn Fukushima er utskrivingen komplett.

[BippeStankelbein]

2 hours ago, Bengt Who said:

Ganske utrolig hvordan du stadig skriver deg ut av debattene. Det er ingen overføringskapasitet fra de anleggene som kan gi noe som helst indikasjon på at raffinering av drivstoffet ditt har brukt strøm fra de kraftverkene du ramser opp. Det er stor forskjell på kraftmarkedet og de fysiske forhold. Når du også drar inn Fukushima er utskrivingen komplett.

De faktiske forhold er som følger:

*Den fysiske strømmen forlater aldri kraftverket, så tanken om at "min strøm kommer fra akkurat det kraftverket som ligger nærmest" henger ihvertfall ikke på greip med fysiske forhold.

*Vi er del i et internasjonalt kraftmarked, der hvor størmmens fornybarhet har en markedsverdi (opprinnelsesgaranti). Vi har selv valgt å selge mye av denne fornybarheten til utenlandske kunder. Da kan vi ikke først selge bort fornybarheten, og etterpå påberope oss å at i selv bruker fornybar kraft, det er ikke sånn kraftmarkedet fungerer.

*Jeg trenger ikke "utskrive" meg fra noe som helst, dette er NVE sin varedeklarasjon. Hvis du ikke liker det får du utskrive deg selv fra kraftmarkedet og si opp strømabbonnementet ditt og kjøpe dieselaggregat istedenfor.

*Fukushima Daichi er basert på General Electric kokvannsreaktorer. USA har eksportert tilsvarende reaktorer til Europa også. Så det er ikke langt ifra sannheten å si at at elbilen din går på Fukushima-Daichi strøm. Egentlig akkurat like korrekt som å si at elbilen din går på Chernobyl strøm.

 

 

Endret 25. mai 2020 av BippeStankelbein

[aanundo]

BippeStankelbein skrev (12 minutter siden):

De faktiske forhold er som følger:

*Den fysiske strømmen forlater aldri kraftverket, så tanken om at "min strøm kommer fra akkurat det kraftverket som ligger nærmest" henger ikke på greip med bysiske forhold den heller.

*Vi er del i et internasjonalt kraftmarked, der hvor størmmens fornybarhet har en markedsverdi (opprinnelsesgaranti). Vi har selv valgt å selge mye av denne fornybarheten til utenlandske kunder. Da kan vi ikke først selge bort fornybarheten, og etterpå påberope oss å at i selv bruker fornybar kraft, det er ikke sånn kraftmarkedet fungerer.

*Jeg trenger ikke "utskrive" meg fra noe som helst, dette er NVE sin varedeklarasjon. Hvis du ikke liker det får du utskrive deg selv fra kraftmarkedet og si opp strømabbonnementet ditt og kjøpe dieselaggregat istedenfor.

*Fukushima Daichi er basert på General Electric kokvannsreaktorer. USA har eksportert tilsvarende reaktorer til Europa også. Så det er ikke langt ifra sannheten å si at at elbilen din går på Fukushima-Daichi strøm. Egentlig akkurat like korrekt som å si at elbilen din går på Chernobyl strøm.

 

 

*Den fysiske strømmen forlater aldri kraftverket, så tanken om at "min strøm kommer fra akkurat det kraftverket som ligger nærmest" henger ikke på greip med fysiske forhold den heller."

I flere innlegg har du skrevet som om dette er noe du forstår, men jeg tviler på at du har elektrobakgrunn for da hadde du uttrykt deg på en annen måte.

Det er nemlig slik at du langt på vei kan si hvilket kraftverk som leverer strøm til din stikkontakt på et gitt tidspunkt. Det er nemlig det kraftverket som kjører med høyest spenning i nærområdet ditt. Ohm`s lov er en naturlov som sier hvor strømmen går. Fordi det store flertallet ikke kan se elektronene og ikke forstår strømmens vesen er det få protester mot "Opprinnelsesgarantibevisene", hvor politikerne bestemmer at Tyskland kan kjøpe et papir og si at de bruker strømmen i min stikkontakt. På denne måten blir det dobbel bokføring av samme strøm, og forkvakler klimadebatten. Hadde det vært krav til å bruke de ekstra pengene fra salg av "opprinnelsesgarantibeviser" til mer fornybar energi, kunne vi si at "målet helger middelet", men det er ikke et slikt krav.

