Filmer "alle" liker, men...

[MrPets]

Vi har alle opplevd det. Venner, familie, nær hele verden anbefaler en film du MÅ se. Full av forventning setter du deg ned, bare for å kjenne skuffelsen flomme inn. 

Eksempel: Da Gladiatoren kom rundt tusenårsskiftet ble den lovprist fra alle kanter. Det var ikke måte på hvor følelsesladet historien var, musikken var grandios, Russel Crowe på topp, Ridley Scott tilbake, osv. 

Jeg gikk inn med middels forventninger, da sverd og sandaler ikke er sjangeren for meg. Allikevel ble jeg sittende å tenke da rulleteksten kom. Var det virkelig dette som fikk omverden til å klappe synkront? Joaquin Phoenix nominert som beste birolle for denne parodiske opptredenen? Denne vant Oscar for beste film (riktignok med notorisk svak konkurranse)??! Jeg var i vantro. En helt standard og forutsigbar historie, stort sett middelmådig skuespill, tidvis irriterende musikk med den konstant koringen... Jeg var ikke særlig imponert. Ikke at filmen var dårlig, den var bare langt fra hva den ble og senere har blitt hyllet som. 

Har noen lignende filmer og opplevelser å dele?

[Frank.N.Steen]

Hyggelig å se deg igjen her inne, og regner med at vi skal få i gang noen interessante og artige diskusjoner her fremover, og håper at kanskje flere fra VGD vil finne veien over hit, da fordelene er jo helt klart ikke vanskelig å unngå, og får bare håpe at modereringen her inne godtar navn som "Howard Shore", uten at hele innlegg blir slettet, eller "redigert" i vildens sky. 

Hm, får poste her, da man har visstnok kun maks 10 innlegg per døgn som ny bruker, og jeg har brukt opp alle 10, så da må jeg nok vente til i morgen før neste post. ? Innser jo at dette er nok et forsøk i å kvitte seg med spammere og useriøse "brukere", men var jo kommet såpass godt i gang, så litt kjipt, men greit, da tar man en time-out til i morgen. ?

Endret 18. mai 2020 av Frank.N.Steen

[Emile the rat]

«Full metal jacket» og «saving privat ryan».

Alle ser ut til å elske disse filmene, og tydeligvis skal militærfilmer være sykt tøft. 

Personlig er jeg krensen på film, og synes plottet i begge filmene er intetsigende og stereotypiske at det ikke fantes spennende i mine øyne. Måtte anstrenge meg for å ikke sovne. Uff, så nei, en film må ikke nødvendigvis falle i smak selv om det er slik at alle andre elsker den.

[Psykake]

Interstellar. Grøss. 

Hereditary. Møl 

Arrival. Pretensiøst møkk 

 

De filmene jeg komme på i farten hvor omgangskretsen min hypet opp filmene og jeg satt igjen skuffet etter å sett de. 

 

[TheKims]

The Shawshank Redemption syntes ikke jeg var noe annet enn middelmådig.

Ikke direkte en dårlig film, men skjønner ikke hvorfor den ligger som nummer 1 på IMDB. 

[MrPets]

Psykake skrev (44 minutter siden):

Interstellar. Grøss.

Jeg måtte se litt nærmere på Interstellar. Jeg likte den heller ikke særlig godt ved lansering, men jeg kjenner heller ingen som er ihuga forsvarere av den. Selv Nolan-tilhengerne er meh. Nå ser jeg altså at den er # 30 på IMDBs toppliste, det overrasker meg stort! 

[Psykake]

MrPets skrev (1 minutt siden):

Jeg måtte se litt nærmere på Interstellar. Jeg likte den heller ikke særlig godt ved lansering, men jeg kjenner heller ingen som er ihuga forsvarere av den. Selv Nolan-tilhengerne er meh. Nå ser jeg altså at den er # 30 på IMDBs toppliste, det overrasker meg stort! 

Jeg har sett den to ganger. For jeg ga den et forsøk til, men jeg bare.. Meh. 

Typisk hype film for mennesker som er dype og tenker på space og sånn lissom 

[Tåkefyrste]

Synes Interstellar er bra. Men musikken gjør vel 80% av den filmen.

Det første som slår meg av filmer som er lovprist, men som er "meh" i mine øyne er Gudfaren 1 og 2.

Og for å ikke snakke om "Joker". Joda, Joaquin Phoenix gjør en flott rolle, men filmen er gørr kjedelig.

Endret 18. mai 2020 av Tåkefyrste

[Psykake]

Tåkefyrste skrev (12 minutter siden):

Synes Interstellar er bra. Men musikken gjør vel 80% av den filmen.

Det første som slår meg av filmer som er lovprist, men som er "meh" i mine øyne er Gudfaren 1 og 2.

Og for å ikke snakke om "Joker". Joda, Joaquin Phoenix gjør en flott rolle, men filmen er gørr kjedelig.

Jeg hadde kjempe lyst til å like Interstellar. Mulig jeg ødela for meg selv ved å ha altfor høye forhåpninger. 

 

Enig vedrørende Gudfaren. Så nummer 1 på nytt her forleden. For gammel og har ikke blitt bedre med alderen. 

[MrPets]

Psykake skrev (1 time siden):

Arrival. Pretensiøst møkk 

 

Jeg har hørt noen kritikker av Arrival, men denne var ny. Hver sin smak, dette var min favorittfilm fra 2016. 

[MrPets]

Tåkefyrste skrev (17 minutter siden):

Synes Interstellar er bra. Men musikken gjør vel 80% av den filmen.

 

Åpenbart dagen for motstridende synspunkter, for meg var musikken noe av det verste! Skulle tro Hans Zimmer sovnet over orgelet, slik det hørtes ut. 

[MrPets]

Tåkefyrste skrev (20 minutter siden):

Det første som slår meg av filmer som er lovprist, men som er "meh" i mine øyne er Gudfaren 1 og 2.

 

Interessant, jeg så disse på ny for kort tid tilbake. For meg holder seg særdeles bra. Filmens tematikken er tidløs, nær alle skuespillerne er overbevisende (da spesielt Al Pacino) og den mørke fargepaletten er mektig vakker. To klassikere, selv foretrekker jeg den første filmen en hårsbredd mer enn oppfølgeren. 

Endret 18. mai 2020 av MrPets

[Psykake]

MrPets skrev (5 minutter siden):

Jeg har hørt noen kritikker av Arrival, men denne var ny. Hver sin smak, dette var min favorittfilm fra 2016. 

Igjen hadde jeg skyhøye forventninger. Har dog kun sett den en gang. Kanskje jeg burde gi den en ny sjanse. 

Endret 18. mai 2020 av Psykake

[MrPets]

Frank.N.Steen skrev (1 time siden):

Hyggelig å se deg igjen her inne, og regner med at vi skal få i gang noen interessante og artige diskusjoner her fremover, og håper at kanskje flere fra VGD vil finne veien over hit, da fordelene er jo helt klart ikke vanskelig å unngå, og får bare håpe at modereringen her inne godtar navn som "Howard Shore", uten at hele innlegg blir slettet, eller "redigert" i vildens sky. 

Hm, får poste her, da man har visstnok kun maks 10 innlegg per døgn som ny bruker, og jeg har brukt opp alle 10, så da må jeg nok vente til i morgen før neste post. ? Innser jo at dette er nok et forsøk i å kvitte seg med spammere og useriøse "brukere", men var jo kommet såpass godt i gang, så litt kjipt, men greit, da tar man en time-out til i morgen. ?

Takk det samme, fint at du endelig fikk innpass til dette forum! Håper også vi klarer å få over noen av de andre profilene og videreføre den gode stemningen.

[Mr_Spock]

MrPets skrev (34 minutter siden):

Jeg har hørt noen kritikker av Arrival, men denne var ny. Hver sin smak, dette var min favorittfilm fra 2016. 

En favoritt her også - akkurat som Interstellar ?

[Roger Gunvaldsen]

Hadde det vært opp til meg så hadde crouching tiger, hidden dragon vunnet Oscar for beste film. 

[CetOr]

Den første star wars filmen etter at Disney fikk eierskap. Filmkritikerne elsket den, og jeg fikk inntrykk av at folk flest digget den. Jeg og en kompis er svært glad i de eldre star wars filmene, og hadde da forventinger til den nye lovpriste filmen. Vi dro å se denne på kino sammen, og når den var ferdig forsøkte jeg så nøytralt som mulig å spørre han om hva han syntes: "Nei fyfaen så rævva". Det var så deilig å høre, for det var nøyaktig det jeg også følte. Alt for mange klisjeer, alt for mange filmtekniske og logiske feil og det var helt åpenbart at målgruppen var barn og ungdom. 

Jeg har ikke sett noen av de nyeste siden. Jeg innser nå som jeg har blitt eldre at de gamle filmene nødvendigvis ikke er fantastiske, men at det er nostalgien jeg tiltrekkes av.

[Frank.N.Steen]

Mulig jeg dro de opp i tråden fra VGD, men føler at et par av Brian De Palmas senere filmer, fra tampen av 80 og utover 90-tallet er av typen som virker å være ekstremt godt likt og masse lovord osv, men hvor man dessverre måtte kjapt innse at disse "fantastiske" filmene ble aldri noen god match.

The Untouchables (1987) er jo et lite kapittel i seg selv, med kjempesvære navn, både bakom og ikke minst foran kamera, og der visstnok (eller så man har lest) Bob Hoskins var opprinnelig tiltenkt rollen som den notoriske gangsteren Al Capone. Men vil tro at Hollywood pengefolka fikk litt panikk, da de innså at han var nok ikke like stor publikums magnet som det Robert De Niro var på dette tidspunktet, og valget gikk så til sistnevnte. 

Husker en artig historie hvor Hoskins spøkte med dette i etterkant, noe om at han hadde faktisk fått betalt på forhånd, og svarte så med: "Er det noen flere filmer dere ikke vil at jeg skal være med i, så gjerne ta kontakt"

Uansett, om filmen ville blitt bedre eller ei, med Hoskin er uvisst, men selv vet jeg godt hvem som ville vært min foretrukne favoritt i den rollen, men nok om det. The Untouchables husker jeg åpnet lovende, meget sådan, men så begynte litt for utrolige ting å skje, fra brutale scener og rett over i over-the-top eventyr-action, med musikk og scener som tatt ut av en western film, og når

Spoiler

et par av filmens hovedkarakter (i mine øyne de to mest interessante) blir "skrevet" ut, en på nær parodisk vis, vet ikke hvor mange kuler Sean Connery fikk pepra i seg, men åpenbart nok til at hans overdramatiske exit medførte til at legenden stakk avgårde med en Oscar for sin innsats, og igjen sitter man med det vanlige stein trynet til Kevin Costner samt Andy Garcia, som, vel Andy Garcia.

Nå begynner det å bli en god del år siden den sist ble sett, men husker at den falt hardt ned på ratingstigen og var langt unna den "hardkokte" gangster klassikeren man hadde hørt så mye om, og sammenlignet med andre mesterlige gangster og mafia filmer fra samme tiår, som Once Upon A Time In America (1984) og The Long Good Friday (1980) blir The Untouchables altfor ujamn og rotete til å noen gang leve opp til klassiker status.

Synd, for mye flott musikk og enkelt scener er det jo, men det blir likevel litt for "oppstykket" og jeg hater jo ikke filmen, men synes den passet greit inn som en der mange virker å ofte fremheve, særlig da når det gjelder gangster og krim filmer fra 80 og 90-tallet, men for meg ble det mest ei skuffelse.

Endret 20. mai 2020 av Frank.N.Steen

[Hitherto]

Hver gang jeg er innom IMDBs etter hvert så beryktede Top 250 tenker jeg for meg selv; "Boy, her har jeg en del meninger som sikkert er kontroversielle". Det dystre med slike lister er at folk med tiden begynner å betrakte rangeringen som en objektiv sannhet, og dersom du er dum nok til å uttale deg negativt risikerer du at folk himler folk med øynene som om de overhodet ikke kan tro det de hører.

Siden skrekkfilm har den "fordelen" at det er en sjanger det er tillat å være skeptisk til skulle man kanskje tro sjanger-fansen var mer åpne for å respektere hverandres meninger siden alle befinner seg i samme båt, men selv her oppstår det stridigheter om kanononiserte verker.

 

The Conjuring er en av disse nye "klassikerne" jeg overhodet ikke forstår meg på.

Sammen med oppfølgeren (som riktignok var en opptur i forhold til den første) klarer jeg ikke se den ikoniske verdien til disse filmene og jeg er usikker på hvorfor de ble så fryktelig populære, selv om jeg har en anelse: Skuespillet er ikke verst, Vera Farmiga og Patric Wilson har god kjemi og kinematografien ser flott ut. I tillegg er begge filmene rimelig idealistiske, endog optimistiske i forhold til hva som finnes der ute av ultrakyniske depresjonsgrøss.

Det er den blillige skremmetaktikken til James Wan jeg ikke forstår meg på. Han hadde sluppet unna om han var mer subtil og kanskje hintet og impliserte litt, men Wan insisterer på å gjøre alt tegnefilmaktig. Han tror åpenbart at med mindre et monster stormer mot kamera vil ikke folk forstå at det er ment å være skummelt. Enkelte scener virker ærlig talt som om de er beregnet på barn. I senere tid forstår jeg filmen slekter på TV-show som Goosebumps, Are You Afraid of the Dark? og The Haunting Hour - programmer beregnet på et yngre publikum, hvilket gjør den amerikanske R-ratingen enda mer uforståelig.

En annen ting jeg finner dypt irriterende er at filmene gir etter for «based on a true story» våset som mange ser ut til å ta dødsens alvorlig. Da IMDB fortsatt hadde forum var det flokker som diskuterte filmen som om det var en dokumentar, og det verste er at filmen nesten insisterer på det samme!

Tar man et kritisk blikk på virkelighetens Ed og Lorraine Warren ser man at de var høyst suspekte, men da Youtuber PossessedbyHorror stilte spørsmål ved troverdigheten deres ble hun overøst av hatmeldinger. Før dette hadde jeg ingen anelse om hvor mange som var tiltrukket av dette. Gud forby at noen stiller spørsmål ved slike sjarlataner.

At de fungerer som karakterer i filmen får så være, men når filmen tar seg selv så gravalvorlig blir alt bare gledesløst, tannløst og barnslig. Som Mark Kermode sa; det er skrekkfilm beregnet på folk som ikke ser skrekkfilm.

Men selvfølgelig... Jeg kan jo ikke forvente at alle grøssere skal legge seg på samme ubehagelighetsnivå som Martyrs og Hellraiser...?

 

Endret 21. mai 2020 av Hitherto

[MrPets]

Forleden dag dukket Man of Steel (2013) opp blant anbefalte filmer i Netflixen jeg deler med mine søsken. Lite visste de at dette skulle vekke traumer om en av mine største nederlag på kino. Det var en vakker sommerdag jeg fant veien til en kino i Oslo sentrum, full av forventning etter å ha lest gode anmeldelser og fått anbefalinger fra en håndfull forskjellige bekjente. Alt viste seg dessverre å slå feil, for de neste timene bød stort sett på frustrasjon og avsky. Dette toppet seg da Kevin Costner, som vanligi en totalt forglemmelig rolle, med et svakt hoderist dør i orkanen når han løper for å redde hunden. Særdeles skuffende film som ikke var den pangstarten WB håpet på for sine superhelter, og dessverre har det ikke blitt mye bedre.