Filmer "ingen" liker, men...

[Frank.N.Steen]

men du ELSKER.

Inspirert av tråden til MrPets og Filmer alle liker, men... tenkte jeg at det var greit med en der snur litt på dette, og der titler (kjente og ikke fullt så kjente) men som har en ting til felles, og der de er muligens best husket for sitt mindre imponerende ry og da av typen film "alle" virker å hate, men der du selv må jo ha sett en helt annen film, for oppfatningen kunne ikke ha vært lenger unna enn hva alle kritikerne skal ha det til.

Så føl deg hjemme og peis på med de mest hatede og utskjelte filmene du kan komme på, men da av typen du alltid har vært glad i eller ment har vært ufortjent utskjelt/oversett osv. 

Endret 25. mai 2020 av Frank.N.Steen

[Frank.N.Steen]

Vel, starter like greit opp med ei som man har alltid vært meget glad i, og blir fra tid til annen noe overrasket over hvor dårlig ratings og omtaler den virker å ha blant veldig mange, men heldigvis har slikt sjeldent særlig å si på mitt forhold til den.

Anaconda (1997) 

digget jeg, nesten før man fikk sett filmen tilbake i sommer 97, og der spesielt den iøynefallende posteren skilte seg bra ut fra mengden, og ble vel nesten hypet opp som ei slags 90-tallets "Jaws" type creature-feature eventyr-grøsser. Men filmen var jo rimelig heftig og meget underholdende, samt ikke minst sexy, der både ei Jennifer Lopez (før hennes JLO era) og ikke minst den alltids digge Kari Wuhrer, gjorde en ganske så "svett", og så har man jo selvsagt Jon Voight som sinnsvak gærning, midt uti den tropiske jungelen, og enda ikke nevnt den legendariske monsterslangen, der skriker som en gris, og må si at effektene var faktisk meget godt lagd, hvert fall på den tiden.

Uansett, fikk litt "hakeslepp" når man skulle så rate filmen på ny og fant ut at den hadde kun ei laber 4,8 ratingen (IMDb), og for meg er det noe jeg ville sagt at "oppfølgerne" burde liggi på, ikke originalen, som jo selvsagt er en velfortjent 7/10 type b-film (med store navn og budsjett) type underholdning, og har ingen ting på kåringer av 90-tallets "verste" filmer å gjøre.

[Frank.N.Steen]

Species (1995)

Virker å ha forsvunnet litt under jorden, men når denne og 2ern var å finne i videoutleie sjappene, var det liksom ingen tvil hvilken film man skulle plukke med seg til fredagskvelden, og her får man ei av de tøffeste og mest sexy sci-fi thrillerne fra tampen av 90-tallet, hvor jeg tror skapningen er enten gjort eller basert på et av H.R. Gigers verker og selv om Species aldri matcher Alien (1979) så føler jeg at den sammen med Mimic (1997) er blant de aller mest underholdende og vellykkede i å kombinere sci-fi og horror fra det tiåret. 

Hjalp jo selvsagt på, ekstra godt at man som hormonproppa tenåring fikk nyte synet av Natasha Henstridge i rollen som SIL, der knaller folk til døde, og det var også noe "forvirrende", da i ene øyeblikket hadde man denne deilige baben, i det neste et morderisk beist fra det ytre verdensrom. 

Ellers er jo filmen spekket med et fantastisk galleri av skuespillere, som Ben Kingsley, Michael Madsen, Forest Whitaker, Alfred Molina og Marg Helgenberger, samt ei ung Michelle Williams, så at Species har forsvunnet litt fra filmradaren, og særlig med tanke på hvor få og gode sci-fi thrillere 90-tallet egentlig hadde å komme med, så, tja følte at denne var en verdig tittel å bringe opp i tråden, og for meg langt bedre enn en ei score av 5,8 (som antageligvis ikke er så dårlig med tanke på denne type underholdning).

