Den store "I can't believe this macho bullshit!" action-tråden

[Frank.N.Steen]

Forsøkte å bla meg en del sider bakover, men kunne ikke finne noen tråder som virket å samle opp rein diskusjon/tips/omtaler av det beste/verste actiongenren har å by på.

På VGD har vi et par tråder i filmforumet der tar for seg underholdning fra diverse filmtiår, men istedet for å bare stykke opp med tanke på actionfilmer og hvilket tiår de ble til i osv, så tenkte jeg at det var kanskje like greit å forsøke å få samlet alt i en og samme tråd, og deretter se an om det eventuelt slår greit an blant filmseerne her inne. 

Et stort formål eller rettere sagt håp med tråden, er jo først og fremst å kunne diskutere, mimre og ikke minst finne potensielt nye/gamle favoritter. 

Så med det lar jeg John Matrix ta ordet og invitere til en skikkelig:

 

[Frank.N.Steen]

"Look, dickkwad. I don't give a rat's ass about where you come from. All I care about is where you're going."

Så nylig igjen et par heftige action godbiter, der særlig den morsomme og eksplosive The Hard Way (1991) av John Badham er et must om en liker acton der ikke tar seg selv så altfor "høytidelig", og hvor spesielt duoen Michael J. Fox og James Woods er komedie gull, og må selvsagt ikke glemme Stephen Lang som den uforglemmelige skurken The Party Crasher! 

En sinnsvak fyr med bleka blondt hår og en fryktelig trang til å alltid være i senter for oppmerksomhet, da ved å levere cheesy one-liners, ødelegge fester samt til og med inneha hovedrollen i sitt egne videospill. 

Kort oppsummert:

Superstjerna Nick Lang (Michael J. Fox) er fed up av å kun bli omtalt som nok ei kjekk filmstjerne i heroiske roller, og er desperat etter å finne mer seriøse roller å få bryne seg med. Og som et resultat får han muligheten til å jobbe med den meget motvillige og hardkokte politimannen John Moss (James Woods), som på sin side har fint lite til overs i å være barnevakt for sin nye "partner".

Men de to skal snart få helt andre ting å bekymre seg for, særlig i det den beryktede seriemorderen The Party Crasher (Stephen Lang) plutselig begynner å fatte interesse for nærmere bekjentskap med gutta. 

 

 

[Granca]

Frank.N.Steen skrev (1 time siden):

The Hard Way

Sykt at du skulle trekke frem nettopp denne! Det var overraskelsen jeg skulle dra frem fra ermet i denne tråden. Fantastisk dialog og spill i denne. Sjelden sett en mer irritert person enn det James Woods er i denne klassikeren. Et must see!

[Frank.N.Steen]

Granca skrev (2 timer siden):

 Sjelden sett en mer irritert person enn det James Woods er i denne klassikeren. Et must see!

Herlig å se at flere vet å verdsette slik god underholdning som det The Hard Way så absolutt er. Og ja, dialogen, kjemien og action delen er det virkelig høy klasse over. Meget mulig en av de beste rollene til Michael J. Fox, og som du nevner, særlig da hvordan han så til de grader trigger James Woods til å nærmest gå oppetter veggene, i enkelte scener, og der spesielt restaurant scenen, hvor Nick Lang forsøker å "myke" opp John Moss, da ved å utgi seg for å være Susan (Annabella Sciorra) er jo helt fantastisk. 

Undrer på hvor mange opptak de faktisk trengte for å få den til å sitte, da uten å bryte sammen i latterkrampe. 

?

En film som smått utrolig virker å være litt bort "glemt", men da ikke sånn helt fullstendig, men likevel en av disse godbitene fra tidlig 90-tallet, der for min del er lett blant de man synes står best igjen av de mange buddy-cop forsøkene.

"Writing A Book Is Easy. Writing A Best Seller Is Murder."

Når vi først er inne på James Woods og solid dialog/skuespill, vel, muligens action er kanskje litt i overkant, da filmen jeg kommer til senere, er vel først og fremst mer innafor krim-thriller genren å regne, da med litt action spedd på her og der. 

