Den store "I can't believe this macho bullshit!" action-tråden

[Frank.N.Steen]

dengelgen skrev (24 minutter siden):

Steven Seagal

Den alltids hjertevarme og gavmilde Seagal ja, og ingen kan komme å si at mannen ikke eide et enormt talent for stor humor og var gjerne mer enn villig til å dele det med så mange som mulig. Han tilbød jo gang på gang, å total renovere ukjente menneskers hjem og arbeidsplasser, helt gratis!

dengelgen skrev (27 minutter siden):

Her er et lite klipp fra innspillingen

Tror faktisk det der ikke er så langt unna hvordan ting virkelig var på Seagals storhetstid som action-stjerne, og skulle gjerne likt å vært ei flue på veggen under de mange samtalene mellom Steven og regissørene/manusforfatterne, men han fant jo kjapt ut at uansett hva de kan gjøre bedre, så kunne Seagal det aller best, og det har han jo greit bevist, i flere tiår som writer/producer og director på samtlige av sine "fantastiske" DTV titler. 

Synd hans "lille" ego sto i veien for hva som kunne ha blitt ei episk Van Damme/Seagal klassiker, men nærmeste man kom var vel hva som lå an til en liten fight mellom kamphanene i Sly Stallones festlige villa på midten av 90-tallet, for hvem vet, vi kunne fått potensielle perler som denne:

 

[Frank.N.Steen]

Ale-Fawk skrev (33 minutter siden):

Lenge siden jeg har sett dem, så usikker på om de har tålt tidens tann.

Har kun sett deler av den første filmen, men burde jo fått sett den i sin helhet, da det meste Louis Gossett Jr. var med i på 80 og tidlig 90-tallet ble stort sett meget god underholdning. The Punisher (1989), Enemy Mine (1985), Jaws 3-D (1983) og Diggstown (1992) er alle gode eller meget severdige filmer.

Granca skrev (29 minutter siden):

Kraftig undervurdert og lite omtalt

Skulle så gjerne likt å delt samme oppfatning, hvert fall av rating delen, for ja, den er så absolutt en av de mindre kjente 80-talls filmene, eller slik virker det, men så den forrige helg og måtte dessverre innse at den ikke helt greide å leve opp til mine forventninger. 6/10 mye tøff action og stunts, deilige damer (meget) og Craig T. Nelson som nasty skurk, og Carl Weathers gjorde seg på ingen måter bort, men musikken, dæven for ei nedtur. Hva drev Herbie Hancock og Michael Kamen med i studio? Så tafatt og tamt, uverdig for ei såpass hardtslående actionfilm. 

Ser Weathers har ei senere solo-film, Hurricane Smith (tidlig 90-tallet) og undrer på om den kan være noe å sjekke ut.

 

Endret 8. juni 2020 av Frank.N.Steen

[Granca]

Frank.N.Steen skrev (5 minutter siden):

mine forventninger. 6/10

Vel, ga den 9 den gangen, mulig jeg hadde vært strengere i dag, 30 år etter. Kanskje jeg bør skippe å se den igjen. Bare sitte igjen med gode minner.

[Frank.N.Steen]

Granca skrev (43 minutter siden):

Jeg går i den skjorta hver dag...

Alltid fått meg en god latter av mannens mange fargerike klesstiler, og husker et par fra The Glimmer Man (1996) der det så ut som han hadde nylig raida ei lokal indianersjappe før innspilling, og nei, en kar som virkelig vet hvordan man skal kle seg med stil. 

I fremtiden får vi ikke ei Blade Runner aktig mareritt scenario, eller George Orwells dystopi, men i stedet Seagals ansikt, skulende ned på sine medborgere i hop med ordet: "Intelligence"

Så da vet en hva som er i vente, om ikke lenge.

[Frank.N.Steen]

Granca skrev (7 minutter siden):

Bare sitte igjen med gode minner.

Kan fullt forstå at ei slik film gjorde inntrykk, bare damene (Vanity og ei ung Sharon Stone) er jo nok til å gi den nesten et ekstra pluss i ratingdelen (selv om Vanity ikke var noen direkte god "skuespiller", hvert fall i den filmen) og skulle gjerne fulgt ditt tips, om å la gode minner, forbli værende, men så er man jo nysgjerrig og nostalgisk, og har brent meg ofte på den slags, men klart, positive siden er jo at det hender at de gode minnene overrasker og viser seg at de har tålt tidens tann, og vel så det.