Endret 25. mai 2020 av Frank.N.Steen

[Frank.N.Steen]

Two Moon Junction (1988)

En erotisk-thriller der jeg blei tipsa om på VGD for en tid tilbake, og hadde jo hatt egentlig i tankene helt siden man falt pladask for vakre Sherilyn Fenn via både Twin Peaks men også filmer som The Wraith (1986), men en annen grunn skyldes jo at regissør Zalman King sto bakom, og om jeg ikke husker feil var jo han også tungt involvert i ei rekke sleazy og meget beryktede erotiske thrillere på tidlig 90-tallet, så med det gikk man jo inn å "forventet" nok ei typisk Hollywood erotisk "eventyr", spekket med de vanlige klisjeene på løpende bånd.

Men det som møtte meg var jo noe ganske så "annerledes", for filmen var mer saktegående, og interessant bygd opp fra karakterer til handling, og hvor for min del det som solgte den, var jo via dens flotte og nær drømmeaktige stemningen og kombinasjonen av musikk, bilder og selvfølgelig da Sherilyn Fenn. Men likevel, den føltes aldri som ei "billig" eller sleazy dusinvare film, men noe der, ja, skilte seg meget positivt ut av fra en filmgenre som litt for ofte pøser på med over-the-top sex og orgasmebrøl osv, men det var mer elegant og tilbakelent gjort i denne filmen, og helt klart en av de bedre fra tampen av åttitallet.

Men, som trådens tema, en av de som virker å ha falt bort i et hav av erotiske titler, og synd, for denne fortjener virkelig ikke å ligge igjen på bunnen.

 

[Frank.N.Steen]

Canadian Bacon (1995)

Har jo alltid vært utrolig glad i John Candy, men av en eller annen grunn virket det som at enkelte av hans senere filmer gikk meg fullstendig hus forbi, som med Canadian Bacon, som plutselig bare "dukket" opp i ei Rimi butikk på DVD, aldri hørt om, og dersom man hadde, så må det ha gått kjapt i glemmeboka. Men, den måtte jo selvsagt med hjem, og endte med å le godt av all galskapen og idiotien som foregikk i filmens elleville handling.

Gikk deretter inn for å rate og lese litt på gamle IMDb forumet, og fikk jo litt "sjokk" når man så hvor mye eder og galle som tøyt ut der inne, og hvor eks antall titler på tråder under navn: "WORST MOVIE" ditt og datt, mens andre igjen virket å dreie seg mest om det faktumet at filmen var under regi av Michael Moore. 

Høydepunktet kom jo via "smartingene" som tilstod at de likte filmen, ja faktisk elsket den, da helt til de fant ut av det var Moore som sto bakom. Da kom alt frem og filmen de likte så godt, var nå plutselig lagt for hat, for evig og alltid!!!

Mulig den ble ei gedigen flopp i sin tid, utgitt 1 år etter at filmens hovedrolleinnehaver var død, og der antageligvis elendig promotering og annet, medførte til at folk ikke helt visste hva de ville få i retur, og tja, det slo dessverre dårlig ut.

Er ikke umulig at det også ble gjort en hel del forhastede og kanskje også desperate avgjørelser etter Candys dødsfall, men får i alle fall et inntrykk av at veldig mange har likevel stor glede av filmen, og der den har med årenes løp, gradvis fått et noe mer positivt ry, om ikke ei kult-film, men en av disse utskjelte komediene fra 90-tallet, som, tja slettes ikke var så fæle, men der en god porsjon kritikere virker å være såpass opptatt av Michael Moore, at hatet overgår alt.

Uansett, kjemien mellom John Candy og Rhea Perlman var herlig, og bød opp på mange latterlige og fine eksempler av bruken med litt mørkere komedie, og der duoen i starten av filmen står godt plassert nedenfor et større fossefall, og forsøker å oppildne potensielle hoppere til å gjennomføre "hoppet", slik at de kan tjene litt ekstra penger, siden det er mer lønnsomt å fiske opp likene etterpå, enn å overtale de potensielle hopperne til å la være.

Ellers ler jeg godt av den lille scenen hvor gutta er på tur til Canada i en stjålet søppelbil og forsøker å dra en allsang av Born in the USA.

For ikke å glemme USAs "beste" argument for å gå til krig mot deres mektige og fæle nabo, Canada. 

Rip Torn er jo også litt av et skue, da i rollen som den krigs opphissende general Dick Panzer.

