Regnehjelp skal fremme utslippsfri transport basert på hydrogen

[Sturle S]

2 hours ago, U6Q30S1N said:

Nei, men så skriv at bussene åpner dørene innimellom da, så er du mye nærmere sannheten enn det du skrev først.

Det er ikkje mogeleg å konstruere eit scenario der hydrogen kunne hatt noko som helst føre seg utan å ty til absurde overdrivingar som han kjem med.  Berre vent, so er det -80°C og full orkan ute i tillegg, og ruta går berre loddrett oppover.  Bussen, som er utan tak og veggar, kjem til å krevje minst 1 MW varme for at passasjerane skal kunne sitje i badety og svette, som ein sjølvsagt må på ein buss.

[oophus]

Sturle S skrev (1 minutt siden):

Det er ikkje mogeleg å konstruere eit scenario der hydrogen kunne hatt noko som helst føre seg utan å ty til absurde overdrivingar som han kjem med.  Berre vent, so er det -80°C og full orkan ute i tillegg, og ruta går berre loddrett oppover.  Bussen, som er utan tak og veggar, kjem til å krevje minst 1 MW varme for at passasjerane skal kunne sitje i badety og svette, som ein sjølvsagt må på ein buss.

Hvorfor har ikke moderatorer kastet deg ut for lenge siden? 

[Antilooop]

oophus3do skrev (1 time siden):

Worst case scenarioer er det man må designe seg rundt. Det å ha på og avstigning hver tiende minutt på enkelte ruter er da ikke så ekstremt. 

Uansett er tidene jeg brukte ikke viktig for poenget. Det var kun for å illustrere forskjellen mellom beregnet energi for å vedlikeholde varme i en leilighet som er designet for å holde på varmen i større grad, vs en buss som slipper ut varmen i tide og utide, og som heller ikke er særlig godt issolert. 

Men selv du må forholde deg til termodynamiske lover. Du later til å tro at når bussdørene går opp blir det nærmest øyeblikkelig utetemperatur på alt som er inne i bussen, og masse energi må brukes for å få opp temperaturen igjen.

Fungerer kjøleskapet ditt sånn også, at når du åpner døra, som tilsvarer at du fjerner en hel side på en buss, så blir alt i kjøleskapet raskt romtemperert?

Endret 18. mai 2020 av U6Q30S1N

[oophus]

U6Q30S1N skrev (31 minutter siden):

Men selv du må forholde deg til termodynamiske lover. Du later til å tro at når bussdørene går opp blir det nærmest øyeblikkelig utetemperatur på alt som er inne i bussen, og masse energi må brukes for å få opp temperaturen igjen.

Du må forholde deg til ting jeg sier, og ikke bare finne på ting for å lage en stråmann. 

70% er et tall hentet fra faktisk bruk ute, og er ikke teoretisk. Jeg har sagt at det er ved et "worst case" scenario, men om du vil så kan du få link? 

"Similarly, the Minnesota source claimed that over the three-week trial, electricity consumption was 70 percent heating and only 30 percent motion."

https://www.citylab.com/transportation/2019/01/electric-bus-battery-recharge-new-flyer-byd-proterra-beb/577954/

U6Q30S1N skrev (33 minutter siden):

Fungerer kjøleskapet ditt sånn også, at når du åpner døra, som tilsvarer at du fjerner en hel side på en buss, så blir alt i kjøleskapet raskt romtemperert?

Jeg hører at kjøleskapet slår seg kjapt på og jobber litt ja for å opprettholde kulden. Jeg har aldri prøvd å åpne kjøleskapsdøra så ofte som dørene i en buss åpner seg for å teste, men jeg regner med at du hadde sett et annet forbruk enn om du kun hadde kjøleskapsdøra lukket. Rart det der. 

[Antilooop]

oophus3do skrev (7 minutter siden):

Du må forholde deg til ting jeg sier, og ikke bare finne på ting for å lage en stråmann. 

Dette er ingen stråmann, dette er du, jeg siterer deg direkte.

Har merket meg at begrepet 'stråmann' har blitt veldig populært å kaste i fjeset på den man diskuterer med, et moteord som blir brukt når man ikke kommer lenger i argumentasjonen. I gamle dager ville man kalt det hersketeknikk. Same shit, new wrapping.

oophus3do skrev (15 minutter siden):

"Similarly, the Minnesota source claimed that over the three-week trial, electricity consumption was 70 percent heating and only 30 percent motion."

Og hvordan blir dette noe bedre ved å erstatte med hydrogendrift, som du ivrer for?

Det eneste forskjellen jeg kan se er økte kostnader for å bygge bussen, økte kostnader for å drive bussen, økte kostnader for å vedlikeholde bussen, lavere driftssikkerhet og sløsing med energi.

Jeg tror jeg heller ville tilpasset batteripakken så den bedre  matcher behovet, virker noe enklere spør du meg.

[oophus]

U6Q30S1N skrev (Akkurat nå):

oophus3do skrev (22 minutter siden):

Du må forholde deg til ting jeg sier, og ikke bare finne på ting for å lage en stråmann. 

Dette er ingen stråmann, dette er du, jeg siterer deg direkte.

Har merket meg at begrepet 'stråmann' har blitt veldig populært å kaste i fjeset på den man diskuterer med, et moteord som blir brukt når man ikke kommer lenger i argumentasjonen. I gamle dager ville man kalt det hersketeknikk. Same shit, new wrapping.

Jeg har aldri sagt at temperaturen inne i bussen blir det samme som utetemperaturen øyeblikkelig når du åpner dørene, slik du later til å få det til å virke som gjennom din stråmann. 

 

U6Q30S1N skrev (2 minutter siden):

oophus3do skrev (23 minutter siden):

"Similarly, the Minnesota source claimed that over the three-week trial, electricity consumption was 70 percent heating and only 30 percent motion."

Og hvordan blir dette noe bedre ved å erstatte med hydrogendrift, som du ivrer for?

En brenselcelle oppererer ved 80 grader. Så du har nok av varme å ta av for å vedlikeholde temperaturen i bussene, på samme måte som du utnytter restvarme fra dieselmotoren for samme formål i alle andre ICE biler/busser/lastebiler. Du bruker det du har behov for og lar resten gå til spille. Dog når det gjelder brenselcellen, så har man fordelen av å kunne samle sammen vann i tillegg. Hyundai leker jo litt med dette i sin prototype for en lastebil, der lastebilen i tillegg samler og lagrer vann som varmes av restvarmen. Dermed har de installert en dusj og WC i lastebilen siden man får mye volum ekstra når man kaster ut en stor motor. 

Du har nå buss-produsenter som lager og selger både BEV og FCEV varianter. Dette er en av fordelene til FCEV bussene. De har tilsvarende god rekkevidde på vinteren siden du ikke trenger bruke energi fra energi-lageret som du ellers trenger for fremdrift. 

U6Q30S1N skrev (7 minutter siden):

Det eneste forskjellen jeg kan se er økte kostnader for å bygge bussen, økte kostnader for å drive bussen, økte kostnader for å vedlikeholde bussen, lavere driftssikkerhet og sløsing med energi.

Det er ingen grunn til å erstatte vellfungerende BEBs som fungerer på korte ruter. Du erstatter busser som BEBs ikke klarer å erstatte fra diesel-flåten. Eksempel er jo busser med høy utnyttelsesfaktor som kjøres gjennom hele døgnet, eller busser som trenger lengre rekkevidde. 

Økte kostnader for å bygge bussen stemmer ikke over tid, når "economies of scale" trer i kraft. Da vil H2 utstyret være billigere å produsere enn de store batteriene som trengs. 

Økte kostnader for å drive bussene ser ikke helt ut til å stemme det heller når man i tillegg til ladeinfrastruktur ved depotene også trenger ladeinfrastruktur ute i rutene. Da kan det kjapt være billigere å bare fylle hydrogen iløpet av 15 minutter før man starter dagen, så har man energi nok til man parkerer igjen på kvelden. 

Økte kostnader for vedlikehold kan kjapt tjenes inn igjen gjennom at bussene kan brukes i flere timer i døgnet, samt man slipper også å kjøpe X % flere busser for de samme behovene, slik man har måtte gjøre i f.eks London, eller i Russland. 

Lavere driftssikkerhet har du fra hvor? 

Sløsing av energi? 

Vattenfall måtte i Sverige nå nylig prioritere bort el-bussene fordi etterspørselen til strøm ble for stor i kraftnettet. Med hydrogen så kan energien lagres fra perioder med lite etterspørsel, slik at RE kan skaleres opp. 

Om du f.eks ser på en lokasjon med potensiell utnyttelse for sol og vindkraft, så blir ofte prosjektene strupet ned av kraftnettets begrensninger. Om du har elektrolyse mellom hver flaskehals i kraftnettet, så kan RE skaleres uendelig helt uavhengig av kraftnettets flaskehalser slik at lokasjonene kan utnyttes til det fulle. 

[Antilooop]

oophus3do skrev (2 timer siden):

En brenselcelle oppererer ved 80 grader. Så du har nok av varme å ta av for å vedlikeholde temperaturen i bussene

Det stemmer, det er derfor brenselceller og fossildrevne motorer er så lite effektive, mye av energien forsvinner i varmeutvikling. Og det er derfor en ren batteri/elmotor løsning er helt overlegen blant det vi kjenner av framdriftssystemer i dag.

Og så må du tenke på at på verdensbasis er det ikke oppvarming som krever mest energi, det er avkjøling. Noe som gjør at brenselcellen taper nok en gang fordi den må avkjøles, i tillegg til at kupéen i kjøretøyet må avkjøles.

 

oophus3do skrev (2 timer siden):

Dermed har de installert en dusj og WC i lastebilen siden man får mye volum ekstra når man kaster ut en stor motor. 

Er du seriøs? En brenselcelle skal produsere vann så lastebilsjåfører kan ha et fullt installert bad i bilen? Der dieselmotoren var?

Jeg har hørt mye luftige visjoner om hydrogenkjøretøy, men den der var blant topp 5. Greit nok at selskaper prøver det de kan for å få tak i statlige tilskuddsordninger og fantasere om noe mikkmakk som aldri har livets rett, det betyr ikke at vi absolutt må tro på det de sier.

Så man tar ut dieselmotor og dieseltank, og får plass til å sette inn en brenselcelle, hydrogentanker, batterier, vanntank, varmtvannstank, spillvannstank, dusjkabinett, vask og wc. Hvor stor tror du en dieselmotor i en lastebil er, som i et middels cruiseskip? 

 

oophus3do skrev (2 timer siden):

Du har nå buss-produsenter som lager og selger både BEV og FCEV varianter. Dette er en av fordelene til FCEV bussene. De har tilsvarende god rekkevidde på vinteren

Det er feil, brenselcellen er mindre effektiv på vinteren og bruker mer hydrogen.

"Ifølge NEDC-tallene har Toyota Mirai et forbruk på 0,76 kg hydrogen per 100 km og en rekkevidde på 550 kilometer.

Den reelle rekkevidden mellom hver fylling på vinterstid har vist seg å være cirka 400 km, ifølge produsentens egne beregninger"

https://www.tu.no/artikler/kjorte-100-000-kilometer-pa-107-dager-med-hydrogenbil/346025

 

oophus3do skrev (2 timer siden):

Økte kostnader for å bygge bussen stemmer ikke over tid, når "economies of scale" trer i kraft. Da vil H2 utstyret være billigere å produsere enn de store batteriene som trengs. 

Ja, for kostnaden på batterier vil jo stå helt stille, det er bare hydrogenkomponenter som blir billigere, klassisk hydrogendrømmer-utsagn. Her trengs fakta. Kostnaden på Li-ion batterier i 2018 var 15% av det kostnaden var i 2010. I 2030 forventes en pris på $62/kWh, mer enn en halvering fra i dag. Samtidig står prisen på framstilling av hydrogen stille. Hvordan skal hydrogen kunne konkurrere med dette? Svaret er at hydrogen bare blir mer og mer utdatert jo lenger tid som går. Og da har jeg ikke nevnt faststoffbatteri med et ord.

https://about.bnef.com/blog/behind-scenes-take-lithium-ion-battery-prices/

 

oophus3do skrev (2 timer siden):

Lavere driftssikkerhet har du fra hvor? 

Fra mitt eget hode. Jeg tenkte på hva som har lavest driftssikkerhet av batteri/elmotor/styresystemer og batteri/elmotor/styresystemer/brenselcelle/høytrykkstanker og klarte å finne svaret selv uten å google, temmelig bra, hva?

 

oophus3do skrev (2 timer siden):

Sløsing av energi? 

Ærlig talt, du vet at kjeden strømproduksjon-hydrogenproduksjon-komprimering-frakt-brenselcelle er sløsing av energi i forhold til strømproduksjon-lading av batteri.

Vi er vel voksne nok til å ikke begynne den diskusjonen her?

 

oophus3do skrev (2 timer siden):

Vattenfall måtte i Sverige nå nylig prioritere bort el-bussene fordi etterspørselen til strøm ble for stor i kraftnettet. Med hydrogen så kan energien lagres fra perioder med lite etterspørsel

Et nytt klassisk eksempel, overskuddskraft. Du kan vel fortelle oss hvor mye overskuddskraft Sverige har da hvis du mener dette er en god idé. 

Du lever i en drømmeverden, på tide å våkne opp og se realitetene i hvitøyet. Hydrogen er dumt, og kommer til å være dumt i all framtid. Det er helt utrolig at man fortsatt diskuterer dette i 2020. 

[oophus]

U6Q30S1N skrev (Akkurat nå):

oophus3do skrev (2 timer siden):

En brenselcelle oppererer ved 80 grader. Så du har nok av varme å ta av for å vedlikeholde temperaturen i bussene

Det stemmer, det er derfor brenselceller og fossildrevne motorer er så lite effektive, mye av energien forsvinner i varmeutvikling. Og det er derfor en ren batteri/elmotor løsning er helt overlegen blant det vi kjenner av framdriftssystemer i dag.

https://enerwe.no/hydrogen-nve/dette-bor-du-vite-om-gratt-blatt-og-gront-hydrogen/337483?fbclid=IwAR0YHSLw2iJfyk-E-u1rLzofYNDZYvQl7vIGtGpHW8RwfKZEoFAl47AmD1c

"En typisk brenselscelle har et virkningsgrad på 40-60 prosent. Hvis varmen som oppstår også benyttes kan den totale virkningsgraden komme opp i hele 85-90 prosent."

Brenselceller er i direkte konkurranse med diesel i utgangspunktet. Om du klarer deg med kun batterier, så er det liten grunn til å ha en rekkeviddeforlenger, såfremt man ikke starter å se flaskehalser i batteriproduksjonen "igjen". 

Brenselceller i samarbeid med batterier og optimal fordelning dem i mellom betyr at brenselcellen kan brukes som en generator. Da slipper du regne 50% effektivitet slik du må i f.eks første generasjon Toyota Mirai som skifter effektivitet alt ettersom hvor i registereret brenselcellen jobber. Kan du gå rett opp i optimal temperatur, så kan du stå og lade batterier, eventuelt fylle på med effekt til motoren over lengre tid, og heller regne 60-65% effektivitet i dagens brenselceller. Morgendagens enda bedre der til. Med fordelen av å ha vann og varme som "eksos", så setter fantasien grenser for hva man kan bruke dette til. Alt fra spylerveske til vannbåren varme for bodelen i campingbiler kan utnyttes for å få opp effektiviteten totalt sett. Da kan du fint havne ved 85-90% som enerwe.no skriver i sin opplysningsartikkel som gitt tidligere her. ¨'

Et fint eksempel er Hyundai prototype FCEV lastebil: https://www.extremetech.com/extreme/301095-hyundai-makes-the-case-for-fuel-cell-trucks-with-gorgeous-hdc-6-neptune

ICE komponenter og volum derifra er erstattet med et mindre batteri i gulvet, FC og H2 tanker bak, slik at man kan utnytte restvarme til andre luksusartikler jeg tipper sjåfører vil sette pris på, noe de ikke vil få i en ren batteri-variant. 
 

Kjøleskap, kokeplate, mikrobølgeovn, oppvaskmaskin, toalett og dusj. 

Peltier element kan kjøle kjøleskapet fra restvarme.
Kokeplaten får hydrogen fra tankene til matlaging.

Oppvaskmaskin, toalett og dusj kan bruke vann fra eksosen, som varmes og holdes varmt fra forbuk når lastebilen er på veiene. 

Sitat

Og så må du tenke på at på verdensbasis er det ikke oppvarming som krever mest energi, det er avkjøling. Noe som gjør at brenselcellen taper nok en gang fordi den må avkjøles, i tillegg til at kupéen i kjøretøyet må avkjøles.

Tilgang til varme som er såpass konsentrert og mye enklere å utnytte enn på en IC motor, kan brukes til så mangt. Du kan kjøre en prosess som kalles for "absorption chilling" fra varmen som kan brukes til et kjøleskap som sagt, eller AC. 

Når H2 utstyr blir mer utbredt, så er det bare snakk om tid før folk finner morsomme måter å utnytte restvarmen på. 

Hva med varmtvann til å vaske din egen arbeidsbil med etter å ha vært ute på oppdrag på diverse grusveier? 

U6Q30S1N skrev (14 minutter siden):

oophus3do skrev (3 timer siden):

Dermed har de installert en dusj og WC i lastebilen siden man får mye volum ekstra når man kaster ut en stor motor. 

Er du seriøs? En brenselcelle skal produsere vann så lastebilsjåfører kan ha et fullt installert bad i bilen? Der dieselmotoren var?

Så du vet ikke at en brenselcelle kombinerer H2 + O2 fra atmosfæren, og at resultatet er vann ut eksosen? 

Et bad er kanskje å overdrive, sånn om man ikke snakker om fremtidens campingbiler av det litt lukseriøse slaget som kanskje kan fylle et boble-bad ved endepunktet, men en dusj og 4-5 liter vann er ikke noe stress å samle opp over flere timer. Det holder for ei god dusj. 

U6Q30S1N skrev (16 minutter siden):

Jeg har hørt mye luftige visjoner om hydrogenkjøretøy, men den der var blant topp 5. Greit nok at selskaper prøver det de kan for å få tak i statlige tilskuddsordninger og fantasere om noe mikkmakk som aldri har livets rett, det betyr ikke at vi absolutt må tro på det de sier.

Eventuelt så hørtes det litt for godt ut til å være sant, og det passer ikke inn i hva du klarer å kritisere, så da prøver vi å latterliggjøre det istedenfor.

 

U6Q30S1N skrev (17 minutter siden):

Så man tar ut dieselmotor og dieseltank, og får plass til å sette inn en brenselcelle, hydrogentanker, batterier, vanntank, varmtvannstank, spillvannstank, dusjkabinett, vask og wc. Hvor stor tror du en dieselmotor i en lastebil er, som i et middels cruiseskip? 

Hvorfor ikke ta en titt på prototypen istedenfor? Du er klar over at alt det der får plass i relativt små bobiler? Jo større de er, jo mer får de selvfølgelig plass til av slike luksus-artikler. "Sleeper-cabs" som man ofte bruker i land som f.eks USA og Australia har ofte en liten bo-del for sjåførene som kjører langt og lengre enn langt i sine arbeidsperioder der de er borte i flere uker av gangen. 

Et lite batteri tar fint plass i gulvet og rammen, slik du ser i normale BEV produkter. Brenselcellen er ikke særlig stor. 43kg veier en brenselcelle som kan levere 125kW, og dimensjonene er f.eks 420x468x156. Det er null problem å finne plass til 1 eller 2 slike i en lastebil. Vanntanken på 5 liter er ikke akkurat særlig plasskrevende. H2 tankene er på utsiden på bakveggen av lastebilen, eventuelt på taket på bussene. Spillvannstank er altså 5 liter den også. På størrelsen med en liten koffert. Vask og WC krever like mye plass som i en typisk bobil. 

U6Q30S1N skrev (25 minutter siden):

oophus3do skrev (3 timer siden):

Du har nå buss-produsenter som lager og selger både BEV og FCEV varianter. Dette er en av fordelene til FCEV bussene. De har tilsvarende god rekkevidde på vinteren

Det er feil, brenselcellen er mindre effektiv på vinteren og bruker mer hydrogen.

Tja, første generasjon Mirai var en suksess siden den har vist så bra oppetid og få problemer, men man har forbedret ting endel til neste generasjon. 30% bedre rekkevidde får man derifra. Samtidig har Nexo vist god rekkevidde selv på vinteren med rekorden som viste over 700 km rekkevidde før jul, og 646 km rekkevidde hvor de kjørte flere strekker på 130 km/t. 
https://fuelcellsworks.com/news/hyundai-nexo-shows-enormous-range-potential/

Dette mens brenselcellen ikke opererer i "peak effektivitet", men gjennomsnittlig effektivitet som hovedpådriver for fremdrift, siden batteriene er så små. I større produkter, så vil man i større grad utnytte batteriene direkte til å vedlikeholde fart, mens brenselcellene i større grad kan operere i sin optimale "range", og dermed "peak" effektivitet. 50% til 65% effekvitet som er 15% forbedring, vil gi hele 30% mer rekkevidde på samme mengde hydrogen. 

 

U6Q30S1N skrev (30 minutter siden):

oophus3do skrev (3 timer siden):

Økte kostnader for å bygge bussen stemmer ikke over tid, når "economies of scale" trer i kraft. Da vil H2 utstyret være billigere å produsere enn de store batteriene som trengs. 

Ja, for kostnaden på batterier vil jo stå helt stille, det er bare hydrogenkomponenter som blir billigere, klassisk hydrogendrømmer-utsagn. Her trengs fakta. Kostnaden på Li-ion batterier i 2018 var 15% av det kostnaden var i 2010. I 2030 forventes en pris på $62/kWh, mer enn en halvering fra i dag. Samtidig står prisen på framstilling av hydrogen stille. Hvordan skal hydrogen kunne konkurrere med dette? Svaret er at hydrogen bare blir mer og mer utdatert jo lenger tid som går. Og da har jeg ikke nevnt faststoffbatteri med et ord.

https://about.bnef.com/blog/behind-scenes-take-lithium-ion-battery-prices/

Innenfor "hydrogen-komponentene" så iberegnes kostnader til batterier i tillegg. Billigere batterier betyr bare billigere H2-komponenter, i tillegg har man brenselcellen og tankene som utgjør mesteparten av kostnadene idag. Fra å bli produsert manuelt, til å bli produsert i fabrikk, så vil kostnadene falle like mye som vi har sett batterier, solceller, PC og vindkraft falle de siste 10 årene. 

Det at batterier koster $62/kWh vil på det tidspunktet gjøre batteriene til en av de dyreste komponentene når man f.eks ser på klasse 8 lastebiler som krever litt batterier. Da koster det batteriet fremdeles 160,000 kr per Semi for 320 kWh pakke. 

I mellomtiden avhenger kostnadskuttene av kun produksjons-antall for H2 komponentene. Fra "system cost" $320/kW i 2018 og 300 produserte systemer i året, til $50/kW og 800,000 produserte systemer i året. 
https://www.energy.gov/sites/prod/files/2018/04/f51/fcto_webinarslides_2018_costs_pem_fc_autos_trucks_042518.pdf
https://www.pnas.org/content/116/11/4899
https://h2energy.ch/wp-content/uploads/2018/02/17007_fuel_cell_system_cost_2017.pdf

 

U6Q30S1N skrev (45 minutter siden):

oophus3do skrev (3 timer siden):

Lavere driftssikkerhet har du fra hvor? 

Fra mitt eget hode. Jeg tenkte på hva som har lavest driftssikkerhet av batteri/elmotor/styresystemer og batteri/elmotor/styresystemer/brenselcelle/høytrykkstanker og klarte å finne svaret selv uten å google, temmelig bra, hva?

Hvorfor ikke bare kikke ut i den virkelige verden, hvor man har systemer ute på veiene allerede? Driftssikkerheten ser på ingen måte ut til å være et problem. Du har til og med brukt ei kilde selv fra første generasjon Mirai som også viste ypperlig driftssikkerhet.

U6Q30S1N skrev (46 minutter siden):

oophus3do skrev (3 timer siden):

Sløsing av energi? 

Ærlig talt, du vet at kjeden strømproduksjon-hydrogenproduksjon-komprimering-frakt-brenselcelle er sløsing av energi i forhold til strømproduksjon-lading av batteri.

Vi er vel voksne nok til å ikke begynne den diskusjonen her?

•  Det er ikke sløsing av energi om du erstatter diesel. 
• Det er heller ikke sløsing av energi om du gjør RE mer profitabelt. 
• Det er heller ikke sløsing av energi om du kan ta til deg all overskudd fra et kraftnett som til stadighet blir grønnere. 

Hva skjer om du leser litt om RE prosjekter som foregår? Ofte er begrensningen kraftnettet ut fra lokasjonen. Om området har potensielt 1GW med vindkraft, mens kraftnettet ut fra lokasjonen kun har 500MW plass i "peak-perioder", så ender man opp med å sette opp 500MW peak vindkraft. Det samme gjelder solkraft. Med elektrolyse så kan du utnytte lokasjonen til det fulle, og sende både 500MW ut i nettet, samt produsere for 500MW i H2 i peak perioder med bra med vind. Dette er perioder som ofte foregår i ukesvis, så da må du kunne ta til deg all energi i ukesvis også. 

U6Q30S1N skrev (50 minutter siden):

oophus3do skrev (3 timer siden):

Vattenfall måtte i Sverige nå nylig prioritere bort el-bussene fordi etterspørselen til strøm ble for stor i kraftnettet. Med hydrogen så kan energien lagres fra perioder med lite etterspørsel

Et nytt klassisk eksempel, overskuddskraft. Du kan vel fortelle oss hvor mye overskuddskraft Sverige har da hvis du mener dette er en god idé. 

Hæ? Nå er du forvirret igjen. Det er ikke overskuddskraft i dette tilfellet, det er et underskudd. Det er jo hele poenget med dette, at vi trenger å skyve perioder med overskudd til perioder med underskudd. Med busser og lastebiler som er avhengig av strøm direkte der og da, så kan det være et problem i perioder med underskudd. De vil jo selvfølgelig ikke bli prioritert slik de ble bortprioritert i dette tilfellet der de elektriske bussene måtte stå. 

Dermed er det en fordel om vi diversifiserer hvor energien vår kommer ifra. Noe kan komme fra kraftnettet direkte der og da, mens andre segmenter vil få det fra lagret energi fra overskuddsperioder istedenfor. H2 busser og lastebiler ville i så måte kun trekke energi fra energi-lageret, mens batteri-bussene måtte stå over de dagene. 

 

U6Q30S1N skrev (58 minutter siden):

Du lever i en drømmeverden, på tide å våkne opp og se realitetene i hvitøyet. Hydrogen er dumt, og kommer til å være dumt i all framtid. Det er helt utrolig at man fortsatt diskuterer dette i 2020. 

Du lever i fornektelse. Hydrogen er noe vi i Norge skal lansere en plan for nå om få uker. I mellomtiden har hele 20 andre land allerede lansert ei draft, eller en fullverdig strategi for hydrogen inn mot fremtiden. 

Det er utrolig at man skal trenge å diskutere dette i 2020. Men historien gjentar seg tydeligvis. Folk diskuterte AC og DC under "krigen" mellom Nikola Tesla samt Thomas Edison og var redde for teknologien, og slik har det jo gjentatt seg for alle nyvinninger og ny teknologi siden. Enkelte folk er rett og slett redde uten tru på at menneskeheten vil klare å få ting under kontroll.