Hva lytter du til for tiden?

[Frank.N.Steen]

PaladinNO skrev (47 minutter siden):

...Er dette samme Scoopex som har Forever

Vil tro det, da Scoopex ofte var et navn/artist som gikk igjen å finne på div dance, trance og rave samlere på tampen av 90 og tidlig 00-tallet. Forever huskes spesielt godt fra en av 100 % Trance samlerne (tror det var EVA records som sto bakom disse) der kom ut i vår/sommer 2000. 

Ikke hørt på evigheter (føles slik) men artig å lytte til igjen, og sender meg tilbake til en lengre og veldig varm klassetur til sørlandet.

PaladinNO skrev (53 minutter siden):

Lightforce

Av ei eller annen grunn fikk den låta/videoen du postet til å minnes om en del retro wave lignende musikk, i stemning/melodi, men navnet/artisten har nok gått meg forbi.

Slettes ikke gærent. Oppløftende, feel-good vibber og ikke av typen der blir slitsomt/irriterende.

Dette med trance og dance, og delfiner, hvaler og andre skapninger av havet, da i både form av navn, musikk og ikke minst lyder/samples, er jo noe der virket å være ei "greie" på 90-tallet. Husker selv jeg fikk litt "sjokk" når man så fant ut at Ayla og hiten Liebe (1998) var jo ei cover av ei eldre tysk techno/trance slager fra 1992-93.

Stemningsfull, drømmende og vakker musikk, der Liebe ble vel kanskje gjort mest kjent via ei ATB remix (den med gitarlyder) i vår 1999, men uansett ei av disse flotte låtene der jeg har tilgode å høre ei dårlig versjon av, men må si at originalen har noe ekstra spesielt over seg, som ingen har helt greid å fange opp siden.

Er noe "uskyldig" preg over mye av denne type tidlig eldre trance/dance, før det senere ble ei svær greie eller ny trend der musikkbransjen skulle selge i hjel til massene.

[PaladinNO]

Frank.N.Steen skrev (5 minutter siden):

Dette med trance og dance, og delfiner, hvaler og andre skapninger av havet, da i både form av navn, musikk og ikke minst lyder/samples, er jo noe der virket å være ei "greie" på 90-tallet. Husker selv jeg fikk litt "sjokk" når man så fant ut at Ayla og hiten Liebe (1998) var jo ei cover av ei eldre tysk techno/trance slager fra 1992-93.

 

Det var deler av melodien der som med en gang minte meg om Kosmonova.

Jeg googlet Ayla: "German DJ"
Så googlet jeg Kosmonova: " German DJ"

Coincidence? I think NOT! ^^

Endret 14. juni 2020 av PaladinNO

[Frank.N.Steen]

PaladinNO skrev (1 minutt siden):

Men det er jo fortsatt Ayla, og da er det kanskje ikke så rart. En artist har gjerne noen små "kjennings"deler i alle sine sanger så man med en gang kan huske artisten igjen når man hører en melodi. Det syntes ihvertfall å være typisk på den tiden.

Wow, ikke rart man rota fælt i Napster tia, da spesielt med tanke på Ayla og de mange utallige rare/forvirrende titlene på låter/utgivelser, for aldri hørt om Kosmonova (tror jeg da) men låta/videoen du har postet har jeg hørt mange ganger tidligere, men da gjennom disse Ayla Part 1, 2 eller 3 (som viste seg mye senere å være Kaycee med Escape), og nei, ikke så greit å følge med, men dæven, musikken er fortsatt helt uforandret for meg, like bra og nostalgisk som alltid

Hadde faktisk ei Ayla skive (tror den het Newermind) og kom ut 1999 eller 2000, men dessverre flere av de låtene jeg likte best var ikke å finne der, dessverre.

Et lignende "Napster forvirrings dilemma" fikk man jo via låta Starchild, der "alle" mente var fra tyske Dune, men jo i etterkant har blitt oppmerksom på er fra et svensk (tror jeg) dance/techno prosjekt under navn, Starchild. 

 

[PaladinNO]

Frank.N.Steen skrev (21 minutter siden):

Et lignende "Napster forvirrings dilemma" fikk man jo via låta Starchild, der "alle" mente var fra tyske Dune, men jo i etterkant har blitt oppmerksom på er fra et svensk (tror jeg) dance/techno prosjekt under navn, Starchild.

Ikke begynn med navneforvirringen som var med melodiene på den tiden - jeg tror "copyright laws" på 80- og 90-tallet ble oversatt med "yeah, I got the rights to copy - it's the law!"

Omtrent alle melodier jeg kommet over fra den tiden, hvor jeg har prøvd å finne originalen (hvis det noen gang var en), så var fellesnevneren *shrugs*

Og som jeg måtte korrigere i posten over: jeg trodde det var "Ayla - Kosmonova", samme artist som hadde Part 1, 2 og 3, men det var da "Kosmonova - Ayla".
Så melodien hadde samme navn som artisten som hadde omtrent helt like melodier. Ikke rart man blir småsprø.

For å ta en som ihvertfall skiller seg ut:

 

Endret 14. juni 2020 av PaladinNO

[Frank.N.Steen]

:utakt skrev (1 time siden):

90-talls disco så begynner jeg å mimre, og vips så hørte jeg på denne.

Grei musikk til å sørge for å rydde festlokalet tomt, i det stengetid nærmer seg. ?

Rank1 Airwave ja, wow, det var hiten sin, og ble såpass at Rank1 for ei kort tid ble en av de mest etterspurte artistene på ungdomsklubben, men DJen rota det alltid til (tipper han gjorde så med vilje, for låta/singelen var ikke vanskelig å få tak i, og virket å favorisere rap og hip-hop fremfor trance og techno).

Ikke rart den fenga i vår/sommer 2000, behagelig, oppløftende og futuristisk musikk, der i dag sender meg vel i grunn rett tilbake til fortidens glade dager. ?

Når det gjelder oppløftende, feel-good og vakker/deilig trance på sitt aller beste (mener nå ørene mine da) og hvor Rank1 bidro via ei remix, kom også i år 2000 og via mesterverket:

Føler jeg nesten får sommerfugler i magen av å høre igjen denne, så utrolig heftig og fin musikk, kan nesten kjenne duften av parfymen til ei jente man hadde litt ekstra godt øye til den sommeren, dessverre delte nok hun aldri helt den samme oppfatningen om meg, men det å ligge i sofaen med armen omkring henne under ei fest, og høre denne fantastiske låta dundrende i bakgrunnen, vel, det vil jo alltid forbli værende hos meg.

Endret 14. juni 2020 av Frank.N.Steen

[PaladinNO]

Frank.N.Steen skrev (10 minutter siden):

Føler jeg nesten får sommerfugler i magen av å høre igjen denne, så utrolig heftig og fin musikk, kan nesten kjenne duften av parfymen til ei jente man hadde litt ekstra godt øye til den sommeren, dessverre delte nok hun aldri helt den samme oppfatningen om meg, men det å ligge i sofaen med armen omkring henne under ei fest, og høre denne fantastiske låta dundrende i bakgrunnen, vel, det vil jo alltid forbli værende hos meg.

*Hever glasset* To sweethearts, waifus and jpegs.

P.s.
Selv om Lightforce var ukjent, så er du nødt til å ha hørt "Fantasy."

Endret 14. juni 2020 av PaladinNO

[Frank.N.Steen]

PaladinNO skrev (11 minutter siden):

For å ta en som ihvertfall skiller seg ut:

Artig låt, og igjen, så er det ikke delfiner og hvallyder så er det motorsager, og dette var jo også ei slags "greie" virket det da, spesielt innen happy hardcore/rave tiden på midten av 90-tallet. Kanskje mest huskes tyske Scooter som samplet lyden av ei sag inn nokså effektivt i deres hit singel Back in the U.K. (1995), men der jeg foretrekker mye mer b-siden eller den instrumentale utgaven under navnet:

Unity Without Words Part 2 (1995)

Om bare Scooter hadde holdt det gående slik, ingen brautende tyske skrike-vokaler eller smurfe stemmer, men la musikken stå i fokus, men antar at de gjorde nok det "riktige", om ikke med tanke på kvalitet, så hvert fall når det gjaldt det kommersielle, for de solgte jo som hakka møkk i flere tiår, og holder vel stadig ting gående. 

[Fartlitter]

:utakt skrev (På 30.5.2020 den 13.20):

Highasakite har også fått noen sjanser i det siste. Denne låta har så deilige harmonier at det kribler. Fin sommermusikk. 

Å høre HAK live anbefales, kjenner trommisen og at han fikk gjennombrudd var veldig fortjent (kreativ sjel).

Nye Kvelertak skiva er forfriskende med Ivar Nikolaisen i front.

 

Endret 14. juni 2020 av Fartlitter

[Frank.N.Steen]

PaladinNO skrev (8 minutter siden):

*Hever glasset* To sweethearts, waifus and jpegs.

Men i... Hvorfor har jeg ikke hørt denna før?

Lyden av ensom små-slesk saksofon, latterlige random 80-talls hockeysveiser/solbriller, og nei, trance og saksofon, det må jo bare bli ei gedigen suksess!

Til mitt "forsvar" mistet jeg vel mesteparten av den lille "retningssansen" man hadde av trance og dance på tidlig 00-tallet, når rock og metal stjal mitt hjerte, litt dramatisk men ikke langt fra sannheten. Men artig å høre flere av disse "ukjente" låtene, og kul musikk, saksofon er noe som aldri slår feil, uansett sjanger og tiår.

 

[PaladinNO]

Frank.N.Steen skrev (14 minutter siden):

 Kanskje mest huskes tyske Scooter...

Nå skal det sier at Scooter har endret seg EKSTREMT med årene!

Back in The UK fra 1995, som du nevner, vs Nessaja fra 2002 vs Weekend fra 2010 vs Bora, Bora, Bora fra 2017.

Endret 14. juni 2020 av PaladinNO

[PaladinNO]

Frank.N.Steen skrev (3 minutter siden):

Men i... Hvorfor har jeg ikke hørt denna før?

Lyden av ensom små-slesk saksofon, latterlige random 80-talls hockeysveiser/solbriller, og nei, trance og saksofon, det må jo bare bli ei gedigen suksess!

Insert "Epic sax guy" (@ 0:41)? 

Endret 14. juni 2020 av PaladinNO

[Frank.N.Steen]

PaladinNO skrev (15 minutter siden):

Selv om Lightforce var ukjent, så er du nødt til å ha hørt "Fantasy."

Hm, igjen må jeg smelle til med min uvitenhet her, eneste jeg kan "gjenkjenne" er at deler av låta får meg til å tenke i retning av Giorgio Moroder og hans disco-techno sound på tampen av 70-tallet.

Kul låt, vil nok gjøre seg best i disse dager på treningsstudio enn dansegulvet (ikke at man noen gang var noen stor "danseløve") men type musikk der passer godt i hop med de mer intense løpe/treningsøktene.

[Frank.N.Steen]

PaladinNO skrev (3 minutter siden):

Nå skal det sier at Scooter har endret seg EKSTREMT med årene!

Ja, jeg var jo selv litt av en fan i ungdommen, digget vel første utgaven 1993-1997, mens de der fulgte ble kanskje, tja, mistet rett og slett interessen, selv om de fra tid til annen hadde et par meget interessante låter/hits, men for mye smurfing og sampling av gamle hits, og nei, nostalgien er nok skyld i at jeg fortsatt har et par deres album i hylla, men sist man var "oppdatert" på tyskerne var vel tilbake til 2002-03.

Nå er det vel knapt bare han "skrika" igjen, H.P. Baxter.

Bora! Bora! Bora! (er det ei cover/sampel av Depeche Mode?) i så fall ikke noe sjokk, da Scooter var jo opprinnelig ei del av hele new wave/synth pop tiden på 80-tallet, og har siden ofte covret og "lånt" kjente og mindre kjente 80-talls slagere over i sin egen musikk, men denne har jeg aldri hørt før. Minne i grunn veldig om Maria I Like It Loud (2003), der var fra det aller siste Scooter albumet man kjøpte inn, og tror albumcoveret der er vel enten ei hyllest eller sterkt inspirert av Depeche Mode og skiva Music for the Masses (1987).

Selv er jeg nok mest svak for Scooter og debuten ...and the beat goes on! (1995), der har jo både store hits (Hyper Hyper, Move Your Ass!, Friends og Endless Summer), men også langt mer interessante instrumentale trance/rave spor, der jeg tror de gjorde i årene i forkant, da som remix-team ved navn The Loop! (1993-1995) og gjorde mest remix og produsent arbeid for langt mer kjente navn i musikkbransjen, men også da egne greier, da ofte med lite eller ingen vokalbidrag fra Baxter, og skulle gjerne fått tak i den utgaven der har fjernet det irriterende og overentusiastiske publikumsbrølet der går i taket, hele tiden.