Endret 25. mai 2020 av Frank.N.Steen

[Frank.N.Steen]

T

The Horror Show (1989)

Lance Henriksen leverer i rollen som Lucas McCarthy, en av de mer sjeldne good-guy rollene hans, (hvert fall da med tanke på de få en har sett og hvor han så gjør hovedrollen) og her har han nettopp fått has på den nådeløse seriemorderen "Meat Cleaver" Max (Brion James) og i det alle tror at rettferdigheten vil seire og skurken vil bli straffet, the end, så ender det i stedet opp med at Lucas og familien blir hjemsøkt av den sadistiske gærningen Max Jenke, der er såpass ond, at selv ikke helvete kan holde ham fanget for evig tid!

Husker jeg kom over denne på ei skandinavisk DVD, du med tittelen House III: The Horror Show, og jeg antar at formålet var å forsøke å cæshe inn på suksessen til de to tidligere House filmene. Men The Horror Show føles i grunn langt mer i slekt med overnaturlige slashere som Nightmare On Elm Street, enn de mer komiske og eventyraktige House filmene.

Filmens absolutte høydepunkt, kommer jo selvsagt gjennom Brion James, som er helt vill i rollen som Max Jenke, og virker å storkose seg med å spille ufyselige og lite sympatiske karakterer, men få matcher Max Jenke, det er sikkert og visst.

Han har også en komisk måte å terge stakkars Lucas på, og det er via ei heftig rotte-latter der går: "Neeeheeeheeeheee" som benyttes utallige ganger ut i filmen. Ellers ekstra stort pluss for den alltids søte og sjarmerende Deedee Pfeiffer. 

Spesial effektene er også ganske så gode, og usikker på hvilken som kom ut først, men husker jo at Wes Craven's Shocker (1989) samt Nightmare Beach (1988) også innehadde et lignende plot, med en brutal morder der blir tatt av dage, kun for å returnere enda verre en tidligere.

Uansett, ei av de mer underholdende og artige slasherne fra tampen av 80-tallet, og der virker å ha havnet litt i glemmeboka, men er man svak for den slags, så er den absolutt verdt å se, og om ikke for handlingen, så  har man nå hvert fall innsatsen til Brion James.

[Reg2000]

Jeg vet ikke egentlig om denne passer helt inn i kategorien, men America 3000 er en klassisk 80-talls rett på video film som utfra alle objektive kriterier er elendig, men som alikevel er ganske morsom. Av en eller annen grunn har jeg sett denne filmen opptil flere ganger, og husker godt den ble leid fra den lokale litt mer tvilsomme videosjappa som vel ikke direkte satset på filmer av aller høyeste kvalitet.

Filmen er satt til et postapokalyptisk USA etter en atomkrig, der kvinnene er en gjeng krigerske amasoner og har overtatt all makten, mens alle mennene er slaver av ulike typer. Enten i form av arbeidere eller som det som vel ble kalt en "seeder". En av disse mannlige slavene rømmer og ender opp med å starte en motstandsbevegelse etter at han faller ned i bunkersen til den amerikanske presidenten, og får tak i avanserte våpen fra tiden før apokalypsen. Men det som kanskje er viktigere enn våpnene er at han oppdager rock og finner et bilde av en "mann" i en barnebok og utfra dette skjønner at menn også har en verdi. 

Ingen av skuespillerne har nok blitt ansatt av andre grunner enn at de så bra ut og historien er omtrent så tåpelig som det er mulig å få blitt. Allikevel er den merkelig nok svært så underholdene selv om det nok i stor grad er utilsiktet. Skal jeg være mer positiv får jeg si at kampscenene er enda bedre enn Steven Seagal sine kampscener. 

Filmen er nok vanskelig å få tak i, men ligger faktisk i sin helhet på youtube (riktignok i elendig kvalitet). 

 

[Frank.N.Steen]

Reg2000 skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke egentlig om denne passer helt inn i kategorien, men America 3000 er en klassisk 80-talls rett på video film som utfra alle objektive kriterier er elendig, men som alikevel er ganske morsom.

Vet du, den type underholdning passer helt utmerket inn her, og fantastisk å se at andre også har sansen for nettopp America 3000 (1986), for den husker jeg med stor glede fra TV-Norge og tiden de pleide å sendte post-apokalyptiske b-filmer, langt utpå de sene sommernettene i tidlig 00-tallet. 

