Frank.N.Steen Skrevet 31. mai 2020 Forfatter Del Skrevet 31. mai 2020 (endret) Hitherto skrev (20 timer siden): Har XTC under labelen "sommermusikk" jeg også. Skylarking er imidlertid en av platene jeg forbinder med vår og påskeferie, utelukkende fordi det var da jeg hørte plata første gang. Sammen med English Settlement og Apple Venus vol. 1 er det beste jeg har hørt fra den gjengen. Alltid vært glad i britiske åttitalls artister som XTC, Talk Talk og Kate Bush, typen folk som gikk sin egen vei, uansett hvor i "utakt" de enn måtte være med datidens musikalske trender og hva som solgte eller ikke solgte osv, men de gjorde sin egen greie, og var vel også flotte eksempler på en gang så dyktige og talentfulle live-band/artister som til slutt endte opp som studio-artister på heltids, og der særlig XTC og Talk Talk virket å dra det lenger og lenger, for hver bidige utgivelse de kom med. Skylarking er nok sammen med Black Sea og Apple Venus vol. 1 de jeg rager høyest av bandets mange skiver, men Drums & Wires, English Settlement og Nonsuch er ikke gærne de heller. Apple Venus kom vel nesten som ei liten men meget hyggelig "ettertanke", der man i ei årrekke hadde hatt fokus på deres tidligere album, og vet ikke hvorfor det tok såpass med tid før en endelig fikk kjøpt inn Apple Venus, men det som møtte meg der var, vel man gikk inn meget "uforberedt" og tok litt tid før bitene falt på plass, men når de endelig først gjorde så, var det ingen vei tilbake, og sliter litt fra tid og annen og skille den og Skylarking som de der innehar toppplasseringen av XTCs skiver. Av favoritter fra det albumet er jo allerede River of Orchids bragt opp, men den fantastiske I Can't Own Her er nok helt i toppsiktet av hva Andy Partridge og bandet har levert. Ei søtladen men likevel små trist historie, om dette med å være oppetter øra forelska i noen, da kun for å smertefullt være fullstendig klar over tidlig ut, at en jo aldri har noen sjanse til å begynne med, uansett hvor mye en måtte eie eller ha, så vil jo det eneste man så gjerne ønsker seg av hele sitt hjerte, aldri bli ditt. Endret 31. mai 2020 av Frank.N.Steen Lenke til kommentar
Frank.N.Steen Skrevet 31. mai 2020 Forfatter Del Skrevet 31. mai 2020 Mr_Spock skrev (21 timer siden): Avalon er et fantastisk album - som har en av de deiligste surroundmiksene man kan høre på - sacd. SACD, usikker på om jeg blander de i hop, men husker jo også HDCD, men hvor begge disse virket å gå igjen blant flere av de britiske glam/prog-rock banda fra 70 og tidlig 80-tallet, og deres nyutgivelser på CD formatet uti tampen av 90 og tidlig 00-tallet men virket ikke som det tok helt av, hvert fall da blant de mer vanlige platekjøperne, og kanskje noe som havnet mest i god jord hos samlere/eller de med fokus på lydkvalitet. Lenke til kommentar
Frank.N.Steen Skrevet 31. mai 2020 Forfatter Del Skrevet 31. mai 2020 :utakt skrev (21 timer siden): Musikkinteressen startet for alvor med den nederlandske euro dance duoen "2 Unlimited" på tidlig nittitallet og, guilty pleasure, jeg kan høre på noen av de låtene enda... Er nok den siste til å snakke om hva som burde ligge i "guilty pleasures" og ikke, da jeg starta vel min musikalske ferd tilbake med artister ala Scooter, DJ Bobo og utallige samle skiver på midten av 90-tallet. Men et sted må en jo begynne, og hender man stadig kommer tilbake til den slags musikk/artister, og ser jo at fokus lå ofte i artister med et talent i det å få ut ekstra store mengder av danse vennlige, melodiøse og fengende rytmer/melodier, og forsøkte å heller jo eldre man ble, å plukke ut de som virket å også være i stand til å backe opp dette med deres egne solo-utgivelser, fremfor et hav av "one-hit-wonders". Veien videre gjennom dance, techno, rave/happy-hardcore og til trance var jo alltids kort, men elektronisk musikk har nok og vil nok forbli værende meget tett på mitt musikalske hjerte for den slags. Er muligens meget utdatert på det meste elektronisk musikk etter tidlig 00-tallet, da rocken og metalen begynte å ta over, men av og til lønner det seg jo å ha ei yngre bror, der jo sørger for å holde storebror litt oppdatert om hva som går igjen om dagene. Da jeg er vel ei håpløs nostalgisk romantiker, og kommer nok aldri til å forandre meg helt på det området, hvert fall med tanke på musikk og filmer. Lenke til kommentar
