Den store "I can't believe this macho bullshit!" action-tråden

[Frank.N.Steen]

Reg2000 skrev (23 minutter siden):

Filmen balanserer hele tiden på grensen av hva som kunne gjort den bare tullete, og det er vel derfor ingen av de mange oppfølgerne, rebootene eller tv-seriene har klart å gjenskape noe av magien fra den først filmen. Det har vel skjedd det samme med de andre klassiske sci-fi filmene til Paul Verhoeven. Hollywood forsto aldri hva som gjorde dem så bra.

Det er mye annet med denne filmen som er med på å gjøre den til en av mine favoritter fra 80-tallet som feks tv-reklamene som vises i filmen, noe Paul Verhoven gjentok i Total Recall og Starship Trooopers, men det er nok skurkene som er aller best. Rollen som Clarance Boddicker er såpass ikonisk for meg at det bare er rart å se ham i the 70's show.

Verhoevens talent for å blande samfunnskritisk satire, ekstreme doser med vold og mørk humor osv, var virkelig noe få maktet å matche på 80 og tidlig 90-tallet, særlig da i Robocop og Total Recall, men så jo med glede Flesh + Blood (1985) der også hadde mye av disse ingrediensene, og synd at han aldri ble brakt inn til å gjøre Robocop 2, men da var han vel opptatt med Total Recall, og gjorde helt klart det rette valget av de to filmene, selv om jeg er litt svak for både 2ern og den tredje filmen.

Husker ikke om det var noe i det, eller bare et rykte, men Arnold var vel inne på at The Running Man (1987) hadde en eller to meget kjente regissører i sikte, men med tanke på at Robocop ble utgitt samme året, så var kanskje Verhoeven aldri en realitet, men likevel føles mye av humoren og volden i The Running Man, særlig de komiske reklamen innslagene som at de var sterkt inspirert av Verhoevens varemerke.

Men "sammenligningen" stanser vel i grunn der.

Selv er nok mye av grunnen til at jeg er såpass glad i Robocop, hele opplegget med maskin-menneske og hvordan Alex Murphy blir konstant hjemsøkt av sitt gamle "jeg", alt da mens han forsøker å forstå og venne seg til hva han blir blitt om til, og nei, en fantastisk film.

Musikken til Basil Poledouris var også en enorm betydning til filmens stemning, både fra den pulserende action delen i starten, og så over til den mer menneskelige og såre delen. 

 

[Reg2000]

17 minutes ago, Frank.N.Steen said:

Noe av det jeg liker best med Kurtwood Smith og hans sadistiske karakter, er at han i likhet med andre ikoniske 80 og tidlig 90-talls bad guys, som Bennett (Commando), Richter (Total Recall) og Robert G. Durant (Darkman) alle blir tidlig ut presentert på meget minneverdige og brutale vis, de setter standarden for hvor langt helten må dra strikken for å overvinne dem,

I denne filmen er jo også helten minst like brutal som skurkene, som du blant annet ser i scenen der Boddicker blir arrestert. Liker hvordan han klarer å være kul selv når han er blitt grisebanket og blir tatt hånd om av politiet.

 

 

[Frank.N.Steen]

Reg2000 skrev (4 minutter siden):

I denne filmen er jo også helten minst like brutal som skurkene, som du blant annet ser i scenen der Boddicker blir arrestert. Liker hvordan han klarer å være kul selv når han er blitt grisebanket og blir tatt hånd om av politiet.

Ja, Murphy, selv når han er fysisk overlegen, sliter med å få has på Boddicker, som jo tar i bruk absolutt alt av nasty knep i skurke-boka, og klart litt støtte fra Dick Jones kommer jo selvsagt godt med det også.

Ser du nevnte hans bidrag i sitcom-serien That 70s Show, og karakteren Red, og ja, jeg sliter ofte med å skille mellom ham og Boddicker, så enten Kurtwood Smith liker det eller ei, Clarence er en nok en som var vanskelig å "kvitte seg med".

Har jo lest og hørt litt av folk som kun var vant med Red og nevnte serie, og fikk nærmest hakeslepp av å se Robocop for første gangen. Så virker som en karakter der stadig gjør inntrykk.

[Frank.N.Steen]

Angående Kurtwood Smith og skurkeroller, så likte jeg godt hans bidrag i sci-fi action-thrilleren Fortress (1992) av Stuart Gordon. Klart, han er på langt nær hva en møter i Robocop, men han spiller da en ganske så ond fengselsdirektør, som styrer showet på sin noe spesielle måte. Noen stor film er det ikke, men likevel en jeg alltid har likt, mye takket være det interessante galleri av karakterskuespillere og ikke minst da Smith som the main bad guy. Ekstra pluss er jo at også Vernon Wells dukker opp her, men i en mindre rolle.

[Reg2000]

Jeg har sett den for mange år siden og, men kan ikke si jeg husker Kurtwood Smith så godt fra den filmen. Det lille jeg husker av den er vel den "glemte" actionhelten Christopher Lambert som hadde en kort storhetstid etter highlander filmene.

[Frank.N.Steen]

Reg2000 skrev (2 minutter siden):

den "glemte" actionhelten Christopher Lambert

Lambert ja, en fyr i en periode virket å ha et potensiale for å bli ei av de kommende action-stjernene på tidlig 90-tallet, ikke ulikt hva Van Damme lyktes bedre med, men hvor mulig valg av filmroller osv ga negativt utslag, men han har faktisk et par slettes ikke gærne 90-talls filmer. 

The Hunted (1995) og Resurrection (1999) er to der jeg liker godt. Førstnevnte er en litt annerledes type rolle for Lambert, og innehar masse heftig action, men hvor "helten" bidrar fint lite, og i sistnevnte er det vel mer ei film hvor det forsøkes å "melke" på seriemorder genren, ala Seven (1995) og selv om den selvsagt aldri matche den type kvalitet, følte jeg at Lambert taklet jobben med litt mer alvor og ikke så mye macho-action, på godt vis.

Gunmen (1993) er også en jeg likte godt, og tror han hadde en sci-fi/grøsser sammen med deilige Natasha Henstridge, men glemt navnet på den.

Utover 00-tallet ble det vel mest DTV titler, og dessverre der mista jeg tråden, de var stort sett bare kjedelige, og ikke type ufrivillig komisk eller latterlige slik flere av Steven Seagals ofte er, der de hysteriske stuntmennene og Seagals kropps-erstattere, elendig dubbing, og "fantastiske" spesial effekter er bare noen av det som bidrar til å holde interessen noenlunde oppe og igang av hans mange "klassikere".

[Frank.N.Steen]

Når vi er først inne på klassiske 80-talls action skurker, og Christopher Lambert, så må jo Clarence Brown nevnes:

 

[Reg2000]

7 minutes ago, Frank.N.Steen said:

Utover 00-tallet ble det vel mest DTV titler, og dessverre der mista jeg tråden, de var stort sett bare kjedelige, og ikke type ufrivillig komisk eller latterlige slik flere av Steven Seagals ofte er, der de hysteriske stuntmennene og Seagals kropps-erstattere, elendig dubbing, og "fantastiske" spesial effekter er bare noen av det som bidrar til å holde interessen noenlunde oppe og igang av hans mange "klassikere".

Ja navnet hans er vel ikke direkte forbundet med kvalitet. 

Utenom Under Siege klarer jeg ikke se ferdig en Steven Seagal film. Jeg skjønner ikke hvorfor han skal være en actionhelt, og det er jo heller ikke sånne filmer som er dårlige på en god måte at det blir morsomt å se på. 

Det var jo morsomt å se Seagal dø i den kriminelt undervurderte Machete, men det var liksom ikke en Seagal film. Bare synd at oppfølgeren ikke var i nærheten av kvaliteten til den første Machete filmen. 

[Frank.N.Steen]

Reg2000 skrev (4 minutter siden):

Ja navnet hans er vel ikke direkte forbundet med kvalitet. 

Morsomme er jo at mange virker å tro at klippet ovenfor bare er en "spøk" og ikke fra en virkelig film, men det kan jeg si med en gang, det er "klassisk" Seagal DTV made in Romania action for alle "penga", og har sett filmen, ikke en men to ganger. Lo så jeg nesten "grein" når det dukket opp første gangen. 

[Frank.N.Steen]

Reg2000 skrev (7 minutter siden):

Utenom Under Siege klarer jeg ikke se ferdig en Steven Seagal film. Jeg skjønner ikke hvorfor han skal være en actionhelt, og det er jo heller ikke sånne filmer som er dårlige på en god måte at det blir morsomt å se på. 

Jeg liker faktisk veldig godt, hans tidligere filmer, tenker da tampen av 80 og frem til og med midten av 90-tallet, når han jo var på topp, og hadde store navn både bakom kamera, men også dyktige skuespillere med i filmene sine. 

Men det meste av DTV filmene er sjeldent noe å samle, på eller egentlig kaste bort tiden i, men så dukker altså ufrivillig komiske scener opp, enten det er "Seagal" som "løper" 2-3 meter til en parkert taxi, og til og med der må en dverg-kopi av Seagal steppe inn, for hovedrolleinnehaveren virker å være helt fraværende når det kommer til fysisk anstrengelse i flere av sine DTV filmer, og når dem til og med har dubbet ham (på elendig vis) lurer jeg på hvor lenge han tilbringer tiden på filmsettet, må jo være snakk om et par minutter, og vips over å gjøre et dusin andre filmer, i en annen Rumensk by, til et budsjett av "ingenting".

Reg2000 skrev (12 minutter siden):

Det var jo morsomt å se Seagal dø i den kriminelt undervurderte Machete, men det var liksom ikke en Seagal film. Bare synd at oppfølgeren ikke var i nærheten av kvaliteten til den første Machete filmen. 

Den og Executive Decision (1996) er vel blant få filmer hvor mannen faktisk må bite i det, og godta at han ikke vil henge med hele veien, og visstnok ble det mye bråk under filminnspillingen i førstnevnte, der han trodde han skulle ha en av hovedrollene, og så blir han,  vel kort innhopp og så farvel. 

Egoet var nok hans undergang, men Under Siege (1992), Out of Justice (1991) og Hard To Kill (1990) er nok mine tre Seagal favoritter. 

Digget Machete når den kom, men oppfølgere, ja den var svak og er skeptisk/små spent på hva som skjer videre, for Robert Rodriguez virker å planlegge en ny Machete film. 

[Reg2000]

7 minutes ago, Frank.N.Steen said:

Egoet var nok hans undergang, men Under Siege (1992), Out of Justice (1991) og Hard To Kill (1990) er nok mine tre Seagal favoritter. 

Under Siege er jo ganske bra, men ellers har jeg absolutt ikke sansen for ham. Det er bare noe med ham som jeg ikke liker. 

Quote

Digget Machete når den kom, men oppfølgere, ja den var svak og er skeptisk/små spent på hva som skjer videre, for Robert Rodriguez virker å planlegge en ny Machete film. 

Roberto Rodriguez feiler jo til tider, men lager stort sett underholdende filmer så har troa på at det kan gå bra.

[Frank.N.Steen]

Reg2000 skrev (11 timer siden):

Under Siege er jo ganske bra, men ellers har jeg absolutt ikke sansen for ham. Det er bare noe med ham som jeg ikke liker. 

Inntrykket mitt, er at Seagal ofte fremstår langt mer bøllete og usympatisk enn skurkene, hvert fall i de fleste filmene etter hans storhetstid (1988-1994), og der han så og si aldri lar motstanderen få inn et eneste slag, mens han total dominerer og fillerister folk som om de er nærmest en eneste stor punchingbag. 

Joa, enkelte bad guys er bare deilig å se få slik pryl, men andre ganger blir det bare patetisk og man føler nest litt "synd" på de som ender opp med å spille skurker, særlig folk der er i toppform, fysisk og attpåtil har årevis med kampsport bakom seg, og vi skal deretter forsøkes å tro at en Seagal som er flere tiår eldre og ser ut som han ville fått hjerteinfarkt av å små-jogge opp ei trapp, bare kan enkelt og greit ødelegge dem, da uten å svette ei eneste dråpe eller få noe som helst motstand tilbake.

Men, dette er også ting som blir meget ufrivillig komisk i perioder, særlig når hans latterlige stuntmenn og kropps-doubles gjør mesteparten av alt arbeidet, og det lille man ser av Seagal er ofte fra halsen og opp, ofte da via det samme hysteriske og intense blikket, der i enkelte tilfeller har blitt omredigert slik at en begynner å undre på om DVDen har hengt seg opp, og så er det bare tydelig at regissøren har ikke hatt mer film av sin hovedstjerne, og bare bruker det samme nærbildet av ansiktet til Steven, igjen og igjen. 

Endret 25. mai 2020 av Frank.N.Steen

[Frank.N.Steen]

Death Wish filmene, særlig i det de nådde 80-tallet, hadde nærmest ei egen unik verden bestående av noen av de mest fargerike og minneverdige skurkene en kunne støte på, og ikke kun hovedskurken, men det var nesten vanskelig å telle antall latterlige figurer som virker å poppe opp, konstant utover i disse filmene, og få har vel blitt såpass godt mottatt og likt, som det Manny Fraker (Gavan O'Herlihy) fra Death Wish 3 (1985) har endt opp som.

Når han er i ferd med å gå tom for bad guys, så ringer han bare etter litt ekstra påfyll, via sitt private skurke-nettverk, og det blir utført nesten som om han skulle ringe etter et par pizzaer, for i neste scene er jo gatene nærmest fylt opp til randen av avskum som hopper og danser rundt på biler, og går fullstendig amok, men jeg antar at det er bare enda mer pistolfor for Paul Kersey å kvitte seg med. 

Så gjennomført mye latterlig og moro over-the-top skuespill som finner sted, på underkant av 2 minutter. Først ut får man den hysteriske "toilet plunger" gjengmedlemmet, som vifter stolt i lufta med sitt fryktinngytende nye "våpen" han har funnet tilfeldig liggende på bakken, og deretter får man den herlig campy skurken som forsøker å "tigge" etter penger utenfor ei butikk, kun for at Bronson kommer til unnsetning og avleverer ei kraftfull suckerpunch!

Så mye heftig og minneverdige ting, og hele filmen er jo nærmest en parodi, fremfor en "seriøs" hevner film, og alle utenom Bronson overspiller så til de grader, at, nei jeg digger denne type 80-talls action filmer.

Endret 25. mai 2020 av Frank.N.Steen

[Reg2000]

59 minutes ago, Frank.N.Steen said:

Inntrykket mitt, er at Seagal ofte fremstår langt mer bøllete og usympatisk enn skurkene, hvert fall i de fleste filmene etter hans storhetstid (1988-1994), og der han så og si aldri lar motstanderen få inn et eneste slag, mens han total dominerer og fillerister folk som om de er nærmest en eneste stor punchingbag. 

Det er vel bare noe med hele fyren som gjør at han fremstår som den ultimate klysa. En skikkelig nevemagnet.

Kampscenene med ham er en historie for seg selv. Det er nesten en instruksjonsmanual som viser hvordan ikke burde lage kampscener. Overdreven bruk av klipping, mens han står nærmest stille og venter på at skurkene skal komme til ham en og en. Han blir aldri truffet og det virker som om skurkene gjør sitt beste for å la ham banke dem. 

[Frank.N.Steen]

Reg2000 skrev (7 minutter siden):

mens han står nærmest stille og venter på at skurkene skal komme til ham en og en.

Nå er jeg langt fra noen kampsport "ekspert" men jeg så noen klipp fra et hans mange besøk i Russland, der han skulle fremheve sin "ekspertise" for et større publikum, og alle hans motstandere var disse små spinkle "dvergene", og ja, Seagal sto bare stille, slang dem rundt i gulvet og viftet og folk var fullstendig overbegeistra av alt sammen. 

Har jo hørt og lest en del, tja, ikke fullt så imponerende historier der Seagal og egoet hans har virkelig blitt "jekka" ned bakom kamera, da av alt fra med skuespillere, stuntmenn samt ei legendarisk historie om den tiden han skrøt av han ville lett banke opp Van Damme, under av festene til Sly Stallone på 90-tallet, og som jo endte med at Seagal plutselig måtte til øyeblikkelig til tannlegen, når Van Damme forsøkte å oppsøke ham på samme fest.

[Frank.N.Steen]

Reg2000 skrev (18 minutter siden):

Han blir aldri truffet og det virker som om skurkene gjør sitt beste for å la ham banke dem

Fikk nesten litt sjokk når jeg så The Glimmer Man (1996) igjen tidligere i år, for der greier faktisk hovedskurken å knekke nesa til Seagal eller hvert fall gi ham en såpass nesestyver at han blør neseblod, men selvsagt var det eneste gang skurken faktisk greide å komme nær helten, og når jeg tenker meg om så tror jeg faktisk Seagal lot skurken få en "gratis" forsøk, etter flere minutter med total overkjøring.

Ellers har man jo Exit Wounds (2001) der Seagal virker å forsøke å henge seg på hip-hop/rap trenden, da med å spille mot folk i musikkbransjen, og tror det var DMX han hadde som partner i den filmen, og vil tro at i kontrakten til DMX sto det noe om at han ikke ville bli punchingbag for Seagal (hadde jo et ry å opprettholde osv), så fightene dem i mellom ble overraskende jamne, noe som sikkert må ha såret egoet til Steven, veldig tungt.

For i etterkant har det jo stort sett vært enda mer ass-whoppin i filmene hans, såpass at hadde Bruce Lee blitt vært skurk i en av Seagals DTV utgivelser, ville vel han også vært helt "sjanseløs" mot Sensei Seagal.

Endret 25. mai 2020 av Frank.N.Steen

[Frank.N.Steen]

Her får man ei ganske så typisk Seagal DTV fight, mellom helten og hovedskurken, og som alltids er det jo meget "spennende" og "uberegnelig":

Dem sparer ikke på bruk av lydeffekter i disse "fightene", det er sikkert og visst.

Endret 25. mai 2020 av Frank.N.Steen

[Reg2000]

17 minutes ago, Frank.N.Steen said:

Nå er jeg langt fra noen kampsport "ekspert" men jeg så noen klipp fra et hans mange besøk i Russland, der han skulle fremheve sin "ekspertise" for et større publikum, og alle hans motstandere var disse små spinkle "dvergene", og ja, Seagal sto bare stille, slang dem rundt i gulvet og viftet og folk var fullstendig overbegeistra av alt sammen. 

Jeg er heller absolutt ingen kampsport ekspert, men med motstandere som kaster seg rundt for at du skal se ut som du vet hva du gjør ville jeg nok klart å vinne noen kampsport titler. Er det noen som tror dette er ekte?

7 minutes ago, Frank.N.Steen said:

Her får man ei ganske så typisk Seagal DTV fight, mellom helten og hovedskurken, og som alltids er det jo meget "spennende" og "uberegnelig":

Det kan knapt kalles en kampscene. Burde kalles Seagal mishandler forsvarsløs krøpling eller noe slikt. 

[Frank.N.Steen]

Reg2000 skrev (8 minutter siden):

Er det noen som tror dette er ekte?

Å fy, det var rimelig lættis. ? Usikker på om det var det man har sett tidligere av eller noe annet, men komisk opplegg, og tenker at slik Seagal ser ut i ren fysisk sammenheng, så ville det jo vært langt mer effektivt å bare gjøre som fattern i Jalla Jalla! (2000) filmen, ikke bruke huet, men magen (som jo Seagal virker å ha mer enn nok av) da sparer man greit med tid og krefter. Ser kanskje ikke like "tøft" ut, men man får ta i bruk det man har, dersom trøbbel plutselig skulle oppstå.

Endret 25. mai 2020 av Frank.N.Steen

[Reg2000]

9 minutes ago, Frank.N.Steen said:

Ser kanskje ikke like "tøft" ut, men man får ta i bruk det man har, dersom trøbbel plutselig skulle oppstå.

Magekampen I jalla jalla ser jo både tøffere ut og er ihvertfall morsom i motsetning til Seagals kampscener.