Herlig cheesy, sexy og meget morsom film, der jeg i årevis var på jakt etter, men fant kun VHS kopier, ofte meget overprisede sådan, så når den ble endelig utgitt på DVD da via Shout! Factory tilbake i 2013-14, sammen med 3 andre sci-fi/post-apokalyptiske 80-talls titler, var jeg nesten overlykkelig. 

Om jeg ikke husker feil, er vel Laurene Landon hovedrolleinnehaver for de vakre amasonkrigerne, og selv om hun kanskje aldri ble noen stor filmstjerne, har jeg mange gode filmminner fra titler hun har dukket opp i, men få der er av såpass stor rolle som den i America 3000.

Traileren er jo også herlig, total party-cheese-faktor og nei, fikk litt lyst til å gyve løs på den en dag. Cannon Films ja, den gjengen kunne det å lage underholdende b-filmer, og uansett hvor lite budsjettet de enn måtte inneha, så visste man jo at man ville få noe spesielt i retur:

 

[Frank.N.Steen]

Angående America 3000 og utallige lignende post-apokalyptiske Mad Max og Planet of the Apes aktige b-film rip-offs, så kom jeg over ei ved navn:

She Wolves of the Wasteland (1988) også kjent under tittelen Phoenix: The Warrior og der tar for seg en verden hvor menn er blitt en nær utryddet rase, og kvinnene dominerer fullstendig, og alle er stort sett vakre og storbrystede amasonkrigere, men så plutselig dukker en ensom kar opp og greier attpåtil å befrukte ei av disse krigerske damene, og da starter helvete. For lederen for amasonene har et dyptgående hat for menn, og vil forsøke å gjøre alt hun kan for å sette ei stopper for at en babygutt blir satt til live.

Meget, meget trashy, men også i perioder utrolig morsom og campy b-film, med latterlig dårlig skuespill, deilige babes og en god del action, og føler at det kunne vært noe Andy Sidaris hadde gjort, dersom han hadde peila seg inn på post-apokalyptisk genren på den tiden. 

 

Endret 27. mai 2020 av Frank.N.Steen

[Frank.N.Steen]

Society (1989) av Brian Yuzna

Denne filmen er vel egentlig kanskje mer av typen der ikke så altfor mange virker å kjenne til/vet om, enn da ei som er "universalt" utskjelt/mislikt, og vil tro det skyldes mest elendig promotering/markedsføring, og husker at i ei lengre dokumentar med Yuzna, kom det jo frem at hans egne og kompisen Stuart Gordons filmer ofte nøt større respekt og suksess i Europa, enn i deres hjemland, og noe som jo er litt rart, da Re-Animator (1985) ble jo en kjempesuksess, mens mye av det som fulgte, virket å enten floppe eller bli "glemt" bort.

Synd, for synes mye av duoen kom med i etterkant, var fullt på høyde i både underholdning, galskap, og kvalitet som da nevnte gjennombruddsfilmen. 

"Hey Bill, I guess your right….I am a Butthead!"

I Socitey tar Yuzna tempen på den mildt sagt sinnsvake og nær lignende sekt-orgien som finner sted, blant fiffen i Beverly Hills, og der mesker seg i underklassens uheldige ofre, noe den forvirrede Bill Whitney snart skal få kjenne på. Han går raskt fra å være en helt vanlig "vinner", som dater den fineste jenta på skolen, og henger med de kuleste gutta, til å bli "fritt vilt", og da ikke bare i skolegården, men kanskje enda verre, er det som virker å foregå mellom veggene i hans eget hjem.

Dette er nok ei av de som ikke er noen øyeblikkelig "suksess" for de med svake mager, og innehar massevis av nasty, direkte avskyelige scener, fantastisk bruk av make-up og praktiske effekter der jeg tror det er Screaming Mad George som står bakom all gørra og moroa, samt deilige Devin DeVasquez som filmens absolutte eye-candy.

[Hitherto]

Frank.N.Steen skrev (5 timer siden):

Denne filmen er vel egentlig kanskje mer av typen der ikke så altfor mange virker å kjenne til/vet om, enn da ei som er "universalt" utskjelt/mislikt, og vil tro det skyldes mest elendig promotering/markedsføring, og husker at i ei lengre dokumentar med Yuzna, kom det jo frem at hans egne og kompisen Stuart Gordons filmer ofte nøt større respekt og suksess i Europa, enn i deres hjemland, og noe som jo er litt rart, da Re-Animator (1985) ble jo en kjempesuksess, mens mye av det som fulgte, virket å enten floppe eller bli "glemt" bort.

Yuzna ble intervjuet på Ramaskrik av Kim Newman i fjor høst. Jeg satt og ventet på at han skulle ta for seg Society, men han hadde bare en ynkelig halvtime på seg og intervjuet var lagt opp som en kronologisk presentasjon av hele karrieren. Han rakk bare så vidt å karre seg forbi Re-Animator før alt var slutt. 

Hva angår filmen kan jeg godt tenke meg at markedsføringen dummet seg ut. Det gjorde den i alle fall her til lands hvor man spoilet hele klimakset på baksiden av VHS-coveret (kopien min ligger på et loft ett eller annet sted...). 

Den var i godt selskap også. Norske oversettere og utgivere var på samme nivå som flere av dagens filmtrailere som aldri klarer å holde på hemmeligheter og ender med å gi latterlig feilaktige inntrykk av filmer.

["""]

Society er jo en relativt godt likt film, og er en ordentlig kultfilm. Rå film!

[Frank.N.Steen]

Hitherto skrev (18 minutter siden):

Hva angår filmen kan jeg godt tenke meg at markedsføringen dummet seg ut. Det gjorde den i alle fall her til lands hvor man spoilet hele klimakset på baksiden av VHS-coveret (kopien min ligger på et loft ett eller annet sted...). 

Husker jeg handlet inn noen av Peter Jacksons tidligere splætter filmer når de kom ut på DVD (tidlig 00-tallet), og gubben bakom disken dro plutselig frem Society og, tja, jeg ble vel rimelig solgt i det DVD coveret, pryda et heslig ansikt der stakk ut av rumpa på samme fyr, og ja, kom hjem, dytta i filmen og dæven, det var akkurat den type "gal" underholdning man var på jakt etter.

Hitherto skrev (20 minutter siden):

Yuzna ble intervjuet på Ramaskrik av Kim Newman i fjor høst. Jeg satt og ventet på at han skulle ta for seg Society, men han hadde bare en ynkelig halvtime på seg og intervjuet var lagt opp som en kronologisk presentasjon av hele karrieren. Han rakk bare så vidt å karre seg forbi Re-Animator før alt var slutt. 

Husker du nevnte dette i høst, tror jeg. Hadde vært moro å hørt ham prate i timevis om sine filmer og arbeid, for virker som en der har mange interessante historier på lur, særlig fra tiden med Stuart Gordon, men også fra flere av sine egne prosjekter. Synd han ikke kom lenger enn forbi Re-Animator, men antar at den er vel kanskje blant hans mest kjente verker, så ikke så rart at den muligens tok opp mye av tiden.

""" skrev (19 minutter siden):

Society er jo en relativt godt likt film, og er en ordentlig kultfilm. Rå film!

Flott å se at flere her inne også mener det, for blir litt overrasket når man forsøker å dra den frem, særlig når det gjelder diskusjoner/prat om splætter/body-horror titler fra den perioden, og virker som en god del fans av den type film, aldri har hørt eller sett den tidligere. 

Selv savner jeg virkelig en del av typen "anbefalinger over disk" fra utallige film og musikk besøk på 90 og tidlig 00-tallet, der flere av folka som dreiv eller jobbet i sjappene, virkelig hadde peiling, og kom med stadige interessante og ofte meget gode tips, da om titler som muligens man der og da, aldri ville oppdaget på egen hånd.

["""]

Frank.N.Steen skrev (26 minutter siden):

Flott å se at flere her inne også mener det, for blir litt overrasket når man forsøker å dra den frem, særlig når det gjelder diskusjoner/prat om splætter/body-horror titler fra den perioden, og virker som en god del fans av den type film, aldri har hørt eller sett den tidligere.

 

Ja, det ville jeg blitt overrasket over også. Absolutt en film folk burde se. Siste halvtimen eller så er VILL. Smiler bredt bare ved å tenke på det.

 

Hva synes du om andre "melt movies" som Street Trash, Slime City, The Stuff, The Blob, Body Melt, Bio-Cop, The Incredible Melting Man? Selv får jeg ikke nok av denne typen filmen, men er dessverre en stor mangelvare. Street Trash, Slime City, The Stuff, The Blob, Body Melt og kortfilmen Bio-Cop, som er regissert av ingen andre enn Steven Kostanski (The Void, Manborg, Leprechaun Returns) er helt fantastiske, og også den "dårlige" av de, The Incredible Melting Man, er meget god underholdning. Disse anbefales på det sterkeste. Nesten garantert din kopp med te.

[Frank.N.Steen]

""" skrev (Akkurat nå):

Street Trash, Slime City, The Stuff, The Blob, Body Melt, Bio-Cop, The Incredible Melting Man?

Slime City har jeg hatt i watchlista mi i ei årrekke, og var overlykkelig når den svenske CDon hadde en nordisk DVD utgave, til meget billig pris, og trodde alt var klart og ferdig, men fikk så den kjipe beskjeden om at de ikke sendte til Norge. Samme opplegg med et par andre nordiske og meget interessante DVD utgivelser av div kult film fra 70 og 80-tallet, mens norske CDon virker å ha et langt dårligere utvalg av den slags film, dessverre.

Nei, jeg vil veldig gjerne se den, men får heller gå for noen utenlandske filmsjapper i stedet.

Street Trash, The Stuff og The Blob (80-talls versjone, aldri fått sett originalen) er alle favoritter hos meg, særlig de to sistnevnte, der virkelig ikke tar noen som helst "fanger", og til og med unger og karakterer man tror vil henge med gjennom store deler av handlingen, er fritt vilt, samt utrolig tøffe og ekle spesial effekter og alt.

Body Melt er jeg også svak for, husker den poppa opp i sin tid på tv, midt på natta, og var en rimelig vill og nasty liten b-film, likte godt humoren og over-the-top karakterene. 

De to siste Bio-Cop og The Incredible Melting Man har aldri sett, mulig sistnevnte er av typen man har hørt om men, skal forsøke å få sjekket dem opp, ved seinere anledning.

Manborg har jeg faktisk liggende, usikker på om den har blitt sett tidligere, men husker at hele 80-talls retro DVD coveret var nok til å gjøre at den ble med meg hjem etter en "impulsiv" handletur. 

[Frank.N.Steen]

Angående Society (1989), så handlet jeg inn ei remastret utgave fra Arrow (2017 utgave) tilbake i 2018, og snakk om oppgradering, i både bilde og lyd, samt masse herlig og meget interessant bonus/bakom filmen materiale. Hadde kun ei gammal (tror det var Artisan eller Tartan) DVD, nær strippa for bonus materiale, minus da ei trailer eller noe slikt.

Uansett, noe av det som jeg husker fra en av dokumentarer bakom filmen, var at det ble visstnok gjort ei større porsjon med forandringer, og ikke minst hvor mye kjærlighet Brian Yuzna hadde for sin film. 

Navn som Dan O'Bannon (Alien og The Return of the Living Dead) var visstnok tidlig ut ombord for å gjøre filmen, da under navnet "The Men", og handlet om ei kvinne som plutselig fikk det for seg at alle menn hun traff på, var romvesen, eller noe lignende, og antar at ting ikke helt gikk som planlagt, ut gikk Dan og inn kom Yuzna som regissør, i hva som ble en to-filmer-for-1 type deal med filmselskapet, og hvor mesteparten av interessen til selskapets pengemenn virket i å forsøke å melke mer av Re-Animator suksessen, da via Bride of Re-Animator, som jo også kom ut i 1989-90.

Society virket å ha veldig dårlige odds mot seg, til å begynne med, men for min del er det ingen tvil, joa, to meget gode og underholdende filmer, men der jeg alltid har ment at Society er den beste av de to, og inntrykket gjennom intervjuene med Yuzna var at han var langt mer kry eller stolt av Society enn Bride of Re-Animator.