Hadde politikerne bestemt at fra nå av skal vannet renne oppover, ville trolig mange flere protestert. Ohm`s lov er like mye å stole på som gravitasjon, så sammenligningen er reell.

Når du bruker begrepet "Galvanisk skille", så er det ikke i den betydningen du tror, og refererer normalt ikke til transformatoren.

"Galvanisk skille" er et begrep som brukes om kontaktorer, som har luft mellom kontaktflatene når den ligger fra. I motsetning til transistorer, thyristorer og triac hvor det er halvledere og ikke luft som lager skillet. Dersom lys brukes for å skille svakstrøm og sterkstrøm brukes også begrepet "Galvanisk skille".

[BippeStankelbein]

53 minutes ago, aanundo said:

*Den fysiske strømmen forlater aldri kraftverket, så tanken om at "min strøm kommer fra akkurat det kraftverket som ligger nærmest" henger ikke på greip med fysiske forhold den heller."

I flere innlegg har du skrevet som om dette er noe du forstår, men jeg tviler på at du har elektrobakgrunn for da hadde du uttrykt deg på en annen måte.
 

Min bakgrunn er ikke relevant for tema. Hold deg til saken.

 

Quote

Det er nemlig slik at du langt på vei kan si hvilket kraftverk som leverer strøm til din stikkontakt på et gitt tidspunkt.

Da utfordrer jeg deg til å vise meg hvordan. Da temaet om hvordan man skulle skille "grønn" kraft fra "svart" kraft ble tatt opp på ingeniørhøyskolen sa foreleser "Ha ha ha! Ja hvordan skulle det skje, skulle di male elektronene grønn da, for å skille dem fra svarte elektroner". Han var doktoringeniør i elkraft. Jeg tar hans ord, før ditt, jeg. Etterpå gjennomgikk han hvordan problemstillingen skal betraktes, og det her jeg linket deg til hos statkraft og NVE mange ganger før. Men hva NVE og statkraft sier, det ignorerer du blank, og svarer med "haha, ja han Bippe, han er ikke fagmann han"....... Det er ikke jeg som har gjort disse beregningene på vegne av NVE/Statkraft uansett, så min bakgrunn er irrelevant. Hold deg til fakta oppgitt av myndighetene. Eller sleng en saftig konspirasjonsteori på bordet om at myndighetene lyver.

 

Quote

Det er nemlig det kraftverket som kjører med høyest spenning i nærområdet ditt....

Nei, det er det faktisk ikke. Jeg skjønner at naturfaglærern din fortalte deg det i 9ende klasse, men jeg kan gi deg et lite hint om at det er en aldri så liten forenkling av problemet, og kun sant i en DC krets. Høyspentnettet er AC.

Quote

Ohm`s lov er en naturlov som sier hvor strømmen går.

Og hvis du forstår den selv, så ser du tydelig som dagen av strømretningen avhenger av fasevinkler, ikke bare vektorens skalare størrelse.

 

Quote

Fordi det store flertallet ikke kan se elektronene og ikke forstår strømmens vesen er det få protester mot "Opprinnelsesgarantibevisene", hvor politikerne bestemmer at Tyskland kan kjøpe et papir og si at de bruker strømmen i min stikkontakt.

Det store flertallet var å ta forsiktig i. Det er ingen, absolutt ingen, som kan "male elektronene grønn", som foreleseren sa. Bare dropp den tankegangen, den har ingne rot i virkeligheten. Det eneste vi vet helt sikkert om elektronenes vandring i høyspentnettet, er at de ikke hopper på tvers av trafoer, nå som vi forhåpentligvis er enige om at trafoer er galvansike skiller. Ergo kommer aldri elektronene fra noe som helst kraftverk frem til stikkontakten din, noensinne.

 

Quote

På denne måten blir det dobbel bokføring av samme strøm, og forkvakler klimadebatten. Hadde det vært krav til å bruke de ekstra pengene fra salg av "opprinnelsesgarantibeviser" til mer fornybar energi, kunne vi si at "målet helger middelet", men det er ikke et slikt krav.

Så hold deg til offisielle tall da, så slipper du dobbel bokføring.
Det blir ganske sært å si at "Statens tall erkjenner jeg ikke, jeg finner opp mine egne tall og nekter å godta staten sine for det blir dobbel bokføring". Jeg tipper på at du ikke gjorde tilsvvarende stunt i årets skattemelding, for å si det sånn. Så det er bare pissprat for å renvaske klimasamvittigheten til elbiler.