Likevel, Woods er i sitt ess, da som den sadistiske lystmorderen Cleve, der oppsøker en tidligere politimann som nå jobber med å skrive bøker om sin personlige erfaring med den kriminelle underverden, og Cleve håper så på at han kan "overtale" forfatteren Dennis Mechum (Brian Dennehy) til å skrive sin neste bok, da basert på hans egne lille "eventyr".

Best Seller (1987) av John Flynn, og skrevet av ingen ringere enn Larry Cohen, er ei velspilt og tidvis spennende film, der Woods og Dennehy utgjør en intens "duo" og byr opp til mange minneverdige scener, og favoritten er helt klart den hvor Woods sin karakter vil forsøke å gjøre et poeng ut av hva viljestyrke kan ha å si, på det å skille "klinten fra hveten", og hvor så Dennehys mer tilbakelente forfatter (tidligere politidetektiv) karakter er alt annet enn imponert.

Synd at den ble mest sannsynlig så dårlig promotert i sin tid, der enkelte trailere og tv-reklamer forsøker å vinkle den over som kun enda ei over-the-top buddy-cop film.

Uansett, ei skikkelig James Woods perle det her, og igjen en som virker å ha forsvunnet litt "under jorda" med åra, og veldig synd, for han og Dennehy leverer varene og vel så det.

Endret 19. mai 2020 av Frank.N.Steen

[Frank.N.Steen]

Forsøker meg på en annen og i mine øyne nokså ufortjent utskjelt  film, som ofte får en til å tenke litt i retning av The Hard Way og som jo var to ypperlige tidlig 90-talls action-komedier, der ville utgjort ei meget heftig "2 for prisen av 1" type underholdning på lørdagskvelden. Begge har liksom litt av den samme type eventyr, komedie og action stemningen gående for fullt, samt hauger av minneverdig dialog, bruk av satire og ikke minst fargerike karakterer og begivenheter. 

Men der den The Hard Way fikk jo stort sett tommelen opp av kritikerne, ble den andre mer å regne som "fritt vilt", og hvor selv fansen til actionstjerna virker å være forvirret, noe som resulterte i at den i ei årrekke ville ofte dukke opp i billige og dølle vitser eller "angrep" gjennom artikler om kjente kino flopper osv, og der man ikke kunne unngå å legge merke til at en god porsjon av kritikerne ofte viste til at siden den var blant datidens dyreste produksjoner og endte med å "floppe", ble den så dermed automatisk inkludert som en av "tidenes verste" 90-talls filmer.

Som den godeste John Matrix så fint ordlegger seg i Commando (1985):

"BULLSHIT!" 

Vet ikke hvilken film de må ha "lidd seg gjennom", men den jeg så for en mindre evighet siden, og stadig elsker, er så definitivt helt i toppsiktet av 90-talls action, og ikke i bunnsiktet.

Humoren, spesielt den selvironiske delen og all den vanvittige parodien av de utallige heseblesende macho 80 og 90-talls action filmene var blitt gjort til punkt og prikke. 

Her får man Arnold Schwarzenegger i sin absolutte storhetstid, og hvor Shane Blacks manus, den alltids solide regien til John McTiernan sitter som støpt og ikke minst da godt backet opp av det elleville skuespillergalleriet som jo bidrar til at Last Action Hero virkelig var noe for seg selv.

Det er vanskelig å plukke ut kun ei enkeltscene, så prøver meg på to stykker. Den ene viser til at skurken Benedict (Charles Dance) har greid, takket være en mystisk kinobillett å komme seg inn i den virkelige verden, og han innser kjapt fordelene med dette "besøket", eller som han så fint putter det: "Here, in this world, the bad guys can win!" 

Og scenen jeg tenker på, er når han bevitner til sin store forundring et overfall midt på åpen gate, og hvor alt strevet skjedde grunnet et par slitne joggesko. Benedict ønsker så like etter, å teste ut sin egne lille "teori", avfyrer så et par høylytte skudd med sin pistol, venter på politi og sirene, men alt han får i retur er en munnfull kjeft fordi han har forstyrret nattesøvnen til et par irriterte naboer. 