Ellers moro å se intervjuene med flere av filmens stjerner, særlig via Billy Warlock, Devin DeVasquez, Tim Bartell og Ben Meyerson.

Må ha vært ekstra moro for dem, å se at filmen etterhvert gradvis ble ei kult-favoritt i Europa, da de amerikanske kritikerne var nærmest "nådeløse", og publikumet virket å være nokså splittet i sitt inntrykk av hva de fikk se, og når skuespillerne fra Society kom til Europa, ble de nærmest overfalt som store filmstjerner, mens i hjemlandet ble de møtt oftest av ei kald skulder, men klart, tv-serien Baywatch hadde nok ei viss betydning på den tiden også.

Særlig for Warlock, som visstnok datet ingen ringere enn Erika Eleniak på den tiden, og hun ble med på premieren av Society, og fikk nesten litt sjokk over hvilken forskjell det var på det amerikanske og europeiske filmpublikumet.

 

[Frank.N.Steen]

Cheerleader Camp (1988)

"Some girls would kill to be Cheerleaders"

Mulig at slasher genren sang på det aller siste verset i tampen av åttitallet, men det betydde jo ikke at genren automatisk sluttet å gjøre severdige og tidvis så interessante og underholdende utgivelser, og Cheerleader Camp aka  Bloody Pom Poms er en av disse hyggelige bevisene på at sjangeren stadig var å regne med, hvert fall om en var ute etter ei real dose med 80-talls cheese.

Joa,  som med så mange andre seine 80-talls slashere, er stemningen og karakterene skrudd opp mange, mange hakk, og det er nærmest parodiske tilstander, og der "handlingen" muligens er litt fraværende, så hjelper det selvsagt godt på at flotte Betsy Russell har en av hovedrollene.

Angående cheese, så er det vel nesten umulig å overse den "fantastiske" rap sekvensen med den tidligere 70-talls stjerna Leif Garrett og, ja lista er ikke særlig høy, men nå ser jeg ikke den type for film for dens dypere innhold, men mest for å koble ut hjernen, dra frem pizzaen og kald drikke, og bare lene meg tilbake og nyte moroa.

Memorial Valley Massacre (1989)

Kanskje en av de minst "skumle" slasherne, noensinne, og ja, man spoiler muligens noe av det ved å dra frem posteren, og der vi støter på en øks svingende huleboer, som virker å bli noe "anspent" i det han får sin heller rolige tilværelse fullstendig spolert, når en gjeng brautende og festglade turister ankommer et større campingområde og, vel særlig mer er det vel egentlig ikke å si.

Det er cheesy, det er latterlig og ja, jeg er meget svak for denne type underholdende b-film, og der byr opp på ei rekke fargerike og komiske figurer og film scener, samt da at morderen er kanskje en av de minst fryktinngytende slasher-skurkene i historien.

Igjen, skru av hjernen, frem med god mat og drikke, len deg tilbake og bare nyt junk-filmen, da med god samvittighet.

 

[Hitherto]

 

 

Prom Night III: The Last Kiss

 

Når jeg lager listen over tidenes skrekkfilm-favoritter kommer denne til å befinne seg rett over eller under The Shining. Sier ikke at filmen er like god. Sier at den er minst like underholdende, endog på helt andre prinsipper.

Såfremt Prom Night serien er kjent er det nok for den første med Jaimie Lee Curtis som tar oppmerksomheten, for ikke å si den gyselige remaken som kom noen år tilbake. Den var en gravalvorlig slasher, men så kom nr. to og tre som hadde fint lite med originalen å gjøre. Begge omhandler karakteren Mary Lou Maloney som dør under prom night en gang på 50-tallet. Noen tiår senere kommer hun tilbake for å lage kvalme. Hun var en total bitch da hun levde, men nå har hun overnaturlige krefter i tillegg. Hun ankommer det jordiske plan, stikker innom sin gamle high school hvor hun forelsker seg i hot-shoten Alexander.

Prom Night 2 hadde masse comic relief, men i nr. 3 forsvinner enhver form for logikk og alvor. Filmen er en skrekk-komedie som lener seg laaangt over mot komedie. Der er kanskje også noe av grunnen til at den ikke slo an. Skrekkfilm serier som gradvis går fra konseptene (tenk Nightmare on Elm Street, Child’s Play, Friday the 13th) blir ofte kontroversielle blant fansen. Prom Night III lykkes imidlertid bra fordi konseptet med en hjemvendt prom queen (som aldri fikk den respekten hun selv mener hun fortjente) passer bedre for denne typen useriøsitet.

Moroa understrekes fra den absurde åpningen hvor Mary Lou rømmer fra «bad girl hell» hvor alle jentene står lenket til et glødende gulv hvor de tvinges til å danse til disco! Deretter entrer hun den jordiske sfære hvor hun begynner å drepe alle som irriterer henne, og det er ikke få, på ulike kreative vis - iskrem, jukebox og drill-fotball inkludert. Det er så mange merkelige ideer og gags her at det føles som et Troma film på brukbart budsjett:

Intercomen på skolen flommer over av idiotiske forordninger, Mary Lou underholder med striptease mens hovedpersonen Alex begraver en av hennes ofre ute på en fotballbane, scenen hvor de har sex på et amerikansk flagg ute i skolegangen, den kvinnelige hovedpersonen baker kaker og kjeks hver gang hun er forbanna, Mary Lou ikledd ny kostyme for hver scene hun deltar i + at alt ender opp med en reunion-prom i helvete med masse zombier og ondsinnede tvister. Hver gang jeg ser filmen legger jeg merke til nye detaljer.

 

 

Jeg tror det er den psykotiske karakteren til Mary Lou var det som gjorde det for meg. Hun er morderisk og ondskapsfull som enhver seriemorder, men hun har i det minste en syk sans for humor. Hun er også en av få kvinnelige skurker, og en av enda færre som hadde et «romantisk forhold» til filmens hovedperson av en viss størrelse.

 

 

Kanskje ikke så rart denne aldri ble så populær. Effektene er til dels gode, men lider under en del tidlig nittitalls-surr, og det er en del tekniske blundere her. Alex er heller ingen spesielt sympatisk hovedperson. At filmen er såpass fjollete bidrar i tillegg til at folk ikke kan ta filmen alvorlig, men enkelte ting burde strengt tatt ikke bli tatt alvorlig.

Det er en ganske herlig og forfriskende med filmer som åpenlyst våger å være såpass tullete. 

For ordens skyld - hele mesterverket ligger ute på Youtube i uklippet (tror jeg) kvalitet. 

Endret 1. juni 2020 av Hitherto

[Frank.N.Steen]

Hitherto skrev (4 timer siden):

Prom Night III: The Last Kiss

Husker jeg fant ei rå-billig nordisk filmboks der inneholdt hele Prom Night serien, og husker vel ikke så altfor mye av den første, utenom at Jamie Lee Curtis joda medvirket. Men når jeg går over ratingen av samtlige, så innser en at lista lå kanskje ikke så altfor høyt til å begynne, og at film nr. 3 faktisk virket å score jevnt med originalen, men er jo litt lysten i å gjenoppta slasher-kikkingen utover sommeren, så det kan bli interessant å se igjen et par av disse titlene.

 

[Elgen.]

Faster, Pussycat! Kill! Kill! (1965)
Av Russ Meyer.
Jeg kjøpte denne på DVD for en del år siden fra kulthyllene på en butikk som nå er nedlagt (trist nok) Han bak disken så litt skjevt på meg men det var det absolutt ingen grunn til- denne filmen var kanskje suspekt i 1965 men ikke nå. 
Likte best Tura Satana: 


Quentin Tarantino vurderte lenge en remake  men tror han har slått fra seg den ideen. 
Verdt å nevne at jeg kjøpte DVDen før jeg i det hele tatt hadde sett filmen -men det angrer jeg ikke på. Dette er kultfilm av ypperste merke - og for dere som er redd for at det skal være en "blåfilm" - det er det IKKE. 
Jeg er jo klar over Meyer og hva han har gjort etter denne men det betyr ikke noe verdens ting. Dialogen, stilen og damene er ikoniske i Faster, Pussycat! Kill Kill! Anbefales på det varmeste!!!!