[Granca]

Frank.N.Steen skrev (4 minutter siden):

de har tålt tidens tann

Så nettopp ''Etegildet/La Grande Bouffe'' igjen. Synes den har tålt tidens tann. En klassiker... Men ikke så mye action, bortsett fra sex, da. Elsker Philippe Noiret!

Endret 8. juni 2020 av Granca

[Frank.N.Steen]

Granca skrev (7 minutter siden):

tålt tidens tann

Opplevde mye hyggelig gjensyn med barndoms favoritter som The Land Before Time (1988) og Teenage Mutant Ninja Turtles (1990), men så var jo disse også meget gode filmer i sin tid, eller type sjanger, og kanskje derfor de har holdt seg langt bedre, enn så mange andre man jo likte godt som guttunge.

Granca skrev (12 minutter siden):

''Etegildet/La Grande Bouffe''

Så ei "trailer" eller mulig bare et klipp direkte fra filmen, og selv om jeg ikke forstå et ord av hva som ble sagt, virket jo stemningen og karakterene å være nokså interessante. 

[Granca]

Frank.N.Steen skrev (1 minutt siden):

Så ei "trailer" eller mulig bare et klipp direkte fra filmen, og selv om jeg ikke forstå et ord av hva som ble sagt, virket jo stemningen og karakterene å være nokså interessante

Dette er en virkelig FILM! Sånn skal de være. Samtidig noe av det sykeste jeg har sett. Men en studie i fråtsing og hedonisme, enda mer aktuell i våre dager egentlig. En MUST SEE!

[Reg2000]

3 hours ago, Frank.N.Steen said:

Skulle så gjerne likt å delt samme oppfatning, hvert fall av rating delen, for ja, den er så absolutt en av de mindre kjente 80-talls filmene, eller slik virker det, men så den forrige helg og måtte dessverre innse at den ikke helt greide å leve opp til mine forventninger. 6/10 mye tøff action og stunts, deilige damer (meget)

Jeg skulle ønske jeg var uenig. Hadde sansen for Carl Weathers i Predator og Rocky og han har vel alt som trengs for å bli en stor actionhelt. Filmen skulle i utgangspunktet også ha alt som trengs for å gjøre den til en klassiker. Historien blir dessverre litt for dårlig og den mangler de kule one-linersene som kunne gjort Action Jackson til en bra filmserie. "How do you like your ribs?" står vel neppe høyt på listen over kule filmsitater, og hva er vel en 80-talls actionfilm uten noen kule one-linere. 

[Reg2000]

3 hours ago, Granca said:

Så nettopp ''Etegildet/La Grande Bouffe'' igjen. Synes den har tålt tidens tann. En klassiker... Men ikke så mye action, bortsett fra sex, da. Elsker Philippe Noiret!

Den filmen passer vel kanskje ikke inn i tråden her, men det er absolutt en klassiker. Den har nok tålt tidens tann spesielt godt fordi den er så unik.

[Frank.N.Steen]

Reg2000 skrev (49 minutter siden):

Hadde sansen for Carl Weathers i Predator og Rocky og han har vel alt som trengs for å bli en stor actionhelt.

Ja, han "forsvant" jo ikke akkurat i mengden av store alfa-hanner i de filmene, og hadde jo selv massevis av karisma og sjarm, men dessverre ikke alltid nok, og i hans tilfelle var filmen som var ment å skyte ham til topps som enda ei action-stjerne, rett og slett ikke i nærheten av matche potensialet som først virket å ligge der. 

Selv om jeg liker veldig godt Dark Angel (1990) og til en viss grad Stone Cold (1991), så ble vel Craig R. Baxley nærmest en b-film regissør å regne, og slikt kan jo ofte ha sitt å si, for ellers på papirer har man jo Joel Silver som produsent og et solid galleri av talentfulle folk i de fleste ledd, men manuset var ikke all verden og som du nevner: 

Reg2000 skrev (49 minutter siden):

Historien blir dessverre litt for dårlig og den mangler de kule one-linersene

nettopp sånt som ofte skiller klinten fra hveten, særlig når det gjelder 80-talls og tidlig 90-talls action.

Jeg mener, sammenlign den corny og slappe "How do you like your ribs?" med så og si alt som blir sagt i Commando (1985)? der til og med datteren til helten (Alyssa Milano) sier langt tøffere ting, og nei, Action Jackson fortjente noe mer enn ei b-film regissør, ei skuffende tafatt soundtrack/score og et uoriginalt og forhastet manus/story der (tror ikke han som sto bakom gjorde så veldig mye mer av seg), men skal jo ikke blir for brutal, for ser jo at samme mann (Robert Renau) faktisk bidro i å skrive for Demolition Man (1993), men da visstnok i hop med 2 andre navn, så usikker på hvem som hadde mest innflytelse der, egentlig.

Reg2000 skrev (49 minutter siden):

Action Jackson til en bra filmserie

Dette var visstnok også utgangspunktet, ei egen filmserie, nesten litt 80-talls John Shaft stil over det hele, men slik ble det aldri, og gikk jo hele 4 år før Weathers fikk prøve seg på ny som actionhelt i egen film, før det bar ut i mindre roller i Adam Sandler filmer og ja, sikkert lønnsomt og alt, men trist når en med så mye potensiale, ikke får det til å stemme.

Hjalp vel ikke på at det visstnok oppsto en feide mellom Carl Weathers og Silver, eller selskapet med rettighetene til å gjøre flere filmer, og som et resultatet ble oppfølgeren bare dytta fra studio til studio, og Hurricane Smith virket å være langt unna å inneha samme type budsjett og navn som Action Jackson når den ble til 4 år senere, og er vel faktisk ei Australsk action-film, ikke at det er nødvendigvis noe minus, men sier kanskje sitt at en del broer ble brent og det kom ikke så godt med for Weathers på den tiden.

Likevel, Action Jackson har jo som nevnt mye tøff og hardtslående action scener, liker godt den hvor han bare helt "random" plukker opp første bil han finner (selvfølgelig en gammel og sliten Lada) og kjører gjennom huset og opp i andreetasjen til skurken med ei rød Ferrarri. 

Ellers kred til Craig T. Nelson, hvor en del kritikere var rimelig krasse og mente han ikke var en "verdig" nok bad guy, bullshit. Fyren var absolutt en verdig skurk, og hans bakgrunn (dreiv visst med masse kamsport i sin tid, svarte belter osv) i den slags kom godt med i scenene hvor han gir helten mengder med pryl på slutten, og synes Craig var ei minneverdig skurk, men forsvant kanskje litt for mye utover og kom jo tilbake med et smell på tampen, men igjen, ei veldig ujamn actionfilm, dessverre.

Endret 8. juni 2020 av Frank.N.Steen

[Frank.N.Steen]

Granca skrev (På 28.5.2020 den 15.17):

Når kommer det omtale av ''Tango og Cash''? Undervurdert underholdning

Vel, jeg måtte nesten bare gyve løs på den, etter lørdagens hyggelige møte med Demolition Man (1993), og ble ei litt ekstra forlengelse av film-helgen i går kveld, og der turen selvfølgelig måtte så innom:

Tango & Cash (1989) av Andrei Konchalovsky og Albert Magnoli

Gabriel Cash: "I don't know about you, but I have an aversion to getting F.U.B.A.R..."

Ray Tango: "What's F.U.B.A.R.?"

Gabriel Cash: "Fucked-Up Beyond All Recognition!"

De to hardtarbeidende og dedikerte politimennene Ray Tango (Sly Stallone) og Gabriel Cash (Kurt Russell) har muligens et noe ulikt syn i hvordan en best skjøter sitt arbeid på, men tross av deres mange forskjeller, har de nå hvert fall en felles ting i hop, og det er at de har kostet byens kriminelle, meget dyrt de senere årene, og dette har skurkene sett seg lei av. En ukjent "businessmann" (Jack Palance) med skumle hensikter, klekker sammen ei ondskapsfull plan for å bli kvitt byens mest "populære" duo, og der går ut på at Tango og Cash må tilbringe litt velfortjent "ferie" med alle sine tidligere "venner", som de har hjulpet i en årrekke med å finne seg vel til rette bakom murene. Minuset med dette ufrivillige oppholdet, er at det er en enveis billett, og sjansene for å komme ut igjen i live, er meget små.

Dette ble jo ei meget hyggelig og herlig måte å avslutte en noe forlenget helg på, og der Demolition Man definitivt var også moro å se igjen, føler jeg at Tango & Cash var vinneren, om en kan si det slik, når det gjelder heftig og meget morsom action-underholdning for alle penga!

Jeg visste jo på forhånd at den var ei severdig buddy-cop film, men hadde jo nesten glemt hvor komisk ting utspilte seg på, særlig den konstante og tidvis hysteriske dritt-slengingen mellom de to rivaliserende politimennene, og nei, kjemien må stemme for at slike filmer skal fungere, og det gjorde det så til de grader mellom Sly og Kurt i denne filmen.

Ei annen ting, også meget viktig for at denne type underholdning går i pluss, og vel så det, er jo musikken. En god actionfilm (særlig 80 og tidlig 90-tallet) må ha et verdig soundtrack/komponist/låter etc, til å backes opp med, og hvem var vel bedre til slikt innen buddy-cop genren på 80-tallet?, jo ingen ringere enn legenden Harold Faltermeyer:

Har ofte blitt litt overrasket over hvor mye negativ kritikk den virket å ha fått mot seg, hvor til og med Sly og Kurt fansen er sterkt uenige, og der mye av fokus ligger i at dem manglet "kjemi", og da lurer jeg på hvilken film de endte med å se? 

Ei annen ting som er jo interessant, var at regissør Andrei Konchalovsky ønsket ei mer "realistisk" tilnærming, og ble senere "byttet ut" visstnok etter å ha kommet på kant med Sly og det var det kun en vinner i en slik feide, og resultatet var en langt mer campy og feel-good stemning, og tviler på at filmen ville blitt særlig vellykket om de hadde gått i samme retning som hva Stallone forsøkte på i fengsels thrilleren Lock Up (1989), der ikke var "dårlig", men den var så gjennomført spekket med fengsel drama kliisjeer at det ble nesten parodisk, og nei, like greit at de tok den helt ut og gikk waaaaay over-the-top med mange av scenene og karakterene i Tango & Cash.

Teri Hatcher er jo også et hyggelig gjensyn å lene øya på, og alltid trodd at hun ville bli ei større stjerne i filmverden, men virket å bli "fanget" mest i TV-formatet, type MacGyver, Seinfeld, Tales From The Crypt, Lois and Clark og senere Frustrerte Fruer, som jo sikkert var meget lønnsomt, men, nei, uansett ei meget flott dame og gjorde seg på ingen måter bort i denne filmen.

Av skurker, mangler det ikke på velkjente fjes, Brion James er alltids å regne med, og hvem kan vel ikke glemme ansiktet, eller kjevepartiet til Robert Z'dar, men det er jo selvfølgelig legenden Jack Palance der stjeler det hele, som den mystiske skurken der styrer det hele, og har onde hensikter for filmens helter.

Ellers får man jo en meget tøff og full armert action-kjøretøy, der er bygd for å ødelegge, mest mulig, og ikke dårlig, gutta har deres egen spesielle oppfinner "Q" spilt av  Michael J. Pollard.

Angående musikk, for hva er vel ei 80-talls action film uten ei skikkelig fengende, macho-opplåst power-rock ballade å avslutte showet med:

Nei, kanskje ikke helt å høyde med Stallone eller Kurt Russells aller beste 80-talls filmer, men når det gjelder underholdning er den definitivt å regne med, og bare deilig å lene seg tilbake å se ei slik film igjen, og er sammen med Cobra (1986) en av disse jeg så gjerne skulle sett en fortsettelse av, men er vel litt vel sent nå. Men, skal jo aldri si aldri, for Sly skrev visstnok et manus til en potensiell oppfølger, men problemet var jo å få med kompisen Kurt tilbake, som i følge rykter ikke likte "kvaliteten" på det Sly kom opp med, men han hadde derimot ingen problemer med de raske pengene i "kvalitet" som Fast and Furious serien bød opp til. Så, tja, kanskje like greit å la denne god filmen og dens karakterer bli værende igjen på 80-tallet, hvor de hører hjemme.

