Gå til innhold

– Faren med å gi generøse lån for å redde virksomheter, er at allerede utdaterte bedrifter gis et kunstig åndedrett


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Godt å høre fra en økonom at det manes til fokus på å investere i humankapital isteden å holde stø kurs mot vekst på de områdene som allerede er størst i norsk næringsliv.

Hvis de som ble sendt ut i permisjon pga at arbeidsplassene deres stenges, fikk pålegg om å ta utdanning i form av kurs i bytte for dagpenger, ville vi som samfunn gjøre en investering i denne tiden, isteden for bare å tære på oppsparte ressurser.

Og nei, jeg tenker ikke på jobbsøkekurs, men på nett-kurs som er relevante for deres fag eller virke, eller i form av omskolering på de områdene der samfunnet ønsker en endring.

Er for eksempel en hel masse ingeniører i oljebransjen som kunne gjort en fantastisk jobb på andre felt når korona-pandemien er over, med et halvår eller to med videreutdanning innen for eksempel havbruk eller fornybar energi.

Mvh

Per Gunnar Hansø

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Er det ikke slik at det utføres en viss kontroll mot bedriftens regnskap for foregående år og også for de første månedene i 2020 før en bedrift innvilges støtte avhengig av tapt i inntekt i siste måned. Jeg hørte at feks taxfree butikkene var noen av dem som nå fikk mest i støtte fordi det hadde gått med så veldig store overskudd siste år. Problemet kan være at visse mottar mye mer enn hva de strengt tatt trenger. Mens andre som slet en smule i 2019 rett og slett kan bli sendt inn i konkurs pga manglende støtte.

Denne krisen skyldes ikke ineffektivitet eller overproduksjon, men at myndighetene har stengt ned diverse virksomheter i økonomien. Man trenger egentlig ikke kreativ destruksjon i en slik situasjon, det kan bare fordype krisen. Alle kriser kan ikke behandles likt, hver krise har sitt eget særpreg som man må ta hensyn til for ikke å gjøre situasjonen enda mye verre. Det ser ut som Norge har valgt en farlig løsning, i Danmark og Tyskland har man feks valgt å gi lønnstilskudd til bedriftene istedenfor å permittere ansatte (det første stimulerer bedriftene og økonomien, det siste svekker bedriftene og økonomien).

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"gis kunstig åndedrett til glede for eierne og kreditorene."

I praksis vil det si typiske høyrevelgere, som er folk som i stor grad lever av å investere til rett tid på rett plass. Når krisepakkene skal brukes til faste utgifter, som husleie og strøm, er det i praksis å gi krisehjelp til de som eier bygningene og bedrifter som Statkraft.

Burde ikke kravet være at de som sitter på kapitalen i samfunnet halverte husleien før de fikk tilgang til krisehjelp?

Slik ble det ikke, og kravet om ikke å betale utbytte ble nedstemt.

Kanskje det hadde vært bra for samfunnet dersom de med mye penger tapte så mye at noen havnet på NAV, og fikk erfare hva det vil si å være fattig.

Frisører, tannleger og andre små næringsdrivende ville hatt kunnskapen i behold selv om lokalene gikk med i et konkursbo.

Lokalene ville også være der, og kunne kjøpes for en billig penge når krisen var over.

Trolig hadde vi som samfunn tjent mye penger på å hjelpe personene bak bedriftene, fremfor å betale store summer til eierne av bygningsmassen.

Men som så ofte før er det de med penger som har makten, og har de beste kontaktene inn til finansministeren og pengebingen til staten.

Det er noe kynisk og urettferdig over kapitalkreftene, ved at de står først i køen i kravet om lavere skatter, og i en krisetid står de også først i køen for å få hjelp.

Kanskje det er på tide å fokusere på arbeidsplassene i eksportindustrien, og at staten er mer aktiv for å skaffe landet inntekter ved å være eier i norsk næringsliv.

Hvorfor viderefører vi ikke tankegangen til besteforeldrene våre som bygget vannkraftverkene?

I dag er Statkraft det nærmeste vi kommer en pengemaskin.

Ganske ubegripelig at dagens regjering tillater tyske pensjonsfond å kjøpe vindturbiner i Norge. Hva skal vi med en stor pengebinge dersom pengene ikke skal brukes for å skape velferd og skape arbeidsplasser?

Vi kunne uten problemer overby tyske interesser, og Statkraft ble eier av vindturbiner på samme måte som vannkraftverkene, men hva er forklaringen på at vi overlater naturressursene i landet til utenlandsk kapital?

Endret av aanundo
  • Liker 1
Lenke til kommentar

I Norge har vi lakseoppdrettsnæringen som for tiden traver inn milliarder av kroner, til tross for koronaepidemi og krakk i oljebransjen. Da har vi mulighet til å gjøre ting som andre land ikke kan. Det myndighetene burde gjøre, var å sette i gang veiprosjekter for å øke framkommeligheten for akkurat lakseeksporten. Bredere veier med færre og slakere svinger. Og man kunne rette ut Nordlandsbanen og starte med å gjøre den elektrisk, for i framtiden kommer mye av eksporten til å gå på skinner.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...