Frank.N.Steen Skrevet 31. mai 2020 Forfatter Del Skrevet 31. mai 2020 :utakt skrev (21 timer siden): Av og til låner jeg øre til nyere elektronisk musikk. Gareth Emery har mye kult. Jeg blir i skikkelig godt humør av denne låta, jeg måtte sette den på i dag også. Visstnok er den oppkalt etter datteren hans, det må være litt av en unge. Meget behagelig musikk det der ja, men ikke "sove-pille" behagelig, men langt mer oppløftende, drivende og hvor det aldri blir "kjedelig" type rolig, bare ligge i sola og chillen, eller sofaen for den saks skyld, men fin musikk var det jo uansett. Takk for at du la den ut, aldri hørt tidligere, men virker som ei spennende artist. ? Lenke til kommentar
Mr_Spock Skrevet 31. mai 2020 Del Skrevet 31. mai 2020 Frank.N.Steen skrev (19 minutter siden): SACD, usikker på om jeg blander de i hop, men husker jo også HDCD, men hvor begge disse virket å gå igjen blant flere av de britiske glam/prog-rock banda fra 70 og tidlig 80-tallet, og deres nyutgivelser på CD formatet uti tampen av 90 og tidlig 00-tallet men virket ikke som det tok helt av, hvert fall da blant de mer vanlige platekjøperne, og kanskje noe som havnet mest i god jord hos samlere/eller de med fokus på lydkvalitet. HDCD var vel mer eller mindre lureri hvor de påsto at man kunne få større oppløsning - men det stemte vel ikke. SACD er et format som derimot gir større oppløsning - men det var multikanalsvarianten jeg var ute etter her. Altså mer enn 2 kanaler - stereo. XTC deluxe utgavene jeg nevnte bruker blu ray for det samme. Slik som denne beskrivelsen: https://www.superdeluxeedition.com/news/xtc-black-sea-cdblu-ray-reissue/ Jeg har Drums & Wires, Black Sea, Skylarking, Oranges & Lemons, Nonsuch og Dukes of Stratosphear i slike deluxe versjoner. Surroundutgavene er ganske heftige - låter fantastisk, Andy Partridge er god kompis med sjefsmixeren Steven wilson 1 Lenke til kommentar
Frank.N.Steen Skrevet 31. mai 2020 Forfatter Del Skrevet 31. mai 2020 Mr_Spock skrev (6 minutter siden): Dukes of Stratosphear Ah, herlig Spinal Tap aktig vri på 60-tallets psykedeliske "galskap", og hvor 25 O' Clock" (1985) er ei liten favoritt. Mr_Spock skrev (8 minutter siden): Steven wilson Et navn som ofte virker å gå igjen på flere av de nyere King Crimson re-mastrene, men for min del er ikke alle like "vellykkede", der særlig miksen av ei CD utgavejeg kjøpte inn av live skiva USA (1975) virker å ha blitt tukla litt for mye med, og den heftige og ville bassen til John Wetton var nå nesten redusert til å høres helt "tam" ut i forhold, og føler at min tidligere CD versjon (fra 2002 eller 04) av samme utgave, innehar et mer rått og brutalt lydbilde, særlig hvor de skarpe trommene til Bruford kommer seg godt frem, men er jo så mange forskjellige mikser og utgaver, at, nei ikke lett å bli klok på. Lenke til kommentar
Mr_Spock Skrevet 31. mai 2020 Del Skrevet 31. mai 2020 Frank.N.Steen skrev (2 minutter siden): Ah, herlig Spinal Tap aktig vri på 60-tallets psykedeliske "galskap", og hvor 25 O' Clock" (1985) er ei liten favoritt. Et navn som ofte virker å gå igjen på flere av de nyere King Crimson re-mastrene, men for min del er ikke alle like "vellykkede", der særlig miksen av ei CD utgavejeg kjøpte inn av live skiva USA (1975) virker å ha blitt tukla litt for mye med, og den heftige og ville bassen til John Wetton var nå nesten redusert til å høres helt "tam" ut i forhold, og føler at min tidligere CD versjon (fra 2002 eller 04) av samme utgave, innehar et mer rått og brutalt lydbilde, særlig hvor de skarpe trommene til Bruford kommer seg godt frem, men er jo så mange forskjellige mikser og utgaver, at, nei ikke lett å bli klok på. Jeg har alle de King Crimson jubileums/deluxeutgavene også - men når Steven Wilson mikser lytter jeg bare til multikanalsutgavene. Tror jeg har klart å skaffe nesten alt han har mikset. John wetton er en stor favoritt, veldig synd han røyk for ikke lenge siden. Er veldig glad i mye av solo og Asia albumene hans. Lenke til kommentar
Frank.N.Steen Skrevet 31. mai 2020 Forfatter Del Skrevet 31. mai 2020 Mr_Spock skrev (1 minutt siden): John wetton er en stor favoritt, veldig synd han røyk for ikke lenge siden. Er veldig glad i mye av solo og Asia albumene hans. Ja, Wetton, Bruford og Fripp var jo litt av ei voldsom trio med ekstreme talenter i full sving, i perioden 1972-74, men foruten et par av Asia skivene, har jeg vel aldri helt fått med meg stort mer av hva Wetton gjorde i tiden etter King Crimson, men moro at han og flere andre prog-veteraner virket å nyte suksess med da et mer pop-vennlig lydbilde på tidlig 80-tallet. Lenke til kommentar
Mr_Spock Skrevet 31. mai 2020 Del Skrevet 31. mai 2020 Frank.N.Steen skrev (2 minutter siden): Ja, Wetton, Bruford og Fripp var jo litt av ei voldsom trio med ekstreme talenter i full sving, i perioden 1972-74, men foruten et par av Asia skivene, har jeg vel aldri helt fått med meg stort mer av hva Wetton gjorde i tiden etter King Crimson, men moro at han og flere andre prog-veteraner virket å nyte suksess med da et mer pop-vennlig lydbilde på tidlig 80-tallet. AOR, Frank - ikke pop! Jeg er stor fan av slik stor dramatisk og melodiøs rock. Wetton synger også veldig bra. Lenke til kommentar
Mr_Spock Skrevet 31. mai 2020 Del Skrevet 31. mai 2020 Akkurat nå snurrer litt eldre saker på platespilleren - Cat Stevens - Teaser and the Firecat. Men blant annet låtene Morning has Broken og Moonshadow. Lenke til kommentar
Frank.N.Steen Skrevet 31. mai 2020 Forfatter Del Skrevet 31. mai 2020 Er glad i ei dose med melodiøs og pompøs rock, men å gå fra lyden av Red og deretter rett inn i tidlig 80-talls Asia, vel, for mine ører så ble det ei interessant overgang, om en kan putte det slik. ? AOR har jeg nylig vært innom ved et par anledninger tidligere i år, og der særlig REO Speedwagon og Foreigner kom ikke så gærnt ut. Likte veldig godt Speedwagon skiva Hi-Infedelity (1980) der inneholdt overraskende mange barske rockelåter, og så ikke helt den komme fra et band jeg muligens forbinder mest med ballader, så slikt er jo moro. Journey, Boston og lignende band har jeg også tilgode å få hørt mer av, men regner med å komme meg dit før eller senere. Lenke til kommentar
Mr_Spock Skrevet 31. mai 2020 Del Skrevet 31. mai 2020 Frank.N.Steen skrev (3 minutter siden): Er glad i ei dose med melodiøs og pompøs rock, men å gå fra lyden av Red og deretter rett inn i tidlig 80-talls Asia, vel, for mine ører så ble det ei interessant overgang, om en kan putte det slik. ? AOR har jeg nylig vært innom ved et par anledninger tidligere i år, og der særlig REO Speedwagon og Foreigner kom ikke så gærnt ut. Likte veldig godt Speedwagon skiva Hi-Infedelity (1980) der inneholdt overraskende mange barske rockelåter, og så ikke helt den komme fra et band jeg muligens forbinder mest med ballader, så slikt er jo moro. Journey, Boston og lignende band har jeg også tilgode å få hørt mer av, men regner med å komme meg dit før eller senere. Her ramser du opp mange favoritter ? Lenke til kommentar
