Venter på kattunger

[kronisk]

vet ikke hvor jeg skal poste den her :^) men kattunger er et samfunnsproblem og idk, det er kattUNGER vi snakker om her. 

Katta til mamma og pappa har blitt gravid. Hu har gått på p-piller, helt til dyrlegen her ikke ville "skrive ut" mer.  Har sagt at de burde kasterere henne, men da sa mamma at dyrlegen sa at hun kom til å dø(?) 

skjønner det er en risiko for å dø i narkose, men er vel bedre det enn at katta skal lide hormonhelvete og har nå blitt gravid? Skaden har skjedd, uansett - så trenger ikke den regla med at HERREGUD SÅ UANSVARLIG. Ja, men ikke min katt. Vil fortsatt gjøre det bra for kattungene og mor

 

ANYWAYS. Vi har en annenhunnkatt også, min katt (Steril) men de er ikke så gode venner. Så, det sier seg selv at hele denne greia kommer til å bli sykt problematisk. Noen som har tips? Har lest at min katt evt, kan skade kattungene. Vi har et eget bad jeg tenker å rigge til for kattunger med boks og håndklær pledd osv, men kan jo ikke bare stenge mammakatta inn i der og hvis døra er åpen kan jo katta mi smette inn. Går jo an å passe på, men er veldig redd for at det ikke skal gå

Endret 11. mai 2020 av kronisk

[Taurean]

Må bare avgrense deler av hus i perioden kattungene er unger og forsvarsløse.

Dette er ting man må tenke på i det hele tatt før man får katt. Vi mennesker er egoistiske og korttenkte av natur, derfor må man virkelig tenke på alt man -ikke- vil tenke på før man tar slike livsforandrende valg, både for seg selv og katten/dyret.

[kronisk]

Taurean skrev (7 timer siden):

Må bare avgrense deler av hus i perioden kattungene er unger og forsvarsløse.

Dette er ting man må tenke på i det hele tatt før man får katt. Vi mennesker er egoistiske og korttenkte av natur, derfor må man virkelig tenke på alt man -ikke- vil tenke på før man tar slike livsforandrende valg, både for seg selv og katten/dyret.

det er jeg fullt klar over! jeg er i en situasjon der jeg har flyttet hjemmefra, fått egen katt (som sagt, sterilisert), men har flyttet hjem igjen av forskjellige grunner. Greia med foreldrene mine sin katt er at det egentlig er min avdøde søsters, og hun visste ikke at katten var en jente. De fant det ut når hun allerede var flytta hit, og hun fikk starta på sånn gamledagse katte-ppiller (som jeg veit ikke er bra for katten). En dag slutta dyrlegen å skrive dem ut, og skremte mamma med at det var en sjanse for at katten kom til å dø pågrunn av alder under en operasjon. Hun er bare sju/åtte, og kan jo minst leve seks år med kattunger til -  så skjønner ikke helt logikken til dyrlegen. Har sagt at de får ta sjansen å få henne sterilisert eller kvitte seg med henne. Er sykt glad i katten, men skjønner jo at det er helt på jorde å la den gå ute. Ikke typen som får kattunger fordi de er så sykt søte

Endret 11. mai 2020 av kronisk

[Vest]

Denne burde nok vært på fritid-dyrehold og jeg ber en i staben flytte den dit, men ser ikke grunn til å la svar være av den grunn. Flytter man en tråd så flytter man en tråd, enten den har ett eller 1357 innlegg. 

For å presisere først: Jeg/vi er samboer med et pelsdyr kalt skogskatt og jeg har hat å gjøre med katt siden man sa gymnasiet og ikke vgs studiespesialisernde (i hvert fall der man var litt sent ute med byttet. Videre bor jeg/vi på gård og jeg er selv vokst opp i bygdemiljø og på gård, men jeg er ikke veterinær, selv om jeg har assistert noen en omgang eller to. 

Vil man en hunnkatt (og eieren med) vel skal den steriliseres, ikke kastrres. La oss se på foskjellen: 
Når man KASTRERER en hunnkatt betyr det at veterinæren rydder rent for både vagina (livmor) og eggstokker. Katten blir minimalt interessert i hannkatt og maksimalt sløv. 
Når man STERILISEER en hunnkatt betyr det at veteinæren knytter eggstokkene igjen slik at hannkattens sæd blir bortkastet innsats. Hunnkatten oppfører seg (etter at sår har grodd) nøyaktig som før, men resultatet blir altså tilsvarende å tre et kondom på hankatten: Intet av sæd når frem til valgina og kan befrukte noe egg, dermed heller ingen kattunger. Utover det: Knapt merkbar forskjell fra før operasjon. 

Av en eller annen grunn spør aldri de fleste veterinærr de bare går ut fra at man vil ha katten kastrert (Jeg mistenker personlig at årsaken mewst lligger i at det er mest lønnsom butikk - høyest pris og litt mindre fysisk arbeid, men mer bruk/salg av medisiner. Imidlertid har jeg også hørt rykter om at det i dag - særlig i by/bynært strøk - finnes veterinærer  som rett og slett ikke KAN sterilisere og derfor helst vil gjøre rent bord ved en kastrasjon også av den grunn. 

Det du skal sørge for, på sikt, TS er å få hunnkatten STERILISERT. En dyrlege - jeg undertreker da at jeg ikke snakker om slike som tror de driver intensivavdelingen på et akuttsykehus, men slike som håndterer både katt, ku og alt mellom - vil ta rundt 1500 kr for den jobben om du kan tenke deg å bistå med litt “hold den tangen her slik for meg” mens han jobber, en sterlisering koster 40-50 % mer.(Dessuten er katter som ikke er for fete typisk noenlunde “business as usual” igjen 12-18 timer etter en sterlisering, selv om den må ha “prestekrave” på et døgn til for å ikke få til å slikke i seg medisiner den (naturligvis ut fra sine instinkter) gjerne vil bli kvitt på vanlig kattevis. En sterlisert katt går derimot i halvsvime i to-tre dager og må vaktes som ild i tørr skog i en liten uke. Etter mitt syn sier nettopp det en del om forskjellen i neddopingen og forskjellen i påkjenning for katten. Er katten ved SÅ svak helse at den ikke klarer en slik bedøvelse er den også ved så svak helse at den ikke vil klare å ta hånd om kattungene på en forsvarlig måte. 

(Har katten hatt et greit liv med nok mat og veterinærhjelp er 7-8 år ingen alder, det er som å være 45-50 for en mann. Selvfølgelig kan man dø av både svakhet og annet da også, men risikoen for at slik skjer enn helt annen enn når katten er blitt 12-13 år, som tilsvarer 75-80 for en mann. En katt begynner å bli helsemessig gammel - la oss si tidlig i 70-årene for en norsk mannlig pensjonist - når den helt åpenbart sover mer enn den gjorde fem år tidligere, har klart kortere lunte (særlig i forhold til barn) enn den hadde fem år tidligere, begynnerå få problemer med hopping (lander på utsiktet sted fordi den feilvurderer sin vante spenst), benytter å få grå-blå-hvite “skyer” i pupillene, tydelig får gule tenner, tydelig har fått problem med syn/hørsel, begynner å få problemer med å gjenkjenne/skille menneskelige “samboere”, og (for katter mest vant til å gjøre fra seg ute) begynner å oppsøke toalettkassen inne (evt toalettet inne) klart oftere enn tidligere. Inntil det skjer er kattens helse helt kurant med mindre en veterinær har konkret grunn til å si annet. 

Imidlertid ER nå hunnkatten blitt kattemor, så ting må først tas derfra. Det første da: La KATTEMOR bestemme hvor fødselen skal skje. Den kan bedre vurdere forholdet til den andre katten enn du kan. Alt annet like vil det nok tiltale henne å ha muligheten for at fødselen skjer på et lunt badegulv med varme i gulvet og det hun da trenger er ETT lag med ull mellom seg og gulvet, bløtt nok til at hun kan tråkke fast lukten sin fra kjernlene neders på potene der. (Husk at kattunger er blinde en stund etter fødselen og KUN kan navigere etter morens lukt! Det er definitivt en fordel at kattunger kan finne vei hjem til de andre på en halvmeters avstand, for små kattunger har mye overflate og lite kropp, så de må holde seg varme. Det er nettopp derfor de ligger i haug: Innerst i haugen er det varmt og deilig, ytterst blir det kaldt etter en stund - og så remjer man og skaffer seg plass lengre inn i haugen.) 

Hankatten din er pr nå lagt fra så farlig som du tror, og grunn: Med mindre badet ligger i dens eget territorium er det  trolig siste stedet hannkatten selv ønsker seg. Noen få katter er “god far” etter menneskemål og vil leke med kattungene (vær da trygg på at mor vet å sette grenser om det blir for voldstomt). De fleste ser på både en mor som freser når man ha et parringseventyr selv og remjete kattunger mor er mer interessert i enn hannkatten selv som en sann plage og noe man holder seg borte fra, ikke oppsøker. Problemer du skisserer dukker opp om et drøyt halvår når kattunge er blitt til katteungdom og hannkatten ser på dem som en mulig paringskonkurrent - og innen da bør jo kattungene ha fått nytt hjem. Derfor: Trekk pusten dypt og pust rolig ut, bare legg til rette for at hankatten har steder den setter pris på innen på sitt eget terriotorum hvor kattungene ikke kan forstyrre den. 

Mht territorium: Ja kattene dine har delt opp eiendommen og huset/leiligheten, enten du vet eller ikke vet. Unngår kattemor badet selv om du kan tilby varme gulvet og en stor god ullgenser der (og kattemor vet dette) skal du ikke utelukke territoriekonflikter. Derfor: Pass på at ungene aldri må inn på hannkattens territorium, helelr ikke kan komme dit fordi mor ikke kan ha kontroll med dem. Så lenge du sørger for det sørger mor for resten av opplæringen mht hvor territorenegrensene går og hvordan kattunger skal opptre der. 

[Uderzo]

Flyttet til "Dyrehold".

Tilbakemeldinger tas på PM eller i tilbakemeldinger-kategorien. Dette innlegget skal ikke kommenteres.

[kronisk]

Vest skrev (2 timer siden):

Denne burde nok vært på fritid-dyrehold og jeg ber en i staben flytte den dit, men ser ikke grunn til å la svar være av den grunn. Flytter man en tråd så flytter man en tråd, enten den har ett eller 1357 innlegg. 

For å presisere først: Jeg/vi er samboer med et pelsdyr kalt skogskatt og jeg har hat å gjøre med katt siden man sa gymnasiet og ikke vgs studiespesialisernde (i hvert fall der man var litt sent ute med byttet. Videre bor jeg/vi på gård og jeg er selv vokst opp i bygdemiljø og på gård, men jeg er ikke veterinær, selv om jeg har assistert noen en omgang eller to. 

Vil man en hunnkatt (og eieren med) vel skal den steriliseres, ikke kastrres. La oss se på foskjellen: 
Når man KASTRERER en hunnkatt betyr det at veterinæren rydder rent for både vagina (livmor) og eggstokker. Katten blir minimalt interessert i hannkatt og maksimalt sløv. 
Når man STERILISEER en hunnkatt betyr det at veteinæren knytter eggstokkene igjen slik at hannkattens sæd blir bortkastet innsats. Hunnkatten oppfører seg (etter at sår har grodd) nøyaktig som før, men resultatet blir altså tilsvarende å tre et kondom på hankatten: Intet av sæd når frem til valgina og kan befrukte noe egg, dermed heller ingen kattunger. Utover det: Knapt merkbar forskjell fra før operasjon. 

Av en eller annen grunn spør aldri de fleste veterinærr de bare går ut fra at man vil ha katten kastrert (Jeg mistenker personlig at årsaken mewst lligger i at det er mest lønnsom butikk - høyest pris og litt mindre fysisk arbeid, men mer bruk/salg av medisiner. Imidlertid har jeg også hørt rykter om at det i dag - særlig i by/bynært strøk - finnes veterinærer  som rett og slett ikke KAN sterilisere og derfor helst vil gjøre rent bord ved en kastrasjon også av den grunn. 

Det du skal sørge for, på sikt, TS er å få hunnkatten STERILISERT. En dyrlege - jeg undertreker da at jeg ikke snakker om slike som tror de driver intensivavdelingen på et akuttsykehus, men slike som håndterer både katt, ku og alt mellom - vil ta rundt 1500 kr for den jobben om du kan tenke deg å bistå med litt “hold den tangen her slik for meg” mens han jobber, en sterlisering koster 40-50 % mer.(Dessuten er katter som ikke er for fete typisk noenlunde “business as usual” igjen 12-18 timer etter en sterlisering, selv om den må ha “prestekrave” på et døgn til for å ikke få til å slikke i seg medisiner den (naturligvis ut fra sine instinkter) gjerne vil bli kvitt på vanlig kattevis. En sterlisert katt går derimot i halvsvime i to-tre dager og må vaktes som ild i tørr skog i en liten uke. Etter mitt syn sier nettopp det en del om forskjellen i neddopingen og forskjellen i påkjenning for katten. Er katten ved SÅ svak helse at den ikke klarer en slik bedøvelse er den også ved så svak helse at den ikke vil klare å ta hånd om kattungene på en forsvarlig måte. 

(Har katten hatt et greit liv med nok mat og veterinærhjelp er 7-8 år ingen alder, det er som å være 45-50 for en mann. Selvfølgelig kan man dø av både svakhet og annet da også, men risikoen for at slik skjer enn helt annen enn når katten er blitt 12-13 år, som tilsvarer 75-80 for en mann. En katt begynner å bli helsemessig gammel - la oss si tidlig i 70-årene for en norsk mannlig pensjonist - når den helt åpenbart sover mer enn den gjorde fem år tidligere, har klart kortere lunte (særlig i forhold til barn) enn den hadde fem år tidligere, begynnerå få problemer med hopping (lander på utsiktet sted fordi den feilvurderer sin vante spenst), benytter å få grå-blå-hvite “skyer” i pupillene, tydelig får gule tenner, tydelig har fått problem med syn/hørsel, begynner å få problemer med å gjenkjenne/skille menneskelige “samboere”, og (for katter mest vant til å gjøre fra seg ute) begynner å oppsøke toalettkassen inne (evt toalettet inne) klart oftere enn tidligere. Inntil det skjer er kattens helse helt kurant med mindre en veterinær har konkret grunn til å si annet. 

Imidlertid ER nå hunnkatten blitt kattemor, så ting må først tas derfra. Det første da: La KATTEMOR bestemme hvor fødselen skal skje. Den kan bedre vurdere forholdet til den andre katten enn du kan. Alt annet like vil det nok tiltale henne å ha muligheten for at fødselen skjer på et lunt badegulv med varme i gulvet og det hun da trenger er ETT lag med ull mellom seg og gulvet, bløtt nok til at hun kan tråkke fast lukten sin fra kjernlene neders på potene der. (Husk at kattunger er blinde en stund etter fødselen og KUN kan navigere etter morens lukt! Det er definitivt en fordel at kattunger kan finne vei hjem til de andre på en halvmeters avstand, for små kattunger har mye overflate og lite kropp, så de må holde seg varme. Det er nettopp derfor de ligger i haug: Innerst i haugen er det varmt og deilig, ytterst blir det kaldt etter en stund - og så remjer man og skaffer seg plass lengre inn i haugen.) 

Hankatten din er pr nå lagt fra så farlig som du tror, og grunn: Med mindre badet ligger i dens eget territorium er det  trolig siste stedet hannkatten selv ønsker seg. Noen få katter er “god far” etter menneskemål og vil leke med kattungene (vær da trygg på at mor vet å sette grenser om det blir for voldstomt). De fleste ser på både en mor som freser når man ha et parringseventyr selv og remjete kattunger mor er mer interessert i enn hannkatten selv som en sann plage og noe man holder seg borte fra, ikke oppsøker. Problemer du skisserer dukker opp om et drøyt halvår når kattunge er blitt til katteungdom og hannkatten ser på dem som en mulig paringskonkurrent - og innen da bør jo kattungene ha fått nytt hjem. Derfor: Trekk pusten dypt og pust rolig ut, bare legg til rette for at hankatten har steder den setter pris på innen på sitt eget terriotorum hvor kattungene ikke kan forstyrre den. 

Mht territorium: Ja kattene dine har delt opp eiendommen og huset/leiligheten, enten du vet eller ikke vet. Unngår kattemor badet selv om du kan tilby varme gulvet og en stor god ullgenser der (og kattemor vet dette) skal du ikke utelukke territoriekonflikter. Derfor: Pass på at ungene aldri må inn på hannkattens territorium, helelr ikke kan komme dit fordi mor ikke kan ha kontroll med dem. Så lenge du sørger for det sørger mor for resten av opplæringen mht hvor territorenegrensene går og hvordan kattunger skal opptre der. 

har ingen hannkatt i huset! to hunnkatter (en sterilisert og en drektig) :^) vet forskjellen på kastrering/sterilisering, grunnen til at jeg kanskje blander disse er fordi det muntlig er mye enklere å si kastrere en sterilisere - så beklager det. Har selv fått sterilisert min HUNNkatt, så vet hva det innebærer. Om jeg husker riktig fra den tida, fraråder veterinær uansett "kastrering" av hunnkatter.  Skal uansett tvinge på foreldrene mine at di må ta en avgjørelse. Dette er jo egentlig ikke mitt ansvar i det hele tatt, men sånn som det er i husholdet nå er jeg den eneste som bryr meg. 

Foreldrene mine sin katt er ikke svak, alt mamma har gått etter er en telefonsamtale med dyrlegen på telefon(vi bor flere timer og en fergetur fra dyrlegekontoret) etter hun ikke fikk mer p-piller for katten. Katten selv har alltid vært frisk og i sitt beste velgående. Alltid vært liten, men ellers er det ingenting. Har erfaring med kattunger fra før, men alltid bra å bli oppfriska litt :^) Bare litt ekstra bekymra på grunn av min hunnkatt og alderen til kattemora. Takk for svar, og sorry for feilsortering!

[Vest]

Du later til å ha å gjøre med en fornuftig dyrlege for din egen del, for det er rimelig sjelden vare i dag å finne en dyrlege som fraråder sterilisering til fordel for kastrering. Veldig glad for at du forteller det, men at sterilisering er lettere å si enn kastrereing er derimot en oppfatning jeg ikke deler. Selv om jeg også har tatt veterinærer i å blande kortene her er det viktig å skille klart, for innholdet er så ulikt. Noen vil kanskje se på forskjellen som uinteressant, for resultatet “ingen kattunger” får man jo i begge tilfeller. Enig akkurat så langte, men selv ser jeg stor forskjell videre, både på ene og andre måten. Det gjorde nok veterinæren du brukte også siden han frarådet kastrering av hunnkatt, men åpenbart ikke hadde noen problemer med sterilisering

Jeg antar heller ikke at katten er svak. (Kan selvfølgelig ikke si mer enn “antar”, for ikke er jeg vetrinær og ikke har jeg sett katten.) Helst mistenker jeg vel en veterinær som gjerne vil ha et besøk på kontoret i stedet for å skrive resepter med jevne mellomrom og derfor prøver seg på litt lettvint argumentasjon, men ellers er jeg enig i at en sterilisering vil være best i lengden   -men altså IKKE en kastrering. 

Liten eller stor betyr like lite på katter som på mennesker, deet har med genene å gjøre. Har selv hatt katt som var rundt to kg hele livet (men så noe større ut pga veldig “oppblåst” pels), den levde nær 20 år og trivdes i 19 1/2 av dem.  

To hunnkatter har enda klarere skille mellom sine territorerer enn hann og hunn, men din hunn er pr nå neppe interessert i den andres kattunger så lenge kattungene holder seg på rett side av territoriegjerdet. Er din og den andre katten født og oppvokst sammen kan du faktisk oppleve å få se din katt assistere som “jordmor” under fødselen, like gyldig om forholdet ellers er litt rufsete. 

Og til siste: Nei, du HAR ikke ansvar, men det er godt å merke du likevel TAR ansvar. Verden har rikelig av dem som blåser slikt en lang marsj, og å TA ansvar er tegn på modenhet.