Økonomi i små sameier

[AndersT2]

Sitter som leder i ett lite sameie (8 boenheter), og fikk fra forrige styreleder at vi ikke burte ha mer enn 80.000,- på konto, da det ville bli regnet som formue, og da bli fordelt på eierne som formue og skattes av.

Har ikke funne rundt dette, annet enn at det fra 2018 var sameier på 21 eller flere enheter som er regnskapspliktig til Brønnøysund.

Vi har normalt rundt 40.000,- på konto for å kunne betale ut forsikring, snæmåking og plenklipping. Andre utgifter har vi ikke.. Men tenkte det kunne være lurt å starte sparing til malings innkjøp i fremtiden, som vil gjøre at vi mulig kan havne litt over 100.000,- når den tid nærmer seg.

Noen som kjenner til hvor det står god informasjon rundt dette. Ser det er mange som selger slike tjenester, men vi prøver å holde utgiftene små.

 

 

[Drogin]

Jeg sitter som styreleder i et lite sameie på 14 enheter ? Langt ifra noen ekspert jeg heller.
Når du sier at dere kun har plenklipp, snømåking og forsikring, så har du kanskje samme type sameie som meg, nemlig flere selvstendige seksjoner der hver seksjon er et hus eller rekkehus med ansvar for sin egen bygning?
Hvis du har ansvar for en hel blokk, så blir det jo fort mer. Strøm? Vann? Vedlikehold av bygningsmasse? Vaktmester? HMS?(Det kan dere utføre selv, men jo større/viktigere objekt jo viktigere er det få det riktig).
Andre utgifter man ofte kan ha som sameie er fellesavtale for TV/Internett, forretningsfører(OBOS tar ca 20-30 000 av oss i året for å ta hånd om regnskap, innkreving av fellesutgifter etc)

Men, jeg ville ikke brydd meg nevneverdig med formueskatt. De fleste ligger godt under grensa for når man må betale formue uansett, og utgjør ikke mange kronene til eller fra i en vanlig familieøkonomi. Derimot synes jeg sameier trenger en buffer, for å slippe kjedelige haste-lån og kunne betjene uforutsette regninger.

Endret 7. mai 2020 av Drogin

[Salvesen.]

Rar greie, har vært innom 3 sameier(eier fortsatt i to) og her har vi alltid hatt langt mer på bok. Aldri noen som har klaget på formueskatt. Men er det ett sameie med veldig gamle folk? Da er det jo kanskje ett problem, men det er jo småpenger? 

[AndersT2]

Sameiet er 2 boliger med 4 leiligheter i hver.

På hver av boligene er det 3 utelamper, som er hentet fra 1 av leilighetene på i boligen (min er en av de).

Så vi har ikke noe felles strøm. Vann så har vi en vannkran, som har egen måler i en av leilighetene. Det er ikke noe særlig bruk på denne, og får heller ikke noe regning fra kommunen på den.

Vi har ikke noe vaktmester, felelsavtale for TV osv. Alle betaler inn sine felles utgifter i løpet av året, og jeg sjekker at det stemmer, og melder i fra hvis noen har for lite eller for mye innbetalt. Vedlikehold av bygningsmasser blir som regel delt på enhetene når det er ekstra utgifter. Det er først i år når vi skal male at det er noe slikt som tilkommer på de 5 årene jeg har bodd der. Alle har ansvar for sin del, men vi har hentet inn felles tilbud.

Har ikke sett noe behov for å hente inn regnskapsfører for noen timers jobb i året. De har heller ikke benyttet det før.

Det er folk i alderen 30-75 år, de fleste midt mellom der. Kun 1 som egentlig klager hvis det kommer ekstra utgifter. Slik som når vi satt på fellesutgiftene fra 500,- til 750,- i måneden for å sette bort gressklippingen. De klagde jo siden de kun leier ut, og som regel kanskje kun klippet 1 av sine 2-3 ganger i året. Samme som nå klager litt på at de må ut med noen kroner for vask og maling av boligene. Også enheten som trenger mest utvendig vedlikehold, da den ble dårlig malt sist.

[Sverre1969]

Se her: https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/rapportering-og-bransjer/tredjepartsopplysninger/eiendom-og-bolig/boligsameie/rettledning2/

 

Sameier med 8 eller færre boligseksjoner

Eierseksjonssameier med 8 eller færre boligseksjoner kan levere tredjepartsopplysninger frivillig. Da vil opplysningene om sameiers andel av sameiets felles skattemessige beløp bli forhåndsutfylt i sameiernes skattemeldinger. I motsatt fall vil disse opplysningene mangle på skattemeldingen. Den enkelte sameier må da selv korrigere skattemeldingen og kan ikke lenger benytte seg av leveringsfritak. Eierseksjonssameier med 8 eller færre boligseksjoner som ønsker å levere tredjepartsopplysninger frivillig må registrere seg i Enhetsregisteret, og få et organisasjonsnummer. Dette følger av formatkravet til tredjepartsopplysningene.

[John-B]

Du skal ha flere millioner cash personlig før du må betale formueskatt. Er det noen i sameiet som egentlig står i fare for det? Om de har lån på boligen, har de neppe skattemessig formue.

Sett at dere har 100 000 på konto som utgjør 12 500 per eier i ekstra formue. De eierene som faktisk må betale formuseskatt må da betale ca 100 kr i formueskatt...

Med andre ord: Mest sannsynlig må ingen betale formueskatt, og i verste fall er det snakk om hundrelapper.

Endret 7. mai 2020 av John-B

[Taurean]

Spør personen som sa det om hvor dette står i loven.

[Reg2000]

3 hours ago, AndersT2 said:

Sitter som leder i ett lite sameie (8 boenheter), og fikk fra forrige styreleder at vi ikke burte ha mer enn 80.000,- på konto, da det ville bli regnet som formue, og da bli fordelt på eierne som formue og skattes av.

Har ikke funne rundt dette, annet enn at det fra 2018 var sameier på 21 eller flere enheter som er regnskapspliktig til Brønnøysund.

Vi har normalt rundt 40.000,- på konto for å kunne betale ut forsikring, snæmåking og plenklipping. Andre utgifter har vi ikke.. Men tenkte det kunne være lurt å starte sparing til malings innkjøp i fremtiden, som vil gjøre at vi mulig kan havne litt over 100.000,- når den tid nærmer seg.

Noen som kjenner til hvor det står god informasjon rundt dette. Ser det er mange som selger slike tjenester, men vi prøver å holde utgiftene små.

 

40.000 fordelt på 8 boenheter er ingenting. Det blir ikke noe formueskatt ut av dette, ei heller om du øker til 100.000.

Dersom borettslaget skal ha en sunn økonomi bør dere alltid ha en god buffer til å bruke på uforutsette utgifter, fremfor å øke fellesgjelden hvis det skulle skje noe.

[The Avatar]

Kan også skyte inn at når ein berre har rundt 40 000 kr som ledig kapital i sameiget, og ein no vil starte å spare til å kunne kjøpe inn maling, kva då om det dukker opp behov for større vedlikehold?
Skal dere basere sameiget på å ta opp fellesgjeld dersom det skulle oppstå skader på tak eller ytterveggar?
Blir eit vindu punktert slik at det er sameiget som må bytte vinduet så flyg tusenlappane fort.

Som styreleiar i sameiget så er ditt hovedansvar å syte for at økonomien i sameiget er akseptabel og at den felles bygningsmassen blir forsvarleg vedlikehaldt. At enkeltpersonar kan risikere formueskatt om dei er i den heldige situasjonen at dei ikkje har bustadlån, eller at dei synes at fellesutgiftene blir litt høge når dei må aukast for å kunne utføre nødvendig vedlikehold, er heilt underordna. Du som styreleiar skal fyrst og fremst forvalte sameiget, dei som ikkje har råd til å bli med på å betale eller spare opp til nødvendig vedlikehold, dei har rett og slett ikkje råd til å være medeigar i eit sameige.

Eit anna forhold som du bør ta hensyn til er at mange har behov for forutsigbar økonomi. Så løysninga med å auke fellesutgiftene for å sake og sikkert bygge opp ein større buffer til framtidig vedlikehold vil være å foretrekke framfor å holde fellesutgifte lave før dei plutseleg blir mangedobla det året det skal malast.

[AndersT2]

Mange gode innspill her.

Har videreført det slik det har blitt gjort før her i sameiet. Forrige sameie jeg bodde i så ble utforutsette utgifter hentet inn som ekstra kostnad som ble fordelt på enhetene. Har egentlig fungert ok siden det har vært små sameier der hvor jeg har bodd.

[Reg2000]

3 hours ago, AndersT2 said:

Mange gode innspill her.

Har videreført det slik det har blitt gjort før her i sameiet. Forrige sameie jeg bodde i så ble utforutsette utgifter hentet inn som ekstra kostnad som ble fordelt på enhetene. Har egentlig fungert ok siden det har vært små sameier der hvor jeg har bodd.

Da skal du være veldig sikker på de andre personene som er i sameiet, spesielt dersom du sitter som styreleder i sameiet.

Større "plutselige" ekstrakostnader kan føre til at enkelte av beboerne ikke vil takle det økonomisk. Og det er ikke en hyggelig prosess, spesielt ikke i små borettslag der man kanskje kjenner hverandre bedre.

[Taurean]

Reg2000 skrev (På 7.5.2020 den 18.44):

Da skal du være veldig sikker på de andre personene som er i sameiet, spesielt dersom du sitter som styreleder i sameiet.

Større "plutselige" ekstrakostnader kan føre til at enkelte av beboerne ikke vil takle det økonomisk. Og det er ikke en hyggelig prosess, spesielt ikke i små borettslag der man kanskje kjenner hverandre bedre.

Det beste er å ha en felles kommunikasjonsplattform, hvor alle kan ytre seg fritt. For eksempel en gruppe på facebook hvor alle som bor i sameiet kan bli medlem.

[Reg2000]

Å lage en facebookgruppe vil ikke hjelpe på denne problemstillingen.

[sam11net]

Reg2000 skrev (På 7.5.2020 den 12.50):

40.000 fordelt på 8 boenheter er ingenting. Det blir ikke noe formueskatt ut av dette, ei heller om du øker til 100.000.

Dersom borettslaget skal ha en sunn økonomi bør dere alltid ha en god buffer til å bruke på uforutsette utgifter, fremfor å øke fellesgjelden hvis det skulle skje noe.

Han snakker om Sameie, ikke borettslag. Det er noe helt annet.

Sitat

Hva er et borettslag?

Ved å kjøpe en bolig i et borettslag blir man en andelseier. Dette vil si at du vil være eier av din egen bolig, i tillegg til at du har rett til å benytte deg av fellesarealene til borettslaget.

Som andelseier i et borettslag eier man ikke boligen man bor i, eller bygningen leiligheten ligger i. Bygningen eies av borettslaget som man er et medlem av. Forklart på en annen måte så har man en eksklusiv bruksrett til en bestemt leilighet.

 

[The Avatar]

Måten ein normalt sikrar at alle andelseiarane kan få fram si meining på er ved å ein gong i året kalle inn til generalforsamling der ein velger representantar til å sitte i eit styre for å representere fleirtalet.

Ein må gjerne bruke digitale kommunikasjonsplattformer, men det er viktig at det er det valgte styret som tek besluttningane.
Ein bør være veldig forsiktig med å la andelseigarar som ikkje er valgt som ein del av styret få være for aktive i styrearbeidet.
Særleg når det skal diskuterast økonomi og det kan være spørsmål om at ikkje alle vil ha råd til å være med på ei aukning av fellesutgiftene så må ein halde den diskusjonen som internt styrearbeid av omsyn til tausheitsplikta.

[Nimrad]

John-B skrev (På 7.5.2020 den 12.31):

Du skal ha flere millioner cash personlig før du må betale formueskatt.

Det er kanskje litt overdrevet å si det sånn. En enslig pensjonist trenger ikke mer enn 1,5mill i formue. Har du en halv mill i oppsparte midler og bolig til 4mill så må du betale formuesskatt om du er gjeldsfri.