 

Quote

Hadde politikerne bestemt at fra nå av skal vannet renne oppover, ville trolig mange flere protestert. Ohm`s lov er like mye å stole på som gravitasjon, så sammenligningen er reell.

Ohms lov er ikke mer pålitelig enn matematikeren som utfører beregningen. I dette tilellet er du som ikke kan å anvende Ohms lov

 

Quote

Når du bruker begrepet "Galvanisk skille", så er det ikke i den betydningen du tror, og refererer normalt ikke til transformatoren.

"Galvanisk skille" er et begrep som brukes om kontaktorer, som har luft mellom kontaktflatene når den ligger fra. I motsetning til transistorer, thyristorer og triac hvor det er halvledere og ikke luft som lager skillet. Dersom lys brukes for å skille svakstrøm og sterkstrøm brukes også begrepet "Galvanisk skille".

Luftgapet mellom kontaktflater i et brytersett er ett tilfelle av galvanisk skille, det er ikke det eneste. "Galvanisk skille" betyr, i praksis, bare at strømmen ikke har noen vei fra punkt A til punkt B. Så ja, ett åpent brytersett er galvanisk skilt, det er hele poenget meg en bryter.....

https://en.wikipedia.org/wiki/Galvanic_isolation

Nei se det da gitt, i følge wiki så er trafo det mest utbredte eksempelet på galvanisk skille.

Tviler du på at det er trafoer i kraftnettet? Trafoer er jo galvanisk skille, så da må det være galvaniske skiller i strømnettet også da eller?

[Dovreekspressen]

Trafoer er ypperlige som galvanisk skille. Brukes i f.eks strømforsyninger, ethernet-porter etc. Når galvanisk skille nevnes i sammenhengen kontaktor så ville jeg først og fremst tenkt på at det er galvanisk skille mellom spole og kontaktsett. Men det er jo ikke direkte feil å si at det er skille mellom kontaktflater heller. Men der er jo litt av poenget å variere graden av galvanisk skille..

[aanundo]

BippeStankelbein skrev (3 timer siden):

Min bakgrunn er ikke relevant for tema. Hold deg til saken.

 

Da utfordrer jeg deg til å vise meg hvordan. Da temaet om hvordan man skulle skille "grønn" kraft fra "svart" kraft ble tatt opp på ingeniørhøyskolen sa foreleser "Ha ha ha! Ja hvordan skulle det skje, skulle di male elektronene grønn da, for å skille dem fra svarte elektroner". Han var doktoringeniør i elkraft. Jeg tar hans ord, før ditt, jeg. Etterpå gjennomgikk han hvordan problemstillingen skal betraktes, og det her jeg linket deg til hos statkraft og NVE mange ganger før. Men hva NVE og statkraft sier, det ignorerer du blank, og svarer med "haha, ja han Bippe, han er ikke fagmann han"....... Det er ikke jeg som har gjort disse beregningene på vegne av NVE/Statkraft uansett, så min bakgrunn er irrelevant. Hold deg til fakta oppgitt av myndighetene. Eller sleng en saftig konspirasjonsteori på bordet om at myndighetene lyver.

 

Nei, det er det faktisk ikke. Jeg skjønner at naturfaglærern din fortalte deg det i 9ende klasse, men jeg kan gi deg et lite hint om at det er en aldri så liten forenkling av problemet, og kun sant i en DC krets. Høyspentnettet er AC.

Og hvis du forstår den selv, så ser du tydelig som dagen av strømretningen avhenger av fasevinkler, ikke bare vektorens skalare størrelse.

 

Det store flertallet var å ta forsiktig i. Det er ingen, absolutt ingen, som kan "male elektronene grønn", som foreleseren sa. Bare dropp den tankegangen, den har ingne rot i virkeligheten. Det eneste vi vet helt sikkert om elektronenes vandring i høyspentnettet, er at de ikke hopper på tvers av trafoer, nå som vi forhåpentligvis er enige om at trafoer er galvansike skiller. Ergo kommer aldri elektronene fra noe som helst kraftverk frem til stikkontakten din, noensinne.

 

Så hold deg til offisielle tall da, så slipper du dobbel bokføring.
Det blir ganske sært å si at "Statens tall erkjenner jeg ikke, jeg finner opp mine egne tall og nekter å godta staten sine for det blir dobbel bokføring". Jeg tipper på at du ikke gjorde tilsvvarende stunt i årets skattemelding, for å si det sånn. Så det er bare pissprat for å renvaske klimasamvittigheten til elbiler.

 

Ohms lov er ikke mer pålitelig enn matematikeren som utfører beregningen. I dette tilellet er du som ikke kan å anvende Ohms lov

 

Luftgapet mellom kontaktflater i et brytersett er ett tilfelle av galvanisk skille, det er ikke det eneste. "Galvanisk skille" betyr, i praksis, bare at strømmen ikke har noen vei fra punkt A til punkt B. Så ja, ett åpent brytersett er galvanisk skilt, det er hele poenget meg en bryter.....

https://en.wikipedia.org/wiki/Galvanic_isolation

Nei se det da gitt, i følge wiki så er trafo det mest utbredte eksempelet på galvanisk skille.

Tviler du på at det er trafoer i kraftnettet? Trafoer er jo galvanisk skille, så da må det være galvaniske skiller i strømnettet også da eller?

Rett nok bruker en begrepet "galvanisk skille" om skilletransformatorer, som transformerer fra 230V til 230V, og hvor hensikten er at ikke jordfeil skal forplante seg fra primær- til sekundærsiden.

Konklusjonen er at "galvanisk skille" er et tvetydig begrep, og kan lett brukes feil. Noe jeg mener du gjør, og bruker dette begrepet som forklaring på at vi ikke vet hvor elektronene(strømmen) kommer fra.

Ohm`s lov kan brukes både på DC og AC, men i AC-sammenheng kalles resistansen for impedans, da frekvensen er en faktor.

Dersom du ikke har elektrobakgrunn blir det nærmest umulig med debatt omkring transformatorer, likestrøm og vekselstrøm.

En kan sammenligne vann og strøm for å forklare strømmens vesen, ved at det ikke er samme molekylene som renner fra vannkilden som de du tapper i springen, men likevel vet vi hvor vannet kommer fra.

Det er med andre ord ikke de samme elektronene som blir påvirket i kraftverket som kommer i stikkontakten, men vi vet hvor de kommer fra ved å bruke ohm`s lov.

Tror neppe det kommer noe konstruktivt ut av å fortsette debatten, så jeg gir meg her.

[BippeStankelbein]

13 hours ago, aanundo said:

Rett nok bruker en begrepet "galvanisk skille" om skilletransformatorer, som transformerer fra 230V til 230V, og hvor hensikten er at ikke jordfeil skal forplante seg fra primær- til sekundærsiden.

Konklusjonen er at "galvanisk skille" er et tvetydig begrep, og kan lett brukes feil. Noe jeg mener du gjør, og bruker dette begrepet som forklaring på at vi ikke vet hvor elektronene(strømmen) kommer fra.

 

Jeg har gitt deg link som forklarer deg hva et galvanisk skille er, og som illustrere et eksempel med nettopp trafo som galvanisk skille.

Det eneste om gjenstår er at du gidder å lese og forstå den. Noe jeg ikke kan tvinge deg til å gjøre. Men du dæven det ser bra dumt ut, når du sitter der å krampe-nekter på kilden jeg har foret deg, uten at du presenterer noe som helst motargument.

https://en.wikipedia.org/wiki/Galvanic_isolation

 

Quote

Ohm`s lov kan brukes både på DC og AC, men i AC-sammenheng kalles resistansen for impedans, da frekvensen er en faktor.

Fra å sette feil navn på ett begrep, til å forstå Ohms lov med vektorielle størrelser, som er nødvendig i AC, så er det fortsatt et stykke å gå. Og apropos feil navn ja. Impedans er ikke "hva resistansen kalles i vekselstrømssammenheng".
Impedans  (Z)= resistans (R) + reaktans (jX).  Impedans er en annen størrelse enn resistans, men resistans inngår i størrelsen impedans. Impedans er togså tilstede i DC, men vil i stasjonære forløp gi 0 bidrag. Den gir bidrag ved endring (spenning av/på), og er derfor gjeldende også i DC.

https://en.wikipedia.org/wiki/Electrical_impedance

 

Quote

Dersom du ikke har elektrobakgrunn blir det nærmest umulig med debatt omkring transformatorer, likestrøm og vekselstrøm.