Det herlig ondskapsfulle og selvgode gliset på slutten, er så perfekt tima, og Dance var sjef i rollen som Benedict.

Og den andre favorittscenen får meg alltid til å glise, da den mest sannsynlig er ei liten inside-joke i retning av en annen tidlig 90-talls Shane Black klassiker, Last Boy Scout (1991) hvor Brucern kommer hjem og finner sin stressa kone i senga,  sjekker at dasslokket er oppe og ikke nede, regner ut at noe ikke stemmer, retter så pistolen mot klesskapet og gir vedkommende på andre siden et par sekunder på å få ræven ut, eller bli kanonføde. 

I Last Action Hero leverer Arnie varene da han bare helt casual ankommer sitt romslige motell rom, fyrer deretter av et par runder med pistolen, og til sin unge venns sjokk, røsker opp klesskapet på soverommet og vips, ut faller det en meget død og tungt bevæpna bad guy, hvor helten så følger opp med: "There's Always A Guy In There!" 

Vel, om filmen ikke skulle falle helt i smak, så hvert fall gi musikken og det heftige soundtracket ei sjanse, for her snakker vi stor kvalitet og hvor navn som Megadeth, AC/DC, Alice In Chains, Anthrax, Def Leppard, Tesla, Aerosmith, Queensrÿche, Cypress Hill og fler stiller opp i flust. 

[Hitherto]

Liker Last Action Hero godt jeg også, selv om det begynner å bli en stund siden sist.

Mener å huske den var litt i lengste laget, særlig mot slutten. I tillegg forduftet en del av den mest underholdende meta-tematikken litt i siste del da den muterte til å bli en "normal" actionfilm. Satt litt med følelsen at man kunne dratt det aspektet enda lengre.

Er uansett enig i at kalkun-stempelet den hadde en stund var høyst ufortjent.

 

Jeg antar forresten dette er riktig sted å snakke om denne tidløse klassikeren:

 

[Frank.N.Steen]

Hitherto skrev (19 minutter siden):

Liker Last Action Hero godt jeg også, selv om det begynner å bli en stund siden sist.

Mener å huske den var litt i lengste laget, særlig mot slutten. I tillegg forduftet en del av den mest underholdende meta-tematikken litt i siste del da den muterte til å bli en "normal" actionfilm. Satt litt med følelsen at man kunne dratt det aspektet enda lengre.

Er uansett enig i at kalkun-stempelet den hadde en stund var høyst ufortjent.

Jeg antar forresten dette er riktig sted å snakke om denne tidløse klassikeren:

Deadly Prey, dæven, den så jo lovende ut ? og får litt Tromas War (1988) møter Reb Browns jungel-eventyr stemning av hele greia, og det er jo aldri noe minus. Skal forsøke å se an om det ligger noe mer av den ute på nettet, hvis ikke blir det rett i watchlista med den, inntil videre.? 

Det var noe kjent med han "Dolph Lundgren" muskelbunten, og kanskje ikke så rart, da han hadde en av hovedrollene i trenings-slasheren Killer Workout aka Aerobicide (1987), som man så tidligere i år. Mye artig cheese i den også, så virker å være en skuespiller som "perfeksjonerte" slike filmer i en periode på tampen av det tiåret. Og, ja der så man jo kanskje og mye av grunnen, broren hans sto for regien i begge filmene, da er vel det "mysteriet" oppklart. 

Angående Last Action Hero er det nok forståelig at spilletiden kan være litt mye, da den går vel nærmere pluss 2 timer og 10 minutter. Men for meg er det helt ålreit, skulle gjerne kjørt på litt mer, særlig når filmkarakterene entret den virkelige verden. 

Ellers er det jo mange som stadig mener at den var filmen "som ødela karrieren til Arnold", noe som virker å være ei "smule" overdrevent. Heller et klassisk eksempel på bad timing, misledende promotering og altfor høye forventninger der Arnold skulle følge opp svære sommer box-office hits som Total Recall og T2 Judgment Day i forkant, og det fansen fikk var nok ikke helt som "forventet".

Men ser jo at IMDb raten har gått fra tragiske 4,9 til snart 6,5 så fortsetter den slik, er nok 7,0 ikke umulig om lange tiden, og virker å være en som endelig har fått folk til å innse at den kanskje ikke var så fæl, som "alle" vil ha det til. 

Vil tro mange av Arnolds kritikere (de negative) lengtet etter å finne noe å "ta ham på", så når mannen endelig "feilet" haglet det med eder og alle, men at hans egne fans snudde ryggen så til de grader, det var jo bare leit, og viser at humoren i filmen må ha gått langt over huene på en god del av dem. Hvert fall inntrykket man får når en forsøker å diskutere filmen med folk fra det tidligere IMDb forumet, der var den ikke "mandig" nok, det var manges enkle "fasit".

Endret 21. mai 2020 av Frank.N.Steen

[Frank.N.Steen]

Blind Fury (1989)

En tidligere Vietnam veteran der mistet synet som følge av krigens handling, bestemmer seg for å besøke en gammel venn, men havner i stedet midt opp i et brutalt kidnappingsforsøk og der hans noe spesielle talent vil snart komme godt med i kampen for å redde sin tidligere krigs kamerat og hans familie fra klørne til en hensynsløs gangster. 

Tenkte å dra frem ei sein 80-talls action god film, og hadde et hyggelig gjensyn med den i vinter, og selv om den muligens ikke greier å matche Rutger Hauers aller beste fra dette tiåret, så er nå innsatsen som ei langt mer sympatisk og likandes fyr i Nick Parker, meget godt utført. 

Nesten litt synd at Rutger allerede hadde gjort unna såpass mange uforglemmelige bad guys roller, da det mest sannsynligvis gjorde at folk slet litt med å se for seg han i mer heroiske roller, og det er jo i grunn trist, da han taklet jobben med å variere mellom slapstick humor, sjarm, seriøs og nådeløs, på utsøkt vis, men aldri nok til at det blir for mye eller lite av alt sammen, og viser igjen hvilken dyktig skuespiller han jo selvsagt var, men bad guy imaget var nok vanskelig å kvitte seg med, og gikk ikke lange tiden før han returnerte på tidlig 90-tallet i den slags roller. 

Klart, Blind Fury innehar fra tidlig av, ei ganske så lett type stemning, og selv om man i perioder gjerne skulle sett den blir gjort litt tøffere i kantene, så foretrekker jeg helt klart vinklingen i retning av feel-good stemningen den innehar mye av.

Dessverre lider den av å inneha en tidvis ganske så irriterende barneskuespiller, der tidlig ut tester tålmodigheten min og vel så det, men ikke såpass at det går for mye ut over filmen i sin helhet.

Noen av høydepunktene skjer når Nick Parker tar opp kampen mot en gjeng tungt bevæpnede bad guys uti en åker, og måten han bokstavelig talt utmanøvrerer dem på, da ved å kombinerer slu humor og utsøkt sverdkunst, er definitivt verdt å få med seg, og det samme kan jo sies om den tidvis så heftige duellen mellom Hauer og Shō Kosugi, der man skulle så gjerne ønske varte litt lengre.

Joa, ei meget severdig Rutger Hauer film og antageligvis en av hans klart bedre fra tiden der han forsøkte å gå over i mer heroiske roller fra tampen av 80 og tidlig 90-tallet. Den kan anbefales, da i likhet med andre action titler han gjorde i samme periode som: Split Second (1992), Wedlock (1991) og Wanted: Dead or Alive (1987).

 

Endret 21. mai 2020 av Frank.N.Steen

[Frank.N.Steen]

Angående actionfilmer, så kom jeg over et par nylige artikler om særlig da bad guys fra 80-tallet, og dæven der er det jo mye gull å hente. Det er vel få tiår der kan matche hva spesielt actiongenren hadde å by opp til, da av såpass mange minneverdige, fargerike og komiske skurker. 

Og følte at særlig en kar virker å gå igjen, som en av disse som er blitt såpass populære, at han har endt opp med å nærmest overskygge sin langt mer kjente filmkollega, og følte at det var like greit å gyve løs med en av mine all-time favoritt filmskurker og snakker da om den legendariske innsatsen som Vernon Wells la ned i jobben som den mildt sagt uforglemmelige Captain Bennett i Commando (1985). 

Fyren er jo et eneste stort vandrende fyrverkeri av latterlige ansiktsuttrykk, kroppsbevegelser, tvilsomme klesmoter, og ikke minst hans åpenbart sinnsvake besettelse av sin nemesis, John Matrix (Arnold Schwarzenegger).

Ikledd en altfor trang (en langt smalere skuespiller var først tiltenkt rollen som Bennett, men kunne ikke stille opp, og Vernon var et par størrelser i pluss og de hadde ikke tid til å få tak i nytt kostyme i tide) middelalderbrynje, svarte skinnbukser, fingerløse vanter, hundekjede og en bart selv Freddy Mercury ville vært stolt av, er Bennett en av disse 80-talls skurkene som tar camp-faktoren opp til et helt nytt nivå,. 

I følge Arnold, var den godeste Vernon Wells visstnok verdens hyggeligste og mest omtenksomme mann, men i det kamera begynte å rulle, så gikk rullgardina ned og Bennett tok fullstendig over, såpass mye at Arnold forsøkte å holde seg mest mulig unna Vernon under resten av innspillingen. 

Nå er det jo ikke noe nytt at Vernon hadde levert sinnsvake bad guys tidligere av, og det er jo bare å se igjen hans elleville innsats som Wez (en av krigshundene til Lord Humongus) i The Road Warrior (1981), og der sørget for å åpne dørene til Hollywood, hvor han jo ofte fikk bryne seg på lignende type biker-gærning roller. 

Men med Bennett, kom vel et slags kult "fenomen" om du vil, og der ingen av de andre figurene hans helt kan matche hvor godt likt han har blitt siste tiårene. 

 

[Granca]

''He's ass was grass, and I was the lawn mower.'' - Sly.

[Frank.N.Steen]

Granca skrev (12 timer siden):

Sly.

Hadde sine action-perler den mannen, ja. 

Dessverre må jeg nok si at de mer "komiske" forsøkene hans på tidlig 90-tallet var, vel, ikke helt i min gate, for å si det pent. Følte at Arnold lyktes mye bedre på det området, og Sly virket å falle igjennom, hvert fall med tanke på valgene av filmroller.

Ikke "forferdelige" men aldri noe der matchet Twins eller Kindergarten Cop. Junior og Bjelleklang derimot, da er nok ikke veien opp så lang. 

Når det kommer til beinhard og macho-80-talls action er jo Cobra (1986) en av de virkelige store, og kanskje den tøffeste Stallone gjorde på den tiden. Visstnok var han linket til å spille Axel Foley i Beverly Hills Cop (1984) men mulig det ble noe gnisninger bakom kamera, og Sly og hans mer seriøse versjon av Axel Foley ble byttet ut med en mye mer humoristisk Eddie Murphy, og tror det valget var best for alle parter. 

Vi fikk to meget gode og underholdende actionfilmer ut av det, og føler at Cobra er mer inspirert i både stil og handling av Arnold Schwarzeneggers The Terminator (1984) enn Beverly Hills Cop. Til og med posteren med Sly og kledd opp i sort, med skinnhansker, solbriller og svær pistol med lasersikte, og legger jo ikke særlig skjul på Terminator innflytelsen, og så har man jo filmen der han må beskytte ei blond og fager dame fra ei ustoppelig fiende, og hvor det hele avsluttes så inne på en større fabrikklokale og, ja, jeg digger filmen. 

[Mr_Spock]

Også spilles Angel of the city - av Robert Tepper - feit 80 talls AOR, perfekt

Jeg har Last Action Hero liggende klar i plast, lenge siden jeg har sett - på tide snart.

[Frank.N.Steen]

Mr_Spock skrev (4 minutter siden):

perfekt

Det oppsummerer jo greit også mitt forhold til både film og musikk, perfekt 80-talls action. ?

Brian Thompson er jo ellevill som the "Night Slasher", og sjeldent man treffer på en mer guffen type, særlig når han forsøker å ta seg inn til Brigitte Nielsen på sykehuset, og fremstår jo enda mer sinnsvak ut ikledd de "nerdete" brillene, og definitivt ikke en fyr man ønsker å støte på i ei mørk bakgate utpå de sene nettene.

Dersom blikk kan drepe:

Mr_Spock skrev (11 minutter siden):

Jeg har Last Action Hero liggende klar i plast, lenge siden jeg har sett - på tide snart.

Håper du stikker innom å legger ut ei liten omtale, om du skulle se den igjen.  

[Frank.N.Steen]

Frank.N.Steen skrev (5 minutter siden):

Brigitte Nielsen

Skjønner godt at den danske amason-baben slo såpass godt an i en kort periode av 80-tallet, da hun virkelig var noe å lene øya på, og selv om hennes "skuespillferdigheter" muligens kom noe til kort, så vil en jo alltid ha Red Sonja (1985) og Cobra (1986) å huske henne for:

 

[Gjest]

En av de mer ukjente Arnold filmene. En av mine favoritter. Alt fra musikk til klær oser macho. 

[Frank.N.Steen]

Malerifaen skrev (16 minutter siden):

En av de mer ukjente Arnold filmene. En av mine favoritter. Alt fra musikk til klær oser macho. 

Ja du sier noe der. Raw Deal har vel på mange måter falt litt ufortjent utenom de mer klassiske eller mest likte/omtalte Schwarzenegger filmene på 80-tallet, og har egentlig alltid vært meget svak for nettopp Raw Deal, da den visstnok var et "helt på tampen" produkt av ei lengre kontrakt-feide Arnold hadde gående med Dino De Laurentiis. De ble jo gode venner til slutt, men planen var at Arnold skulle gjøre eks antall Conan filmer, men siden The Terminator (1984) gjorde ham om til en superstjerne over natten, så ble nok tydelig for Arnie at å bare gjøre stadig mer utvanna og b-film aktige Conan filmer var ikke helt der han ønsket å fortsette ferden som skuespiller, og selv om Raw Deal kanskje ikke er helt i toppsiktet av hans beste filmer, så er den spekket med herlig macho action, og latterlige og minneverdige øyeblikk. 

Musikken er jo også (som en skikkelig 80-talls Arnold film skal være) meget barsk, og bare navnet oser total bad ass, "Kaminski Stomps!". 

Få kledde seg opp tøffere enn det Arnie gjorde, særlig når han skulle ut på byen for å ha det litt "moro" i helgene:

 

[Gjest]

Frank.N.Steen skrev (5 minutter siden):

 og selv om Raw Deal kanskje ikke er helt i toppsiktet av hans beste filmer, så er den spekket med herlig macho action, og latterlige og minneverdige øyeblikk. 

 

 

Den berømte "hiaurgh" lyden kommer fra denne filmen tror jeg. i det han hopper ut av bilen når dumperen skal til å knuse den.

Og ja den scenen med klargjøring av våpen med fete riff er til å få gåsehud og ekstra skjeggvekst av.

 

[Frank.N.Steen]

Malerifaen skrev (1 minutt siden):

Den berømte "hiaurgh" lyden kommer fra denne filmen tror jeg

Usikker på hvor ofte eller mye han benyttet seg av den "lydeffekten", men ble jo kjapt et velkjent varemerke å regne som, og nesten noe man forventet at han skulle gjøre i filmene sine, ala "I'll be back" eller "GET DOOOOWN!".

Malerifaen skrev (4 minutter siden):

scenen med klargjøring av våpen

Selv om den i Raw Deal er steintøff, så føler jeg vel at Commando (1985) er nesten "fasiten" på den type "gear up and go to war" type 80-talls action sekvens:

 

[Reg2000]

On 5/21/2020 at 11:17 PM, Frank.N.Steen said:

Angående actionfilmer, så kom jeg over et par nylige artikler om særlig da bad guys fra 80-tallet, og dæven der er det jo mye gull å hente. Det er vel få tiår der kan matche hva spesielt actiongenren hadde å by opp til, da av såpass mange minneverdige, fargerike og komiske skurker. 

En liste over de beste actionfilmene blir jo ofte en liste over de mest minneverdige bad guysene. Hva hadde feks Die Hard vært uten Hans Gruber?

Da får jeg slå et slag for en av mine absolutte favorittfilmer fra 80-tallet, med et hopetall av minneverdige bad guys - Robocop. Paul Weller gjør en god rolle som filmens helt, men det er de mange drittsekkene som virkelig gjør filmen minneverdig. Fra drittsekkene på styrerommet som Ronny Cox's Dick Jones og Miguel Ferrers Bob Morton, til de mer tradisjonelle skurkene med Ray Wise og ikke minst Kurtwood Smith som Clarence Boddicker, en av tidenes beste bad guys.

Helt fra starten av filmen da han dreper helten i en av de mest brutale scenene jeg kan huske fra 80-talls film viser han seg som en av de mest gjennomført onde karakterene som har vært på film, samtidig som han lirer av seg en lang rekke klassiske onelinere.

 En skurk man virkelig elsker å hate selv når han dreper en av de mange andre drittsekkene i denne filmen.

Filmen balanserer hele tiden på grensen av hva som kunne gjort den bare tullete, og det er vel derfor ingen av de mange oppfølgerne, rebootene eller tv-seriene har klart å gjenskape noe av magien fra den først filmen. Det har vel skjedd det samme med de andre klassiske sci-fi filmene til Paul Verhoeven. Hollywood forsto aldri hva som gjorde dem så bra.

Det er mye annet med denne filmen som er med på å gjøre den til en av mine favoritter fra 80-tallet som feks tv-reklamene som vises i filmen, noe Paul Verhoven gjentok i Total Recall og Starship Trooopers, men det er nok skurkene som er aller best. Rollen som Clarance Boddicker er såpass ikonisk for meg at det bare er rart å se ham i the 70's show.

[Frank.N.Steen]

Reg2000 skrev (2 minutter siden):

Kurtwood Smith som Clarence Boddicker, en av tidenes beste bad guys

"YOU, YOU BURNT THE FUCKING MONEY! YOU STUPID, STUPID ASSHOLE!"

Elsker de ville sinneutbruddene til Boddicker. En fyr der både er hysterisk men også samtidig så gjennomført ond og jævlig på samme tid, og selv om han ser ut som en helt "vanlig" fyr, noe som kanskje gjør han desto mer skummel, da enn nok ei bad guy med et arr i panna eller noe typisk skurke-klisjee, og ja, Clarence Boddicker er helt klart i toppsiktet av tidenes beste og mest minneverdige filmskurker.

"BITCHES, LEAVE!"

Noe av det jeg liker best med Kurtwood Smith og hans sadistiske karakter, er at han i likhet med andre ikoniske 80 og tidlig 90-talls bad guys, som Bennett (Commando), Richter (Total Recall) og Robert G. Durant (Darkman) alle blir tidlig ut presentert på meget minneverdige og brutale vis, de setter standarden for hvor langt helten må dra strikken for å overvinne dem, og selv om de etterhvert blir avslørt som såkalte "second in command" eller betalte muskler for den mer "tenkende" hovedskurken, som jo styrer showet i bakgrunnen, så er det nettopp dem man jo forbinder filmene mest med, og ikke typer som Dick Jones, Cohaagen eller han jappe-fyren fra Darkman.

De fleste nevnte får meg til å tenke med glede på de klassiske Bond skurkene, typer som Oddjob eller Jaws, men Boddicker er helt klart i en egen liga, av det å kombinere nasty og brutal adferd, men likevel se ut som helt ordinær type, som ikke ville fanget for mye oppmerksomhet ute på gata, mens de fleste andre nevnte er jo mer klassisk skurk i både utseende og klesstil osv, og ville blitt fanget opp på flere "mils" avstand, og igjen, det gjør at Boddicker har en stor fordel, for inntrykket er jo at hans rivaler virker å "undervurdere" ham, og det blir som oftest det siste de gjør.