ateisten vs teisten

[Gjest Slettet+4563tsdgf]

jeg tenkte det kunne vært gøy å diskutert den uendelige debatt en (hardcore) ateist vs teist har,
og påvist den logiske feil hos de begge.
Kanskje et litt langt innlegg, men må gjøre det slikt for å få argumentet tydelig klarhet.
innlegget er egentlig ikke så langt, men valgte å dele det opp i avsnitt for ordens skyld.

På den åndelige siden av diskusjon.no så har jeg bemerket meg at det finnes 4 typer åndelige argumenter;
- buddhist fyren som sier noe diffust vagt mens høres klokt ut.
- teisten som skal forsvare treenigheten.
- ateisten som på hardcore måte skal motbevise trenigheten gjennom historie kjennskap og vitenskap.
- agnostikeren som skal spre tvil for å overbevise om menneskers begrensninger av viten.

Buddhist tåken er vanskelig å lande fra, da dette er en mentalitet som oftest minner om vestlig nihilisme uten ansvars følelse,-og fint kan forlate ansvar og verden når som helst(fordi alt er sunyata(tomhet).
Agnostikeren vet ikke bedre så tvil får bare være det den er.
Men det interessante er ateisten vs teisten.

For ordens skyld så er ikke alle ateister benektende til at noe større enn mennesker finnes,
,men snarere benekter den teistiske treenighets læren.
Dog så har man hardcore ateister som benekter totalt alt som heter Gud og dypere deler av livet,
og det er de ateister som dette innlegg handler om.

---

En diskusjon med ateist vs teist er som følger;
teisten skal forsvare treenigheten(jessussss).
Teisten bruker bibelen og kreasjonist argumenter som våpen, sammen med overbærenhet som pliktig omvendende kjærlighet.
Ateisten sin rolle er først og fremst å knuse teisten,
slik at teisten ikke lenger tro`r på noe som helst.(ja for ateisten tro`r slikt er et godt alternativ,og at inget farlig oppstår av en plutselig tomhet i sitt liv).
Så teisten pøser på med bibel vers,
mens ateisten slakter på med historiske religiøse masse drap og vitenskap som bevis for «det finnes ingen Gud!».

Snakker man om bevis byrden så har garantert ateisten minst av det,
da ateisten har argumenter som er saklige og forholder seg til en fysisk virkelighet,-solid proppet med menneske psykologi,
mens teisten forsvarer en autoritær bok(bibelen) som logisk selv-motsiger seg mer enn hva en løgner gjør.

Men teisten og ateisten er begge på feil grunn.
Ateisten og teisten bruker de samme bekreftelsesbias mekanismer,
og farge speiler sine tanker inn i fakta.
Det hele blir en tro for dem begge, uten at ateisten alltid forstår det.
Ja til å med humanetiker forbundet er blitt en tro,
til tross for at humanetiker forbundet sies å være nøytral livssyn.

---

vitenskapen har bestemte krav til hva som er gyldig bevis, og påroper seg ikke å være en tro, men snarere en viten som må først bevises. uansett hypotese så bevises den riktig først når

1; får en matte formel som alltid kan forusige en hendelse,

2; ut i fra empirisk prøving/observasjoner og lab eksperimenter kunne bevise en påstand X.
(og disse funnene må gjennom Peer review).
 

vitenskapen er såpass nøktern i sitt syn på livet.

Dog hvorfor skal religiøse kreasjonister gå rundt å bruke vitenskap som "bevis på Gud", og når blitt debunket så gå til "det er tro, ikke vitenskap" argumentet?

 

det kreasjonisten gjør er jo å bruke vitenskapelige fakta til å bevise Guds eksistens(gjennom antydninger om en skaper), altså hvile sitt argument på at "se!det er Gud som har skapt alt dette!vitenskapen beviser det!", og at på til ikke trenge vitenskapen når deres logikk er blitt debunket som oppløsende homøopatisk medisin.

Men hvorfor skal ikke teisten få lov til å tro på sin Gud,
da tro er en subjektiv følelse og ingen fysikk.

Vis det er slik at vitenskap er vitenskap og ikke mer,
så må religion være religion,
men ingen av dem må blande seg inn i hverandre.
(forøvrig ser man hva som skjedde med midt østen sin vitenskapelige retning etter har muslimsk tro monopoliserte seg).

Det slo meg nemlig at det er umulig å flette sammen vitenskap og religion,
men må behandles som 2 separate virkeligheter;
vitenskapen er livets fakta,
religion er det subjektive behov for tilhørighet og subjektiv mening med livet,-uavhengig av fysikk.
Religion er mer en sosial og flokk dyr velvære følelse hos mennesker,
mens vitenskap er vuggen bak den moderne sivilisasjon.
(jeg er bevisst at religiøs tro endrer seg etter om man er veldig introvert eller veldig ekstrovert).

Man skal ikke la en religiøs vill person gå løs uten å stoppes,
(da humanetiske retnings linjer fint kan brukes som respektfulle regler for samvær),
men religions bevis har dog inget med vitenskap å gjøre,
og vitenskaps bevis har inget med religion å gjøre.

Tilbake til ateisten vs teisten;

en teist har derfor ingen rett til å bruke vitenskap som pseudo vitenskap,
og ateisten har ingen rett til å ta vekk en annen person sin religiøse tro,-uansett hvor absurd Guds troen deres er.

Dette fører til at både ateisten og teisten må respektere hverandre;
ateisten må akseptere at teisten tro`r på en fiktiv historie uten vitenskapelige bevis,
(ja uansett hvor lite logisk konsistent forklaringen er),
mens teisten må akseptere at «min tro er ikke vitenskap men snarere subjektiv følelse»,
og derfor aldri pårope seg en hovmodig stolt tro om sin Gud rundt kreasjonisme bevis.

Men logisk må både ateisten og teisten videre erkjenne følgende;
teisten vet egentlig svært lite om sin Gud og de hellige bøkers riktighet,
men velger å tro på at det som står der er sant.
Ateisten forstår de fysiske lover men må akseptere at det er mer enn bare vitenskap,
ja det er et dypere lag av menneskelighet som trenger å føle subjektiv mening med å leve,
og erfare følelser som aldri vitenskap kan gi,
ergo her kommer religion og åndelige retninger inn.

Forøvrig har jeg observert høyest rasjonelle intellektuelle personer som er opplyste,
men samtidig velger å tro på en Gud og den kristne bibel.
Jeg klarer ikke helt forstå den komboen,
men samtidig vitner dette om at mennesker er mer sammensatt enn at vitenskap kan gi mennesker alt alene.

En av problemene til ateisten er jo at ikke eier noe tro til noe som helst,
og har kun fakta å bruke,
så sunyata(tomhet) blir fort til frustrasjon og barnslige argumenter,
og til slutt lager man ateisme som en tro i seg selv,(ja til tross for at man fornekter faktisk en Guds tro).

Teisten sliter med å forestille seg livet som nettopp sunyata,
og må finne gud i alt og alle,
til det punkt at lukker seg inne i en sirkel argumentasjon som blir OCD tendenser i seg selv.
Teisten sliter med å være 100 % ærlig til seg selv,
fordi da må man før eller senere måtte erkjenne noe som ikke passer til sin religiøse teori,
så forsvars mekanismer og irrasjonelle bortforklaringer er hjelpen.

[aklla]

Hva er opplegget med avstemningen?

[Gjest Slettet+4563tsdgf]

aklla skrev (43 minutter siden):

Hva er opplegget med avstemningen?

absolutt ikke noe som helst.