[Mr_Spock]

Jeg så Tango & Cash for ikke så lenge siden - Cobra også - T & C er helt ok - men Cobra er fantastisk! imho ?

[Frank.N.Steen]

Mr_Spock skrev (20 minutter siden):

Cobra er fantastisk! imho

Var jo noe snakk (kan banne på at man leste noe for ei tid tilbake) om at en mulig tv-serie av Cobra var i planlegging, men om Sly er involvert det er jeg ganske usikker på. 

 

[Frank.N.Steen]

Angående Tango & Cash, vel åpningsscenen er jo ganske så heftig:

"Rambo Is A Pussy!"

Ler også godt av de nye "vennene" Tango og Cash ender opp med i fengselet, der Ray får dele celle med Clint Howard, ikke lenge etter "The Smog Strangler" i Seinfeld, mens stakkars Gabriel får ei illeluktende fettklump som "kompis", og en der attpåtil skal ha øverste seng, noe der medfører til at Cash forsøker å bruke tjukkasen som punching-bag, kun for at sistnevnte slipper ut noen dødelige doser med tarmgass midt i fleisen på han under. 

Endret 9. juni 2020 av Frank.N.Steen

[Mr_Spock]

End of Days med Armold er nice - macho frokost:

 

[Frank.N.Steen]

Mr_Spock skrev (20 minutter siden):

macho frokost:

Husker jeg så filmen første gang, og var litt "satt ut" over hvor mørk og dyster Arnolds figur ble fremstilt i enkelte scener, og særlig da i sterk kontrast mot de langt mer campy og cheesy filmene (Bjelleklang, Junior og Batman & Robin) i årene i forkant, og så hadde han jo ei ufrivillig time-out, grunnet en hjerteoperasjon i 1997 eller 98, og virket som han for en kort tid, ønsket å ta på seg noe mer seriøse roller, og det som jo er litt trist er at han gjør en tidvis meget god jobb i type filmer som her, End of Days, The 6th Day (2000) og Collateral Damage (2002), men der han leverte varene, var filmene ofte, "ujamne" og det er i grunn synd, for som scenen du postet viste til, potensialet var der, men utførelsen (filmen i sin helhet) virket å ikke helt "stole" på Arnold, eller kanskje mer på hans fans, og heiv inn den vanlige dosen med over-the-top øyeblikk, og nei, synd for jeg likte å se mer drama-Arnie, enn over-the-top Arnie i den perioden.

Angående macho-frokost, så, vel han vet å ta for seg, den godeste Arnold:

 

[Mr_Spock]

Jeg har det med å blande sammen End of Days med Stigmata... liker begge veldig godt. 6th Day og Collateral Damage er også gode.

[Frank.N.Steen]

Angående frokost, så er det jo ingen bedre måte å starte dagen på, da enn å vandre rundt med ei svær motorsag i ene hånda og ei enorm trestamme liggende på skulderen, som en liten oppvarming til litt far og datter tid, der inkluderer mating av rådyr, svømming, kampsport trening, iskrem og selvfølgelig en liten oppdatering om hva som er populært av musikk om dagene og hvordan tidene har forandret seg siden helten var guttunge: "Boy George, Why don't they just call him Girl George?", og før det hele avsluttes via de mystiske og hjemmelagde sandwichene som datteren hans har stelt i stand:

 

[Frank.N.Steen]

Mr_Spock skrev (5 minutter siden):

End of Days med Stigmata

Ja, begge har jo dette religiøse dommedags (millennium rett rundt hjørnet) skrekk-thriller teamet gående hardt for seg, klart, ene var jo mer thriller, mens andre vekslet i hop med action og drama, men synes faktisk End of Days var den bedre filmen, og var ikke Gabriel Byrne også med i Stigmata, eller blander jeg den med en annen?

Min favoritt av slike religiøse thrillere fra 1999, var helt klart Roman Polanskis The Ninth Gate, med Johnny Depp og Frank Langella, men kom vel sikkert et mindre hav av lignende filmer i det filmåret.

Angående Byrne, han var rimelig bad ass som djevelen i sin inntreden i End of Days: