Den store "I can't believe this macho bullshit!" action-tråden

[Frank.N.Steen]

Tja, velger å bumpe tråden, og ser vel fint lite av mer "moderne" film, men denne som kom ut for ikke så altfor lenge sia, og har jo en åpenbart gjennomgående retro-stil, var slettes ikke gæren, og kan fint anbefales, til fans av skuespillerne, eller 80-talls action-kult filmer:

VFW (2019) av Joe Begos

En aldrende gjeng med krigsveteraner, er samlet på stambaren, for å mimre og drikke seg bort, men får kvelden ødelagt, når en vettskremt ung kvinne, ankommer med en mindre hær av voldelige dophuer, rett i hælene. Det er nå opp til veteranene å holde stand mot inntrengerne, og da med å ta i bruk alt de kommer over.

En slettes ikke gæren hyllest, til 70-80-talls videofilm eraen, der det ikke er vanskelig å få en John Carpenter og Assault on Precinct 13 (1976) møter samtlige zombie/mutant/demon filmer stemning over seg. Og det fungerer jo faktisk overraskende bra, i perioder. 

Moro å se disse gamle tøffingene, sparke brutalt med ræv, selv om enkelte forsvinner jo kanskje litt vel tidlig ut. Mulig ikke noe stort sjokk, da med tanke på George Wendt, som ikke var i like god fysikk som flere av sine kolleger, men artig at han fikk nå likevel tatt seg en drink, før det ble "leggetid".

Nei, heller se alle disse kule og barske, minneverdige karakter/skurkeskuespillerne fra 70, 80 og tidlig 90-tallet, som Stephen Lang, David P. Kelly, Fred Williamson, William Sadler og Martin Kove, sparke, slå, knuse og mose seg gjennom horder av avskum, enn en ny runde med generisk og dødelig kjedelig b-film, med avdanka actionstjerner, ala Bruce Willis, Kilmer, Snipes, Lundgren, Van Damme, Seagal osv, der halvsover seg gjennom en ny runde DTV/VOD trash.

6/10 

["""]

VFW var helt fantastisk fra start til slutt. En verdig hyllest til både herlige skuespillere, og 70- og 80-tallet. Helt kanon! En solid 9/10

 

Hva van Damme gjelder, så er det ikke lenge siden han kom med den glimrende The Bouncer, hvor han leverer en meget minneverdig rolle i en dødskul film. Også var han jo med i Jean-Claude Van Johnson noen år før den igjen, som er en av tidenes feteste TV-serier. Så gjør mer enn å sove seg gjennom filmer IMO.

 

Jeg har ikke sett Don't Kill It med Dolph Lundgren enda, men den skal vel være veldig kul har jeg fått høre.

Endret 13. mai 2021 av """

[Frank.N.Steen]

""" skrev (2 timer siden):

Hva van Damme gjelder, så er det ikke lenge siden han kom med den glimrende The Bouncer, hvor han leverer en meget minneverdig rolle i en dødskul film. Også var han jo med i Jean-Claude Van Johnson noen år før den igjen, som er en av tidenes feteste TV-serier. Så gjør mer enn å sove seg gjennom filmer IMO.

Ikke umulig at jeg har vært noe streng, angående Van Damme. Men etter den herlige energiske fargeklatten, der var hans skurkebidrag i Enemies Closer (2013), til nitriste og direkte deprimerende møkkafilmer, ala Kill Em All og til bunn noteringen, Black Water, i hop med Dolph Lundgren, så har det vært lite å juble over. Sistnevnte var bare fæl, og hvor Van Damme så fysisk uvel ut, sliten og lei, og settene var jo på Ed Wood Jr. nivå, der så ut til å nesten kollapse, i perioder. Dessverre så jeg ikke særlig til humor over den slags, bare bortkasta tid. 

The Bouncer derimot, den kunne jeg godt tenkt å se, men ikke til 350 kroner for ei import utgave, som Platekompen skulle ha i fjor høst. Han er nok produktiv, men er langt mer krass, til hva jeg vil bruke tid og penger på, av hans filmer, gjort i perioden 2014-2018.

Dolphern derimot, virker å være tilbake i god flyt, selv om også han i periodevis hadde noen fæle lavpunkter, men fremstår som en av de aldrende actionstjernene, som holder seg meget godt, og håper at kanskje man kan få en bedre og mer verdig film, med Lundgren og Van Damme til sammens igjen.

[Frank.N.Steen]

Angående Dolphern, så har jeg gradvis fylt på, litt her og der, av filmer fra 90-tallet, man aldri har sett før, og der actionfilmen Silent Trigger (1996), var en hyggelig overraskelse. Faktisk en av hans beste roller, fra 90-tallet, og nesten litt synd at den visstnok ikke ble utgitt på kino, og var vel en rett på video, utgave. Likevel, masse tøffe action scener, og nokså kul stemning, samt en skikkelig real nasty drittsekk skurk, av Christopher Heyerdahl.

Har også lenge hatt lyst til å se Cover Up (1991), der Lundgren gjenforenes med Louis Gossett Jr., men visstnok en noe annerledes actionfilm, mulig mer en politisk thriller, om en skal tro enkelte anmeldelser. 

 

["""]

Jeg er enig i at disse gamle actionheltene er involvert i mye dritt, og jeg vil anta at tilbudene de får er av laber kvalitet generelt, noe som ikke er deres skyld. Men desto viktigere med regissører som Joe Begos, Jason Eisener, S. Craig Zahler, Jesse V. Johnson, Quentin Tarantino etc. som faktisk evner å gi disse aldrende heltene noe som både passer dem, og faktisk har et potensiale til å bli bra.

[Frank.N.Steen]

""" skrev (36 minutter siden):

vil anta at tilbudene de får er av laber kvalitet generelt

Bare så synd, at enkelte nærmest helt ukritisk, kaster seg inn i alt og ingenting. Tenker da mest Bruce Willis, som bare har endt opp som et trist kapittel, og vet ikke om en ny Die Hard film, vil hjelpe på, slik hans filmkarriere har endt opp. Men så har man heldigvis typer som Nicolas Cage, som er nå hvert fall en av de sjeldne, som stadig leverer, og vel så det. Selv om det også kommer en del, kanskje ikke fullt så imponerende ting, innimellom. 

Ja, samtlige av regissørene ovenfor, ville vært meget spennende, om de kunne forsøke å få samla i hop, noen av de aldrende tøffingene, men ikke gått i fella, å bare gå etter de mest kjente/største, men finne den rette kjemien/balansen, litt som var grunnen til at VFW lyktes rimelig bra.

[Frank.N.Steen]

Showdown in Little Tokyo (1991) av Mark L. Lester

"We've got a problem here. There are more bad guys than we've got bullets."

I et desperat forsøk i å redusere det stadig økende og nådeløse inntoget til den japanske Yakuzaen, bestemmer LAPD seg, for å sette sin lit til to meget ulike politibetjenter, og får så et oppdrag der fører dem ut på en farefull og dødelig reise, dypt inn i Los Angeles kriminelle underverden.

En herlig sen 80-talls-tidlig 90-talls action/buddy-cop cheesefest, og hvor Dolph Lundgren og Brandon Lee teamer opp, i kampen mot en mindre hær av nasty bad guys, og hvor kulene og replikkene sitter meget løst, og klærne til samtlige barmfagre babes, er enda løsere. Lundgren spiller en hevnlysten politimann, der vokste opp i Japan, og var vitne til at sine foreldre ble brutalt drept, og dette har igjen medført til at han sverger på å oppheve loven, koste hva det koste vil. Hans nye kompanjong, spilt av Brandon Lee, er den rake motsetning. Munnrapp og cocky, men sammen utgjør de en meget dødelig duo. 

Blant de utallige østen-møter-vesten action buddy-cop eventyrene fra 80 og 90-tallet, er nok Showdown in Little Tokyo, muligens ikke helt i toppsiktet, men den er meget fartsfylt og utrolig morsom. Her rekker man knapt å blunke, før bad guya blir skutt i filler, partert eller verre, og det er bare en sånn fantastisk overlevning fra 80-talls enmannshær action era, der dessverre gikk av moten ikke lenge etter, men viser her, at den fint kunne levere, også inn i et nytt tiår. 

Lundgren ble jo i en periode, forsøkt solgt som en potensiell Stallone/Schwarzenegger "light" utgave, ofte latterliggjort for sitt stive skuespill, men hadde nå likevel en absolutt godkjent periode på tampen av 80-tallet og tidlig 90-tallet, med flere solide og meget underholdende actionfilmer. Selv mener jeg at The Punisher og Dark Angel, er hans to beste stunder, hvert fall på egenhånd, men det er vel ingen tvil, om at buddy-cop genren og som skurk, var der Dolphern virket å være best på, og Universal Soldier ble vel hans siste og velfortjente kinosuksess, etter det bar det inn i en endeløs mengde med stort sett middelmådige og til dels dårlige videofilmer, før han fikk et hyggelig comeback nesten 2 tiår senere. 

Brandon Lee var derimot helt i startgropa, hvert fall som potensiell leading man, og viste her til, at han kunne så absolutt levere langt mer komiske og sjarmerende roller, og stjeler samtlige scener, da med et stort glimt i øyet, samt noen absolutt elleville og hysteriske one-linere:

"Kenner, just in case we get killed, I wanted to tell you, you have the biggest dick I've ever seen on a man."

Filmen tjener også godt på, å inneha en så nasty og brutal bad guy, som det Cary-Hiroyuki Tagawa så absolutt var, i rollen som Funekei Yoshida, der er en sadistisk faen, som har en eldre feide med hovedrolleinnehaveren, og tenner på å voldta og partere unge kvinner, foran kamera.

Den deilige skjønnheten Tia Carrere, dukker også opp, selv om hun kanskje ikke får så veldig mye å spille på her, men alltid et hyggelig syn, og definitivt en av mine favoritt babes fra 90-tallet, og en kjekk påminnelse, om at jeg snart burde få et gjensyn med tv-serien, Relic Hunter, som gikk på norsk tv, på tampen av 90 og tidlig 00-tallet. En slags kvinnelig Indiana Jones eventyr-action serie, og var ganske så sexy og morsom. Men klart, ikke sett, siden vel, jeg gikk på ungdomskolen. Så mulig ikke alt er like fantastisk, så lenge etterpå.

Uansett, jeg kosa meg rikelig i natt. Perfekt b-film (og da mener jeg ikke det som noe negativt, men fra den tid, hvor b-filmer faktisk ofte var nærmest et kompliment, fremfor en fornærmelse) underholdning, og lo flere ganger, så hardt, at man nesten falt ut av sofaen. Klisjeene er selvsagt enorme, stereotypiene er så til de grader skrudd opp, for fullt, og vi får de klassiske tortur scenene, selvsagt med en sadistisk bruk av elektrisitet, der en skalla "doktor", selvsagt står godt plasser, mellom de to heltene og alle lager latterlige grimaser, grynte og skrikelyder, og det er så ufattelig tåpelig, at det bare fungerer som bare pokker. 

Brandon og Dolph leverer konstant drittslenging til hverandre, og vi får ei ekstrem mengde med pupper, såpass mye, at nei, burde vel ikke være noe sjokk, når en ser hvem som står bakom. Mark L. Lester har jo vist fra tidligere, at han så absolutt er en selverklært titties-man, og her får han virkelig skeia ut, til det absolutte.

Det som er jo trist, er at filmen varer knapt i 76 minutter, og så er moroa over. Og husker jeg hørte noe om at det var nettopp filmselskapets stadig involvering, der medførte til at Lester til slutt så seg lei, og forlot de mer kommersielle, stor budsjettfilmene, til fordel for å gjøre mindre, men mer personlige tv-filmer, og hvor han hadde mer kontroll hva som endte opp på film.

For det er visst mellom 10-15 minutter med film, som aldri nådde kinolerretet, vel av de få, som faktisk viste filmen i sin tid. Og hadde vært interessant å sett en fullstendig versjon, men ikke nødvendig at filmen ville blitt så mye bedre, av den grunn. Men, vel, jeg ville nok absolutt vært meget interessert, for det er scener hvor det kommer ganske så tydelig frem, at "Oj sann, her gikk det litt vel fort unna!" og nei, synd at slikt sørget for at en av de mer interessante b-film regissørene fra 70 og 80-tallet, der selv med meget store budsjetter, fortsatt gjorde filmene på en b-film/kultfilm aktig måte, og er vel også litt av grunnen til at så mange elsker verkene hans, men kanskje også hvorfor han havnet på kant, med samtlige pengemenn i Hollywood.

Alt i alt, Showdown in Little Tokyo er en liten over-the-top b-film actionperle, fra en tid hvor det fortsatt var rom for den slags, og selv om den ikke ble noen stor suksess, virker det som en, mange har senere trykket nært brystet, og ikke vanskelig å forstå, for dette var en utrolig morsom og underholdende måte å slå i hjel underkant av 80 minutter på, og blir helt klart, ikke det siste besøket med Dolphern og Brandon i toppform.

7/10

Endret 22. mai 2021 av Frank.N.Steen

["""]

Showdown in Little Tokyo er en aldri så liten favoritt her i huset. Enormt fet film!