Trenger hjelp med syk forelder

[Gjest a7df1...f37]

Jeg er ganske fortvilet fordi jeg har en forelder har mistet grepet helt på alt i livet, og som ikke vil ta hjelp.

Hvor skal jeg begynne. Hen har mange hundre tusen i gjeld og holder nå på å miste huset sitt. Hen har tatt opp masse forbrukslån for å kunne gi til folk hen blir svindlet av, samt en reise hen var på for å treffe noen av svindlerne. Det sier seg selv at hen klarer ikke betjene noen av lånene. Har ikke betalt regninger på mangr mnd. Hen klarer ikke å ta vare på seg selv, hvertfall ikke økonomisk. Hen har mistet samboer og alt pga. hen er i sin egen verden med folk fra utlandet som lurer og svindler hen. Hen synes alt er fantastisk så lenge hen får snakke med de, og de kommer med komplimenter og lover hen mange millioner euro. Hen tror fortsatt at hen skal få det, har også gitt de brukernavn og passord til nettbank.

Hen er svindlet masse av afrikasvindel, og fortsetter å ha kontakt med flere av disse, til tross for at jeg og familien har hatt utallige forsøk på å rasjonalisere/forklare at dette er tull, osv. Det er ingenting som går inn i hodet. Hen er en struts som gjemmer hodet i sanden når hen blir konfrontert. Enten det, eller så er det alltid en dårlig unnskyldning om at hen "må bare snakke med banken", osv.

Hen skjønner ikke selv hvor sinnsykt ute å kjøre hen er. Mistenker at hen er bipolar eller kanskje har begynt å utvikle demens pga. oppførsel jeg og andre har observert.

Huset snart blir tvangssolgt, og jeg og mine søsken kan ikke ha han boende hos oss. Vi kan ikke hjelpe å betjene noen lån eller betale ned på ting. Og vi vil heller ikke, når hen selv har sagt hen plutselig ikke hadde penger til mat, pga det var sendt penger til utlandet til "kjæresten" eller andre.

Hen har ikke penger til alle utgifter pr. mnd pga. er ufør og har lite penger og så ekstremt mye å betale ned hver mnd i gjeld, mange gabger over hva han får inn pr. mnd.

Hen vil ikke ha noe hjelp og blir som regel litt betenkt, men ofte sur når konfrontert med problemene.

I ene øyeblikk får hen vite om hvor høy gjelden er, og i andre øyeblikk er det glemt, og han har store planer om å reise til utlandet igjen for å møte forskjellige "advokater", "diplomater" eller kjærester, osv.

Hen sier selv at hen ikke er seg selv om dagen. Denne galskapen har holdt på lenge nå, men nå er det nok for alle rundt.

Tror ikke vi får hen frivillig til legen, og vi vet ikke hvor vi skal få hjelp. Hadde en prat med legen hens, og legen sa kort sagt at noen ganger tar folk dumme valg, og man må bare godta det, pga de er voksne folk og må styre livene sine selv. Det forstår jeg, men denne personen er syk.

Er det mulig å få hen innlagt, eller må hen true med å ta livet sitt/skade seg selv eller andre da?

Vil få hjelp til å få hen til å våkne. Vil få help med å stoppe gjeldskravene så det ikke vokser enda mer. Vil få hjelp med utredning, for hen er helt åpenbart veldig syk nå. Vil få hjelp til en annen bolig som hen kan klare å ta vare på, ikke et helt hus. Vil få hjelp så hen kan fokusere på det som er rundt, og få seg et ok liv igjen, og ikke denne verdenen som bare eksisterer på mobilen/mailen.

Hvem kan man snakke med? Hvor skal man begynne? Kan leger, nav, eller noen hjelpe? For det er ingenting som får hen til å våkne og se hvor galt alt er nå. Er som hen er i sin egen lille boble. Er verre enn en 5åring. Er flere som ser det, ikke bare vi i familien.

Hen trenger hjelp, og burde vært umyndiggjort. Hen skulle hatt en kommunal bolig eller noe, og en verge som kunne passe på hvor pengene går.

Anonymous poster hash: a7df1...f37

[aomt]

Off, tøft lesing! Eg trur du kan kontakte fastlegen din og spørre for veiledning, evt snakke med NAV? Men noen andre her kjem nok til å gi bedre råd. Eg vil berre ønskje dere lykke te, håper det ordner seg til slutt!

[Taurean]

Ja dette er nok en slags måte for h*n å opprettholde en viss glede og lykkefølelse i livet .. enn hvor falsk og grunnløs den er.

Det er tøff lesing ja. Sikkert vanskelig for dere å se på dette også, føler dere nok ganske hjelpeløse.

Har ingen erfaring med å håndtere sånne situasjoner, og det blir mye antagelser fra meg. Jeg -antar- at veien å gå er å overbevise helsevesenet, kanskje også politiet, om at personen faktisk har en sinnsildelse, og dermed bruke en viss, men lett, mengde tvang for å få veiledet personen inn på et pleiehjem som du nevner, som jo er en god tanke. Men det vil bli tøft for personen .. som da vil føle maktesløshet og inngripen i det personlige livet. Stenge ned bankkontoer, ringe alle kredittinsitusjoner og banker og registrere personen sånn at h*n ikke kan åpne nye kontoer og kredittkort. Det er jo også ikke vanskelig å fortså at personens økonomi vil bli svært snever og vanskelig i de kommende årene, når alle disse kreditorene begynner å kreve igjen pengene. Da -antar- jeg at kommunen og staten er de eneste som kan hjelpe, utover dere.

Her er det mye etiske linjer ute og går, og vanskelig for oss på et forum å fortelle hva du "bør" gjøre. Men du spør jo om råd .. så da må vi prøve bruke sunn fornuft. Og husk at alt bare er råd og tanker vi legger på bordet .. du velger fritt hva du tar og ikke.

Å få bevist at denne personen har en (begynnende) psykologisk lidelse, er jo også en vanskelig jobb. Det må jo noen fagpersoner til, og da må personen gjerne møte opp til timer, noe som kan være vanskelig nok i seg selv. Men ingenting er jo umulig. Krever bare mye godsnakk, godvilje og støtte fra dere.

Det kan kanskje også komme press fra finansielle institusjoner av alle slag mot dere i familien om krav om penger. Da -antar- jeg igjen at dere bare må avslå og stå hardt på det, at dere ikke kan stå ansvarlige for hva den personen gjør.

Det er jo veldig snilt av dere å bry dere på denne måten. Kanskje å spleise på en time hos en økonom, psykolog eller noen fagpersoner med relevant erfaring og tittel, er den rette veien å gå? Bare én time hos profesjonell kan gi veldig mange svar. Ofte er det kvaliteten og ikke kvantiteten av informasjon som gjelder.

Vi har jo noen folk på forumet her som har juridisk kompetanse. Vi får bare håpe de har noen råd å gi her.

[Cipher Panda]

Her var det mye leit, samtidig er lys i enden av tunnelen.

Du eller andre i familien kan starte med å kontakte/koble inn Fylkesmann, NAV og DPS/Sykehuset, de kan ta en god del avgjørelser ifht. økonomi og tvang.

Lykke til, ønsker at du kommer deg ut av dette så fort som mulig.

 

[Skandinav]

Dette høres ut som komplisert sak, men ikke uoverkommelig. Det blir for omfattende å i detalj beskrive hvordan dere kan/bør/skal gå frem i en slik sak.
Det som kompliserer slike saker, er at det er en rekke ulike offentlige tjenester som har en veiledningsplikt, men ingen av dem jobber naturlig sammen, selv om det heter at de gjør det på papiret. Det er behov for en nøkkelperson som kan bidra til å koordinere tiltakene, men dette må være noen med kjennskap til hvordan hele systemet fungerer.
Send meg en PM med din e-post, så kan vi sammen vurdere om jeg kan hjelpe dere.

[Storm_Eagle]

Blir litt frustrerende med alle "hen" i innlegget. Tror nok ikke det blir noe mindre anonymt av å bruke hun eller han. Å redusere det til 50% av befolkningen er fremdeles en nål i en veldig stor høystakk.

Men når det gjelder saken. Hva er det "hen" er uføretrygdet for? Er det også noe psykisk? I så fall burde det vel allerede være kontakt med psykolog?

[Theixohpe-a]

Du sier mye av de rette tingene selv i slutten av teksten din, han burde vært umyndiggjort, evt hatt kommunal bolig og hatt verge. 
Personen virker ikke ha samtykkekomptense, da han ikke vet hva som er best for seg selv.

Han trenger hjelp - mye hjelp med mye forskjellig. Det klarer alle å tolke ut i fra teksten din. 

"Legen sa kort sagt at noen ganger tar folk dumme valg, og man må bare godta det, pga de er voksne folk og må styre livene sine selv."
Da hadde jeg funnet meg et annet menneske som kunne hjelpe når legen har en slik holdning. skal din forelder bare gå til grunne fordi han er voksen å visstnok kan bestemme selv? 

Det er så vanskelig når en forelder blir så syk, samtidig blir man dratt i to retninger. Ene at man vil hjelpe fordi det er din foreldre, og det andre mot at det er for stort og vanskelig å klare alene samt for lite kapasitet til å håndtere så mye på en gang. 

I starten kan du bli disponent på kontoene hans feks, om han synes det er greit. Så kan du styre økonomien hans. Gjort med få klikk i nettbanken hans. Så får det nesten bli opp til deg å vurdere om han forstår hva det innebærer og om du tror det er et alternativ for dere i starten. 
 

https://nhi.no/sykdommer/eldre/hjelpeverge/verge/?page=1

http://jusinfo.no/index.php?site=default/721/839/898/901

https://bufdir.no/vold/TryggEst/Verktoy_og_ressurser/Samtykkekompetanse/