Økonomisk krise synliggjør de viktigste jobbene. 4 jobbtyper er utsatt for bullshit-faktoren

[The Avatar]

Sakens kjerne er dette sitatet frå artikkelen:

Sitat

– Forskjellen er at i dag er det ikke så lett å kvantifisere hva folk gjør. Vi gir tiden vår til arbeidsgiveren, men det er ikke definert hva vi skal gi til gjengjeld. Det blir en relasjon der man hele tiden må forhandle om hva man egentlig skal gjøre.

I ein del yrker så er det slik at ein fyrst og fremst må være tilgjengeleg for å utføre jobben sin, det er ikkje nødvendigvis slik at ein må produssere heile tida. Dette er heller ikkje eit kontorproblem, det er akkurat same problemstillinga for dei som har jobb som kundekonsulent, butikkmedarbeidar, hotellresepsjonist og liknande serviceyrker. Jobben er å være tilgjengeleg på kort varsel dersom det skulle oppstå behov.

Ein kan sjølvsagt fylle opp tida til dei arbeidstakarane også, men ikkje utan at det går på bekostning av service og tilgjengelegheit. Det er ikkje alle arbeidsoppgåver som kan kombinerast med andre oppgåver dersom du blir ofte avbrutt. 
Butikkmedarbeidaren på klesbutikken kunne hatt fullt fokus på å sortere i hyllene og diverse kontorarbeid, men den kunden som vil ha hjelp har lav tolmodigheit og vil gå vidare til neste butikk om det blir meir enn nokre minutts ventetid.

 

Eit anna openbart problem er at kor nyttig ein jobb er vil være situasjonsavhengig. Der kjem typisk HMS-koordinatoren inn i bildet. Dette er ein person som produserer rapportar som ikkje oppleves som særleg nyttige og som i tillegg lagar ekstraarbeid for dei andre ved å innvolvere andre arbeidstakarar i HMS-arbeidet.
MEN, den dagen det skjer eit uhell fordi ein ikkje har jobba systematisk med sikkerheita så ser ein nytten av jobben som blir gjort. Uhell føre til direkte kostnadar i form av skader, indirekte kostnadar i form av produksjonsstopp og til slutt kostnadar i form av at ein får erstatningskrav og kanskje også straff for å ikkje ha forhindra uhellet.

Tilsvarande er det med IT-avdelinga. Ein kan lett få inntrykk av at dei ikkje produserer fordi ein i kvardagen ikkje ser produktet, men ein merkar fort behovet for kontinuerlig arbeid den dagen systemet går ned på grunn fordi IT-avdelinga ikkje har gjort jobben sin. Det er på ingen måte gitt at det verken er fornuftig eller økonomisk å skulle basere seg på å ikkje tilsette IT-folk som er tilgjengelege for å ordne opp når ting sluttar å fungere for å basere seg på å leige inn kompetansen berre dei gongane ein har eit klart og tydeleg behov for slik kompetanse.

Eit anna eksempel er bedrifter som har ein eldre arbeidstakar på lønningslista til tross for at vedkommande har svakare datakunnskaper og generelt jobbar litt treigare enn dei yngre arbeidstakarane. På papiret produserer "pensjonisten" langt mindre per dag enn dei andre tilsette, men den dagen det er behov for kunnskapen og erfaringa som vedkommande sitter på så kan det spare dagesvis med arbeid. 

 

Så før ein rettar for mange peikefingrar mot stillingar som ser unyttige ut så må ein ha god totaloversikt.
Det er lett å være enig i at vi må kvitte oss med unødvendige jobbar, men det er ikkje like lett å finne ut kva stillingar som kan fjernast utan negative følger.

Spørsmålet om vi treng alle disse "bullshit" stillingane er fyrst og fremst eit spørsmål om kva ein er villig til å akseptere av risiko vegd opp mot kostnaden.
Her tenker eg både på den økonomiske risikoen for at det å ha for få tilsette til å kunne yte den servicen som kunden forventar, men også den risikoen vi som samfunn skal akseptere.
Ein viss for for "bedriftsutvikling" må ein ha sjølv om nytten av det arbeidet ikkje alltid er like lett å sjå.

[KalleKanin]

The Avatar skrev (4 timer siden):

<....Klippet litt for å unngå at det blir for langt......>

Spørsmålet om vi treng alle disse "bullshit" stillingane er fyrst og fremst eit spørsmål om kva ein er villig til å akseptere av risiko vegd opp mot kostnaden.
Her tenker eg både på den økonomiske risikoen for at det å ha for få tilsette til å kunne yte den servicen som kunden forventar, men også den risikoen vi som samfunn skal akseptere.
Ein viss for for "bedriftsutvikling" må ein ha sjølv om nytten av det arbeidet ikkje alltid er like lett å sjå.

Ja, det er vanskelig å vite akkurat hvilke jobber som er "bullshit-jobber" og som ikke tilfører verdi. 
Men dette er det geniale med et markedsstyrt system. De som klarer å produsere tjenesten eller varen mest effektivt er de som vinner. De som har for mange som ikke bidrar vil på sikt gå dukken.

Markedet er heller ikke perfekt, og man må ha en del lover og regler som regulerer det, men et lovregulert, markedsstyrt system er det "minst dårlige". 

F.eks. er utfordringen med å gi for rundhåndet støtte til bedrifter i dagens koronatider, at man kanskje kunstig holder liv i bedrifter som egentlig ikke vil overleve på lang sikt. Konkurser og nedgangstider er helt nødvendige for å "rydde opp litt".

Dette var litt av poenget til Spetalen i dette utsagnet. Dette gjaldt en litt annen setting, men har gyldighet også i dag:
"- Å fjerne konkurs fra kapitalismen er som å fjerne helvete når man forkynner det kristne budskap. Ingen gidder å høre på det, sa Spetalen ifølge avisen."
https://www.dn.no/den-store-feilen-med-kapitalismen-som-far-spetalen-til-a-rase/1-1-1093154

Å bare gi alle personer litt penger uten noen krav til at de skal produsere noe vil gi mye mindre effektivitet enn om det er en reell risiko for konkurs hvis man ikke lager en bra tjeneste eller et bra produkt.
Derfor er borgerlønn dødfødt. Veldig mange sitter kanskje på ideer som de selv mener er helt geniale, men det er langt derfra til at ideen er samfunnsøkonomisk lønnsom. Markedet er det beste til å finne ut dette, og som nevnt finnes det allerede mange ulike støtteordninger, legater og investeringsordninger som står klare for å investere i gode ideer.

Tror heller problemet i Norge faktisk er motsatt:
Mange "tørr" ikke å kaste seg ut i det, fordi man har det for trygt og godt der man er. Man risikerer å gå fra en ekstremt trygg jobb til noe mer usikkert. De aller fleste sitter på en veldig trygg jobb som gir dem det de trenger.
De fleste har mange ledige timer hver eneste dag som de fint kunne brukt til produktutvikling, men de aller fleste prioriterer anderledes.

Edit: 
Stordalen er en som tidligere har "elsket konkurser".
Evt. å redde ham nå diskuteres i denne artikkelen:
https://www.dn.no/kommentar/koronaviruset/petter-stordalen/nordic-choice-hotels/petter-stordalen-elsker-andres-konkurser-skal-han-fa-hjelp-av-skattebetalerne-til-a-unnga-sin-egen/2-1-784053

"En oppglødd Stordalen, det vil si Stordalen i helt normal modus, startet med å forklare hvorfor han elsket konkurser.

«Det er fantastisk! Det er kombinasjonen av katastrofe for noen, men kongemulighet for andre. Det har på mange måter vært det som bygget meg. Jeg kom inn da andre gikk på snørra,» "

Endret 5. mai 2020 av KalleKanin

[aanundo]

KalleKanin skrev (44 minutter siden):

Ja, det er vanskelig å vite akkurat hvilke jobber som er "bullshit-jobber" og som ikke tilfører verdi. 
Men dette er det geniale med et markedsstyrt system. De som klarer å produsere tjenesten eller varen mest effektivt er de som vinner. De som har for mange som ikke bidrar vil på sikt gå dukken.

Markedet er heller ikke perfekt, og man må ha en del lover og regler som regulerer det, men et lovregulert, markedsstyrt system er det "minst dårlige". 

F.eks. er utfordringen med å gi for rundhåndet støtte til bedrifter i dagens koronatider, at man kanskje kunstig holder liv i bedrifter som egentlig ikke vil overleve på lang sikt. Konkurser og nedgangstider er helt nødvendige for å "rydde opp litt".

Dette var litt av poenget til Spetalen i dette utsagnet. Dette gjaldt en litt annen setting, men har gyldighet også i dag:
"- Å fjerne konkurs fra kapitalismen er som å fjerne helvete når man forkynner det kristne budskap. Ingen gidder å høre på det, sa Spetalen ifølge avisen."
https://www.dn.no/den-store-feilen-med-kapitalismen-som-far-spetalen-til-a-rase/1-1-1093154

Å bare gi alle personer litt penger uten noen krav til at de skal produsere noe vil gi mye mindre effektivitet enn om det er en reell risiko for konkurs hvis man ikke lager en bra tjeneste eller et bra produkt.
Derfor er borgerlønn dødfødt. Veldig mange sitter kanskje på ideer som de selv mener er helt geniale, men det er langt derfra til at ideen er samfunnsøkonomisk lønnsom. Markedet er det beste til å finne ut dette, og som nevnt finnes det allerede mange ulike støtteordninger, legater og investeringsordninger som står klare for å investere i gode ideer.

Tror heller problemet i Norge faktisk er motsatt:
Mange "tørr" ikke å kaste seg ut i det, fordi man har det for trygt og godt der man er. Man risikerer å gå fra en ekstremt trygg jobb til noe mer usikkert. De aller fleste sitter på en veldig trygg jobb som gir dem det de trenger.
De fleste har mange ledige timer hver eneste dag som de fint kunne brukt til produktutvikling, men de aller fleste prioriterer anderledes.

Edit: 
Stordalen er en som tidligere har "elsket konkurser".
Evt. å redde ham nå diskuteres i denne artikkelen:
https://www.dn.no/kommentar/koronaviruset/petter-stordalen/nordic-choice-hotels/petter-stordalen-elsker-andres-konkurser-skal-han-fa-hjelp-av-skattebetalerne-til-a-unnga-sin-egen/2-1-784053

"En oppglødd Stordalen, det vil si Stordalen i helt normal modus, startet med å forklare hvorfor han elsket konkurser.

«Det er fantastisk! Det er kombinasjonen av katastrofe for noen, men kongemulighet for andre. Det har på mange måter vært det som bygget meg. Jeg kom inn da andre gikk på snørra,» "

"Markedet er det beste til å finne ut dette, og som nevnt finnes det allerede mange ulike støtteordninger, legater og investeringsordninger som står klare for å investere i gode ideer."

I praksis er det ikke slik, og spesielt ikke i Norge, men kanskje mer i USA.

Grunnen er at USA har mer tradisjon for å ta risiko, da skattesystemet gjør at de som lykkes kan sitte igjen med enorm gevinst. Samtidig er det mange andre faktorer som spiller inn, som f. eks et stort hjemmemarked.

I Norge er det mer slik at de med penger skyr "Oppstartselskaper", da risikoen for å tape penger er stor. Det er bedre å vente, og kjøpe bedrifter som beviselig tjener penger. Staten er også blitt en slik "kapitalist" de siste 20 årene, som gir seg utslag i uttalelser fra Innovasjon Norge av typen "Vi bruker ikke penger på modeller, da modeller ikke har markedsverdi".

I gamle dager fikk du faktisk tilbakemelding dersom du ønsket faglig vurdering av en ide, gjennom "Statens veiledningskontor for oppfinnere". Innovasjon Norge skulle overta oppgavene, men jeg tror ikke disse fagpersonene har en rolle i Innovasjon Norge, slik som tidligere. Det er stort sett økonomer, som forlanger det umulige om du skulle finne på å søke om penger.

Hvem kan svare på spørsmål som: "Hvor store inntekter vil bedriften ha de kommende årene", som var et typisk spørsmål i en forretningsplan.

Skulle tro fornuftige folk innså at første punkt er å finne ut om en ide fungerer som tenkt, slik at en faktisk har et produkt å selge.

Det er også slik at den første fasen med ideutvikling og modeller er relativt rimelig, men skal det bygges piloter som skal testes i et marked så kreves det mer kapital, og når staten bakker ut i denne fasen blir det lite innovasjon i samfunnet.

Det er med andre ord lite hjelp å få når grunderen skal gjennom "Dødens dal".

Byråkratene som skal vurdere ideene har nok tatt kurset: "Problemet er løst", og da er det tryggest å gi avslag.

[aomt]

Taurean skrev (13 timer siden):

-

Så om ein har lidenskap for å vare rørleger, kvifor må ein starte opp bedrift og ikkje jobbe for ein eksisterande? Ein tjener bedre på å jobbe for seg selv? Du er full av selvmotsigelser. 

Det er fritt frem for alle å starte eige bedrift. Noreg er land av mulegheiter. Kva stopper deg å ta Bachelor/Master i økonomi, ledelse, grunder? Etter lærlingtia kunne du lett søkt inn til gratis høyre utdannelse, med stipend og alt. Staten lar deg lære akkurat det du vil. Ingen begrensinger, så lenge du er flink nok (bra nok karakterer for å komme inn). 
Du er ferdig med lærling som 19 åring + 5 år mester - 24 år. Jobbe i 6 år til, så har du både utdannelse, erfaring, kjennskap til bransje og nettverk for å starte og drive vellykka bedrift.


Men om utdannelse er ikkje noe for deg (dumt å starte bedrift uten å kunne noe om det), er det fritt frem til å kjøpe bøker, se youtube, coursera, open courses, nettutdanning på kveldstid. Frå 18 til 30 er det meir enn god nok til å lære seg alt grunnleggende og vel så det! Du har all informasjon og alle mulegheiter til det!

Å klage at staten ikkje sponser deg med 1 mill "for å prøve" er jo latterlig. Du har ikkje nok trua på deg selv (skills, kunnskap) for å satse dine egne penger, men du mener staten skal gamble med ein mill av skattepenger?

Sorry, men eg mener i 2020 i Noreg blir det heilt feil å skylde på staten (eller noen andre) for manglende støtte. På tide å ta ansvar for livet ditt og dine handlinger?

[Taurean]

aomt skrev (11 minutter siden):

Så om ein har lidenskap for å vare rørleger, kvifor må ein starte opp bedrift og ikkje jobbe for ein eksisterande? Ein tjener bedre på å jobbe for seg selv? Du er full av selvmotsigelser. 

Det er fritt frem for alle å starte eige bedrift. Noreg er land av mulegheiter. Kva stopper deg å ta Bachelor/Master i økonomi, ledelse, grunder? Etter lærlingtia kunne du lett søkt inn til gratis høyre utdannelse, med stipend og alt. Staten lar deg lære akkurat det du vil. Ingen begrensinger, så lenge du er flink nok (bra nok karakterer for å komme inn). 
Du er ferdig med lærling som 19 åring + 5 år mester - 24 år. Jobbe i 6 år til, så har du både utdannelse, erfaring, kjennskap til bransje og nettverk for å starte og drive vellykka bedrift.


Men om utdannelse er ikkje noe for deg (dumt å starte bedrift uten å kunne noe om det), er det fritt frem til å kjøpe bøker, se youtube, coursera, open courses, nettutdanning på kveldstid. Frå 18 til 30 er det meir enn god nok til å lære seg alt grunnleggende og vel så det! Du har all informasjon og alle mulegheiter til det!

Å klage at staten ikkje sponser deg med 1 mill "for å prøve" er jo latterlig. Du har ikkje nok trua på deg selv (skills, kunnskap) for å satse dine egne penger, men du mener staten skal gamble med ein mill av skattepenger?

Sorry, men eg mener i 2020 i Noreg blir det heilt feil å skylde på staten (eller noen andre) for manglende støtte. På tide å ta ansvar for livet ditt og dine handlinger?

Noen har mer vilje og egnethet til å starte for seg selv tidlig, noen trives bedre med å jobbe med noen med erfaring.

Du er også full av selvmotsigelser.

Stipend, så lenge man består. Det er høyrisikoprosjekt. Hvis man ikke klarer det, så står man igjen med 500 000 - 1 000 000 i gjeld, fra boutgifter, studieutgifter og livsopphold. Man får ikke -alle- de pengene. Dessuten så har det noe med hva man blir lært opp som ung å gjøre. Vi burde lære mye mer om egne interesser og verdier i skolen. Siden vi ikke gjør det, er vi overlatt de frie markedskreftene = Som sauer til ulver. Ulvene finner hverandre, men resten blir bare drept.

Ja du mener vel det er derfor så mange ender opp som syke, utbrente, livstrøtte og uføretrygdede? Fordi det er "så mange muligheter"?  ^^ Det er nok du som er full av selvmotsigelser.

Jeg er enig i én ting  - at det er mye tilfeldigheter ute og går. Men når staten ikke legger til rette skikkelig .. når vi ikke har lærdom om personlig utvikling, psykologi, økonomi, livsvisdom, i skolen - da er det bare de med spissest albuer som får bane seg frem, og resten må leve med følgene. Sånn vil ikke jeg ha det. Jeg mener at livet ikke er ment til å leves på den måten. Respekt og åpenhet skal være den fundamentale drivkraften, ikke hensynsløshet og tilbakeholding av informasjon for å få konkurransefortrinn.

Du hopper -igjen- over veldig mye av det jeg skriver. Virker som du ikke evner å ta til deg de tingene jeg skriver om empati og medmenneskelighet, og hvor viktig lærdom om dette er tidlig i livet.

[aomt]

Taurean skrev (43 minutter siden):

Noen har mer vilje og egnethet til å starte for seg selv tidlig, noen trives bedre med å jobbe med noen med erfaring.

Du er også full av selvmotsigelser.

Stipend, så lenge man består. Det er høyrisikoprosjekt. Hvis man ikke klarer det, så står man igjen med 500 000 - 1 000 000 i gjeld, fra boutgifter, studieutgifter og livsopphold. Man får ikke -alle- de pengene. Dessuten så har det noe med hva man blir lært opp som ung å gjøre. Vi burde lære mye mer om egne interesser og verdier i skolen. Siden vi ikke gjør det, er vi overlatt de frie markedskreftene = Som sauer til ulver. Ulvene finner hverandre, men resten blir bare drept.

Ja du mener vel det er derfor så mange ender opp som syke, utbrente, livstrøtte og uføretrygdede? Fordi det er "så mange muligheter"?  ^^ Det er nok du som er full av selvmotsigelser.

Jeg er enig i én ting  - at det er mye tilfeldigheter ute og går. Men når staten ikke legger til rette skikkelig .. når vi ikke har lærdom om personlig utvikling, psykologi, økonomi, livsvisdom, i skolen - da er det bare de med spissest albuer som får bane seg frem, og resten må leve med følgene. Sånn vil ikke jeg ha det. Jeg mener at livet ikke er ment til å leves på den måten. Respekt og åpenhet skal være den fundamentale drivkraften, ikke hensynsløshet og tilbakeholding av informasjon for å få konkurransefortrinn.

Du hopper -igjen- over veldig mye av det jeg skriver. Virker som du ikke evner å ta til deg de tingene jeg skriver om empati og medmenneskelighet, og hvor viktig lærdom om dette er tidlig i livet.

Det skulle vel berre mangle at ein må betale tilbake stipend om ein ikkje består? 
Du ønskjer at staten skal gi penger til å drive bedrift, mens du kaller bachelor for høyrisikoprosjekt? Seriøst? Trur du noen som stryker på bachelor i økonomi greier å starte frå bunnen av og styre bedrifta?

Som eg har nevnt tidligare, det finst gratis alternativer for å studere. Eit par bøker og gratis kurs. Ein kan lære ekstremt mye der, så lenge ein gidder.

Mener du vi skal lære bedritsøkonomi og ledelse i 5 klasse? Du kan ta økonomi linje på VGS, da begynner du med "interesser" allerede som 15-16 åring. 
1-5 klasse går ut på å leke, lære å lære. 5-7 ein begynner å lære litt. Så har du generelt utdanning 8-10 klasse. Kun 3 år. Til og med då er det valfag ein kan ta. Også er du fritt til å velge kva du ønskjer å studere.
Du kan også velge hobby, se på filmer/youtube, lese bøker om kva du skulle ønskje frå du er liten. Driv med det du vil. Ingen tvang deg til å spile Dota/CS/fotball istedenfor å lese om å starte bedrift? Ingen tvinger deg til å drikke ut på byen istedenfor å studere. Ditt liv, dine val, ditt ansvar. Slutt å skylde på staten!

 

For å gi deg litt perspektiv. I fleire land i Europa er det meget begrenset med høyre utdannelse. 10-50% av plasser er gratis (til de med høyste karakter), resten er betalt. Om ein er top-3 elev i klassen, får ein stipend. I Ukraina, f.eks, utgjør det ca 300kr/månad. Selv med prisene der nede er det ikkje nok til å betale halve leia. Som 18-20 åringer er folk voksne nok til å ta ansvar. De skaffer seg jobb og sparer penger før de begynner på utdanning. Evt. de jobber ved siden av jobben. 
I Noreg er det så å si alle får plass på gratis utdanning og stipend som dekker alt (så fremt ein lever sparsomt). Ein slipper å jobbe ved siden av og kan konse seg om utdanning. Men du greier fortsatt syte at det er "høyrisikoprosjekt" og staten ikkje legger til rette. 

Enten så troller du, eller er du så fjern frå virkelegheit at det skulle ikkje vere mulig.

[aanundo]

aomt skrev (1 time siden):

Så om ein har lidenskap for å vare rørleger, kvifor må ein starte opp bedrift og ikkje jobbe for ein eksisterande? Ein tjener bedre på å jobbe for seg selv? Du er full av selvmotsigelser. 

Det er fritt frem for alle å starte eige bedrift. Noreg er land av mulegheiter. Kva stopper deg å ta Bachelor/Master i økonomi, ledelse, grunder? Etter lærlingtia kunne du lett søkt inn til gratis høyre utdannelse, med stipend og alt. Staten lar deg lære akkurat det du vil. Ingen begrensinger, så lenge du er flink nok (bra nok karakterer for å komme inn). 
Du er ferdig med lærling som 19 åring + 5 år mester - 24 år. Jobbe i 6 år til, så har du både utdannelse, erfaring, kjennskap til bransje og nettverk for å starte og drive vellykka bedrift.


Men om utdannelse er ikkje noe for deg (dumt å starte bedrift uten å kunne noe om det), er det fritt frem til å kjøpe bøker, se youtube, coursera, open courses, nettutdanning på kveldstid. Frå 18 til 30 er det meir enn god nok til å lære seg alt grunnleggende og vel så det! Du har all informasjon og alle mulegheiter til det!

Å klage at staten ikkje sponser deg med 1 mill "for å prøve" er jo latterlig. Du har ikkje nok trua på deg selv (skills, kunnskap) for å satse dine egne penger, men du mener staten skal gamble med ein mill av skattepenger?

Sorry, men eg mener i 2020 i Noreg blir det heilt feil å skylde på staten (eller noen andre) for manglende støtte. På tide å ta ansvar for livet ditt og dine handlinger?

"Å klage at staten ikkje sponser deg med 1 mill "for å prøve" er jo latterlig. Du har ikkje nok trua på deg selv (skills, kunnskap) for å satse dine egne penger, men du mener staten skal gamble med ein mill av skattepenger?"

Klarer vi som fellesskap(staten) å få en person inn i lønnet arbeid, og som i dette tilfellet at vedkommende starter for seg selv og kanskje etter hvert får andre i jobb, får staten igjen pengene mange ganger. En person i lønnet arbeid betaler ca 60% av lønnen tilbake til fellesskapet i form av skatter og avgifter, og 3 år har samfunnet fått tilbake pengene. Den risikoen bør vi ta, og blir vedkommende faktisk rørlegger og jobber i 40 år har staten fått igjen 12 mil. på denne personen. Det er slik vi burde tenke, og kunnskapen som rørlegger er gull verdt i eksportindustrien, så tankegangen din på dette feltet er helt feil etter min mening.

Ser vi på alternativene, som byggingen av "Livsvitenskapssentert" i Oslo til 7 mrd..

Det skal utdannes 1500 studenter hvert år, og kanskje 80% ender opp på lønningslisten til staten. Det er på denne måten vi tapper samfunnet for verdier, ved at lønnsutgiftene til staten øker med 12 mrd./10 år. Hadde vært interessant å vite hvor mange fra "Livsvitenskapssenteret" som får jobb i eksportnæringene, slik at det også kom litt inntekter tilbake. 

[aomt]

aanundo skrev (19 minutter siden):

"Å klage at staten ikkje sponser deg med 1 mill "for å prøve" er jo latterlig. Du har ikkje nok trua på deg selv (skills, kunnskap) for å satse dine egne penger, men du mener staten skal gamble med ein mill av skattepenger?"

Klarer vi som fellesskap(staten) å få en person inn i lønnet arbeid, og som i dette tilfellet at vedkommende starter for seg selv og kanskje etter hvert får andre i jobb, får staten igjen pengene mange ganger. En person i lønnet arbeid betaler ca 60% av lønnen tilbake til fellesskapet i form av skatter og avgifter, og 3 år har samfunnet fått tilbake pengene. Den risikoen bør vi ta, og blir vedkommende faktisk rørlegger og jobber i 40 år har staten fått igjen 12 mil. på denne personen. Det er slik vi burde tenke, og kunnskapen som rørlegger er gull verdt i eksportindustrien, så tankegangen din på dette feltet er helt feil etter min mening.

Ser vi på alternativene, som byggingen av "Livsvitenskapssentert" i Oslo til 7 mrd..

Det skal utdannes 1500 studenter hvert år, og kanskje 80% ender opp på lønningslisten til staten. Det er på denne måten vi tapper samfunnet for verdier, ved at lønnsutgiftene til staten øker med 12 mrd./10 år. Hadde vært interessant å vite hvor mange fra "Livsvitenskapssenteret" som får jobb i eksportnæringene, slik at det også kom litt inntekter tilbake. 

Reknestykket ditt er alt for enkel, eg må si meg fullstendig uenig.

For det første, så kan ein jobbe som rørlegger, utan å starte eige bedrift? De fleste i Noreg gjør det. Så staten får fortsatt veldig mye tilbake uten å gamble med 1 mill av skattepenger. For at reknestykka de skal gå opp, må du se forskjell på kor mye ein tjener ved å jobbe for noen (kor mye ein betaler i skatt) vs kor mye ein tjener/betaler i skatt ved å eie bedrifta.

Du går ut i frå at alle lykkes. Halvparten stenger det føste året. 7 av 10 går konk innen 5 år (SSB). Så i snitt ender vi opp med kostnad på MINST 3.300.000kr per vellykka bedrift. Og her snakke vi kun om 5 år. Kor mange bedrifter overlever i 40 år og kva vil vare kostnad per bedrift? Og her snakker vi om folk som satser eigne penger, ikkje staten sine! Kva trur du blir antallet når gambler med andre sine penger? Eg vil tru i alle fall 95% kommer til å gå konk, mest sansynlig endå fleire.
Kva om ein har 500 personer, dropper å betale lønn i 3 månad, går konk, skylder feriepenger + mye meir? Kor mye vil det koste staten å betale tilbake, inkludert dagpenger mm?

Så om du ser på statistikken kor mange går konk, tar forbehold at folk skal gamble med andre sine penger, rekner forskjell på jobbe for noen/ha eige bedrift... tja, det er ikkje så lønnsomt lenger?

[Taurean]

aomt skrev (56 minutter siden):

Det skulle vel berre mangle at ein må betale tilbake stipend om ein ikkje består? 
Du ønskjer at staten skal gi penger til å drive bedrift, mens du kaller bachelor for høyrisikoprosjekt? Seriøst? Trur du noen som stryker på bachelor i økonomi greier å starte frå bunnen av og styre bedrifta?

Som eg har nevnt tidligare, det finst gratis alternativer for å studere. Eit par bøker og gratis kurs. Ein kan lære ekstremt mye der, så lenge ein gidder.

Mener du vi skal lære bedritsøkonomi og ledelse i 5 klasse? Du kan ta økonomi linje på VGS, da begynner du med "interesser" allerede som 15-16 åring. 
1-5 klasse går ut på å leke, lære å lære. 5-7 ein begynner å lære litt. Så har du generelt utdanning 8-10 klasse. Kun 3 år. Til og med då er det valfag ein kan ta. Også er du fritt til å velge kva du ønskjer å studere.
Du kan også velge hobby, se på filmer/youtube, lese bøker om kva du skulle ønskje frå du er liten. Driv med det du vil. Ingen tvang deg til å spile Dota/CS/fotball istedenfor å lese om å starte bedrift? Ingen tvinger deg til å drikke ut på byen istedenfor å studere. Ditt liv, dine val, ditt ansvar. Slutt å skylde på staten!

 

For å gi deg litt perspektiv. I fleire land i Europa er det meget begrenset med høyre utdannelse. 10-50% av plasser er gratis (til de med høyste karakter), resten er betalt. Om ein er top-3 elev i klassen, får ein stipend. I Ukraina, f.eks, utgjør det ca 300kr/månad. Selv med prisene der nede er det ikkje nok til å betale halve leia. Som 18-20 åringer er folk voksne nok til å ta ansvar. De skaffer seg jobb og sparer penger før de begynner på utdanning. Evt. de jobber ved siden av jobben. 
I Noreg er det så å si alle får plass på gratis utdanning og stipend som dekker alt (så fremt ein lever sparsomt). Ein slipper å jobbe ved siden av og kan konse seg om utdanning. Men du greier fortsatt syte at det er "høyrisikoprosjekt" og staten ikkje legger til rette. 

Enten så troller du, eller er du så fjern frå virkelegheit at det skulle ikkje vere mulig.

Du skriver bare om en masse greier og hopper over alt jeg skriver. Det er du som er virkelighetsfjern og ikke gidder å prøve å forstå hva andre skriver. Så det er nytteløst å diskutere.

[L/\R~]

Taurean skrev (1 time siden):

Stipend, så lenge man består. Det er høyrisikoprosjekt. Hvis man ikke klarer det, så står man igjen med 500 000 - 1 000 000 i gjeld, fra boutgifter, studieutgifter og livsopphold. Man får ikke -alle- de pengene. Dessuten så har det noe med hva man blir lært opp som ung å gjøre. Vi burde lære mye mer om egne interesser og verdier i skolen. Siden vi ikke gjør det, er vi overlatt de frie markedskreftene = Som sauer til ulver. Ulvene finner hverandre, men resten blir bare drept.

Klarer man ikke bestå på studiet sitt i det hele tatt, skulle man heller aldri begynt på studiet. Det skal uansett mye til, men hvis livssituasjonen er totalt forandret kan jeg skjønne det. Da er det uansett et system som sørger for at du fortsatt lever. Jeg kaller det en fantastisk gave, ikke ett høyrisikoprosjekt.

Og faktisk så kan man såvidt ha utdanningen sin litt rettet mot nøyaktig det man vil fra u.skolen gjennom valgfag, og i stor grad på videregående. 

[L/\R~]

Taurean skrev (1 time siden):

Du skriver bare om en masse greier og hopper over alt jeg skriver. Det er du som er virkelighetsfjern og ikke gidder å prøve å forstå hva andre skriver. Så det er nytteløst å diskutere

Jada, noen av temaene/fagene du kommer med kunne vi sikkert fint sett i skolen. Men ideen din om en slik sponsing eller hva du kaller det av oppstarten til bedrifter, og hvor ille dagens situasjon er etter endt utdanning er virkelighetsfjern.

Som påpekt har vi fantastiske muligheter til å jobbe med og bli nærmest så nærme som mulig hva vi vil. 

[Taurean]

Det er virkelighetsfjernt å tro at veldig mange virkelig vet hva de egentlig vil i tråd med sin egen personlighet når de er 15 år gamle. DET er virkelighetsfjernt, det. Greit, mange -tror- kanskje at de vet, og mange lever fint i denne illusjonen, så lenge de tjener penger til livsopphold, ferier og materielle goder.

Men hvorfor er det så mange da som har andre svar på hva de ville gjort om de vant en kjempestor sum penger i lotteri? Da er det plutselig 80-90% av befolkningen som gjerne har drømmer og andre ting de ville oppfylt.

Vi tvinges mer enn vi liker å tro til å velge samfunns"nyttige" jobber, ut av økonomisk tvang og press. Og ikke ut fra ønsker, personlighet og lidenskap.

Det er dette jeg vil ha inn i skolen som lærdom. Det kalles livsvisdom. Men nei, vi skal vel heller lære å "power-pose" og annet idiotisk tullball ^^ hehe, det er til å både le og gråte av samtidig ^^

[aanundo]

aomt skrev (1 time siden):

Reknestykket ditt er alt for enkel, eg må si meg fullstendig uenig.

For det første, så kan ein jobbe som rørlegger, utan å starte eige bedrift? De fleste i Noreg gjør det. Så staten får fortsatt veldig mye tilbake uten å gamble med 1 mill av skattepenger. For at reknestykka de skal gå opp, må du se forskjell på kor mye ein tjener ved å jobbe for noen (kor mye ein betaler i skatt) vs kor mye ein tjener/betaler i skatt ved å eie bedrifta.

Du går ut i frå at alle lykkes. Halvparten stenger det føste året. 7 av 10 går konk innen 5 år (SSB). Så i snitt ender vi opp med kostnad på MINST 3.300.000kr per vellykka bedrift. Og her snakke vi kun om 5 år. Kor mange bedrifter overlever i 40 år og kva vil vare kostnad per bedrift? Og her snakker vi om folk som satser eigne penger, ikkje staten sine! Kva trur du blir antallet når gambler med andre sine penger? Eg vil tru i alle fall 95% kommer til å gå konk, mest sansynlig endå fleire.
Kva om ein har 500 personer, dropper å betale lønn i 3 månad, går konk, skylder feriepenger + mye meir? Kor mye vil det koste staten å betale tilbake, inkludert dagpenger mm?

Så om du ser på statistikken kor mange går konk, tar forbehold at folk skal gamble med andre sine penger, rekner forskjell på jobbe for noen/ha eige bedrift... tja, det er ikkje så lønnsomt lenger?

"7 av 10 går konk innen 5 år (SSB). Så i snitt ender vi opp med kostnad på MINST 3.300.000kr per vellykka bedrift."

Sett at vi la om politikken på dette området, og gav 1 mil. til folk som ville starte for seg selv, uten at en måtte gjennom en byråkratisk kvern. Pengene kunne vært gitt som aksjekapital, og vedkommende måte starte som aksjeselskap. Da må den som skal starte ut med kr 30 000,- for å komme igang. På denne måten kom staten inn på eiersiden, og hadde innsyn i pengebruken, slik at ikke pengene ble brukt til ny bil eller båt. En ordning uten byråkrati, og staten hadde fått igjen mye penger allerede 1. året ved at mange konsulenter i Innovasjon Norge måtte finne seg noe annet å gjøre.

Sett at bare 1 av 10 faktisk lykkes og ble en bedrift med mer en 2 tilsette, som betaler skatt etter 10 år.

På 10 år ville da staten fått inn rundt 6 mil., og hatt utgifter på 10 mil, og etter 20 år var det kanskje 4 tilsette og staten hadde fått inn 18 mil. Det kan godt hende en slik politikk ville gjort at 1 av 1000 faktisk ble til bedrifter av typen Vestas, som tilfører den danske staten 100 mrd./år.

Poenget mitt er at jeg har mistet troen på byråkratiske ordninger for å skape innovasjon, og er blitt tilhenger av måten USA gjør det på. Det finnes enormt mange dyktige folk rundt omkring, og vi burde legge til rette for at flest mulig av de som har ideer fikk prøve seg. Systemet med konkurranse, som brukes i USA, burde derfor prøves i Norge. I USA var premiepotten 20 mil., og 90 team meldte seg på. Et ekspertpanel plukket de 10 beste, som fikk økonomisk hjelp og ideene ble testet før vinneren ble kåret. Egentlig litt trist at gode industriideer og patenter bare blir liggende i en skuff og glemt her i Norge, da kapitalen ikke investerer i risikoprosjekter i tidlig fase.

Og samme hvordan vi snur og vender på det så er og blir innovasjon og bedriftsetablering risikofylt.

Samtidig er det slik at uten innovasjon er vi trolig ingen velferdsstat om 100 år. 

[L/\R~]

Taurean skrev (1 time siden):

Det er virkelighetsfjernt å tro at veldig mange virkelig vet hva de egentlig vil i tråd med sin egen personlighet når de er 15 år gamle.

Å vite 100% hva man vil og velge valgfag eller studieretning er to helt forskjellige ting, og å tidlig få valgmuligheter ser jeg på som bra.

[Taurean]

L/-R~ skrev (39 minutter siden):

Å vite 100% hva man vil og velge valgfag eller studieretning er to helt forskjellige ting, og å tidlig få valgmuligheter ser jeg på som bra.

Det kan også føre til usikkerhet. At man blir pressa til å velge noe man egentlig ikke er sikker på eller klar for. Så sitter man med gjeld og alt mulig og er ikke sikker på noe som helst. Ikke vet man noe om arbeidsmarkedet heller, å kartlegge marked lærer vi heller ingenting om.

Nei det er mye som burde vært annerledes. Det hjelper ikke om staten sitter på løsningen om hva som skal skje i fremtiden, om dette ikke er like tydelig lærdom i skolen. Den ene hånda må vite hva den andre gjør.

[KalleKanin]

aanundo skrev (16 timer siden):

"Markedet er det beste til å finne ut dette, og som nevnt finnes det allerede mange ulike støtteordninger, legater og investeringsordninger som står klare for å investere i gode ideer."

I praksis er det ikke slik, og spesielt ikke i Norge, men kanskje mer i USA.

Grunnen er at USA har mer tradisjon for å ta risiko, da skattesystemet gjør at de som lykkes kan sitte igjen med enorm gevinst. Samtidig er det mange andre faktorer som spiller inn, som f. eks et stort hjemmemarked.

I Norge er det mer slik at de med penger skyr "Oppstartselskaper", da risikoen for å tape penger er stor. Det er bedre å vente, og kjøpe bedrifter som beviselig tjener penger. Staten er også blitt en slik "kapitalist" de siste 20 årene, som gir seg utslag i uttalelser fra Innovasjon Norge av typen "Vi bruker ikke penger på modeller, da modeller ikke har markedsverdi".

I gamle dager fikk du faktisk tilbakemelding dersom du ønsket faglig vurdering av en ide, gjennom "Statens veiledningskontor for oppfinnere". Innovasjon Norge skulle overta oppgavene, men jeg tror ikke disse fagpersonene har en rolle i Innovasjon Norge, slik som tidligere. Det er stort sett økonomer, som forlanger det umulige om du skulle finne på å søke om penger.

Hvem kan svare på spørsmål som: "Hvor store inntekter vil bedriften ha de kommende årene", som var et typisk spørsmål i en forretningsplan.

Skulle tro fornuftige folk innså at første punkt er å finne ut om en ide fungerer som tenkt, slik at en faktisk har et produkt å selge.

Det er også slik at den første fasen med ideutvikling og modeller er relativt rimelig, men skal det bygges piloter som skal testes i et marked så kreves det mer kapital, og når staten bakker ut i denne fasen blir det lite innovasjon i samfunnet.

Det er med andre ord lite hjelp å få når grunderen skal gjennom "Dødens dal".

Byråkratene som skal vurdere ideene har nok tatt kurset: "Problemet er løst", og da er det tryggest å gi avslag.

Du har nok rett i at det kanskje er større tilgang på risikovillig kapital i USA, men dette avhenger nok av mange ting.

Vi har en forholdsvis liten andel mennesker som har penger å investere. I tillegg må forventet avkastning være ganske høy for at det skal være verdt det. Ellers tjener man mer på å jobbe i en vanlig jobb. I tillegg har vi et skattesystem som gjør at man ganske fort må tjene penger for å betale f.eks. formueskatt. 

Ellers er det vel ganske naturlig at noe av det første man spør om som en investor er hva som er tankene om mulig inntjening? 
En investor har ett eneste mål: Å få avkastning på sine penger. En slik plan vil helt sikkert være overoptimistisk, men hvis man ikke klarer å vise hvordan man på sikt kan få inntekter, er det hele ganske dødfødt.

Mitt inntrykk er at det nok er enklere å overbevise private om slike ting enn staten. Der kommer man tettere på den som faktisk selv vil sitte med risikoen og kan da bedre forklare finansieringsplanen sin.
Jeg kjenner ikke til Innovasjon Norge men mitt subjektive inntrykk er ganske dårlig, og at det er nok et eksempel på at staten er en dårlig part og fort vekk blir et supperåd som egentlig er mest interessert i å sikre sine egne jobber og stillinger.

Jeg tror også det er naivt å tro at hvis man lar folk sitte for seg selv så blir det gode ideer ut av det. Man er avhengig av noe som pusher en og at det er en reell risiko. Det tar lang tid å få stabile inntekter, men jo lenger man drøyer med å få noe ut på markedet, jo større er sjansen for at en eller annen smarting har funnet opp noe annet eller bedre. 

Og så holder det ikke bare å ha en god ide. Jeg synes "gründer" Frode Pedersen i "Side om side" er artig og kanskje et godt eksempel på hvordan det fort blir hvis "alle" skal bli "gründere": Han lager masse ræl, og når han endelig får laget noe som kanskje har et marked, skjønner han ikke verdien og har heller ikke evnen til å få det ut på markedet. 

[KalleKanin]

Taurean skrev (15 timer siden):

<.....>

Jeg er enig i én ting  - at det er mye tilfeldigheter ute og går. Men når staten ikke legger til rette skikkelig .. når vi ikke har lærdom om personlig utvikling, psykologi, økonomi, livsvisdom, i skolen - da er det bare de med spissest albuer som får bane seg frem, og resten må leve med følgene. Sånn vil ikke jeg ha det. Jeg mener at livet ikke er ment til å leves på den måten. Respekt og åpenhet skal være den fundamentale drivkraften, ikke hensynsløshet og tilbakeholding av informasjon for å få konkurransefortrinn.

<.....>

Respekt og åpenhet er viktig i et samfunn, men jeg mener det er ganske naivt å tro at veldig mange vil gjøre geniale ting bare de får sjansen. Som jeg har vært inne på er vi et av de samfunnene i verden som i praksis er nærmest en borgerlønn. Det har frem til de siste tider vært veldig enkelt å få se en jobb man kan leve greit av, hvor man i tillegg har mye fritid som man evt. kunne bruke til å være "gründer" på si hvis man ønsker det. Og så har vi et veldig godt sikkerhetsnett i Norge som fanger opp de aller fleste som av en eller annen grunn står utenfor jobb. Tørr påstå at ingen andre land i verden har et like bra velferdssystem som Norge. 

Mitt inntrykk er heller at det i Norge er alt for mange som bare "surrer rundt" og gjør en halvdårlig jobb eller prøver å leve som kunstner e.l. uten at de egentlig bidrar stort. Bare se på det enorme kulturbudsjettet til Norge. 

Alle eksempler fra land som prøver en kommunistisk tilnærming viser jo at hvis man bare får penger fra staten og det i mindre grad  lønner seg å yte noe ekstra, så gidder få personer dette. Vi som har opplevd gamle Øst-Tyskland og andre østblokkland husker hvor dårlig alt ble drevet. Man ble satt til å gjøre en jobb, og fikk beskjed om "lag 1000 sko", helt uavhengig av hva som var behovet eller hva folk egentlig ønsket seg. Folk måtte ta til takke med bilen "Trabi" fordi det var det de lagde. osv...
(I tillegg fikk man et massivt svart marked og mye korrupsjon, men dette blir en litt annen diskusjon) 

Jeg synes ikke Norge er perfekt, og synes nok man i større grad kunne vektlagt f.eks. faglige kvalifikasjoner og faglige prestasjoner fremfor gode talegaver. Det er sjelden at det er de smarte hodene som tjener best i bedrifter, men ofte de som klarer å prate best for seg. Dette tror jeg starter allerede på skolen der man blir mobbet for å være "nerd" hvis man er faglig flink. (Sånn var det for 30 år siden og sånn er det fortsatt.) Det er primært de som er "kule" eller gode sport som blir vel ansett. Dette er noe man burde prøve å snu. 

Synes også det er rart å hevde "når vi ikke har lærdom om personlig utvikling, psykologi, økonomi, livsvisdom, i skolen -".
Bortsett fra økonomi synes jeg det nettopp er disse andre tingene det er alt for mye av. Det er veldig mye fokus på "myke fag" og lite på reell faglig styrke. Og skolen skal ikke primært være et sted man koser seg, man skal lære noe. Ellers kunne man like godt bare laget lekegrupper og sparket læreren... Man skal ha det bra på skolen, men hovedfokuset må være på læring.

[aanundo]

KalleKanin skrev (54 minutter siden):

Du har nok rett i at det kanskje er større tilgang på risikovillig kapital i USA, men dette avhenger nok av mange ting.

Vi har en forholdsvis liten andel mennesker som har penger å investere. I tillegg må forventet avkastning være ganske høy for at det skal være verdt det. Ellers tjener man mer på å jobbe i en vanlig jobb. I tillegg har vi et skattesystem som gjør at man ganske fort må tjene penger for å betale f.eks. formueskatt. 

Ellers er det vel ganske naturlig at noe av det første man spør om som en investor er hva som er tankene om mulig inntjening? 
En investor har ett eneste mål: Å få avkastning på sine penger. En slik plan vil helt sikkert være overoptimistisk, men hvis man ikke klarer å vise hvordan man på sikt kan få inntekter, er det hele ganske dødfødt.

Mitt inntrykk er at det nok er enklere å overbevise private om slike ting enn staten. Der kommer man tettere på den som faktisk selv vil sitte med risikoen og kan da bedre forklare finansieringsplanen sin.
Jeg kjenner ikke til Innovasjon Norge men mitt subjektive inntrykk er ganske dårlig, og at det er nok et eksempel på at staten er en dårlig part og fort vekk blir et supperåd som egentlig er mest interessert i å sikre sine egne jobber og stillinger.

Jeg tror også det er naivt å tro at hvis man lar folk sitte for seg selv så blir det gode ideer ut av det. Man er avhengig av noe som pusher en og at det er en reell risiko. Det tar lang tid å få stabile inntekter, men jo lenger man drøyer med å få noe ut på markedet, jo større er sjansen for at en eller annen smarting har funnet opp noe annet eller bedre. 

Og så holder det ikke bare å ha en god ide. Jeg synes "gründer" Frode Pedersen i "Side om side" er artig og kanskje et godt eksempel på hvordan det fort blir hvis "alle" skal bli "gründere": Han lager masse ræl, og når han endelig får laget noe som kanskje har et marked, skjønner han ikke verdien og har heller ikke evnen til å få det ut på markedet. 

"Ellers er det vel ganske naturlig at noe av det første man spør om som en investor er hva som er tankene om mulig inntjening?"

Ja, ganske naturlig, både for både den som vil starte bedrift og for den som bare er interessert i å tjene penger. Problemet er at det er umulig å svare på hvor bedrifter står om 10 år, og de er kanskje de som ikke burde fått penger som er freidigst og lover mest.

Nå er jeg pensjonist og har patenter som hobby, men for 40 år siden var jeg en slik som hadde en god ide og ville starte for meg selv. Og min historie tror jeg er ganske representativ for det vi debatterer.

Sommeren 1971 kom jeg på en "glup" ide, som var et katamaranskrog med større åpning fremme enn bak, og ved stor fart ble lufttrykket mellom skrogene så stort at båten løfter seg ut av vannet. Jeg laget modell og testet teorien, som viste seg å stemme. Søkte patent, men en som het Jens Justesen fra Mandal hadde delt en båt i 2, og laget dekk mellom i 1967.

Konseptet hans var ikke helt det samme, men oppfinnerhøyden var ikke stor nok. Gav likevel ikke opp, og sende ideen til Statens Veiledningskontor for Oppfinnere, som hadde fageksperter til å vurdere ideer. Tilbakemeldingen var at de eneste som kunne ha interesse av denne type båter var forsvaret, men de hadde ikke behov for hjelp fra en oppfinner.

I ettertid kan vi si at dette var en god ide, da det i dag kanskje finnes 100 000 katamaraner i verden, men systemet i Norge vender tommelen ned for denne type ideer.

Hvordan det ville gått med båtbyggingen dersom jeg faktisk fikk penger og kom i gang, er det ingen som vet.

Historien min sier noe om dilemmaet et samfunn har for å få til innovasjon. Noen må faktisk ta den økonomiske risikoen, og dersom staten overlater risikofasen til de som har minst kapital, nemlig oppfinnerne, så blir det ikke mange bedrifter.

Hvem vil i siste instans tape på en slik politikk, jo vi alle sammen, ved at samfunnet ikke utnytter de mulighetene som dukker opp. 

[KalleKanin]

aanundo skrev (1 time siden):

"Ellers er det vel ganske naturlig at noe av det første man spør om som en investor er hva som er tankene om mulig inntjening?"

Ja, ganske naturlig, både for både den som vil starte bedrift og for den som bare er interessert i å tjene penger. Problemet er at det er umulig å svare på hvor bedrifter står om 10 år, og de er kanskje de som ikke burde fått penger som er freidigst og lover mest.

Nå er jeg pensjonist og har patenter som hobby, men for 40 år siden var jeg en slik som hadde en god ide og ville starte for meg selv. Og min historie tror jeg er ganske representativ for det vi debatterer.

Sommeren 1971 kom jeg på en "glup" ide, som var et katamaranskrog med større åpning fremme enn bak, og ved stor fart ble lufttrykket mellom skrogene så stort at båten løfter seg ut av vannet. Jeg laget modell og testet teorien, som viste seg å stemme. Søkte patent, men en som het Jens Justesen fra Mandal hadde delt en båt i 2, og laget dekk mellom i 1967.

Konseptet hans var ikke helt det samme, men oppfinnerhøyden var ikke stor nok. Gav likevel ikke opp, og sende ideen til Statens Veiledningskontor for Oppfinnere, som hadde fageksperter til å vurdere ideer. Tilbakemeldingen var at de eneste som kunne ha interesse av denne type båter var forsvaret, men de hadde ikke behov for hjelp fra en oppfinner.

I ettertid kan vi si at dette var en god ide, da det i dag kanskje finnes 100 000 katamaraner i verden, men systemet i Norge vender tommelen ned for denne type ideer.

Hvordan det ville gått med båtbyggingen dersom jeg faktisk fikk penger og kom i gang, er det ingen som vet.

Historien min sier noe om dilemmaet et samfunn har for å få til innovasjon. Noen må faktisk ta den økonomiske risikoen, og dersom staten overlater risikofasen til de som har minst kapital, nemlig oppfinnerne, så blir det ikke mange bedrifter.

Hvem vil i siste instans tape på en slik politikk, jo vi alle sammen, ved at samfunnet ikke utnytter de mulighetene som dukker opp. 

Meget mulig Norge gikk glipp av en mulighet her, men er det større sjanse for at du hadde klart det om man hadde hatt en borgerlønnordning? 
For å dra denne idéen videre hadde det vel vært behov for ganske mye penger, fort mye mer enn 1 million? Da er vi langt forbi det å "bare la folk få en sjanse".

Dette tar jeg heller som et tegn på at det ikke er nok risikovillig kapital enn som et eksempel på at man ikke gir folk nok muligheter til å prøve og feile.

Jeg tenker du her er inne på en litt annen men viktig problemstilling, ved at det kan være vel så mye å tjene på å satse mer på innovasjon i en eksisterende bedrift som å starte noe helt fra bunnen av. En bedrift trenger å fornye seg for å overleve i det lange løp, ellers vil konkurrentene dra forbi etterhvert. Det er veldig lett å holde seg til det trygge og vante enn å tørre å satse nytt. Dette tror jeg derimot ikke løses ved at man gir masse penger til "gud og hvermann" for at de skal tenke ut nye konsepter. Dette mener jeg løses bedre ved at man tenker innovasjon der ekspertisen og markedskunnskapen allerede sitter. (Men gjerne i samarbeid med eksterne idéskapere som deg)

Gitt at dette ikke var en helt ny måte å tenke skrog på, men mer en justering av eksisterende tankegang, er det nok vanskelig å starte helt fra scratch, men at man hadde vært avhengig av å få innpass hos en veletablert aktør som har en god del av nødvendig utstyr og ekspertise allerede.

Det å ta et konsept fra proof-of-concept til småskala produksjon koster mye penger, og man er helt avhengig av at noen med mye penger blir med på idéen og ofte i samarbeid med noen som driver med noe tilsvarende fra før. Alle kan ikke lage hver sin lille fabrikk for akkurat sin lille idé.

Men dette er nok helt sikkert vanskelig, og noen ganger er man nok avhengig av litt flaks. Og man er OGSÅ avhengig av de som er litt gode å prate for seg, som klarer å selge en idé. Markedsføring++ er viktig i hele løpet. Det holder ikke bare å ha en genial idé.

Selvsagt er det veldig vanskelig å vite hvor bedriften står om 10 år, men man må i det minste ha noen tanker om hva inntektspotensialet er hvis konsptet faktisk slår til. Hva er mulig fremtidige inntekter og utgifter? 
Selv den mest geniale idé vil være verdiløs hvis det ikke er mulig å tjene penger på den selv om idéen skulle slå an. 
Hvis jeg skulle investert penger i noe, ville jeg ønsket å vite dette. Alle investorer vet at usikkerheten og dermed risikoen er stor.

Endret 6. mai 2020 av KalleKanin

[aanundo]

For å dra denne idéen videre hadde det vel vært behov for ganske mye penger, fort mye mer enn 1 million? Da er vi langt forbi det å "bare la folk få en sjanse".

Ikke nødvendigvis, da du i så fall undervurderer kreativiteten til folk. Jeg bor på Sunnmøre, og her ville mange klart å starte dersom staten bidro med 1 mil. i startkapital(gjerne staten som aksjonær). Jeg er pensjonist, men har vært langs kysten med båt mer enn 10 ganger, og 2 ganger helt til Sverige. Har derfor god erfaring med båtlivet, og kunne tenkt meg å bygge den "Ultimate" fritidsbåten til meg selv. Syslet med tanken for noen år siden, og laget noen modeller for å teste. Båten jeg kom frem til bygger på ideen fra 1971, men som bildet viser er det en 3-maran. Med 1 mil. fra staten ville jeg trolig bygget båten, det er ikke verre enn det.

Båten jeg bruker er også hjemmelaget, og normal fart langs kysten er 16 knop med 120 HK motor. Jeg har 2 kajakker på taket og 2 "off-road" sykler i lasterommet. Om vinteren har jeg mesan og bruker den til fiske. Egentlig en fantastisk båt, så jeg kvitter meg ikke med den uten å få noe til erstatning som er bedre.

Men stiller du opp hos Innovasjon Norge og sier at du vil bygge en fritidsbåt til deg selv, og ønsker 1 mil. så er det garantert avslag.

"Janteloven" slår inn, slik er det.

Dersom noen vil starte med båtbygging kan det godt hende denne båten er det markedet ønsker, da den "trolig" går rundt 25 knop med 200 HK motor. Er stabil, og kan gå med høy fart i bølger. Kajakkene og syklene må være med. 

Båten er enkel å bygge, og den kan ikke synke da, skroget er utstyrt med store luftlommer.

Med andre ord den ideelle fritidsbåten, men problemet er at Innovasjon Norge godtar ikke en fremstilling som dette for å betale ut penger.

Så lenge de som styrer pengebingen ikke ønsker å ta risiko får vi heller ikke svar på hva som er dårlige eller gode ideer. Ideene må faktisk testes i et marked, og i praksis kan et unormalt utseende være nok til en konsulent ikke tør ta risikoen.

Trolig hadde vi fått mest innovasjon ved å sende konsulentene hjem, og dele ut pengene som aksjekapital til de som ønsket å starte egen bedrift. 

Vi bestemte oss for et beløp til innovasjon, søknadsfrist, prioritering og utdeling f. eks. 2 ganger i året.

Kanskje viktig at pengene fra staten gikk inn som aksjekapital, slik at staten kom på eiersiden og høstet erfaring, for lettere å velge de som faktisk lykkes.