Skilsmisse - deling - spm

[Gjest 2b1c7...a45]

Spm1. Kan noen forklare normalt utfall av deling i disse eksemplene på eierskap fra før ekteskapsinngåelse og gjennom hele ekteskapet?

 

- En part eide/eier ubelånt hytte, verdistigning kun som følge av markedet, ingen oppussing

- En part eide/eier aksjer/fond, verdistigning. Tilfaller verdiøkningen felleseiet?

- En part eide/eier aksjer/fond verdifall. Tilfaller verdifallet felleseiet?

- En part eide/eier penger på konto ved ekteskapsinngåelse, som ikke blandes sammen med fellesøkonomien. Skal renter i løpet av ekteskapet tilfalle felleseie eller skjevdeles?

- En part eide/eier forbrukslån/studielån. Renter og avdrag betales med fellesmidler i løpet av ekteskapet.

- Pensjonssparing med fellesmidler. Hvem tilfaller dette?

- Ulik eierbrøk i felles bolig. Verdistigning kun som følge av markedet, ingen oppussing eller vedlikeholdskostnader. Tanken bak at all verdistigning skal tilfalle felleseiet fordi man bruker fellesmidler til oppussing, vedlikehold osv, men hvis det ikke har vært oppussing eller vedlikehold, kun forfall, da kan vel ikke verdistigningen tilskrives felles innsats og dermed heller ikke kreves tilfalt felleseiet?

 

Spm 2

- Det er visst verdiene ved skjæringstidspunktet som gjelder og den separerte parten kan visst kreve leie fra den gjenboende i tidligere felles bolig fram til boligen kjøpes ut av den gjenboende. Men hvis det er lån og boligverdi ved skjæringstidspunktet som er gjeldende for et oppgjør så betyr vel det også at boligen eies av den som kjøper den andre ut, fra skjæringstidspunktet? Hvordan kan den utflyttede gjøre krav på leie på en bolig som vedkommende ikke eier andel i?

 

Spm3

- Hvilke krav stilles til sannsynliggjøring når banken ikke leverer kontoutskrifter så langt tilbake i tid som ekteskapsinngåelsen og skattemeldingen heller ikke foreligger så langt tilbake i tid? Holder f.eks tinglyst eierbrøk i felles bolig?

 

Spm4

- Ekteskapsloven §67. Hvis den gjenboende ektefellen i felles hjem er økonomisk nært å klare å beholde hjemmet, men ikke helt, kan hensynet til barna (beholde barndomshjem, skole, venner etc) tilkjenne den gjenboende et beløp for å klare «kneika»?

Anonymous poster hash: 2b1c7...a45

[krikkert]

1) Strekpunkt 1 og 2, verdien med verdiøkning kan skjevdeles. Strekpunkt 3, verdifall reduserer skjevdelingsgrunnlaget. Strekpunkt 4, skjevdeles. Strekpunkt 5, får i utgangspunktet ingen betydning (med mindre det er snakk om misbruk av felleseiemidlene, noe normal nedbetaling ikke er). Strekpunkt 6, kan som oftest tas ut forlodds, se ekteskapsloven § 61b, men ved urimelig kan den andre ektefellen kreve kompensasjon. Strekpunkt 7, hvis boligen er lånefinansiert må verdien som stammer fra nedbetaling under ekteskapet (og verdistigning av denne verdien) likedeles, øvrig skjevdeles. 

2) Beboerektefellen blir ikke eier av boligen før skiftet er ferdig og utlodningen er gjennomført. Frem til dette skjer fortsetter det sameierskapet som er etablert i boligen. 

3) Lovens hovedregel (sameigelova § 2) er 50/50-eierskap, og det er den som ønsker å påstå noe annet som har bevisbyrden for det. Tinglyst eierbrøk er et bidrag, men det vil avhenge av annen bevisførsel som f.eks. partenes forklaring om hvordan eierbrøken ble som den ble. 

4) Det finnes enkelte regler som åpner opp for å gjøre unntak ved forskjellige tilfeller av urimelighet, men hovedregelen er at den ordningen loven åpner for for å hjelpe den som overtar boligen er betalingsutsettelse etter ekteskapsloven § 70 annet og tredje ledd.