Hva lytter du til for tiden?

[:utakt]

Redigerer bort det jeg la inn, for jeg hadde visst postet akkurat den låta for ikke så lenge siden (Liquid Tension Experiment).  

Jeg hører på litt andre ting også, da. Her er Big Big Train, live med låta "Hedgerow". Fantastisk band!

 

Endret 14. mai 2021 av :utakt

[Frank.N.Steen]

Forsøker meg litt på ny runde med Cocteau Twins, føler jeg ikke er der helt enda, med tanke på å slenge ut ei rating/terningkast, men må vel innrømme at etter den fantastiske Heaven Or Las Vegas (1990) i fjor senhøst, så blir Blue Bell Knoll (1988), kanskje en liten "nedtur", i forhold. Ufint begrep, for masse vakker og behagelig musikk, men skiva i sin helhet, greier ikke å feste seg på samme måte, flere der bare faller rett gjennom, ikke dårlige, men ikke spesielt minneverdige heller. 

Likevel, så er det hvert fall en 2-3 meget solide/sterke låter, der gjør at man nok vil gi den et par runder til, og fremstår akkurat nå, (uten at jeg kan helt sammenligne lydbilde med de tidligere skivene) som en slags "prototyp", i periodevis, på nevnte Heaven Or Las Vegas.

Nøkkelsporet, eller det jeg føler står seg ut som det beste kuttet fra skiva, og har vel også ment så, siden første besøket, er den nydelige:

 

[Frank.N.Steen]

Frank Zappa - The Best of Frank Zappa (2004)

En av sikkert veldig mange best of samlinger, der forsøker å oppsummere den massive karrieren til Frank Zappa, og mulig et greit sted å besøke, for de som ønsker en smakebit av mannens mer kjente låter, men om en ønsker ei fin måte å samle i hop høydepunkter fra Zappas utallige studio album, så er dette heller en skuffende sak.

Klart, en kommer ikke utenom heftige klassikere som Bobby Brown, Disco Boy, Don't Eat the Yellow Snow, Montana og det er attpåtil gjort rom for overraskelseshiten til datteren hans, Moon Unit Zappa, som gikk under navn Valley Girl, der var en "hyllest" til Val-speaken som herjet landet på tidlig 80-tallet, og visstnok ble til, grunnet Zappas irritasjon over denne talemåten som hadde utspring i San Fernando Valley, og innehar en heftig og røskende tøff bass, og Moon Units søte og "naive" tykke Val-speak er så sjarmerende, at nei, greier ikke å bli lei den. Ellers moro å se at den fantastiske Muffin Man er inkludert, innehar jo en av de råere gitarsoloene til Frank Zappa, og skulle så gjerne hatt litt mer av den slags, men innser at denne ble vel gjort i hop med mange av Zappas remasters som ble utgitt på CD i samme periode, og her skulle det melkes, maksimalt.

Nei, er spent på å bryne meg på samtlige av Frank Zappas studio album, fremover. For her huskes jeg det var mye godt og blanda. Klart, noe vil nok gå i motsatt retning, men hans jazz-fusion/prog-rock skiver fra tampen av  60 og utover mot midten av 70-tallet, var det mye snacks på, samt live albumet Bongo Fury, i hop med Captain Beefheart, og nei, blir nok en tøff men interessant jobb, men er litt usikker på de senere 70 og tidlig 80-talls skivene, for her var det en del, tja, ikke helt min type musikk stunder, men hvem vet, kan jo ha forandret seg på 10-15 år.

Uansett, denne samleren fra 2004 er vel ei helt okei start, men ikke noe som er et must, om en da ikke kun vil ha hitene og ikke noe mer.

Ei skive som ikke er lett å rate, men må være ærlig, denne var middels, og holder i grunn mer enn nok, med en gjennomgang:

5/10

 

 

[ai_]

Cocteau Twins er det Fotze Politic som fanget meg da jeg hørte den på Espen Omdahl sitt program - Transmission tror jeg det heter.

Det er liksom "en" låt som gjør det, som for eksempel: Last Chance To Evacuate Planet Earth Before it is Recycled med Porcupine Tree.

Ellers liker jeg veldig godt Simple Minds da som jeg har gjort siden jeg var en neve stor...

 

[ai_]

 

[ai_]

Nå er jeg blitt i ett med eteren og har et ganske vidt spekter å glede meg over.

 

[ai_]

 

[ai_]

 

[pjusken]

Skulle gjerne aldri gjentatt meg selv om det var mulig - fordi det ville gjort andre mennesker tilfreds.

 

[pjusken]

Som en Gud i himmelen.

 

[MultiGamerClub]

Playaphonk - PHONKY TOWN (Audio)

[pjusken]

 

[pjusken]

Jeg hørte denne på studentradioen en gang på nitti tallet.

 

[pjusken]

Kan'ke bare høre på sånn musikk vet du, må variere litt.

 

[pjusken]

 

[pjusken]

 

[Frank.N.Steen]

En stund siden man var innom Aerosmith sist, og da var det vel via skivene Rocks (1976) og Pump (1989), som begge gikk i pluss.

Uansett, gyver løs på skiva Get A Grip (1993), der fremstår som noe Spinal Tap gutta kunne ha kommet opp med, (tenker da på tittelen/det gyselige albumcoveret) men selvsagt innholdet, der jo er alltids viktigst. 

Bandet hadde vel fått en ny "vår", etter en tørkeperiode, og slo meget hardt tilbake, da med de to sene 80-talls skivene, og nøt vel kanskje noe av sin aller største suksess, i hop med flere svære videohits i denne perioden, samt det suksessfulle samarbeidet med Run DMC og hiten Talk This Way. Men for min del (og sikkert utallige andre), så huskes nok Aerosmith best for de enorme video hitene Crazy og Cryin', der en eller begge, inneholdt jo en av mine favoritt 90-talls babes Alicia Silverstone (tror også datteren til Steven, Liz Tyler medvirket i en av disse også).

De var vel en av disse meget seigliva eldre hardrock-blues banda fra 70 og 80-tallet, som hadde vel mest sitt publikum i hjemlandet, og var vel ikke før de fikk sitt comeback i verste glam-rock/party-rock eraen på midten av 80-tallet, at de virkelig ble omfavnet internasjonalt, og ble vel bare større og større. Enda mer imponerende, hvordan de maktet å opprettholde sukssesen, alt mens grungen og alternative rocken herjet som verst, og hvor samtlige av de svære rocke og metalbanda fra tampen av 80-tallet, hadde enten bikka under, eller fikk store problemer med å være relevante i musikkverden utover 90-tallet.

Get a Grip er kanskje ikke like gjennomførte, som de to nevnte skivene man har hørt/eier av bandet, men det er nå heldigvis langt mer her, enn kun de store hitene. Og definitivt ei positiv lytteropplevelse, og hvor spor som Fever, Flesh, Walk On Down, Shut Up and Dance, Gotta Love It samt en annen hit singel i Livin' on the Edge, er jo alle grunner til at albumet så absolutt går i pluss, men innehar kanskje et par svakere/forglemmelige spor, som gjør at femmeren aldri helt nås.

Holdt jo også nesten på å glemme Line Up, og denne blir jo heftig benyttet i Ace Ventura: Pet Detective (1994), der Jim Carrey forsøker å holde tritt med en rekke tidligere amerikanske fotballspillere, og ler alltid godt av scenen hvor han gjør sitt, for å holde følge med en svær fyr som løper på en løpebane, og innser at andre teknikker enn fart og styrke, må til for å overliste sitt bytte. En kjekk dose med bedøvende veske derimot, gjør jo underverker.

Nei, blir en sterk firer, og slettes ingen dårlig skive, faktisk langt i fra, selv om det kanskje ikke er typen som spilles for mye, eller ofte.

6,5/10

[pjusken]

Jeg er så glad for at noen har kapasiteten til å skrive.

Minner litt om Skorpions detta, men hvem kom først...

 

 

Endret 28. mai 2021 av pjusken

[cacb]

Ningen Isu, Japans beste bevarte hemmelighet

 

[pjusken]

Jeg la merke til skorpionen som minner meg om min venninde som har hepatitt C og er fotograf...