La utslippsmålinger erstatte grønnvasking

[Redaksjonen.]

La utslippsmålinger erstatte grønnvasking

[Ketill Jacobsen]

Man vet jo stort sett hva som fører til luftforurensninger og så gjør man noe med det, som redusert vedfyring i byer, elektrifisering av busser, elektrifisering av industriprosesser , flere elbiler etc. Kontinuerlig og detaljert måling av forurensninger, bedre presentasjon av måleresultater etc, endrer ikke en tøddel på situasjonen i seg selv. Hvorfor flytte fokus mot mer måling og detaljerte studier av forskjellige forurensingsgrader av ulike deler av en by, i stedet for gjøre noe med det som forårsaker uheldige utslipp?

Artikkelen er stort sett reklame for et laboratorium som ønsker å selge sine tjenester som ofte er knyttet til sensorer. Det er helt greit, men en bør ikke hevde at sofistikerte målinger er viktigere enn konkrete tiltak for reduksjon av utslipp og forurensinger.

Endret 30. april 2020 av Ketill Jacobsen

[Simen1]

Man trenger ikke sluke reklamen rått og bruke massevis av penger på Sintef, men det er likevel et poeng at vi trenger målinger for å sjekke om tiltakene som er gjennomført har hatt virkning. Vi trenger jevnlige realitetsorienteringer.

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (28 minutter siden):

Man trenger ikke sluke reklamen rått og bruke massevis av penger på Sintef, men det er likevel et poeng at vi trenger målinger for å sjekke om tiltakene som er gjennomført har hatt virkning. Vi trenger jevnlige realitetsorienteringer.

Klarer vi ikke det med dagens målinger?

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Simen1 skrev (21 timer siden):

Man trenger ikke sluke reklamen rått og bruke massevis av penger på Sintef, men det er likevel et poeng at vi trenger målinger for å sjekke om tiltakene som er gjennomført har hatt virkning. Vi trenger jevnlige realitetsorienteringer.

Her er en realitetsorientering, som nok må kunne kalles et typeeksempel på bruk av statestikk:

https://tv.nrk.no/serie/debatten/201902/NNFA51021919/avspiller

 

Stattestikk har vi nok av, om man klarer å formidle den. Å ha den rette tro er viktig eller så blir «rasisme» kortet dratt med en eneste gang, se bare hva som skjer rundt «0-utslepp bil» paradigmet som er åt å etableres.

Senest i går var der noe om cruise-båt utslipp, ville redusere det 50% innen 2030, og det er da ikke mulig med hensyn til CO2 værtfall da motorne går med ca 50% effektivitet.

Bunkers-olje er billigere en råolje, men man får aldri dei til å rense olja om det koster 10 øre literen. Er litt som med flytrafikk, man må selge billig sprit (avgiftsfri sprit med ultrahøg fortjeneste) så folk får råd til å fly. Kan samenlignes med å ha dyr bil, et speil koster fort 50 000,- på en BMW når tullingen står i skranken på bilverkstedet (reservedeler har bare MVA avgift)

 

Vel, CO2 er blitt tatt med hva angår bil og batteri produksjon, til en vis grad. Men hva med vegvedlikehold, støv og asfalt, er tallene til SSB og Vegdirektoratet for mangelfulle til å presenteres og fordeles ?

Hva pokker er det som skjer, er vi i århundret til keiserens nye klær !

Endret 1. mai 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Ketill Jacobsen]

Halvor Sølvberg- the MOV skrev (3 timer siden):

Her er en realitetsorientering, som nok må kunne kalles et typeeksempel på bruk av statestikk:

https://tv.nrk.no/serie/debatten/201902/NNFA51021919/avspiller

 

Stattestikk har vi nok av, om man klarer å formidle den. Å ha den rette tro er viktig eller så blir «rasisme» kortet dratt med en eneste gang, se bare hva som skjer rundt «0-utslepp bil» paradigmet som er åt å etableres.

Senest i går var der noe om cruise-båt utslipp, ville redusere det 50% innen 2030, og det er da ikke mulig med hensyn til CO2 værtfall da motorne går med ca 50% effektivitet.

Bunkers-olje er billigere en råolje, men man får aldri dei til å rense olja om det koster 10 øre literen. Er litt som med flytrafikk, man må selge billig sprit (avgiftsfri sprit med ultrahøg fortjeneste) så folk får råd til å fly. Kan samenlignes med å ha dyr bil, et speil koster fort 50 000,- på en BMW når tullingen står i skranken på bilverkstedet (reservedeler har bare MVA avgift)

 

Vel, CO2 er blitt tatt med hva angår bil og batteri produksjon, til en vis grad. Men hva med vegvedlikehold, støv og asfalt, er tallene til SSB og Vegdirektoratet for mangelfulle til å presenteres og fordeles ?

Hva pokker er det som skjer, er vi i århundret til keiserens nye klær !

 

20191125 øde Nerdrum.mov 41 MB · 0 Nedlastninger

Du skriver som du har vett til. Disse motorene kan bygges om til å gå på ammoniakk og da går ikke utslippet ned med 50%, nei med 100%!

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Ketill Jacobsen skrev (3 timer siden):

Du skriver som du har vett til. Disse motorene kan bygges om til å gå på ammoniakk og da går ikke utslippet ned med 50%, nei med 100%!

Du er vel klar over at ammoniakk er en energibærer ?

 

Her litt om hvor energien kommer fra, som er Barneskolepensum. Volumet utgjør ca 1 000 ganger norsk elektrisk vann-kraft.

Endret 1. mai 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Ketill Jacobsen]

Halvor Sølvberg- the MOV skrev (På 1.5.2020 den 16.22):

Du er vel klar over at ammoniakk er en energibærer ?

 

Her litt om hvor energien kommer fra, som er Barneskolepensum. Volumet utgjør ca 1 000 ganger norsk elektrisk vann-kraft.

Jeg må anta at du er så uvitende som du gir inntrykk av og jeg vil derfor forklare i detalj. Sol og vind produserer strøm som konverteres ved elektrolyse til hydrogen som i en prosess tilsettes nitrogen slik at at en kommer ut med ammoniakk (NH3). Hydro brukte strøm til å lage ammoniakk for mer enn hundre år siden og nå utvikler de en testfabrikk i Australia der de får strøm fra solceller og lager hydrogen ved elektrolyse i stedet for dampreformering basert på naturgass.

For å banke det ned, ammoniakken her vil altså være CO2-fri. Ammoniakk kan erstatte olje/gass i de fleste forbrenningsprosesser (kjeler, gassturbiner, dieselmotorer etc).

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Ketill Jacobsen skrev (1 time siden):

Jeg må anta at du er så uvitende som du gir inntrykk av og jeg vil derfor forklare i detalj. Sol og vind produserer strøm som konverteres ved elektrolyse til hydrogen som i en prosess tilsettes nitrogen slik at at en kommer ut med ammoniakk (NH3). Hydro brukte strøm til å lage ammoniakk for mer enn hundre år siden og nå utvikler de en testfabrikk i Australia der de får strøm fra solceller og lager hydrogen ved elektrolyse i stedet for dampreformering basert på naturgass.

For å banke det ned, ammoniakken her vil altså være CO2-fri. Ammoniakk kan erstatte olje/gass i de fleste forbrenningsprosesser (kjeler, gassturbiner, dieselmotorer etc).

Du har helt rett. Eg har vel ikke nektet på det....

 

Og skipsrederne vil ta dette i bruk straks det konkurerer i pris, tvil ikke på det. Har amoniakken same energiinhold som bunkersolje og blir levert til under 3 kr literen går dette fint. Skal vi si dei betaler rundt 60 øre pr kWt levert på propell aksel. (En detalj, men viktig like vel)

 

Enn så lenge er det med nød å neppe man får dei til å gå siste kilometrene i sakte fart inn til Geiranger med litt bedre renset drivstoff (eller diesel), dei 10 ører eg snakket om før eg fikk vite sannheter av Demses. 

 

Tilsvarendes ønsker fergene som går til havn i Oslo landstrømm og fjærnvarme til en «overkomlig» pris. Hva pris kan man lure på, kan dei ikke bufre spillvarme om dei har til overs ? Har dei ikke det er jo utnyttelsesgraden av brennverdi over 90%, intet anlegg på land klarer tilsvarendes.

 

Så hva er prisen på (CO2 fri) NH3, nu mer enn 100 år etterpå (for å banke sanheten inn) ?

 

Endret 3. mai 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Ketill Jacobsen]

Halvor Sølvberg- the MOV skrev (11 timer siden):

Du har helt rett. Eg har vel ikke nektet på det....

 

Og skipsrederne vil ta dette i bruk straks det konkurerer i pris, tvil ikke på det. Har amoniakken same energiinhold som bunkersolje og blir levert til under 3 kr literen går dette fint. Skal vi si dei betaler rundt 60 øre pr kWt levert på propell aksel. (En detalj, men viktig like vel)

 

Enn så lenge er det med nød å neppe man får dei til å gå siste kilometrene i sakte fart inn til Geiranger med litt bedre renset drivstoff (eller diesel), dei 10 ører eg snakket om før eg fikk vite sannheter av Demses. 

 

Tilsvarendes ønsker fergene som går til havn i Oslo landstrømm og fjærnvarme til en «overkomlig» pris. Hva pris kan man lure på, kan dei ikke bufre spillvarme om dei har til overs ? Har dei ikke det er jo utnyttelsesgraden av brennverdi over 90%, intet anlegg på land klarer tilsvarendes.

 

Så hva er prisen på (CO2 fri) NH3, nu mer enn 100 år etterpå (for å banke sanheten inn) ?

 

Prisen er så lav at Hydro vurderer å gå fra naturgass til strøm fra solceller når de lager ammoniakk.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Ketill Jacobsen skrev (På 3.5.2020 den 13.24):

Prisen er så lav at Hydro vurderer å gå fra naturgass til strøm fra solceller når de lager ammoniakk.

Og prisen i markedet for amoniakk er på grunn av dette pr avgitt propellaksel kWt (vi kan kansje rekne 50 % akselverdi av brennverdi) ca ? 

 

Bare bank det inn, selv om det er en bagatell/ detalj !

Vi uvitende hungrer etter kunskap basert på 50 - 100% fakta.

 

 

Det er en stund siden eg reknet på kva man ville spare i dieselkostnader på en Tesla semi, totalvekt 36 000 kg (klasse 8 bil i US, som eg trur betyr en vekt på 80 000 lbs)

Tallet er 7,2 millioner i spart diesel innen garantien på 1 mill miles går ut (1 600 000 km). Slik eg ser det vil nyttelasten gå ned ca 5 000 kg som batteriene veg, kansje bare 4 000 kg ned grunnet lettere drivverk.

Bil i dag med tralle veg kansje 7 000 + 5 000 = 12 000 kg og har nyttelast på ca 24 tonn om vi seier doningen er 6 akslet og holder seg under 6 tonn aksellast.

Teslaen får da 20 000 tonn nyttelast, kan være nok til distrubusjon av svært mange varer om vi ikke kjøper for mye vatn.

For å sette det litt i perspektiv: Handler Du 100 kilo varer hvær arbeidsdag ville det utgjøre 1 hel tur med Tesla Semien i året (1 000 kWt strøm, om vi regner et snitt på 400 km fra lager, som tilsvarer 1/2 av det en energieffektiv småbil bruker ved 14 000 km kjøring i året), som ikke skader veiers bærelag om den har 6 aksler.

Av øvrige varer Du kjøper som grus og betong er der intet som hindrer dei i å ha et par aksler til, eller bare kjøre 20 000 kilo i slengen. Skal vi si Du kjøper et lass kortreist (skal vi si 40 km fra grustak/betongblander, som tilsvarer 1/20 privatkjøring) grus/betong i året når Du er mellom 20 og 70 år, det blir sammenlagt 1 000 000 kilo sammenlagt, eller ca 400 m^3 (1 meter masse fordelt over 400 m^2 tomt).

Du har nu brukt:  Innleigd transport på veg som tilsvarer (1/2 + 1/20) 55 % av strøm forbruket om Du kjører med en ikke for stor OK el-bil (var bilene oljebasert ville tungtransporten komt betre ut, forholdsmessig til privatbil).      

 

Årsaken til at man kan tenke litt på 6 tonn aksellast er at US bruker det som stander for alle «higway» slik eg forstår. Og grensen gir at man ikke får skader på veiers bærelag / fundament.

 

Reknet også på hva batteribank dei store båtene til Maersk måtte ha, mellom Singapore - Rotterdam måtte batteriene utgjøre 28 % av lasten.

Man står da att med 72% last, som er det samme som effektivitetsprosent ved batteridrift. Men vi må ikke glemme at der er svinn i drivverk, selve ladeprosessen, frembringelse og produksjon av strøm som øker svinnet ytterligere.

Joda, om batteriene så var gratis ville det ikke svare seg (tungolje motorne er jo 50 % effektive), og man ville muligens få en høgre risiko i ustabile tider.

Her en skryteplansje fra Maersk:

 

Det plansjen fortel oss er at båtfrakten kan være ca 16 ganger så lang med samme energiforbruk. Tar vi lastebileksemplet over får vi at distansen kan være ca 6 300 kilometer fra lager om samme mengde blir fraktet.

Spørsmålet blir da: Hvor meget kjøper vi som kommer langveisfra i året. Skal vi si 100 kg bil, 50 kilo dekk/deler, 450 kilo bensin, 100 kilo frys, TV, varmepumpe og duppeditter, 100 kilo mote klær, fillers, silikon og sko, 50 kilo konsentrat til CocaCola + sukker, 50 kilo nudler og hvete, og sist men ikke minst 100 kg alkoholholdige drikkevarer. Obs ! Blir bare 1 000 kilo i året, bare 1/22 del av «lokalfrakt» i norge når det gjeld energiforbruk (om lastebil over gikk på olje med 40% effektivitet og båt med 50% effektivitet).

Vi kan ikke hyle og skrike over båtfrakt. Lastebilfrakt utgjør jo 22 gangeren og da har vi ikke tatt med vegbygging og vedlikehold. Rett nok må all frakt som ikke er vegbygging både 2 og 3 dobles, råvarer fraktes og ting settes gjærne i hop en annen plass. Men det lønner seg, alle nes kan ikke ha en bilfabrikk. Eg kan nevne et døme; Bavaria boate/Yacht sa vi produserer bare modeller vi får solgt minst 2 000 stykker av. Prisen falt til 1/3 del av hva svenskene skulle ha, og kvaliteten vart betre. Joda, svensk seglbåt produksjon vart ruinert.

 

Vi er nu komt opp i 57,5 % (eller kansje bare 12,5%) innleig transport i forhold til privatkjøring.

Kjører vi Tesla utgjør det ca 28 000 tonn km vegslitasje.

Kjøper vi 100 kg «Dagligvarer» hvær dag i 200 dager (uten returfrakt) utgjør det 20 800 tonn kilometer (eller kansje bare 2 080), på veg til sluttbruker.

Selv kjøper eg ikke mer en 2 000 kilo dagligvarer i året («kansje bare taller» som står i parantes, huset eg bor i skal rives) til ca 50 kr kilo, drikker springvatn, setter vin osv. Tja, 100 kg var kansje litt mye (men takpapp, vindu, stuegulv og diverse er med, alt som ikke er grus og betong), men for en familje som drikk kjøpevatn (red bull i steden for kaffe), går i hullete bukser, spiser bønnespirer og følger moten kan det stemme. En flytur på ca 1/19 del av båtfraktdistansen til Maersk (i følge tallene til Maersk) er jo det samme som frakten av 1 000 kg inportvarer, og blir ca 169 km + 169 km retur med fly en gang i året.

 

 

Hybrid er bra, forsyningssikkerhet / oppetid i urolige tider er viktig. Har Du stasjonær PC er det greit med en UPS (batteri med AC 110 - 220 V,  50 - 60Hz inverter) for å si det slik. Har både agregat, 50 kg ris, 10 konsentratdunker fra SAGA, 20 esker snus og 10 forpakninger Marllboro Eg, i tilfelle...., + walkitalki og diverse uspesifisert.

 

Vi kan godt parre MDG med SINTEF, men da må vi ha en langt betre realfag utdanning og mer enn «himmelsk»/ vatikan moral (også i pressen, som er en bunnlinje bedrift etter vanlige prinsipper):

https://www.youtube.com/watch?v=GE-f3dy4zkM

 

 

Her en optimistisk artikkel, ta det for det den er (propaganda fra en ikke habil person). Komm gjærne med dine vurderinger av den...

Påstand Hydrogen til 54 øre pr kWt (før den er gjort om til metanol, som er hensikten) eller 108 øre pr kWt levert på propell aksel:

https://www.dagensperspektiv.no/2019/en-revolusjon-innen-gronn-energi-blir-forhindret-av-feil-informasjon

 

Ser Du på grafen om energikildene vi bruker (min tidligere komentar) så ser Du / forstår Du at vi slipper ut litt CO2 fra varmekraftværk og forskjellig industri. Konklusjonen må da bli; brenn søppel istedenfor olje og gass så lenge vi har et forbruk av dette. Kompliserte resirkuleringer medfører jo bare et ytterligere CO2 utslepp.

Men joda, som «Hydrogengutten» skrev i artiklen : «her må det influensere til» og kansje litt fillers, botoks, silikon og hull i buksene. Går jo lommemannen en høg gang denne gjengen, med voldtekt av fornuft, og så kommer sensuren oppatte på.

Det Hydrogengutten vil er: Å få tak i avgiftskronene som er på CO2 utslepp. For en bil som bruker 1 liter bensin pr km utgjør dette 16,6 kr ekstra pr 10 km i forhold til en bil som bruker 0,4/10 km (fordelt på inportavgift og ekstra bensin, om vi seier bilens kjørelengde er 300 000 km)

Vi har litt det samme hva angår ØL på serveringssteder, ØL har har ca 50 % avgift i butikk. Så da er det mulig å ta 100,- for det på restaurang (4 gangeren), kostet en halvliter 12,50 på butikk ville du ikke kunne selge den for 87,50 på restaurang.

Alle avgiftsbelagte varer har dette ved seg. Øker fortjenestemuligheten i siste ledd, og for så vidt i dei foregående. Fabrikkene søker kontroll utover i næringskjeden grunnet rå fortjenester. 

 

Selvforklarendessnutt:

https://www.youtube.com/watch?v=WM07EUKlXyA

Endret 5. mai 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV