Hva lytter du til for tiden?

[filendrevisninglogg]

Hører mye på et band som ikke har slått helt gjennom enda. De fleste låtene er veldig bra etter min mening

 

 

[mwy]

Linda Ronstadt når opp til Aretha Franklin i deler av denne låta (i siste vers), mener jeg.

 

[mwy]

Annie Lennox burde fått Oscar for denne musikkvideoen (låta er artig også). 

 

[Frank.N.Steen]

Begynt å  ta frem noe Blur album igjen, og der Leisure (1991), Think Tank (2003) og 19 (1999) viste seg som noe skuffende og ujamne utgivelser, hvert fall i mine ører, men med noen fantastiske enkeltkutt, så er det moro å høre skiva Parklife (1994), der føles langt mer solid og jamn ut, med masser av herlig variasjon og fengende og store låter, hvor særlig den knalltøffe og iskalde John Foxx/Ultravox! lignende hyllesten deres, helt klart står igjen for øyeblikket, som den definitivt største favoritten fra albumet:

 

[:utakt]

Trenger man høre noe annet enn "Song 2" av Blur? 

Wooo-hooo!

[Gouldfan]

:utakt skrev (1 time siden):

Trenger man høre noe annet enn "Song 2" av Blur? 

Wooo-hooo!

På repeat tror jeg at jeg hadde klikket, neida kul låt..

Jeg er så svak for denne låta, fra Störst av allt, filmen på Netflix.

 

[Frank.N.Steen]

Gouldfan skrev (1 time siden):

På repeat tror jeg at jeg hadde klikket, neida kul låt..

Er vel blitt den største og mest kjente hiten til bandet, over i Amerika, grunnet at den spilles før eller under diverse sportsbegivenheter, samt har funnet veien, til utallige tv-programmer og filmer oppgjennom årenes løp. Sikkert greit for kontoen til Daman Albarn og co, men de erger seg nok, over at akkurat den, og ikke så mye annen god musikk falt i god jord hos det amerikanske publikummet. 

Oasis kom vel nærmest, med Wonderwall og listesuksess, men også de rota det vel litt til, med "uheldige" opptredener og oppførsel, der ikke ble mottatt med særlig hell over den store Atlanteren.

[Frank.N.Steen]

Various Artists - Trainspotting Soundtrack (1996)

Ikke hørt i sin helhet, siden sommer 2003. Begynner også å bli nesten like lenge siden man så igjen filmen, men var jo en periode hvor både film og soundtracket fikk kjørt seg, nærmest ukentlig. Burde nok ha sett filmen først, for dette minner jo litt om de ulike Tarantino film soundtrackene, mye tøffe og heftige enkeltlåter, men der gjør seg best i filmen, men for seg selv, blir det ikke helt det samme.

På Trainspotting soundtracket, får man ei fin blanding av ulike genrer fra tampen av 70 og tidlig 80-tallet, samt at den også tar tempen på hele "Cool Britannia" eraen på midten 90-tallet. 

I forsøket på å melke ekstra mye, ble det jo utgitt en oppfølger til denne samleren, med enda mer musikk fra filmen, men for å være i stand til å fylle opp nok låter, inkluderte de også "music that has inspired the movie", ala David Bowie, Joy Division og Goldie, men foruten et par kremlåter, føltes Trainspotting 2 soundtracket ut, mest som ei middelmådig og overflødig melkeku, der aldri ble spilt like ofte som den første utgivelsen.

Uansett, det er jo flust av høydepunkter å nevne på det originale albumet, der artister som Iggy Pop, Pulp, Elastica, New Order, Blur, Lou Reed, Underworld osv, er bare noen av bidragsyterne, flere ville også dukke opp på nevnte album nummer 2, da de har flere låter med i filmen. Likevel, så skulle jeg så gjerne hørt at Heaven 17 og Ice Mc også fikk innpass her, da mens det unødig lange og nær 10 minutter tittelkuttet til Primal Scream, tja, kunne fint vært halvert (minst) og heller gjort til rette for minst 1 eller 2 ekstra spor.

Mellom 70 og 80 minutter er en lang tid, og ikke alle sporene er like minneverdige hver for seg, som det de er i filmen. Og ratingen ville kanskje ha skutt opp i taket, tja, noe mer, om nevnte artister fikk plass her, og ikke ble dytta over til albumet som ble utgitt året etter, men husker jo at man pleide å lage sin egen ultimate Trainspotting samler, på minidiscen min i sommer 2003, og det var nok det nærmeste en kom ei nær "perfekt" filmmusikk skive. Men hver for seg, blir det for mye fillers og nei, må nok gi filmen en ny runde om ikke lenge, og ender så med en:

7/10

Endret 3. august 2021 av Frank.N.Steen

[Gouldfan]

Frank.N.Steen skrev (På 2021-8-3 den 10.00):

Various Artists - Trainspotting Soundtrack (1996)

Ikke hørt i sin helhet, siden sommer 2003. Begynner også å bli nesten like lenge siden man så igjen filmen, men var jo en periode hvor både film og soundtracket fikk kjørt seg, nærmest ukentlig. Burde nok ha sett filmen først, for dette minner jo litt om de ulike Tarantino film soundtrackene, mye tøffe og heftige enkeltlåter, men der gjør seg best i filmen, men for seg selv, blir det ikke helt det samme.

På Trainspotting soundtracket, får man ei fin blanding av ulike genrer fra tampen av 70 og tidlig 80-tallet, samt at den også tar tempen på hele "Cool Britannia" eraen på midten 90-tallet. 

I forsøket på å melke ekstra mye, ble det jo utgitt en oppfølger til denne samleren, med enda mer musikk fra filmen, men for å være i stand til å fylle opp nok låter, inkluderte de også "music that has inspired the movie", ala David Bowie, Joy Division og Goldie, men foruten et par kremlåter, føltes Trainspotting 2 soundtracket ut, mest som ei middelmådig og overflødig melkeku, der aldri ble spilt like ofte som den første utgivelsen.

Uansett, det er jo flust av høydepunkter å nevne på det originale albumet, der artister som Iggy Pop, Pulp, Elastica, New Order, Blur, Lou Reed, Underworld osv, er bare noen av bidragsyterne, flere ville også dukke opp på nevnte album nummer 2, da de har flere låter med i filmen. Likevel, så skulle jeg så gjerne hørt at Heaven 17 og Ice Mc også fikk innpass her, da mens det unødig lange og nær 10 minutter tittelkuttet til Primal Scream, tja, kunne fint vært halvert (minst) og heller gjort til rette for minst 1 eller 2 ekstra spor.

Mellom 70 og 80 minutter er en lang tid, og ikke alle sporene er like minneverdige hver for seg, som det de er i filmen. Og ratingen ville kanskje ha skutt opp i taket, tja, noe mer, om nevnte artister fikk plass her, og ikke ble dytta over til albumet som ble utgitt året etter, men husker jo at man pleide å lage sin egen ultimate Trainspotting samler, på minidiscen min i sommer 2003, og det var nok det nærmeste en kom ei nær "perfekt" filmmusikk skive. Men hver for seg, blir det for mye fillers og nei, må nok gi filmen en ny runde om ikke lenge, og ender så med en:

7/10

Spiller denne mye av cdne mine, jeg har noen soundtracks, denne Trainspotting og Pulp fiction, Kill Bill 1-2 og Natural born killers, samt Barry Lyndon er de absolutte favorittene mine, samt the Crow.

Matrix tror jeg ble spilt ihjel, men til gjengjeld kjøpte jeg albumet til Rob Dougan, genial variert skive.

Endret 4. august 2021 av Gouldfan

[Frank.N.Steen]

Gouldfan skrev (9 timer siden):

samt the Crow.

Matrix tror jeg ble spilt ihjel

The Crow kunne jeg tenkt meg et gjensyn med til høsten. Soundtracket derimot, det har nok gått meg hus forbi, hvert fall CD utgaven da.

The Matrix ja, den husker jeg at man kjøpte inn i sommer 1999, lenge før man så selve filmen (den fikk jeg ikke sett før i tidlig vinter 2000). Så på sett og vis, var det i grunn en utrolig tøff og spennende oppvarming, og når man så endelig fikk sett filmen, ble det jo 3-4 ganger på rappen, og nei, ikke ofte den slags hender, men nå må jeg nok også ta et nytt besøk med nevnte film. Ikke sett siden, tja, helt tilbake til sommer/høst 2003? Og kom vel aldri lenger enn den første av de to oppfølgerne som også kom ut det året, usikker på om det var Reloaded eller Revolutions, men tja, husker ikke så mye fra den tid.

[Gouldfan]

Også har jeg Izzat da på CD, nesten bedre enn filmen, og har noen av låtene jeg før hadde på copy kasett og Sony Walkman.

Feks Kung Fu girls-Vinnie

[Tomeito]

Har hørt en del på The Feelies i det siste, da mest debuten "Crazy Rythms". Deilig 80-talls indie-/collegerock, kule gitarer (to gitarer i "duell" i hver låt). Fengende og noe som høres ut som gladmusikk, men med tekster som handler om psykiske utfordringer og den slags. 

 

[Woff]

Må innrømme at det blir MYE Marillion her i helga..
Fikk fire blu-ray samlinger fra sjappa til Marillion i posten i går og det utgjør faktisk hele 1 662 minutter med musikk fordelt på 11 plater!

Boksene heter:
Marillion: Holidays in Zélande
Marillion: CL
Marillion: Out of the Box
Marillion: Out of Season
Herlig musikk og disse er mikset i 5.1 lyd (DTS HD Master).

Fikk bestilt et par av de litt 'dyrere' platene fra Amazon / Ebay også..

[Gavekort]

Mye Xyce og chiptunes

 

En god del moderne klassisk

 

Og shoegaze

 

Veldig variert miks.

[TheDarkSycamore - SCM]

Har akkurat sottet på Level Up podcact #331.

 

[mwy]

Denne ser kanskje litt sirumpa ut, men hør på hvor godt den svinger. Egentlig er den en liten perle

 

[Frank.N.Steen]

Tomeito skrev (På 7.8.2021 den 15.44):

Har hørt en del på The Feelies i det siste, da mest debuten "Crazy Rythms". Deilig 80-talls indie-/collegerock, kule gitarer (to gitarer i "duell" i hver låt). Fengende og noe som høres ut som gladmusikk, men med tekster som handler om psykiske utfordringer og den slags. 

Crazy Rhythms og senere oppfølgeren The Good Earth (1986) er to herlige album, og selv om sistnevnte er kanskje litt mer "poppete", er det meget fin og varm feel-good musikk, og enda ikke fått meg til å sjekke opp senere utgivelser av samme band. Men glad jeg hvert fall ga dem en sjanse for et tiår tilbake, når en så dem spille live, i Jonathan Demmes herlige road-tripp thriller, Something Wild (1986). 

Av mer eller mindre musikalsk ukjent terreng, men der man har vurdert å bli kjent med, fra tid og annen, så falt valget tidligere i høst, å få endelige sjekka ut det Australske bandet The Church, og skiva Starfish (1988). Handlet den inn i forbindelse med et av Platekompens nylige musikksalg, og dæven, det er en så ufattelig deilig følelse, når man faktisk treffer med impulshandelen, og der alt ligger til rette for et potensielt nytt favoritt band/album i vente. 

Ikke opplevd noe slikt på veldig, veldig lenge nå. Sist var vel The Blue Nile, tilbake i 2018, men føles som en ja, evighet siden.

Digg 80-talls rock, der vipper mellom drømme-pop, post-punk og new wave takter, og hvor særlig gitarene er enorme. Sistnevnte får tankene til å gå i retning The Chameleons og deres tidligere album fra samme tiår.

Enda ikke gjort opp mening, om det blir en 9er eller en 10er, men føler man trenger å sammenlignende den, med kanskje et par andre av bandets utgivelser. Men uansett, ei skive som vokser for hver gjennomgang, og hvor disse sporene som utgjør skivas siste del, er nok de man holder aller høyest til nå:

Om noen av de andre skivene til bandet, er i samme gate eller holde lignende nivå, da har jeg forhåpentligvis mye godmusikk på vent. Og virker jo som at de har utgitt mye, siste 3 tiårene, eller mer. 

[Tomeito]

The Church er notert og skal undersøkes. Er egentlig ikke verdens største fan av 80s alternative rock (college rock, post punk, indie etc.), men som med The Feelies, The Smiths osv. så er det jo en del ganske ålreit. 

[Frank.N.Steen]

Tomeito skrev (50 minutter siden):

The Church er notert og skal undersøkes. Er egentlig ikke verdens største fan av 80s alternative rock (college rock, post punk, indie etc.), men som med The Feelies, The Smiths osv. så er det jo en del ganske ålreit. 

Angående The Chuch, så var det faktisk ei låt fra forgjengeren til Starfish, Heyday (1986), som gjorde meg tidlig ut oppmerksom, det og samt ei nydelig coverversjon av Hiroshima Mon Amour av Ultravox! (med John Foxx), men antar at bandet (uten at jeg kan si for sikkert at det er eneste hiten deres) vil forbli mest kjent for bidraget i filmen Donnie Darko og den mindre hiten:

som også er inkludert på Starfish. 

Artige her, er at man leser opp mange som kritiserer skiva fordi resten at låtene ikke høres ut som nevnte hit, mens for en som aldri hadde hørt den før, forelska seg mest i de andre låtene, og følte nesten at Under the Milky Way var en av de "svakere" øyeblikkene. 

Men forstår jo nå litt senere, hva mange mente. For den skiller seg jo ut, positivt, men ikke sånn at "røkla" er noe dårligere. Men hører jo at den hadde litt ekstra singel/hit potensiale, mens andre ville nok slitt litt med å fange folks oppmerksomhet i samme grad. 

Men inntrykket er hvert fall positivt, at de føles mer ut som et albumband, og ikke nok ei gruppe som kun hadde en mindre hit eller to, og så var de glemt. Og slike band/artister som sistnevnte, har jeg ikke noe særlig til overs for i platesamlinga, men de som maktet å backe opp, med spennende og gode album, på album, det er mer hva jeg er på utkikk etter. 

[Tomeito]

Angående 80talls alternativ rock, er denne artikkelen/lista veldig fin: http://www.groove.no/artikkel/17574368/reagan-youth-20-hoydepunkt-fra-amerikansk-undergrunn-1980-1989