Frank.N.Steen Skrevet 1. juni 2020 Forfatter Del Skrevet 1. juni 2020 (endret) Har sittet å mimret meg tilbake til vinter/vår 2000, og da gjennom den tidvis så flotte trance-samleren Connected Vol 1 av DJ Stein H, og nei, mye herlige minner kommer tilbake fra den tiden. Har faktisk skiva i boden, virker som en der er ikke så enkel å få tak i lengre, men kom vel også ut ei Connected Vol 2 underkant av et år seinere, men ble noe små-skuffende i forhold. Uansett, kombinasjonen av stemningsfulle, drømmeaktige og meget oppløftende trance og dance melodier er nok hva jeg forbinder det albumet med, og selv om ikke alle sporene har holdt seg like bra, er det fortsatt de der det svinger og røsker litt ekstra godt i, når de når øregangene mine. Hele skiva er jo lastet opp, men skal jeg kun plukke ei, og der oppsummerer lyden/følelsen av vinter/vår 2000, så må det være den nydelige: Aldri vært spesielt glad i å kjøre bil, og blir alltid så fort bil syk, men enkelte typer musikk passet seg utmerket under lengre turer i ungdomstiden, og elektronisk musikk da med fokus i stemning og lengre oppløftende melodier, viste seg å bli ei effektiv "kur", men moro å høre igjen flere av dem. Endret 1. juni 2020 av Frank.N.Steen Lenke til kommentar
:utakt Skrevet 2. juni 2020 Del Skrevet 2. juni 2020 (endret) Jeg kjøpte en plate med Dredg for noen uker siden; "The Pariah, The Parrot, The Delusion". En gammel favoritt jeg aldri fant i noen butikk, men Amazon har alt. Hvertfall, en av singlene derfra har gått på repeat en stund. God skive generelt, men denne låta: edit: det er visst noe galt med klippinga på slutten her, det skulle vært noen sekunder til. Men men. Endret 2. juni 2020 av :utakt Lenke til kommentar
Frank.N.Steen Skrevet 3. juni 2020 Forfatter Del Skrevet 3. juni 2020 Mulig helt feil tid på året, men igjen, det blir aldri feil tid å lytte til god musikk, uansett når og hvor en måtte være. Uansett, denne sangen husker jeg overskygget de større hitene på skiva Behind the Sun (2000) der ble spilt mye i høst 2000, og selv om den ikke har fått kjørt seg i sin helhet siden den gang, kommer man alltid tilbake til spor som Saltwater eller da Autumn Tactics. Lenke til kommentar
OC-Freak Skrevet 4. juni 2020 Del Skrevet 4. juni 2020 (endret) Fikk behov for å drømme meg bort igjen. Og siden jeg også har sansen for sanger med gode tekster som gjerne har ett budskap i seg.... Kamelot fra tiden med "vår egen" Roy Khan som vokalist ? Synd lydkvaliteten på youtube videoene er så som så. Dette er dog bare to av svært mange bra fra denne tiden, har vanskelig for å bestemme meg for hvilke jeg liker best, som jo er positivt. Moonlight er også en innertier: Endret 4. juni 2020 av OC-Freak Lenke til kommentar
Frank.N.Steen Skrevet 5. juni 2020 Forfatter Del Skrevet 5. juni 2020 Taurean skrev (6 timer siden): Får meg til å le. Ja, sammen med Benny Hill themet er vel dette typen melodi/themes der kan benyttes i nesten alt mulig, selv ting/hendelser der er så langt fra "morsomme" en kan komme, og likevel, er det vanskelig å ikke trekke på smilebåndet dersom noen ville ha spilt av nevnte tv-themes i bakgrunnen. Har glemt hvor mange artige videoer på Youtube der ha kombinert alvorlige hendelser med den type musikk, og blir litt som de videoene der inkluderte sitcom latter-boks og sitcom musikk, i mer grovalvorlige tv-serier som Breaking Bad, The Wire og The Sopranos, hele tonen ble fullstendig forandret, og nei, mye komedie gull ut av slikt. Lenke til kommentar
Elgen. Skrevet 5. juni 2020 Del Skrevet 5. juni 2020 Tror ikke vi deler samme musikksmak, Frank. Det er vel ikke så rart det da. Men jeg jeg lenge likt metal. Nå er det utrolig mange undersjangre innen metal men jeg har en solid samling som jeg lytter flittig til. Jeg har en "vegg" med CDer og de er sortert alfabetisk (selvfølgelig !?!) Jeg pleier å plukke ut en litt tilfeldig og på den måten "overraske" meg selv. De siste dagene har jeg hørt mye på My Dying Bride og albumet 34.788 % complete fra 1998. Dette albumet er IKKE typisk når jeg ser på resten av samlingen min men kanskje nettopp derfor har jeg hørt så mye på dette og gjenoppdaget bandet og det spesielle lydbildet. Sangen med den artige tittelen "The Whore, the Cook and the Mother" er 12 minutter lang og rundt 4 minutter uti endrer den seg totalt. 1 Lenke til kommentar
Frank.N.Steen Skrevet 5. juni 2020 Forfatter Del Skrevet 5. juni 2020 (endret) dengelgen skrev (18 minutter siden): Tror ikke vi deler samme musikksmak, Frank. Det er vel ikke så rart det da. Nei, kan jo ikke like alt av det samme, men er jo ikke helt bortenfor i metal verden, selv om det begynner å bli ei god del år siden den sjangeren fenget/dominerte mest, og tja, blir mest "godt og blanda", de senere årene, der jeg lytter til den musikken/låtene/artistene som føler egner seg der og da. Har også minsket "behovet" for å stadig lete opp nye artister og låter, og forsøker heller å fremheve et par potensielle favoritter her og der, og virker å fungere for meg, hvert fall. dengelgen skrev (18 minutter siden): Jeg har en "vegg" med CDer og de er sortert alfabetisk (selvfølgelig !?!) Jeg pleier å plukke ut en litt tilfeldig og på den måten "overraske" meg selv. Forsøkte å sortere samlingen min for et par år siden, og ble aldri fornøyd, så innså at det ble ei sånn, ikke en dag type jobb, men flere uker med arbeid, og jeg har vel alltid forsøkt å sortere artister/band utifra hvilken sjanger musikken de lager, er innom. Ikke så lett når en har et mindre lass med Frank Zappa skiver, og nei, bestemte meg å bare putte alt under "Frank Zappa", og det er nok det beste, sparte meg utallige timer med knot og rot. Andre artister er jo også meget varierende i lyd og musikk, der de skiftet konstant sound og sjanger fra skive til skive, så skal en være meget "pirkete" blir man jo aldri ferdig. Fikk sortert jazz, prog, psykedelis, klassisk rock, AOR, new wave, industriell/no wave, britisk synth pop, kraut-rock, sophisti-pop, folk-rock og 80-talls pop-rock noenlunde i hop, men da var jeg helt tømt for motivasjon og krefter. Har hatt mer suksess med å sortere filmsamlingen min på samme vis, da gjennom sjangere og hvilket år de ble utgitt i (setter alltids de tidligste først, mens de senere kommer sist), men ikke like "nøye" med under genrene, for er jo så utrolig mange å velge blant, og ville heller aldri blitt ferdig om en skulle først gyve løs på det. Angående det med å overraske seg selv, så er det ofte slik jeg og har funnet nye favoritt artister/album, og moro når en allerede har skivene i samlingen, men der av en eller annen grunn aldri har blitt hørt før, inntil nå. Hadde jo ei større "vårrengjøring" for en del år siden, da man flyttet og innså at jeg kunne ikke høre meg gjennom flere hundre skiver, og måtte bare innse at her skulle ting ut, og ble ei litt kjip situasjon, da man i ettertid har gjennom lyttinger på Youtube innsett at det var nok ikke så smart måte å gjøre det på, men som sagt, dårlig tid og altfor liten plass, og hadde ikke så mye valg. Likevel dukket det opp en del interessante skiver der jeg helt hadde glemt, og sånn blir det jo gjerne når en har samlet på musikk i flere tiår, og kan ikke få hørt alt, og blir jo de som ender opp "til overs". dengelgen skrev (18 minutter siden): Sangen med den artige tittelen "The Whore, the Cook and the Mother" er 12 minutter lang og rundt 4 minutter uti endrer den seg totalt. Tror ikke jeg har hørt noe av bandet før, men ja, definitivt ei positiv forandring etter de første minuttene. Behagelig musikk og tittelen får meg til å tenke på ei britisk film ved navn The Cook, The Lover and The Wife (eller noe slikt) og hvor Helen Mirren og Michael Gambon spille meget bra. Ei spesiell film, kan en vel si, men mye flotte bruk av farger og musikk, samt intense skuespillerprestasjoner. Endret 5. juni 2020 av Frank.N.Steen Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå