Venninne stjeler benzo fra moren - jeg er bekymret

[Sitronsaft]

Hei forum. Jeg har en venninne som pga korona finner seg i en vanskelig livssituasjon hvor hun stresser mye over jobb, fremtiden, nære relasjoner og annet. Hun har i det siste følt seg trøtt, deprimert og angstfull i følge henne selv, og vært ganske langt nede. Hun har i lengre tid slitt med lignende følelser, men virker som det har gått litt over styr siste ukene. 

Hun har nå tatt saken i egne hender og funnet flytende benzo i form av hva hun selv kaller "EN" i flytende form, hun sier hun tar 20 dråper hver dag, noe hun mener selv er en lav-moderat dose som hun har funnet ut av på nettet, og sier det er litt sterkere enn xanax. Hun sier nå at hun får sove igjen, våkner med et smil, er aktiv og har det kjempebra. Hun har brukt dette i ca en uke. 

Jeg er ingen ekspert, men har vært i psykiatrien selv og har lest mye om medisiner osv opp gjennom, og vet at benzo er skumle greier. Jeg har fortalt henne at hun burde snakke med lege, generelt, at disse medisinene ikke er trygge, at hun risikerer å bli avhengig og få alvorlige abstinens den gang hun skal slutte, og at i beste fall dytter hun bare problemene sine (årsakene til angst/depresjon) inn i fremtiden. 

Hun virker å ha null forståelse for risikoen og hva denne medisinen er, men hun sier hun skal slutte om 2-3 uker når hun er tom. Hun sier saken ikke er opp til diskusjon, og blir defensiv og kort. Vi snakker på telefon og hun er ikke en gang i Norge, så det er ikke noe jeg kan gjøre sånn sett. 

Kan noen kaste mer lys på hvor farlig situasjonen er? Virker det gjennomførbart å gå på noe slikt i en måned og så slutte? Har noen forslag til hvordan jeg kan gå frem her? Takk for svar. 

[Taurean]

Får ikke skrevet noe særlig om medisinens effekt og hva den kan gjøre. Eneste jeg kan mene noe om er at jeg tror det beste er at du fortsetter å være en moralsk støtte som best du kan. Du kan si at du får ikke gjorrt annet enn å si at du helst vil ho skal la være, men at du likevel lar ho gjøre som ho vil. Ved å tvinge og pushe vil du bare mest sannsynlig sørge for at ho distanserer seg fra deg.. så mister du enhver mulighet for innflytelse og støtte.

Vi mennesker er .. ganske egoistiske av natur. Når vi føler oss truet eller for presset, så er det fort gjort å ty til drastiske metoder for å føle en "boost". Det er nettopp derfor det er så viktig å ha tillit, ikke presse for hardt. Jo mer tillit man viser, jo mer sjans har man for faktisk å få innflytelse når det er krise.. at noen snur seg til deg. Da kan man si at du har vært så flink så lenge, vært edru, opprettholdt deg selv, jobbet/studert (hvis ho har), holdt en rett linje, ikke mistet veien i livet. Folk setter faktisk pris på å høre dette. Det er viktig å få det bekreftet, få moralsk støtte.

Men ellers, utenom dette, er det neiggu ikke så mye man får gjort, når noen har satt seg noe i hodet. Og så lenge man har vært en lojal venn opp igjennom, fra første stund, så skal man ikke ha dårlig samvittighet for ikke å kunne gjøre noe i en krise.. selv om det er veldig naturlig å føle det. Å være en klippe av støtte er ofte det beste.

Men samtidig ... å presentere saklig og informativt hva et preparat eller medisinsk middel kan gjøre med noen, kan jo også være virkningsfullt. Er kanskje dét du er mest ute etter her. Så da håper jeg noen med erfaring kan gi deg objektiv og nøytral informasjon. Ellers, så er det kanskje litt langt å be om en time med fastlegen for dette problemet .. det er kanskje litt bortkastet. Men la oss si, hvis du skulle til fastlegen uansett, så kunne du jo stille dette spørsmålet som et sidespørsmål. Tar ikke mer enn ett-to minutter å svare, tenker jeg. Ellers finnes det antageligvis også andre sider på nett hvor du kan få svar av legestudenter eller utdannede leger om det du lurer på.

[Skandinav]

Utgangspunktet er at situasjonen er svært farlig.
Måte du beskriver din venninne på, får meg til å tro at dette ikke er første gangen, fordi hun fremviser en "likeglad" arrogant holdning til det som er en illegal selvmedisinering. Eller kan det være at hun er ruset når du snakker med henne?
Det er ikke så mye du egentlig kan gjøre annet enn å minne henne på hva hun risikerer og at det er bedre å få den hjelpen hun trenger på en legal kontrollert måte. Det eneste som på sikt kan hjelpe, er at du hjelper henne til å tenke selv.
Det er veldig individuelt hvordan vi reagerer på benzo. Noen blir svært raskt doseavhengige og opplever radikal abstinens etter få ukers bruk. Andre kan gå på det over år og slutte på dagen uten særlig bekymring.
 

[AnnonymG]

Først vil jeg si at TS er god venn som er bekymret for sin venninne. Du skal ikke på noen måte føle ansvar eller skyld i dette, saken er utelukkende din venninnes problem og hva enn som skjer med henne, kan du på ingen måte klandres for dette - bare for å ha sagt det. 

Hun har åpenbart selv begynt selvmedisinering på tynt grunnlag, ikke rådført seg med lege og er derfor i en utsatt situasjon. Benzo vil kortvarig kunne ha god effekt, men toleransen vil ette 2-3 uker bygge seg opp. Herfra begynner det å bli vanskelig å slutte hvis det gir en så god effekt på henne. Benzo er alltid en kortvarig løsning, en langvarig løsning vil være psykolog og evt antidepressiva (SSRI) som ikke har samme avhengighetsskapende effekt. Det er også et problem at hun ikke vil snakke om det.

Vanskelig å si hvor farlig situasjonen her, det kommer helt an på hva for en person hun her. Å være en god moralsk støtte tror jeg er godt for henne.

[frohmage]

Sitronsaft skrev (17 timer siden):

flytende benzo i form av hva hun selv kaller "EN" i flytende form

Hva er det snakk om her, egentlig?

[Vest]

frohmage skrev (57 minutter siden):

Hva er det snakk om her, egentlig?

Benzo - benzodiazepiner - er en gruppe medisiner som i Norge enten er på A-liste (medisinsk narkotika) eller på B-liste (sterkt vanedannende) og som derfor kun en pasients fastlege kan skrive resept på, verken legevakt eller en tilfeldig vikarlege. De mest kjente i gruppen i Norge er Valium, Vival, Mogadon og Rohypnol. Medisinene er isolert sett gode ved akutt angst, akutt søvnløshet og epilepsi, men har heftige bivirkninger som svekket læreevne, nedsatt hukommelse og økt søvnbehov (derfor en gang iblant brukt som akutt sovemedisin et par dager). Verre enn dette er likevel faren for avhengighet. Straks man er tilvent - noe som skjer uten forvarsel, men som skandinav skriver sitter noen i saksen etter tre dager, andre (ytterst få, men finnes) rekker ikke å leve lenge nok til å bli helt tilvent - får man benzo-diazepin-syndrom med verre konsekvenser enn om man aldri fikk medisinen straks man skal slutte med den. Legg til at abstinensen forsvinner straks man tar en ny dose og grunnen til faren for tilvenning er forklart.

Dette er så definitivt ikke medisinutsalg-medisiner for selvmedisinering uten resept! Som sagt skriver ikke engang legevakt i Norge ut resepter, kun et sykehus og en fastlege som kan følge pasienten nøye - og resept sitter LANGT inne hos en fastlege som er seg sitt ansvar bevisst. 

[frohmage]

Vest skrev (4 minutter siden):

en gruppe medisiner

Det er jeg klar over, men har aldri vært borti noen flytende variant.

Beklager, jeg burde spurt "nøyaktig hvilket legemiddel er det snakk om?".

Endret 25. mai 2020 av frohmage

[Sitronsaft]

Takk for svar folkens. Prøver jo å ikke la dette gå utover min egen helse i form av bekymring, spesielt da jeg føler det er svært lite jeg egentlig kan gjøre, men jeg er temmelig bekymret. Med unntak av den soleklare effekten dette har for å dempe angst og tilrettelegge for søvn virker medisinen utelukkende negativt hva gjelder avhengighet og påfølgende abstinenssymptomer. 

Jeg vet ikke mer om den spesifikke medisinen annet enn det jeg allerede har sagt,
- flytende form, hun tar 20 dråper hver dag, noe hun mener selv er en lav-moderat dose basert på googling. Kan også være hun baserer dette på morens dose (dersom noe sånt står på pakken ala normal praksis i norge) og baserer seg på det, i det tilfelle er jeg ekstra bekymret da jeg mistenker at moren bruker en høyere enn normalt dose
- litt sterkere enn xanax, i følge henne selv. Jeg vet ikke hva dette objektivt sett betyr, men tipper det er basert på hennes googling og/eller "kjerringkunnskap"
- hun sier hun tar det én gang hver dag, på kvelden, og sovner kort tid etterpå. Hun har tidligere hatt for vane å bruke melatonindråper for søvn før kveldstid (av typen som er ganske kraftig som man får kjøpt dyrt men enkelt hvor hun bor, ville vært respeptbelagt i Norge)

Etter hva jeg kan se er halveringstiden på ulike benzo ganske høy, høyere enn jeg forventet for en angstdempende medisin (5-100 timer). Slik kan det trolig ha effekt utover dagen etter hun har våknet, spesielt om det da bygger seg opp etter daglig bruk. Depresjon og angst er etter min erfaring også sterkest om morgenen, så her vil nok medisinen ha god effekt, og så kommer jo påfylldosen på kvelden. Stemmer også overens med at hun er sterkt B-menneske.  

Glemte å si at hun nylig har opplevd 2-3 panikkangstanfall, som kan virke som "dråpen" som fikk henne til å ty til denne medisinen. 

Har ikke snakket med henne siden sist samtale, kan prøve å finne ut mer om type medisin og styrke på dråpene. Ellers virker det som et godt råd å være støttende og tilstede og ikke for dømmende, tror det fort kan skremme henne vekk. Har allerede fått et par "jada mamma, nok nå"-tilbakemeldinger. 

Hun er også typen generelt til å selvmedisinere, mye alkohol og tidvis også kokain, har brukt mye kokain tidligere. Har tidligere snakket henne ut av å gå på raves og denslags hvor planen var å bruke/misbruke alkohol/mdma/kokain i perioder hvor hun i utgangspunktet har vært veldig sliten og åpenbart i behov for hvile.

Hun er generelt også "suffer in silence"-typen, typen som virker (og er) veldig suksessfull og høytfungerende sosialt, akademisk og profesjonelt utad, men som kan fortelle at hun har følt seg deprimert i månedsvis. 

Uff, jo mer jeg skriver jo verre durer alarmene i hodet. 

[sth9]

Det er flere grunner til bekymring for din venninne....

Det finnes ikke flytende benzodiazepiner for voksne på det norske markedet. Så "medisinen" din venninnes mor har er fra det svarte markedet. Hvorfor din venninnes mor har dette lett tilgjengelig er mildt sagt urovekkende. Mitt stalltips er at dette er Etizolam-dråper, som er et sterkt, hurtigvirkende benzodiazepinderivat med kort halveringstid som er omtrent ti ganger sterkere enn alprazolam(Xanax)

Regelmessig bruk av en medisin som "litt sterkere enn Xanax" er svært bekymringsverdig og jeg håper du tar tak i dette umiddelbart og får henne til fastlegen sin. Det er stor fare for overdose og død ved uvettig bruk av en så sterk medisin.

Har hun førerkort bør hun ikke under noen omstendighet kjøre bil

[Sitronsaft]

Moren er rik (selv over norsk standard) og har vært arbeidsnarkoman til punktet hvor det grenser til neglekt av egne barn i flere tiår, og så jeg tviler ikke på at hun har tilgang på de medisinene hun ønsker. Det du sier om det svarte markedet er derfor grunn til ekstra bekymring. Spesielt med tanke på at min venninne bare kaller medisinen "EN", noe jeg ikke kan kan finne på nettet og det kan nesten virke som et oppfunnet navn eller noe som bare er skrevet på pakken. 

Kan også nevnes at hun siste dagene har utviklet hoste, hun beskriver det som tørr hoste som er ekstra kraftig på natten (dette kan samsvare med dosen på kveldstid), men ingen brystsmerter eller annet ubehag. Dette har gått litt under radaren for oss begge tror jeg, da hun røyker store mengder tobakk og hun ofte spøker med at det er korona etter å ha hatt lignende symptomer etter viruset først kom til Europa. Jeg har så klart sagt at jeg tror hosten er relatert til hennes røyking, drikking og benzobruk. 

Igjen, jo mer jeg skriver.. det føles nesten latterlig. Om noen burde komme seg til fastlegen er det jo helt klart henne. Men hun vil altså ikke ta mine råd her. Nå svarer hun meg ikke lenger heller. 

[Gjest 68eeb...8b8]

For bruk i en kort periode er det tilnærmet helt ufarlig, så lange man er klar over fare for tilvenning. Produktet er langt mer effektivt og har mindre bivirkninger enn det man normalt får hos fastlege.

Istedet for å fortsette medisinbruken bør en sykemelding vurderes slik at man kommer til hektene.

Anonymous poster hash: 68eeb...8b8

[Taurean]

Ja .. her kommer det jo frem en del detaljer som gir perspektiv på ting.

Men la oss prøve å holde stigmatisering unna, selv om det virker som du klarer å gjøre det. Virker som du ikke lar faktumet at ho kommer fra en priviligert familie påvirke dømmekraften. At du prøver å være en lojal venn og en positiv innflytelse til tross. Dét er bra.

Men for å si det sånn .. mange tror kanskje at de kan takle rusmidler for å holde seg over stressfulle perioder. Men det kan få ting til å skli ut. Og det er jo ikke noe bra tegn at man må bruke rusmidler for å takle stress. Dét er heller et tegn på at man bør restrukturere livet sitt og få orden på de underliggende problemene. Så at ho tror ho er så intelligent at ho kan takle rusbruken for å håndtere stress, tyder heller på at ho ignorerer underliggende årsaker. Så at du kanskje prøver å prate om dét som virkelig plager ho, kan få ho til å slutte å bruke disse rusmidlene det er snakk om (benzo). Og kanskje alt annet også.

Likevel, til tross for alt vi har skrevet her, så er det ikke alltid man får gjort så mye. Det er trist at ho ikke hører på deg. Og jeg var kanskje litt brå når jeg mente at du ikke skal "presse" .. du skal ikke presse for hardt, men du bør også være tydelig på din holdning. For det kan komme perioder der ho trenger noen med et klart hode og sunn fornufts holdning til å søke råd og støtte hos. Da kan du være den ho ringer til. Hvis du blir for ettergivende og snill, så -kan- jo det muliggjøre for større rusmisbruk. Altså at man er en "enabler" (muliggjører).

Så det er en vanskelig balansegang. Jeg har selv hatt en venn de siste 15-16 år .. som har støtta meg gjennom alt. Jeg har drikke litt mye alkohol enn hva jeg har hatt godt av, men h*n har -aldri- stigmatisert, dømt eller noe annet. Jeg snakker med en rusterapeut, og jeg føler faktisk at den personen dømmer mer enn hva som er godt. Prøver å ha et veldig åpent sinn og være konstruktiv, men jeg føler virkelig at den personen ikke tar til seg livshistorien min, hva jeg har vært igjennom, dybden av hele livet mitt. Men heller bare fokuserer på kortsiktige og stigmatiserende holdninger for å få gjennom poenget. Dét er noe jeg begynner å bli lei. Jeg har stor respekt for profesjonaliteten og tiden de har lagt ned i jobben sin ... likevel så forventer jeg litt respekt, jeg også, som tør å åpne opp, be om hjelp, ikke lyver og er 100% ærlig hele tiden. Når den respekten ikke blir gjengjeldt, så er det ganske demotiverende, og hjelper meg i hvert fall ikke til å drikke mindre eller ville slutte. Da føler jeg at jeg gjør det under tvang, og ikke av min frie vilje, og som et resultat av innsikt og konstruktiv samtale.

Så den personen jeg har hatt som venn så lenge, lytter jeg nok mye mer til enn terapeuten, i hvert fall på de fleste måter. At den personen har hatt en så rolig og tillitsfull holdning gjennom alt, har -garantert- ført til at jeg har drukket -mindre-. At jeg har hatt et mer avslappet forhold til det. Fordi alt i livet mitt har bare vært kaos fra dag 1, tilfredsstille alle rundt, og ikke vært tillitsfulle. For den personen (vennen) jeg har, kan jo ikke rå over alt heller (som du ikke kan). Det er andre større faktorer som har ført til drikkingen hos meg (problemer i familie og slekt). Som kanskje det er hos din venninne. Skriver kanskje, for det kan være andre ting.

Personen jeg har hatt, har aldri truet med å forlate meg som venn til tross for at jeg har drukket. Ville du vurdert å "forkaste" ho som venn om ho ikke lytter til deg overhodet? Hvor sterkt er tillitsbåndet?

Endret 26. mai 2020 av Taurean

[Corp Por]

Hvorfor ikke bare gå til legen?

Jeg er under ekstremt press for tiden. Hodet spinner på dagtid og jeg fikk knapt sove om nettene fordi jeg bare ligger våken og engster meg.

Jeg gikk til legen og forklarte situasjonen. Fikk først noen forskjellige sovemedisiner som ikke hadde effekt. Så fikk jeg noe beroligende som jeg nå går på hver dag og det hjelper. Det koster knapt en hundrelapp for et par uker. Det eneste som er litt irriterende er at jeg må huske på å fornye resepten før jeg er tom fordi jeg får så lite om gangen.

[Gjest 68eeb...8b8]

Corp Por skrev (9 timer siden):

Jeg gikk til legen og forklarte situasjonen. Fikk først noen forskjellige sovemedisiner som ikke hadde effekt. Så fikk jeg noe beroligende som jeg nå går på hver dag og det hjelper. Det koster knapt en hundrelapp for et par uker. Det eneste som er litt irriterende er at jeg må huske på å fornye resepten før jeg er tom fordi jeg får så lite om gangen.

Det er synd det skal være slik at man blir fristet til å kjøpe illegalt eller gjøre større innkjøp i utlandet. Man vet jo ikke hvor lenge man vil få disse medisinene, og plutselig er det stopp.

Mange får et langt bedre liv om rett medisin dukker opp, men ofte blir man tilbudt dårlige medisiner, særlig på sikt. Mye av grunnen er propaganda og feil informasjon fra lærebøkene.

Fint å høre det har ordnet seg for deg.

Anonymous poster hash: 68eeb...8b8

[Sitronsaft]

Da har jeg funnet medisinen: https://en.wikipedia.org/wiki/Delorazepam

Virker å ha ekstremt lang halveringstid. Min venninne sier allerede at hun ikke har like god effekt, og planlegger å høyne dosen. 
Virker dermed som at spillet allerede har begynt, hun vil måtte fortsette/høyne dosen, og den dagen hun vil slutte vil det potensielt bli umulig? Og jo lengre hun venter og jo mer hun høyner dosen jo verre vil det bli. 

Ellers går det jo "bra" med henne virker det som, virker til og med som at hun kan drikke alkohol sammen med denne medisinen uten problemer. Kanskje jeg har overdrevet mine bekymringer. Kanskje problemene hennes ikke har begynt enda. Vi får se, hun vil fortsatt ikke diskutere dette med meg i det hele tatt. 

Takk til alle som har svart så langt, det har vært stor hjelp for meg. 

[Gjest 68eeb...8b8]

Istedet for å øke dosen eller fortsette på dagens dose bør hun ta tak i problemene på annen måte. Når hun allerede nå må øke dosen er dette en dårlig løsning på lang sikt. Hun må ta tak i familie og jobbsituasjon.

Jeg synes dette sier seg selv. Forøvrig er ikke 2-3 uker særlig lang tid, så faren for alvorlig tilvenning er ikke tilstede i særlig grad.

Anonymous poster hash: 68eeb...8b8

[Sitronsaft]

On 5/26/2020 at 11:03 AM, Taurean said:

*snip*

Personen jeg har hatt, har aldri truet med å forlate meg som venn til tross for at jeg har drukket. Ville du vurdert å "forkaste" ho som venn om ho ikke lytter til deg overhodet? Hvor sterkt er tillitsbåndet?

Beklager at jeg ikke har svart på denne, og takk for godt innspill. Om hun lytter til meg eller ikke er forsåvidt irrelevant ift om jeg velger å fortsette relasjonen vår, jeg skal ikke holde litt Sitronsaftskepsis mot henne. Jeg er heller ingen helgen og har vært ned mørke stier selv i mitt liv, jeg skal ikke sitte på noen høy hest sånn sett. Men jeg har jo også en interesse av å ta vare på meg selv, og i den grad jeg faktisk involverer meg og blir bekymret osv vil det jo ikke være aktuelt å holde på slik for alltid om mine råd og mine bekymringer ikke blir tatt hensyn til. Tenker det må være litt gjensidig hvilken vei vi ønsker å dra skuten her, og viktigst er jo egentlig hennes egen innstilling. Tillitsbåndet vil jeg si er nokså dårlig, hun har trust issues, jeg er tillitsfull litt i motsatt retning, men jeg stoler objektivt sett ikke på henne da jeg vet at hun har trust issues (edit: og hun har en tendens til å bruke løgn til å komme seg ut av problemer). Ift det du spør om tror jeg situasjonen er litt motsatt, det er mer sannsynlig at hun "forkaster" meg dersom jeg pusher for hardt. 

Endret 28. mai 2020 av Sitronsaft

[Gjest 68eeb...8b8]

Tror du hennes problemer blir mindre eller større om tar avstand?

Anonymous poster hash: 68eeb...8b8

[Sitronsaft]

Sånn som det er nå vil det være negativt for henne om jeg tar avstand. Det har jeg heller ikke tenkt å gjøre, selv om hun skulle avvise mine råd og fortsette det jeg anser som misbruk eller i alle fall svært farlig, ukritisk bruk uten tilsyn fra lege av denne medisinen. Akkurat nå prøver jeg å være først og fremst en venn og en støtte, og hva gjelder medisinen har jeg allerede fortalt henne hva jeg synes om den, og nå prøver jeg å ikke skremme henne vekk, dømme, belære osv og få informasjon om hennes bruk og tilstand. Det føles litt som å ha et barn på andre enden av telefonen som drikker rusbrus eller noe slikt, og så prøver man sitt beste å holde situasjonen under kontroll samtidig som man vet at hvis man sier for mye kan barnet slenge på røret.  

[Gjest 68eeb...8b8]

Sitronsaft skrev (2 minutter siden):

Sånn som det er nå vil det være negativt for henne om jeg tar avstand. Det har jeg heller ikke tenkt å gjøre, selv om hun skulle avvise mine råd og fortsette det jeg anser som misbruk eller i alle fall svært farlig, ukritisk bruk uten tilsyn fra lege av denne medisinen. Akkurat nå prøver jeg å være først og fremst en venn og en støtte, og hva gjelder medisinen har jeg allerede fortalt henne hva jeg synes om den, og nå prøver jeg å ikke skremme henne vekk, dømme, belære osv og få informasjon om hennes bruk og tilstand. Det føles litt som å ha et barn på andre enden av telefonen som drikker rusbrus eller noe slikt, og så prøver man sitt beste å holde situasjonen under kontroll samtidig som man vet at hvis man sier for mye kan barnet slenge på røret.  

Er det ikke snakk om 2-3 uker? Jeg synes kanskje du overreagerer.

Anonymous poster hash: 68eeb...8b8