Igjen så er ikke min bakgrunn relevant, men siden du virker å være fiskert på det, så kan jeg avsløre for deg, enda en gang, at jeg er både elektriker, ingeniør i elkraft og inteniør i automasjon.

Du har helt rett i at det er utfordrende å diskutere elektro med folk som mangler fagforståelse. Men av oss to, så er det faktisk du selv som mangler fagforståelsen. Beklager at jeg er så direkte, men dette ba du om selv.

 

Quote

En kan sammenligne vann og strøm for å forklare strømmens vesen, ved at det ikke er samme molekylene som renner fra vannkilden som de du tapper i springen, men likevel vet vi hvor vannet kommer fra.

Igjen så forenkler du saken ned til likestrøm. Det er sant at likestrøm til en viss grad kan sammenlignes med ett vannrør, der spenning er trykk, strøm er vannstrøm, og resistans er struping i krana. Men det funker bare i likestrøm. Med en gang du er over på vekselstrøm, så kneler eksempelet fordi det ikke tas høyde til fasevinkler.

 

Quote

Det er med andre ord ikke de samme elektronene som blir påvirket i kraftverket som kommer i stikkontakten, men vi vet hvor de kommer fra ved å bruke ohm`s lov.

Tror neppe det kommer noe konstruktivt ut av å fortsette debatten, så jeg gir meg her.

Værsågod, vis meg hvordan. Jeg hører du påstår det, men jeg ser ikke at du leverer på påstanden din.

Jeg har en annen tilnærming på problemet, men den har du vist mange ganger at du ikke er interessert i, fordi du tviler på min fagbakgrunn. Så nå synes jeg det er din tur til å presentere ditt alternativ.

Endret 26. mai 2020 av BippeStankelbein

[Lynxman]

Jeg har ikke startet denne tråden. Den ble opprettet av en moderator uten min kunnskap og det blir tatt helt ut av sammenhengen innlgget ble skrevet for.

Endret 26. mai 2020 av Lynxman

[henrikwl]

Jeg glemte å skrive en forklaring da jeg skilte ut tråden. Beklager det!

[Gjest Slettet+45613274]

BippeStankelbein skrev (På 26.5.2020 den 12.15):

Du har helt rett i at det er utfordrende å diskutere elektro med folk som mangler fagforståelse. Men av oss to, så er det faktisk du selv som mangler fagforståelsen. Beklager at jeg er så direkte, men dette ba du om selv.

 

Siden du har en så belærende tone uten å kunne så mye om temaet, får jeg innta samme posisjon og belære deg også.

BippeStankelbein skrev (På 26.5.2020 den 12.15):

Impedans  (Z)= resistans (R) + reaktans (jX).

Dette er feil. Reaktans er definert som X og er et reelt tall (2pi*f*L for induktive elementer og -1/2pi*f*C for kapasitive elementer). j representerer 90 graders rotering og er definert j^2=-1. Riktig blir da:

Impedans(Z) = resistans(R) +j*reaktans(X)

BippeStankelbein skrev (På 26.5.2020 den 12.15):

Fra å sette feil navn på ett begrep, til å forstå Ohms lov med vektorielle størrelser, som er nødvendig i AC, så er det fortsatt et stykke å gå.

Når du snakker om "vektorielle størrelser" så snakker du om fasorer. Dette er også en forenkling og fordrer at kretsen du analyserer har konstant frekvens og er sinusoidal. I tillegg må den være symmetrisk om du ikke vil gjøre fase-dekomposisjon. 

BippeStankelbein skrev (På 26.5.2020 den 12.15):

Impedans er togså tilstede i DC

Nei, per definisjon er DC en likestrømskrets hvor alle reaktive komponenter er neglisjert. Du mener kanskje at i alle reelle kretser så finnes det parasitiske induktanser og kapasitanser som gjør at i praksis så kan ingen kretser representeres helt presist med en DC-modell, men likevel så er en teoretisk DC-krets, "purely" DC. Det kommer av definisjonen.

 

[Lynxman]

4 hours ago, henrikwl said:

Jeg glemte å skrive en forklaring da jeg skilte ut tråden. Beklager det!

Takk for endringen.

[BippeStankelbein]

On 5/27/2020 at 4:55 PM, failern said:

Siden du har en så belærende tone uten å kunne så mye om temaet, får jeg innta samme posisjon og belære deg også.

