Hvordan fungerer utlån hos banker

[thomastheman]

Jeg har prøvd å sette meg inn i hvordan en bank fungerer, hvor pengene kommer fra og hvordan banken tjener/taper penger på dette. Uten å tenke så veldig mye over hvordan lånemekanismen fungerer, skulle man tro at de pengene jeg låner av banken, er penger de har på bok. På samme måte som hvis jeg skal låne penger til en venn, må jeg ha denne eksakte summen på konto eller i kontant. Etter og snakket med flere og til slutt lest i bankbloggen til Norges Bank, har jeg forstått det slik at penger man får ved et utlån, "skapes" bare. Bankene bare oppretter pengene og setter de over på kontoen min, tilsynelatende like lett som å opprette en mappe i filutforskeren på PCen. 

Hvis det er så enkelt som det høres ut som, hvorfor er utlånsrenten på lånet påvirket av styringsrenten til Norges Bank? Og pengemarkedsrenten? Er dette penger som bankene må betale til Norges Bank/andre ved utlån? Da skulle man jo tro at bankene har lånt pengene fra noen andre til en lavere rente, og tatt mellomlegget i fortjeneste. Da stemmer det jo ikke at pengene bare opprettes fra intet? Og hva med kjernekapiteldekningen på 4.5%. Betyr dette at bankene må ha en egenkapital på 4,5% av bankens samlet utlån? Utlån som enten er opprettet fra intet eller lånt fra Norges Bank/andre?

Dette er så forvirrende at jeg holder på å bli gal. Er det noen som kan forklare hvordan dette henger sammen?

Referanser:
https://bankplassen.norges-bank.no/2019/01/04/hvordan-skapes-penger/

https://www.finanstilsynet.no/tema/kapitaldekning/minstekrav-til-kapital-og-bufferkrav/

[Ratleto]

Du kan så si... Bankene får lov til å låne ut så så mye mer enn de faktisk har innestående. Det er jo egentlig et helt-på-trynet-system. Jeg har ikke oversikt over dette, men kanskje det blir dyrere å låne penger dersom man ikke har dette systemet?

Tilbake i tid var en valuta koblet opp mot gullbeholdningen til landet som valutaen tilhørte. Slik er det heller ikke lenger. Nå er vi bare "enige" om at papirpenger, mynter og innestående på konto er "faktiske" penger, for å si det litt teit. Det er selvfølgelig lover rundt dette, men før så hadde faktisk pengene en reell verdi i gull.

I alle fall - det er pga dette låne-ut-mer-enn-vi-har-systemet som gjør at bankene må reddes av staten når de ikke lenger kan betale ut det de egentlig skulle hatt innestående. Under siste bankkrise, fikk folk beskjed om å ikke gå i minibank og ta ut alle pengene sine, for da var det ikke nok til alle...!

Edit: jeg er ingen økonom, og alt jeg sier kan være feil

Endret 7. mai 2020 av Ratleto

[kjetilkl]

1 minute ago, Ratleto said:

Men før så hadde faktisk pengene en reell verdi i gull.

Vel, verdien av gull er også kun basert på hvor mye markedet "stoler på" at gull er verdt noe, så det er heller ikke "ekte" verdier.

[Ratleto]

Just now, kjetilkl said:

Vel, verdien av gull er også kun basert på hvor mye markedet "stoler på" at gull er verdt noe, så det er heller ikke "ekte" verdier.

Joda, det er sant, men da hadde det jo en reell verdi, da. Selv om den verdien kunne gå opp og ned.

[afterall]

 

Finnes flere gode innføringer i dette på youtube, noen lengre og mer detaljerte enn andre.

[kjetilkl]

42 minutes ago, Ratleto said:

Joda, det er sant, men da hadde det jo en reell verdi, da. Selv om den verdien kunne gå opp og ned.

Og statens garanti er også reell, selv om verdien av den (kursen) kan gå opp og ned.

Endret 7. mai 2020 av kjetilkl

[Ratleto]

2 hours ago, kjetilkl said:

Og statens garanti er også reell, selv om verdien av den (kursen) kan gå opp og ned.

Jada. Men er det ikke litt rart at vi bare er "enige" om det er verdt noe? Jeg synes i alle fall det.

 

[aklla]

Ratleto skrev (31 minutter siden):

Jada. Men er det ikke litt rart at vi bare er "enige" om det er verdt noe? Jeg synes i alle fall det.

Det gjelder jo i stor grad gull også..

Riktignok har gull en viss verdi produksjonssammenheng men det aller meste av vedien er fordi vi alle er enige i at gull har en verdi.

[Herr Brun]

Ratleto skrev (1 time siden):

Jada. Men er det ikke litt rart at vi bare er "enige" om det er verdt noe? Jeg synes i alle fall det.

 

Jo. Det er rart uansett om det er gull eller penger vi er enige om at er verdt noe. 

[scuderia]

Stemmer at Banken din låner penger av andre for å låne deg penger. Det var nettopp denne dynamikken som kollapset under finanskrisen i 2008. Banken har i tillegg et egenkapitalkrav som er regulert fra Finanstilsynet og ESB. Det er egentlig ikke mer komplisert en det. 

[HW1]

thomastheman skrev (5 timer siden):

Jeg har prøvd å sette meg inn i hvordan en bank fungerer, hvor pengene kommer fra og hvordan banken tjener/taper penger på dette. Uten å tenke så veldig mye over hvordan lånemekanismen fungerer, skulle man tro at de pengene jeg låner av banken, er penger de har på bok. På samme måte som hvis jeg skal låne penger til en venn, må jeg ha denne eksakte summen på konto eller i kontant. Etter og snakket med flere og til slutt lest i bankbloggen til Norges Bank, har jeg forstått det slik at penger man får ved et utlån, "skapes" bare. Bankene bare oppretter pengene og setter de over på kontoen min, tilsynelatende like lett som å opprette en mappe i filutforskeren på PCen. 

Hvis det er så enkelt som det høres ut som, hvorfor er utlånsrenten på lånet påvirket av styringsrenten til Norges Bank? Og pengemarkedsrenten? Er dette penger som bankene må betale til Norges Bank/andre ved utlån? Da skulle man jo tro at bankene har lånt pengene fra noen andre til en lavere rente, og tatt mellomlegget i fortjeneste. Da stemmer det jo ikke at pengene bare opprettes fra intet? Og hva med kjernekapiteldekningen på 4.5%. Betyr dette at bankene må ha en egenkapital på 4,5% av bankens samlet utlån? Utlån som enten er opprettet fra intet eller lånt fra Norges Bank/andre?

Dette er så forvirrende at jeg holder på å bli gal. Er det noen som kan forklare hvordan dette henger sammen?

Referanser:
https://bankplassen.norges-bank.no/2019/01/04/hvordan-skapes-penger/

https://www.finanstilsynet.no/tema/kapitaldekning/minstekrav-til-kapital-og-bufferkrav/

Saken er at det øyeblikket du låner penger og samtidig har dem stående på en konto i banken så har banken brukt de pengene du har på konto til å låne deg penger. 

 

Det er først det øyeblikket du overfører pengene til en annen bank eller tar dem ut kontant at banken trenger å skaffe pengene. 

 

Så hvis vi tenker oss at du skal kjøpe en tomt. Den 07.05.2020 så låner du 1  000 000 av DNB. Du er ikke helt ferdig med avtalen enda så pengene setter du inn på din høyrentekonto i DNB.

 

DNB har da lånt deg 1 million men samtidig så skylder DNB deg 1 million som du har i innskudd.

DNB eier ikke mer penger og du eier ikke mer penger, dere bare skylder hverandre 1 million mer enn i går. (Pengene er skapt)

Når du noen dager senere overfør pengene til selger som har bankkonto i Nordea så må DNB skaffe til veie en million. F.eks ved å låne disse fra Nordea

(Norges bank har ett system som sier noe om hvor mye Bank penger hver bank har tilgjengelig for å betale andre banker med. Men Norges bank har ikke samme kontroll på pengene som kun er internt i DNB sine systemer, men det finnes f.eks en del krav til egenkapital ifhorhold til utlån som DNB selv må passe på å følge)

 

[Herr Brun]

TS: For en enkel innføring i de de økonomifaglige (altså samfunnsøkonomi, både mikro og makro) sidene av dette bør du lese boken "hva er penger" av Roman Linneberg Eliassen. Den gir en veldig fin innføring i de enkle prinsippene. https://www.universitetsforlaget.no/hva-er-penger-2

Det tekniske rundt hvordan bankene skaper penger går han ikke i detalj på (han går i grunn lite inn i detaljene generelt, boken er kort), men der er norges banks blogg egentlig veldig fin. 

Kort og dårlig fortalt (jeg er ingen ekspert) så fungerer dette slik at bankene skaper innskudd ved å gi kreditt. Så fort kreditten er etablert så har du et krav mot banken, samtidig som banken har et krav mot deg. Eiendelsiden av bankens balanseregnskap øker med pålydende på kravet mot deg. Samtidig har banken gjeld til deg pålydende lånebeløpet. Så lenge pengene står på din konto er lånet finansiert med innskuddet, og banken trenger ikke gjøre noe mer enn dette. 

Dette kan du og jeg også gjøre. Jeg kan si at jeg skylder deg 100 kroner mot at du skylder meg 100 kroner. Det er ingen grunn til at vi skal gjøre det, for et fremtidig pengekrav mot meg er ikke stort mer verdt enn et fremtidig pengekrav mot deg. Men det er ikke noe i veien for å gjøre det. Vi kan øke vår balanse på den samme måte, men det har liten hensikt. 

Det som kjennetegner en bank er at ditt krav mot banken har en verdi fordi bankene har et system som kan konvertere ditt krav mot din bank til mitt krav mot min bank. Banken konverterer langsiktige forpliktelser én vei (din forpliktelse til å betale penger til banken) til kortsiktige forpliktelser en annen vei (du kan ta ut pengene eller mer naturlig overføre dem til en annen bank).

Når du overfører pengene til en annen bank er balansen til banken på eiendelssiden akkurat like stor, men banken har ikke lengre gjeld til deg. Den får gjeld til mottager-banken, som er regulert i et relativt komplekst system av avtaler og regler som involverer bankene og sentralbanken. Gjeld i dette systemet er begrenset, og relativt dyrt. Samtidig er bankene kredittverdige som følge av at de er underlagt streng regulering som følges opp av finanstilsynet, hvilket gjør at bankene har tilgang til veldig billige lån i kapitalmarkedet. Så når du overfører penger til en annen bank, så vil banken finansiere dette ved å utstede obligasjoner i pengemarkedet. 

Kapitaldekningsregelverket er veldig komplekst, men kravet til kjernekapital er kort fortalt at den rene egenkapitalen i banken (aksjekapital + tidligere opptjent, tilbakeholdt overskudd (+ andre typer innskutt egenkapital) må tilsvare x % av bankens totale eiendeler. Dette gjelder både for bankens eiendeler i form av lån til kunder og eventuelle andre eiendeler. Har banken ikke nok egenkapital, må den begrense utlånene sine. Banken kan tape egenkapital hvis den taper penger, enten fordi den lider tap på utlån (her er det komplekse regler for når banken må regne tapet som skjedd i sine regnskaper) eller fordi den har høyere kostnader (operasjonelle kostnader + innlånskostnader) enn den får igjen i rente på utlån (og gebyrer og diverse andre inntekter en bank har). I tillegg har du mer komplekse regler hvor risikable eiendeler (forbruksgjeld, gjeld til små selskaper mv.) krever mer kapitaldekning enn sikrere eiendeler (boliglån til forbrukere sikret i eiendom av tilstrekkelig høy verdi til å ha en OK buffer mot verditap i eiendomsmarkedet). 

(Ingenting av dette skjer i forbindelse med enkelt-transaksjoner, men gjennomføres på aggregert nivå. Bankene har ansatte som spesialiserer seg på å optimalisere finansieringssiden av bankens balanseregnskap)

Endret 8. mai 2020 av Herr Brun

[hekomo]

thomastheman skrev (9 timer siden):

Jeg har prøvd å sette meg inn i hvordan en bank fungerer, hvor pengene kommer fra og hvordan banken tjener/taper penger på dette. Uten å tenke så veldig mye over hvordan lånemekanismen fungerer, skulle man tro at de pengene jeg låner av banken, er penger de har på bok. På samme måte som hvis jeg skal låne penger til en venn, må jeg ha denne eksakte summen på konto eller i kontant. Etter og snakket med flere og til slutt lest i bankbloggen til Norges Bank, har jeg forstått det slik at penger man får ved et utlån, "skapes" bare. Bankene bare oppretter pengene og setter de over på kontoen min, tilsynelatende like lett som å opprette en mappe i filutforskeren på PCen. 