De beste låtene deres var jo slettes ikke singlene, men b-sidene, instrumentalene som medfulgte, men sjeldent fikk plass på studio albumene, heldigvis var de ikke kommet dit enda i 1994-95, og antar at de opprinnelig aldri trodde at de kom til å bli ei så stor suksess med årene, og i grunn veldig synd de så kjapt forlot dette fantastiske soundet. 

Men antar at det var aldri noen vei tilbake når pengene først begynte å strømme inn, og de innså at de satt på et image og lydbilde der folk virket å elske, og fokuserte så heller på H.P. Baxters vokal og bruken av oppløftende melodier/riff, og tja, 20-30 år seinere (sånn circa) og de er jo her enda. 

[Frank.N.Steen]

PaladinNO skrev (20 minutter siden):

Insert "Epic sax guy" (@ 0:41)? 

Definitivt den verdige og eneste vinneren fra hele den "sang"konkurransen, noen burde lagd ei statue av fyren, med solbriller og episk saksofon i full sving. Snakk om å stjele showet, tror jeg ikke en gang husker vinneren, men fyren med saksen ble jo ei legenden over natta. Folk gikk rundt å spilte luft-saks i dagevis over alt, og nei, tror til og med jeg forsøkte meg på ei 10 timers versjon av Epic Sax Guy, men holdt ut i 10 minutter, men likevel, artig og overraskende hvor kjapt smilet kommer når jeg tenker på det klippet.

Tror samme band stilte opp et par år seinere, men ikke like fengende låt, likevel saksofonisten gjorde seg vel bemerket som alltids.

Angående sax guy, så har man jo The Sax Man fra kult-filmen The Lost Boys (1987), der virket å spille og turnere en god del med frøken Tina Turner, tror faktisk jeg så han opptre med henne i Oslo i 1996, om det da ikke var ei annen muskelbunt med slesk hestehale.

Navnet på artisten er visstnok Tim Coppello, og han dukket også opp som seg selv i filmen nevnt ovenfor. Videoen er selvsagt redigert (nokså mye) men om en har sett filmen, så blir det bare enda mer komisk å se videoen under. Heftig vrikking, headbanging og alt i alt, masse total 80s sleaze i full guffe:

I still Believe!

 

[Frank.N.Steen]

Får ta et lite avbrekk fra nostalgi og over til ei av disse mer lovende "impuls" skivene man kom over tilbake i 2018, men ikke før nå har begynt å gyve løs på. 

The Waterboys og This Is The Sea (1985), aldri hørt noe fra bandet før, men husker at de ble nevnt i jevnt og trutt i diverse musikkdiskusjoner over på VGD, så tenkte jo at kunne først gi dem ei sjanse, når skiva ikke kosta mer enn ei tier (brukt utgave, men så splitter ny ut).

Ett par gjennomlyttinger og får litt sånn, tja, The Cure møter Simple Minds (første to som kom opp når en hørte albumet første gangen) vibber av musikken og plata, som jo slettes ikke er så gærent, men tror den trenger litt mer tid før det begynner å sitte skikkelig. 

Uansett, et spor stod ekstra godt igjen etter første lytt (og de 20 neste), og er jo virkelig ei nydelig låt, der definitivt er blant det bedre man har vært innom siste tiden:

 

[FrihetensRegn]

Jeg har nylig latt meg forføre av britisk 80-talls nyromantosk/new romantic og nybølgepop/new wave ala Duran Duran og Spandau Ballet.

 

 

[Frank.N.Steen]

FrihetensRegn skrev (38 minutter siden):

latt meg forføre av britisk 80-talls nyromantosk/new romantic

Du er slettes ikke aleine om det. ?

Britene var helt rå på den tiden, og ble vel nærmest omdøpt til British Invasion del 3 eller 4 (eller noe slikt) etter 60 og 70-tallets herjinger over i statene, men kan vel sies at mye av suksessen også skyldes MTV og det stadige fokuset og viktigheten i det å ha ei ny musikkvideo ute, gjerne da en som skilte seg ut fra røkla, og Duran Duran var vel spesialister i å lage James Bond aktige eventyr mini-filmer der de forlot sitt grå og triste hjemland til fordel for langt mer tropiske og eksotiske land og steder, og det hjalp nok selvsagt godt på at gutta kunne spille og så jo ut som popstjerner til å begynne med, samt at musikken var knallbra og fengende.

Dessverre ble vel fokuset på videoer etterhvert litt for mye, selv for Duran Duran, der musikken virket å havne litt i bakgrunn, men tidlig 80-tallet og skiva Rio var vel bandet på sitt aller beste, både kreativt og kommersielt.

Spandau Ballet har jeg dessverre gitt opp, hvert fall i albumformat (for mye fyllmasse og lite godlåter mellom de mer kjente hitene) men ingen skal ta fra dem at de ikke kunne lage flere flotte hits i det tiåret. For både Gold og True er jo helstøpte klassikere, ingen tvil om det.

Når det gjelder band/artister som best fanget opp (synes jeg da) både elegansen, romantikken og lyden av tidlig britisk new wave/new romantic (eller hva nå de enn kalte det på den tiden), så føler jeg at originalene David Bowie og Roxy Music gjorde det kanskje aller best med skivene Scary Monsters og Avalon.

Spesielt Bryan Ferry passet jo perfekt inn i denne perioden, og så jo ut som ei slags James Bond satt til musikkvideo formatet, der han kledt opp i dress, menget seg med vakre og nydelige damer, og videoene foregikk ofte i gotiske og vakre eldre slott/omgivelser, og musikken var jo det aller beste med alt. Avalon er et mesterverk, der mange britiske navn virket å forsøke å "rappe" fra, men få av de nyere unge artistene kom jo noengang i nærheten av å matche den slags kvalitet og stil.

Simple Minds og skiva New Gold Dream, har jo tidligere nevnt hvor godt den fanget i hop dette romantiske og spennende soundet/imaget, og synes den høres langt mer fersk ut, da i sterk kontrast mot mye av bandets langt mer bombastiske og brautende stadion-rock U2 inspirerte skivene som de kom ut med seinere på 80-tallet.

 

Endret 14. juni 2020 av Frank.N.Steen

[Frank.N.Steen]

Kanskje ikke helt i samme stil (musikk) som de nevnte britiske artistene nevnt ovenfor i tråden, men Trevor Horn og hans ZTT (husker aldri hva det sto for) der besto av blant andre Anne Dudley, var jo nærmest ei egen hitmaskin/fabrikk for flere av datidens største britiske popstjerner (ABC, Frankie Goes To Hollywood, Dollar, Yes osv) men har i grunn alltid foretrukket dette nokså "spesielle" orkesteret der gikk under navnet The Art Of Noise, og lagde vel, tja, alt fra eksperimentell og mareritt aktige lyder/musikk til noe av den mest romantiske, sensuelle og vakre musikken fra tidlig 80-tallet, og få låter/videoer oppsummerer vel egentlig bedre den "pene" siden av dette bandet/prosjektets mange bidrag, enn:

Moments in Love (1983)

Videoen er visstnok fra 1984-85 men låta ble til i perioden 1982-83 og har jo blitt "lånt" eller samplet i tonnevis av hip-hop/rap låter, for ikke å glemme svære hits siste tiårene, kanskje best kjent via Dark Horse av Katy Perry.

Selv sliter jeg med å skille mellom hvilken utgave/versjon av Moments in Love jeg liker aller best. Den originale 10 minutters versjonen eller den meget saktegående men heftige (Three Fingers Of) Love.

Nei, tror nok mitt endelige valg havner i retning mesterverket:

Der utrolig nok har så mange forskjellige og forvirrende titler og navn, at en kan jo nærmest gå seg bort, men dette er da altså Love fra 1983-84, og ikke Quiet Storm Version eller Beaten Version osv, og må jo ha vært et frustrerende og forvirrende "mareritt" å lete opp denne i Napster perioden. 

Ei vanvittig stemningsfull og behagelig låt, fylt med variasjon, varme og masser av romantikk og overraskelser. Smått utrolig å tenke seg at noe så vakkert kunne bli til i samme tid som A Time For The Fear (Who's Afraid).

[:utakt]

Håper naboen er glad i denne låta. Det er jeg.

 

[FrihetensRegn]

Yup, elsker Phil Collins og Genesis. Det tidligste blir dermed litt for progressivt for meg.

For ikke å glemme denne flotte sangen av Mike and the Mechanics:

 

Endret 15. juni 2020 av FrihetensRegn