 

For det første, så var det aanundo selv som la opp til denne tonen, sett i lys av at han to ganger begynte å tvile på mine elektrokunnskaper, samtidig om han selv ikke sitter på mer enn allmennkunnskap innen elektro, så må jeg bare legge til at jeg synes min reaksjon var godt balansert og helt på sin plass.

For det andre, så presenterer du både feil og sleivskudd selv, så jeg tror jeg tar hele innlegget ditt med en klype salt. Likevel er det for galt å la deg stå helt uimotsagt med, når du presenterer soppas mye reinspikka tøv, og samtidig utroper deg selv til å være i en "belærende posisjon", om jeg kan få si det. Du er ganske lik aanundo i så måte. Fremstår veldig selvsikker på dine kunnskaper, men så snart du begynner å snakke så kommer hullene i kunnskapen frem. Jeg tar det punktvis.

 

Quote

Dette er feil. Reaktans er definert som X og er et reelt tall (2pi*f*L for induktive elementer og -1/2pi*f*C for kapasitive elementer). j representerer 90 graders rotering og er definert j^2=-1. Riktig blir da:

Impedans(Z) = resistans(R) +j*reaktans(X)

j notasjonen er nettopp en notasjon, og den er brukt på flere måter. Det er drøyt å si at den ene er mer eller mindre rett enn den andre. Poenget er bare å bemerke at reaktansen står 90 grader på resistansen. Om Jen står før eller etterpå er egentlig ganske irrelevant. Ihvertfall om kan multiplikasjon. Rekkefølgen betyr ikke noe, svaret blir det samme.

 

Quote

Når du snakker om "vektorielle størrelser" så snakker du om fasorer. Dette er også en forenkling og fordrer at kretsen du analyserer har konstant frekvens og er sinusoidal. I tillegg må den være symmetrisk om du ikke vil gjøre fase-dekomposisjon.

Jeg kan jo tilføye at høyspentnettet faktisk har temmelig konstant frekvens, og sinusoial spenning. Så jeg ser ikke at du tilføyer noe som helst på her heller, annet enn litt edder og galle til debatten.

 

Quote

Nei, per definisjon er DC en likestrømskrets hvor alle reaktive komponenter er neglisjert. Du mener kanskje at i alle reelle kretser så finnes det parasitiske induktanser og kapasitanser som gjør at i praksis så kan ingen kretser representeres helt presist med en DC-modell, men likevel så er en teoretisk DC-krets, "purely" DC. Det kommer av definisjonen.

I ditt eget forrige punkt var du veldig nøye med å spesifisere at "bla bla bla regel gjelder kun ved sinusiodale spenninger".
Men her, når jeg eksplisitt snakker om DC, så trekker du frem unntaksregler som kun gjelder ved sinusoidal forløp.
Det ser for meg ut som du klipper vilt i formelboka, trekker frem regler som passer deg selv der og da, men du forstår ikke når forutsetningene er på plass for hvilken regel du kan bruke til enhver tid.

Jeg kan godt presentere deg respektive formler for deg, unntaksregel som gjelder kun for sinusspenning, samt generell regel som også vil vise bidrag fra reaktanser ved forløp i DC kretser. Men før jeg gjør det, så skal du få en sjans til å presisere hva du mener med "definisjonen", for den syns jeg var i overkant lettvindt.

[Gjest Slettet+45613274]

BippeStankelbein skrev (1 time siden):

j notasjonen er nettopp en notasjon, og den er brukt på flere måter. Det er drøyt å si at den ene er mer eller mindre rett enn den andre. Poenget er bare å bemerke at reaktansen står 90 grader på resistansen. Om Jen står før eller etterpå er egentlig ganske irrelevant. Ihvertfall om kan multiplikasjon. Rekkefølgen betyr ikke noe, svaret blir det samme.

 

Feilen du gjør er at du sier reaktans er kompleks. Også Wikipedia er veldig tydelig på at dette er feil: https://en.wikipedia.org/wiki/Electrical_reactance

BippeStankelbein skrev (1 time siden):

Jeg kan jo tilføye at høyspentnettet faktisk har temmelig konstant frekvens, og sinusoial spenning. Så jeg ser ikke at du tilføyer noe som helst på her heller, annet enn litt edder og galle til debatten.

Poenget var at det du så belærende kalte feil bruk av formler bare er en grad av forenkling. Det du gjør er også en forenkling selv om du presenterte det som "fasiten". Det at det elektriske distribusjonsnettet har så stabil frekvens er nettopp grunnen til at fasorer er en god modell å bruke når man regner på elementer i dette nettverket.

BippeStankelbein skrev (1 time siden):

I ditt eget forrige punkt var du veldig nøye med å spesifisere at "bla bla bla regel gjelder kun ved sinusiodale spenninger".

Nå må vi holde tunga i rett munn; det er fasor-representasjonen som bare gjelder for sinusoidale spenninger. LTI-systemer om du vil.

BippeStankelbein skrev (1 time siden):

Men her, når jeg eksplisitt snakker om DC, så trekker du frem unntaksregler som kun gjelder ved sinusoidal forløp.

Nei, absolutt ikke, her har du misforstått grovt. Jeg skrev:

failern skrev (På 27.5.2020 den 16.55):

Nei, per definisjon er DC en likestrømskrets hvor alle reaktive komponenter er neglisjert. Du mener kanskje at i alle reelle kretser så finnes det parasitiske induktanser og kapasitanser som gjør at i praksis så kan ingen kretser representeres helt presist med en DC-modell, men likevel så er en teoretisk DC-krets, "purely" DC. Det kommer av definisjonen.

Parasitiske induktanser og kapasitanser er ikke nødvendigvis sinusoidale (joda, Fourier sier så, men det er sinuser med forskjellig frekvens, så ikke relevant for fasorer). Så fasorer kan ikke brukes for å studere disse fenomenene. Da er det bare sampling av øyeblikksverdier som fungerer.

BippeStankelbein skrev (1 time siden):

Det ser for meg ut som du klipper vilt i formelboka, trekker frem regler som passer deg selv der og da, men du forstår ikke når forutsetningene er på plass for hvilken regel du kan bruke til enhver tid.

Det er mulig du må i formelboka for å forstå dette, men ærlig talt så snakker vi om 2. års elektro-ingeniør-pensum. Det er ikke akkurat rakettforskning.

BippeStankelbein skrev (1 time siden):

Jeg kan godt presentere deg respektive formler for deg, unntaksregel som gjelder kun for sinusspenning, samt generell regel som også vil vise bidrag fra reaktanser ved forløp i DC kretser. Men før jeg gjør det, så skal du få en sjans til å presisere hva du mener med "definisjonen", for den syns jeg var i overkant lettvindt.

Kjør i vei! Jeg sier aldri nei, takk til å lære mer. Dog,

BippeStankelbein skrev (1 time siden):

For det andre, så presenterer du både feil og sleivskudd selv, så jeg tror jeg tar hele innlegget ditt med en klype salt.

Du kan begynne med å vise mine feil og sleivskudd...

Endret 28. mai 2020 av Slettet+45613274
La til "pensum"

[BippeStankelbein]

54 minutes ago, failern said:

Feilen du gjør er at du sier reaktans er kompleks. Også Wikipedia er veldig tydelig på at dette er feil: https://en.wikipedia.org/wiki/Electrical_reactance

Poenget var at det du så belærende kalte feil bruk av formler bare er en grad av forenkling. Det du gjør er også en forenkling selv om du presenterte det som "fasiten". Det at det elektriske distribusjonsnettet har så stabil frekvens er nettopp grunnen til at fasorer er en god modell å bruke når man regner på elementer i dette nettverket.

Nå må vi holde tunga i rett munn; det er fasor-representasjonen som bare gjelder for sinusoidale spenninger. LTI-systemer om du vil.

Nei, absolutt ikke, her har du misforstått grovt. Jeg skrev:

Parasitiske induktanser og kapasitanser er ikke nødvendigvis sinusoidale (joda, Fourier sier så, men det er sinuser med forskjellig frekvens, så ikke relevant for fasorer). Så fasorer kan ikke brukes for å studere disse fenomenene. Da er det bare sampling av øyeblikksverdier som fungerer.

Det er mulig du må i formelboka for å forstå dette, men ærlig talt så snakker vi om 2. års elektro-ingeniør-pensum. Det er ikke akkurat rakettforskning.

Kjør i vei! Jeg sier aldri nei, takk til å lære mer. Dog,

Du kan begynne med å vise mine feil og sleivskudd...

Jeg har lagt frem kilder, det har ikke du. Og det har seg nu en gang slik at jeg har ingen større bevisbyrde enn deg, og jeg akter heller ikke legge så veldig mye energi i surmaga oppgulp. Men jeg gir deg en fair sjanse:

*Legg frem kilde for din egen påstand først, så kan det hende jeg gidder litt mer innsats jeg også. Helt konkret, jeg ønsker at du legger frem denne udefinerte "definisjonen" du henviser til. Det er helt håpløst for meg å vise deg hvor du tar feil, når du ikke vil legge frem grunnlaget du bruker. Men det er kanskje nettopp det som er intensjonen din?

*Tonen min var vel balansert til nivået aanundoselv la opp til. Mener jeg selv. Jeg mener ikke det gir deg noen unnskyldning til å kaste deg inn, ut av det blå, for å dra debattnivået enda to hakk ned. Gjerne hiv deg inn, for all del, men jobb for å dra nivået opp da. Ikke ned.

*Og så er jeg faktisk så pragmatisk at jeg formulerer budskapet etter hvem jeg prater med. Og jeg pratet med en lekmann på et nettforum som ikke forsto verken virkemåten til en trafo eller den prinsipielle oppbygningen av kraftnettet. Du virker ikke i stand til, eller interessert i,  å ta det med i betraktning i det heletatt.

Endret 28. mai 2020 av BippeStankelbein

[Gjest Slettet+45613274]

BippeStankelbein skrev (1 time siden):

*Legg frem kilde for din egen påstand først, så kan det hende jeg gidder litt mer innsats jeg også. Helt konkret, jeg ønsker at du legger frem denne udefinerte "definisjonen" du henviser til. Det er helt håpløst for meg å vise deg hvor du tar feil, når du ikke vil legge frem grunnlaget du bruker. Men det er kanskje nettopp det som er intensjonen din?

Definisjonen på fasor: https://en.wikipedia.org/wiki/Phasor

Om det er andre ting du ikke forstår eller har lært så bare skriv konkret hva du lurer på så skal jeg svare.

BippeStankelbein skrev (1 time siden):

*Og så er jeg faktisk så pragmatisk at jeg formulerer budskapet etter hvem jeg prater med. Og jeg pratet med en lekmann på et nettforum som ikke forsto verken virkemåten til en trafo eller den prinsipielle oppbygningen av kraftnettet. Du virker ikke i stand til, eller interessert i,  å ta det med i betraktning i det heletatt.

Det er lurt, når man inntar en belærende tone, å vite noe om det man skriver.

[BippeStankelbein]

1 hour ago, failern said:

Nei, per definisjon er DC en likestrømskrets hvor alle reaktive komponenter er neglisjert. Du mener kanskje at i alle reelle kretser så finnes det parasitiske induktanser og kapasitanser som gjør at i praksis så kan ingen kretser representeres helt presist med en DC-modell, men likevel så er en teoretisk DC-krets, "purely" DC. Det kommer av definisjonen.

Quote

Definisjonen på fasor: https://en.wikipedia.org/wiki/Phasor

Om det er andre ting du ikke forstår eller har lært så bare skriv konkret hva du lurer på så skal jeg svare.

 

Så du trekker frem AC vektorer og linker til regeregler som kun gjelder ved sinusformet AC spenning som "definisjon", samtidig du selv samtidig bekrefter at konteksten er DC kretser?
 

Det er kanskje best for deg at du toner ned på bruken av begrep du selv ikke forstår.....

Du får ha en fortsatt god kveld. Jeg gidder ikke mer av dette tullet.

 

Endret 28. mai 2020 av BippeStankelbein

[Gjest Slettet+45613274]

BippeStankelbein skrev (7 minutter siden):

Så du trekker frem AC vektorer som "definisjon", når du selv samtidig bekrefter at konteksten er DC kretser?

 

Nei, du blander sammen 2 av mine kommentarer som handler om helt forskjellige ting. Les igjen det jeg skrev. 

BippeStankelbein skrev (7 minutter siden):

Du får ha en fortsatt god kveld. Jeg gidder ikke mer av dette tullet.

Det er litt søtt med alle hersketeknikkene dine. Jeg merker meg at du blir litt snurt når du får svar med samme mynt. Forøvrig er det tydelig at du ikke har peiling på dette og nå prøver å snike deg ut med halen mellom beina. 

[geir__hk]

1 hour ago, BippeStankelbein said:

Du får ha en fortsatt god kveld. Jeg gidder ikke mer av dette tullet.

Nei, fortsett for all del, dette er jo morro å lese