Hvis det er så enkelt som det høres ut som, hvorfor er utlånsrenten på lånet påvirket av styringsrenten til Norges Bank? Og pengemarkedsrenten? Er dette penger som bankene må betale til Norges Bank/andre ved utlån? Da skulle man jo tro at bankene har lånt pengene fra noen andre til en lavere rente, og tatt mellomlegget i fortjeneste. Da stemmer det jo ikke at pengene bare opprettes fra intet? Og hva med kjernekapiteldekningen på 4.5%. Betyr dette at bankene må ha en egenkapital på 4,5% av bankens samlet utlån? Utlån som enten er opprettet fra intet eller lånt fra Norges Bank/andre?

Dette er så forvirrende at jeg holder på å bli gal. Er det noen som kan forklare hvordan dette henger sammen?

Referanser:
https://bankplassen.norges-bank.no/2019/01/04/hvordan-skapes-penger/

https://www.finanstilsynet.no/tema/kapitaldekning/minstekrav-til-kapital-og-bufferkrav/

https://en.wikipedia.org/wiki/Fractional-reserve_banking

[thomastheman]

Takk for alle svar. Har en del å sette meg inn i ser jeg og svaret var ikke så enkelt som jeg håpet på. Jeg føler jeg har vært inne på noe, men har ikke helt forstått alle mekanismene. Det gjør jeg ikke helt enda heller, så må bruke mer tid på dette ser jeg.

[Herr Brun]

thomastheman skrev (9 timer siden):

Takk for alle svar. Har en del å sette meg inn i ser jeg og svaret var ikke så enkelt som jeg håpet på. Jeg føler jeg har vært inne på noe, men har ikke helt forstått alle mekanismene. Det gjør jeg ikke helt enda heller, så må bruke mer tid på dette ser jeg.

Du må jo egentlig ikke det, altså. Det er ingen spesiell grunn til å lære seg detaljene her...  

[Papegøye]

Jeg synes det er gode spørsmål TS kommer med, og til tross for at jeg jobber med slike ting daglig synes jeg fremdeles dette er et komplisert område. 

Herr Brun har forklart mekanismene på en god måte, men hvis det er konkrete spørsmål du vil ha videre utdypet eller på en annen måte kan jeg gjøre et forsøk.

Jeg vil for øvrig anbefale Bank of England sine notater om dette også: 

Money in the modern economy: an introduction

Money creation in the modern economy

Anbefaler å lese disse i rekkefølge. 

 

 

[Taurean]

Det er egentlig basert i psykologi. På tillit. Tillit til at folk skal bruke hele livet sitt på å gå på jobb og betale tilbake lånet på huset og alt mulig annet.

Dét er egentlig alt det dreier seg om. Den store middelklassen. Hvis alle slutta å gå på jobb, ville ikke rike fått renter på formuen sin, bankene ville gått konk og alle ville sulta ihjæl. Eller fått en bolle med tynn suppe hver dag og et stykke brød.

[Papegøye]

Taurean skrev (3 timer siden):

Det er egentlig basert i psykologi. På tillit. Tillit til at folk skal bruke hele livet sitt på å gå på jobb og betale tilbake lånet på huset og alt mulig annet.

Dét er egentlig alt det dreier seg om. Den store middelklassen. Hvis alle slutta å gå på jobb, ville ikke rike fått renter på formuen sin, bankene ville gått konk og alle ville sulta ihjæl. Eller fått en bolle med tynn suppe hver dag og et stykke brød.

Men egentlig, så er det faktisk basert på mer enn psykologi. Du kan jo for eksempel se på innleggene ovenfor ditt.

[Mag ne]

Helt ufattelig ja. Pengene oppstår ved at du låner dem i banken.

 

[Papegøye]

 

Mag ne skrev (På 20.10.2020 den 14.01):

Helt ufattelig ja. Pengene oppstår ved at du låner dem i banken.

 

Hvorfor er det så ufattelig?