Hva lytter du til for tiden?

[gularsengler]

 

[Woff]

Passer MEGET bra i sommervarmen her på indre østland!
 

 

[Frank.N.Steen]

Woff skrev (På 12.6.2021 den 13.44):

Passer MEGET bra i sommervarmen her på indre østland!

Angrer på at jeg ikke slo til, og handlet inn den Supertramp skiva, da man så den i ei bruktsjappe forrige uke. Men tiden var knapp, og hadde allerede henda fulle av diverse filmer, bøker og flere butikker å stoppe innom. Får se om jeg ikke kan kikke innom samme sjappe, senere denne uken, og håpe at ingen har raska det med seg. 

Siste dagene har man forsøkt seg igjen, på litt Smashing Pumpkins, og da av den senere 90-talls utgaven og skiva Adore (1998). Hadde vel kun hiten Ava Adore å gå etter, som ble spilt mye på tv i våren og sommeren 1998, men etter å ha hørt gjennom skiva flere ganger nå, er den ikke særlig god måte å forberede seg på hva resten av albumet består av. Burde tatt hintet, allerede ut i det skjøre og tidvis flotte To Sheila, men etter en solid åpningstrio (nevnte to spor, samt Perfect) så begynner låtene å dra seg lenger og lenger unna, og få kommer innpå meg like nært, og må vel helt ut i låt nummer 8, Appels + Oranjes før en har noe som minner om melodi og fengende musikk, og da har mye av interessen for lengst svunnet hen. 

Lengden er også et lite problem, hvert fall i mine ører. Over 70 minutter, og ei som fint kunne ha vært nedjustert, minst 15-20 minutter, eller mer. Husker ikke hvordan Adore ble mottatt av fans og kritikere, men mulig suksessen med de to forgjengerne fortsatt hang igjen, og gjorde at en del valgte å slenge ut høye terningkast, men synes dette var knapt middelmådig, og tidvis veldig kjedelige saker. Beholdes inntil videre, kun grunnet enkelt spor, men tvilsomt noe som vil bli spilt igjen i sin helhet.

5/10

[Frank.N.Steen]

Alanis Morissette - Supposed Former Infatuation Junkie (1998)

Var innom forgjengeren i fjor vinter, og Jagged Little Pill (1995) ble vel en av det tiårets aller største suksesser, og la vel greit an tonen for utallige sinte rocke-damer, som skulle brette ut som kjipe eks-typer og få lykkes vel bedre enn Canadiske Alanis Morissette, på godt og vondt.

Husker veldig godt den fine og stemningsfulle Thank U, der herjet radio og tv i høst 1998, men så ble det liksom litt stille. Der Jagged Little Pill hadde vel en 4-5 svære hits, samt Ironic, virka det som det ble full stopp etter Thank U. Har faktisk aldri hørt noen av de andre albumlåtene fra Supposed Former blitt spilt på radio/tv, og når en hører igjen hele albumet, er det ikke så rart. For dette var ganske så labre og lett glemte saker. 

Over 70 minutter med musikk, og i likhet med Adore og Smashing Pumpkins, for mye, men også for lite igjen. Et album som "tømmer" deg, og kun de 4 første sporene som er av typen jeg husker noen lunde fra siste gjennomgang, men så bare mister man gradvis interessen, mer og mer. Fint lite melodi, og for mange dølle og utrolig kjedelige spor, som bare går og går og går, og blir aldri ferdig.

Nei, denne er ikke verdt å samle på. Gitt den noen forsøk, men der Baba virkelig kliner til med noen heftige gitarriff, så er resten mer som ei overlang sovepille i forhold. 

4/10

[Frank.N.Steen]

ABBA - More ABBA Gold: More ABBA Hits (1993)

Tja, her skulle det nok melkes på forgjengerens enorme gjenopplivnings suksess av de "glemte" popgigantene ABBAs hits fra 70-tallet, og hvor nevnte samler bød på nettopp pop-gull, så er det dessverre litt vel mye avbrekk fra den slags, og blir mye fyllkalk og unødige 20 spor, som fint kunne ha vært nedjustert, mange, mange hakk. Likevel, flere er av en såpass god kvalitet og melodiøse, at det er nesten litt rart at de ikke fikk innpass på Gold, men mulig de ikke solgte nok, men Angel Eyes, Summer Night City, On & on & On og er knallsterke ABBA klassikere, fullt på høyde med de beste de har utgitt. 

Men som nevnt, More ABBA Gold, trekkes ned av de langt svakere og mye mer forglemmelige stundene, som gjør at det blir ingen stor lytteropplevelse, og denne skiva kunne vel ha vært inkludert som ei bonus disc, på Gold samleren, men klart, pengene rår og ABBA overmelkingen virket jo å fungere utmerket på tidlig 90-tallet.

Med nesten 80 minutter musikk, er det synd at det ikke blir rettet litt mer fokus mot flere av de noe glemte og undervurderte albumkuttene, da fra skivene Arrival, Voulez-Vous og Super Trouper. For noen av disse, er såpass solide, at de fint ville ha løftet ratingen, hvert fall et stort hakk oppover, men slik ble det ei, og man ender så med en ganske streng:

5,5/10

Uansett, av de man faktisk likte sånn noenlunde, av de ukjente ABBA låtene, var I Am the City og Under Attack, slettes ikke gærne. Litt små-cheesy, og hvor sistnevnte minnet en del om The Police møter The Buggles. 

Har fortsatt til gode å sjekke ut The Visitors, ei skive man ofte blir fortalt, skal være bandets mest jamngode utgivelse, så skal se om jeg ikke kan snart få lett den opp, for vurderer å få tatt meg en liten musikkhandletur om ikke lenge, og er en del skiver/band jeg føler man burde få satt seg litt mer inn i.

[:utakt]

I dag spiller jeg gjennom The Cranberries - Bury the Hatchet (1999)

Irske The Cranberries ble udødelige gjennom låta "Zombie". Stemmen til vokalist Dolores O'Riordan er av den typen som går gjennom marg, bein og granitt. Hun bruker en teknikk jeg tror hører hjemme i folkemusikken, en sånn markant "knekk" på stemmen. Nummeret før jodling. Det er mange som syns hun låter helt for jævlig, men så har du sånne som meg da, som syns alt med hint av folkemusikk er tøft.   Jeg digger den stemmen. Kjøpte til og med en soloplate med henne, helt gull. Dessverre er hun ikke med oss lenger, hun døde for noen år siden. 

Men, til albumet. Ikke vits i å gå gjennom alle låtene, men noen;

Åpningslåta "Animal Instict" var nok ment å være Singelen med stor S for denne skiva. En tøff liten sak med et refreng som sitter godt i øret. Den mest hissige jodlevokalen er tonet ned til fordel for fine harmonier, og lydbildet veksler litt mellom akustisk og vrengt gitar. Ganske fin, og når jeg ser på avspillingene på Spotify er denne en av to med klart flere fans enn de øvrige låtene på skiva. Forståelig.

"Promises" drar opp trøkket litt og gir meg lyst til å skru opp lyden. Naboene er kanskje ikke helt enige, her skinner nemlig stemmeknekken etter hvert. 😁

"Just My Imagination" er den andre låta som knuser de andre på antall avspillinger. Men denne blir for generisk 90-tall for meg. Kassegitar og fullstendig tannløst, det var en drøss med band med dette lydbildet på den tida. Hørt "Kiss me" med Sixpence None The Richer? Det er i den gata der, bare at Sixpence gjorde det mye bedre.

"Fee Fi Fo" er klassisk Cranberries slik som jeg husker det. Litt melankolsk, vokalen driver låta fram, og det veksler frem og tilbake mellom litt dempet i versene og mer trøkk i refrengene. 

Generelt så går det mye i det samme gjennom de 13 sporene her. Bandet hadde "sitt" lydbilde og gjorde den greia bra. Når jeg hører gjennom så får jeg aldri lyst til å hoppe over et spor, men det er ikke så ofte at noe utmerker seg spesielt heller. Det er bare generelt bra.

7/10

Hvil i fred, Dolores.

 

 

 

 

Endret 24. juni 2021 av :utakt

[Tomeito]

To band som var viktig i mine formative år har akkurat gitt ut album: AFI - Bodies og Rise Against - Nowhere Generation. Begge band er ikke de samme banene som de var før i tiden, men mens Rise Against prøver (later som) å høres ut som de en gang gjorde (allsang- og radiovennlig "hardcore" punk), har AFI i stor grad utviklet seg til å bli et band som stort sett er inspirert av 80tallet (med noen låter som får en til å tenke på dem ca. Art of Drowning/Sing the Sorrow). Har stort sett IKKE likt noe av hva disse bandene har gitt ut de siste 10 årene, men må innrømme at begge plater har blitt spilt ganske mye siden de ble sluppet. Rise Against høres NESTEN ut som de gjorde på 2000-tallet; det er noen storslåtte refrenger og noen vers som virkelig sparker ifra. Men det er bare nesten. Det mest irriterende er at de kan ha ganske kule vers, men så drar de ned tempoet i refrengene som gjør disse egentlig ganske kjedelige. Når jeg tenker meg om, har dette vært en greie med dem ganske lenge, men det ble veldig merkbart utover 2010-tallet. Hadde håpet de hadde gått bort fra det nå, men den gang ei. Fortsatt flere låter som får en lit å hytte neven i været og bli forbanna på systemet.

AFI høres altså IKKE ut som de gjorde da jeg først begynte å høre på dem (tidlig 2000-tall, med Art of Drowning og episke Sing the Sorrow (som faktisk har tapt seg en del)). Her er det en del 80talls inspirasjon som skinner igjennom i melodi og alt samme. Det er en kombinasjon av post-punk, poppunk, goth og synhtpop (for et band som spilte skatepunk på midten av 90tallet..). Noen ganger fungerer det, andre ganger virker det som at de ikke helt får det til. Allikevel noen digge melodier, kul bass og Davey Havok har en sykt god stemme. Noen låter er perfekt sommermateriale. 

 

[:utakt]

Det er sommer, og da dreier spillelista automatisk over på de gamle favorittene. Det er rart med det, alle har sin "sommermusikk". 

En av låtene jeg spilte i hjel en sommer for mange år siden var K's Choice - Everything for free. Belgisk musikk har vel aldri slått an så veldig her oppe på berget, jeg kom over denne låta tilfeldig på MTV (husker dere da de spilte musikk på MTV?!) og likte det veldig godt. Utgivelsene til K's Choice fra tidlig/mid nittitall er absolutt verdt å sjekke ut. 

Jeg tok et lite gjenhør i dag. Like bra enda!

 

Endret 25. juni 2021 av :utakt

[Frank.N.Steen]

:utakt skrev (10 timer siden):

Det er rart med det, alle har sin "sommermusikk". 

Har aldri hørt om verken låt/artist du postet ovenfor, men slettes ikke gæren musikk. Men husker jo godt, tiden da MTV spilte musikk, og før reklamene og alle reality showene overtok fullstendig. Dessverre har vi mista MTV80s og VH1-Classic nabolaget, og "trøsten" var at en av MTV eller VH1 kanalene fortsatt består, men hver gang man er innom (sjeldent), er det musikk av null interesse, som går igjen. 

Ja, sommermusikk kan jo være så mangt. Lite oppdatert på nyere sommerhits, men blir jo ofte til at en husker de som ble spilt mye under lengre og meget varme bilturer til Sverige og Danmark på midten 90-tallet, og da gikk det jo i mye samleskiver, eller eurodance hits.

Her er et par, som gir meg den koselige og naive barndomsstemningen i baksetet, med Turtles og Donald Duck tegneserier, is og kald brus, og en ganske så godt benyttet walkman, ettersom det ble en del heftig diskusjon mellom mamma og pappa, og kjekt å ta en musikalsk time-out fra den slags, samt at deres musikksmak, tja, den falt ikke helt i god jord hos meg, og vice versa.

3 svære sommer hits fra 1994-95, og husker disse var med på samme Mr. Music CD, usikker på nummer/tall, men kom vel ut minst en eller to nye av disse, annen hver måned, og en måtte abonnere eller noe slik, for å få dem tilsendt i postkassa. Selv gjorde jeg ikke det, men ei venninne var snill og pleide å lage noen kule og fengende mikstapes til meg, ved å samle i hop låter fra disse Mr. Music utgavene, og jenta hadde god smak, skal sies.  

Endret 25. juni 2021 av Frank.N.Steen

[Frank.N.Steen]

Senere, (mye senere) oppdaget en jo mye av hva man hadde gått glipp av fra barndommen, men klart, var altfor ung og ikke spesielt musikkinteressert den gang, men i sommeren 2002 og i 2003, fikk en virkelig øra opp for en del eldre og nyere rock, grunge, metal og ja, en helt ny verden åpna seg opp, og her er vel også mye sommerlig musikk å hente fra, mener nå jeg da:

 

[:utakt]

Frank.N.Steen skrev (9 timer siden):

Har aldri hørt om verken låt/artist du postet ovenfor, men slettes ikke gæren musikk

Jeg husker jeg syns vokalisten, Sarah Bettens, var skikkelig pen i den videoen. 

I dag heter den samme personen Sam og er mann. Sånn kan det gå. 🙃

[Frank.N.Steen]

Akkurat nå, går det i ABBA og The Ramones, faktisk en ganske så fin kombo, begge har vanvittig mye fengende og melodiøse låter og hits, og vanskelig å ikke la seg drive med av den deilige stemningen. 

ABBA og deres siste studio album, The Visitors (1981), var vel et resultat av kanskje en ikke så veldig hyggelig periode, hvor ekteskap nummer to hadde gått dunken, og var vel lyden av et band som var i ferd med å gå på tomgang, men likevel hadde talent og krefter igjen, til å utgi noen fantastiske enkeltlåter, og der særlig tittelkuttet er blant de beste sangene (mener nå jeg da), som ABBA kom ut med. Bare så synd, at CD utgaven jeg har, inkluderer flere av deres beste, som bonus spor, og hadde disse vært inkludert på albumet, ville nok femmern vært innafor rekkevidde. 

Står fortsatt på at Super Trouper (1980), Arrival (1976) og Voulez-Vous (1979) er bandets sterkeste utgivelser, og mye av det, skyldes at de kom med albumkutt, minst like gode, enkelte bedre, enn de kjente hitene, The Visitors derimot, blir litt for anonymt i lengden, et par som har nesten klassiker potensiale, grunnet at de stadig maktet å levere utrolig fengende og søt pop-musikk, men når det åpner så sterkt, så blir det vanskelig å følge opp, særlig når kvaliteten sjeldent når samme nivå på "røkla".

I mine ører, er bandet på sitt beste, med åpningskuttet og den flotte avslutteren, Like An Angel Passing Through My Room:

Av bonus sporene, så skulle jeg så gjerne hørt at I Am the City og Under Attack ble inkludert, men mulig disse kom ut, mye lenger etterpå. Uansett, de var vanvittig flinke til å skrive "b-sider" som jeg vil tippe mange artister ville nærmest "drept" for å kunne skrive selv, men som dessverre altså ikke fikk plass på svenskenes egne utgivelser. 

 

Endret 28. juni 2021 av Frank.N.Steen

[Tomeito]

^The Ramones er stort sett ALDRI feil!

[lepetip]

Noen sa at de ikke likte meg - eller min smak for musikk for den sak skyld, sånn er det bare - og da må man ta konsekvensen ble det sagt.

 

Endret 30. juni 2021 av lepetip

[PantZman]

lepetip skrev (1 time siden):

Noen sa at de ikke likte meg - eller min smak for musikk for den sak skyld, sånn er det bare - og da må man ta konsekvensen ble det sagt.

Hva ble konsekvensen om jeg tør spørre?

Siste par årene har det i stor grad blitt hørt på Dance With The Dead. En blanding av metall og 80 talls synthwave laget av en duo fra USA.

Spoiler

 

 

[den_lille_pr]

Ja hva ble konsekvensen av at en som så seg selv som om en høytstående og respektert person ikke likte det du postet ?

Var det en moderator som hadde lagt deg for hat eller en annen med menneskelige egenskaper som hadde behov for å føle makten av å ekskludere et lavere stående individ for å fremme sitt ego ?

 

[den_lille_pr]

Her er en sang jeg liker godt, jeg vet ikke helt hvorfor men jeg har da ihvertfall vært på konsert med artisten.

 

Endret 1. juli 2021 av den_lille_pr

[:utakt]

Litt lettbeint radiopop på høyttalerne i dag. Det er jo sommer. Trenger litt feelgood beina på bordet la humla suse-musikk.

Om du bare hører på en av disse, velg Sheppard. 

 

 

 

Endret 28. juli 2021 av :utakt

[:utakt]

Norsk progrock er noe for seg selv. Det er så mye bra der ute! 

 

 

[Frank.N.Steen]

Vært gjennom Ramones skivene Road To Ruin (1978), End of Century (1980), Pleasant Dreams (1981) og Too Tough to Die (1984), og burde nok ha starta med de 3 første skivene, og jobba meg fremover. Ikke at de 4 nevnte var dårlige, men ganske så ujamnt, særlig de to siste. End of Century og Phil Spector produksjonen syntes jeg fungerte overraskende godt i hop, kanskje ikke like sterk, låt for låt som Road to Ruin, men mye bedre enn ryet skal ha det  til, eller virker nå som mange avskyr den, grunnet Spectors inntreden.

Av ulike favoritt spor, fra disse skivene man har hørt senere tid: